Likheter mellom Hansaforbundet og Kiel
Hansaforbundet og Kiel har 24 ting til felles (i Unionpedia): Østersjøen, Baltikum, Bremen, Danmark, Det tysk-romerske rike, Første verdenskrig, Gdańsk, Hamburg, Hansaforbundet, Kaliningrad, Klaipėda, Lübeck, Malmö, Nordsjøen, Oslo, Preussen, Rådmann, Riga, Rostock, Stockholm, Stralsund, Sverige, Tallinn, Vilnius.
Østersjøen
Østersjøen er et innhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.
Østersjøen og Hansaforbundet · Østersjøen og Kiel ·
Baltikum
Baltikums plassering i Europa, fra nord er det Estland, Latvia og lengst sør Litauen Baltiske språk (Latvia, Litauen) Baltikum (muligens av baltisk baltai (baltere) «de hvite») er en fellesbetegnelse for en region og utgjøres av de tre nasjonene Estland (cirka 1,3 millioner innbyggere), Latvia (cirka 1,9 millioner innbyggere) og Litauen (cirka 2,8 millioner innbyggere).
Baltikum og Hansaforbundet · Baltikum og Kiel ·
Bremen
Adrian Pingstone Bremen (Freie Hansestadt Bremen) er en bystat i det nordlige Tyskland, lokalisert langs elven Weser.
Bremen og Hansaforbundet · Bremen og Kiel ·
Danmark
Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.
Danmark og Hansaforbundet · Danmark og Kiel ·
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Det tysk-romerske rike og Hansaforbundet · Det tysk-romerske rike og Kiel ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Hansaforbundet · Første verdenskrig og Kiel ·
Gdańsk
Gdańsk (også kjent under sitt tyske navn Danzig; kasjubisk Gduńsk) er Polens sjette største by.
Gdańsk og Hansaforbundet · Gdańsk og Kiel ·
Hamburg
Hamburg omkring 1900 Wolfgang Meinhart Magnus Manske Speicherstadt Dammtor stasjon rådhuset og St. Michaelis, sett fra Aussenalster. St. Nikolaikirche på bildet er som hovedkirke erstattet av St. Nikolaikirken i Hamburg-Harvestehude. Wolfgang Meinhart Hamburg 1800 Hamburg, offisielt Freie und Hansestadt Hamburg (dansk: Hamborg) er Tysklands nest største by og samtidig en av landets delstater.
Hamburg og Hansaforbundet · Hamburg og Kiel ·
Hansaforbundet
Hansaens viktige handelsruter Hamburg, Baumwall omkring 1500 Hansaforbundet var et handelslaug som arbeidet for beskyttelser av handelsprivilegier, og som i en periode dominerte handelen i det nordlige Europa.
Hansaforbundet og Hansaforbundet · Hansaforbundet og Kiel ·
Kaliningrad
Kaliningradkatedralen fra 1300-tallet, tidligere Köningsbergerdomen. Kaliningrad (litauisk: Karaliaučius; tysk: Königsberg; polsk: Królewiec; russisk (siden 1946): Калининград, på folkemunne kalt Кениг – Kenig) er administrasjonssenter i Kaliningrad oblast i Russland.
Hansaforbundet og Kaliningrad · Kaliningrad og Kiel ·
Klaipėda
Klaipėda (tysk Memel eller Memelburg, samogitisk Klaipieda) er Litauens eneste havneby, den ligger ved Østersjøen ved munningen av Nemunas-elven.
Hansaforbundet og Klaipėda · Kiel og Klaipėda ·
Lübeck
Lübeck på 1600-tallet. Hansestadt Lübeck (dansk: Lybæk) er en nordtysk havneby i delstaten Schleswig-Holstein, cirka 65 kilometer nordøst for Hamburg.
Hansaforbundet og Lübeck · Kiel og Lübeck ·
Malmö
Skyskraperen Turning Torso er Nordens høyeste bygning Malmös byvåpen også kjent som Skånegriffen St. Petri-kirken i Malmö Stadsbiblioteket Gustav Adolfs torg (1972) Malmö (dansk: Malmø) er hovedstaden i Skåne län i Sverige.
Hansaforbundet og Malmö · Kiel og Malmö ·
Nordsjøen
Nordsjøen er den delen av Atlanterhavet som ligger mellom Norge og Danmark i øst, De britiske øyer i vest, og Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike i sør.
Hansaforbundet og Nordsjøen · Kiel og Nordsjøen ·
Oslo
Operahuset Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by.
Hansaforbundet og Oslo · Kiel og Oslo ·
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Hansaforbundet og Preussen · Kiel og Preussen ·
Rådmann
Rådmann er en tittel som har hatt varierende bruk i europeisk historie, som delvis har overlappet i tid.
Hansaforbundet og Rådmann · Kiel og Rådmann ·
Riga
Riga (latvisk: Rīga; russisk: Рига; estisk: Riia; polsk, litauisk: Ryga) er hovedstad og største by i Latvia.
Hansaforbundet og Riga · Kiel og Riga ·
Rostock
Rostock (Hansestadt Rostock) er den største byen i delstaten Mecklenburg-Vorpommern i det nordøstlige Tyskland nær elven Warnows munning ved Østersjøen.
Hansaforbundet og Rostock · Kiel og Rostock ·
Stockholm
Stockholm er Sveriges hovedstad og har vært landets politiske og økonomiske sentrum siden 1200-tallet.
Hansaforbundet og Stockholm · Kiel og Stockholm ·
Stralsund
Stralsund (tysk: Hansestadt Stralsund) er en havneby med innbyggere i Pommern i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern.
Hansaforbundet og Stralsund · Kiel og Stralsund ·
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Hansaforbundet og Sverige · Kiel og Sverige ·
Tallinn
Ralf Roletschek Tallinn (tidligere også Reval, gammelsvensk: Lindanäs, gammeldansk: Lyndanisse) er hovedstaden og den største havnebyen i Estland.
Hansaforbundet og Tallinn · Kiel og Tallinn ·
Vilnius
Vilnius er Litauens hovedstad.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Hansaforbundet og Kiel
- Det de har til felles Hansaforbundet og Kiel
- Likheter mellom Hansaforbundet og Kiel
Sammenligning mellom Hansaforbundet og Kiel
Hansaforbundet har 315 relasjoner, mens Kiel har 150. Som de har til felles 24, er den Jaccard indeksen 5.16% = 24 / (315 + 150).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Hansaforbundet og Kiel. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: