68 relasjoner: Alter ego, Andre verdenskrig, Æresgravlunden i Arlington, Calvin Coolidge, Central Intelligence Agency, COINTELPRO, Dean Acheson, Dwight D. Eisenhower, Første verdenskrig, Federal Bureau of Investigation, Florida, George Marshall, George Washington University, Habeas corpus, Harry S. Truman, Jean Seberg, John Dillinger, John F. Kennedy, Juli, Ku Klux Klan, Library of Congress, Long Island, Los Angeles, Lyndon B. Johnson, Machine Gun Kelly, Mark Felt, Martin Luther King jr., Midtvesten, National Association for the Advancement of Colored People, New York, Order of the British Empire, Richard Nixon, Roy Cohn, Storbritannia, The New York Times, USA, USAs kommunistiske parti, USAs senat, Venonaprosjektet, Warren G. Harding, Warrenkommisjonen, Washington D.C., Wisconsin, 1. januar, 10. mai, 1895, 1917, 1919, 1921, 1924, ..., 1932, 1934, 1935, 1937, 1938, 1939, 1942, 1950, 1952, 1955, 1956, 1966, 1972, 1973, 1974, 1978, 1979, 2. mai. Utvid indeks (18 mer) »
Alter ego
Alter ego er et uttrykk fra latin som betyr «annet jeg», det vil si stedfortreder, åndelig dobbeltgjenger (person eller venn som er tenker og føler helt som en annen) eller en annen identitet eller rolle dersom en lever et dobbeltliv.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Alter ego · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Andre verdenskrig · Se mer »
Æresgravlunden i Arlington
1992 Arlington National Cemetery Æresgravlunden i Arlington (på engelsk: Arlington National Cemetery) er USAs mest betydningsfulle krigskirkegård.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Æresgravlunden i Arlington · Se mer »
Calvin Coolidge
John Calvin Coolidge jr. (født 4. juli 1872 i Plymouth i Vermont i USA, død 5. januar 1933 i Northampton i Massachusetts) var USAs 30.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Calvin Coolidge · Se mer »
Central Intelligence Agency
Central Intelligence Agency (CIA) er en føderal etterretningsorganisasjon i USA med hovedansvar for etterretning og kontraspionasje utenlands.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Central Intelligence Agency · Se mer »
COINTELPRO
J. Edgar Hoover, direktør av FBI, 1961. COINTELPRO (akronym for Counterintelligence Program) var en rekke hemmelige og ofte ulovlige kontraetterretningsprosjekter drevet av det amerikanske etterretningsorganisasjonen FBI med det felles formål å overvåke, infiltrere, diskretere, forstyrre og skape splittelser av en rekke ulike politiske organisasjoner i USA.
Ny!!: J. Edgar Hoover og COINTELPRO · Se mer »
Dean Acheson
Dean Gooderham Acheson (født 11. april 1893 i Middletown i Connecticut, død 12. oktober 1971 i Sandy Spring i Maryland) var en amerikansk demokratisk politiker som var USAs utenriksminister under president Harry S. Truman.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Dean Acheson · Se mer »
Dwight D. Eisenhower
Adlai Stevenson, og røde for Dwight D. Eisenhower. Eisenhower seiret med 442 valgmannsstemmer, mot 89 for Stevenson og 0 til den progressive kandidaten Vincent Hallinan. Adlai Stevenson, og røde for Dwight D. Eisenhower. Eisenhower seiret med 457 valgmannsstemmer, mot 73 for Stevenson og 1 valgmannsstemme i Louisiana til den uavhengige kandidaten Walter B. Jones. Dwight David «Ike» Eisenhower (født 14. oktober 1890 i Denison i Texas i USA, død 28. mars 1969 i Washington, D.C.) var en yrkesoffiser og politiker i USA for Det republikanske parti.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Dwight D. Eisenhower · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Første verdenskrig · Se mer »
Federal Bureau of Investigation
Federal Bureau of Investigation (forkortet FBI; tidligere Bureau of Investigation) er en føderal etat for etterforskning av kriminalitet underlagt det amerikanske justisdepartementet.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Federal Bureau of Investigation · Se mer »
Florida
Florida er en amerikansk delstat som ligger helt sørøst i USA.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Florida · Se mer »
George Marshall
George Catlett Marshall (født 31. desember 1880 i Uniontown i Pennsylvania i USA, død 16. oktober 1959 i Washington, D.C.) var en amerikansk offiser og politiker.
Ny!!: J. Edgar Hoover og George Marshall · Se mer »
George Washington University
George Washington University George Washington University er et privat universitet i Washington, D.C., grunnlagt i 1821 som Columbian College.
Ny!!: J. Edgar Hoover og George Washington University · Se mer »
Habeas corpus
Habeas corpus (latin for «du ha kroppen») er et juridisk prinsipp som går ut på at enhver person som er fengslet eller på annen måte frihetsberøvet, har rett til innen en fast tidsramme å bli stilt for en domstol.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Habeas corpus · Se mer »
Harry S. Truman
Harry S. Truman (1884–1972) var en amerikansk demokratisk politiker.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Harry S. Truman · Se mer »
Jean Seberg
2011 Jean Seberg (født 13. november 1938 i Marshalltown i Iowa, død 30. august 1979 i Paris i Frankrike) var en amerikansk skuespillerinne.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Jean Seberg · Se mer »
John Dillinger
John Herbert Dillinger (født 22. juni 1903 i Indianapolis i Indiana i USA, død 22. juli 1934 i Chicago) var en amerikansk bankraner som herjet i depresjonstiden.
Ny!!: J. Edgar Hoover og John Dillinger · Se mer »
John F. Kennedy
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1960. Blå stater stemte for John F. Kennedy, hvite stater for demokraten Harry F. Byrd, og røde for Richard M. Nixon. Kennedy seiret med 303 valgmannsstemmer, mot 219 for Nixon og 15 for Byrd. John Fitzgerald Kennedy (født 29. mai 1917 i Brookline i Massachusetts, død 22. november 1963 i Dallas i Texas), også omtalt med initialene JFK, var en amerikansk demokratisk politiker.
Ny!!: J. Edgar Hoover og John F. Kennedy · Se mer »
Juli
Vinter i Argentina, 9. juli 2007. Juli er årets sjuende måned etter den julianske og gregorianske kalenderen.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Juli · Se mer »
Ku Klux Klan
Scenebilde av klansmenn og svart person fra den amerikanske storfilmen ''En nasjons fødsel'' (1915) som forherliger Ku Klux Klans rasistiske handlinger under den amerikanske borgerkrigen Gainesville i Florida nyttårsaften 1922 Ku Klux Klan, ofte forkortet KKK og tidvis omtalt som «Klanen», er navnet på tre særskilte tidligere og nåtidige høyreekstreme organisasjoner i USA, som har bekjent seg til ekstreme holdninger knyttet til såkalt hvitt overherredømme, hvit nasjonalisme og innvandringsmotstand.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Ku Klux Klan · Se mer »
Library of Congress
Library of Congress (Jeffersonbygningen) ved begynnelsen av det 20. århundre, sett fra kongressbygningen og mot sørøst med bydelen Capitol Hill og Pennsylvania Avenue i bakgrunnen Library of Congress, Jefferson Building Library of Congress er USAs nasjonalbibliotek og fagbibliotek for USAs lovgivende forsamling, Kongressen.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Library of Congress · Se mer »
Long Island
Fylker på Long Island Long Island er en øy i den amerikanske delstaten New York.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Long Island · Se mer »
Los Angeles
Los Angeles (ofte forkortet LA, fullt navn: City of Los Angeles, opprinnelig navn: El Pueblo de la Reyna de Los Angeles (Byen til englenes dronning)) er en by i det sørlige California på vestkysten av USA.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Los Angeles · Se mer »
Lyndon B. Johnson
Lyndon Baines Johnson, også kalt LBJ, (født 27. august 1908 i Stonewall i Texas i USA, død 22. januar 1973 samme sted) var en amerikansk politiker og representerte det demokratiske partiet.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Lyndon B. Johnson · Se mer »
Machine Gun Kelly
George Francis Barnes jr. (født 18. juli 1895, død 18. juli 1954), kjent under pseudonymet Machine Gun Kelly, var en amerikansk gangster fra Memphis, Tennessee i forbudstiden.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Machine Gun Kelly · Se mer »
Mark Felt
William Mark Felt (født 17. august 1913 i Twin Falls i Idaho i USA, død 18. desember 2008 i Santa Rosa i California) var en spesialagent i det amerikanske FBI.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Mark Felt · Se mer »
Martin Luther King jr.
Martin Luther King jr. (født 15. januar 1929, død 4. april 1968) var en amerikansk baptistprest, framtredende leder innen borgerrettighetsbevegelsen og vinner av Nobels fredspris.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Martin Luther King jr. · Se mer »
Midtvesten
Midtvesten er markert med rødt. grisehold. Theodore Roosevelt National Park, Nord-Dakota. Midtvesten (Midwest) er en region i USA.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Midtvesten · Se mer »
National Association for the Advancement of Colored People
The National Association for the Advancement of Colored People (Nasjonalforbundet for de fargas interesser) er en av de eldste og mest innflytelsesrike borgerrettsorganisasjonene i USA.
Ny!!: J. Edgar Hoover og National Association for the Advancement of Colored People · Se mer »
New York
New York, offisielt kalt City of New York, er den største byen i USA.
Ny!!: J. Edgar Hoover og New York · Se mer »
Order of the British Empire
Ordenstegn for kommandør av Order of the British Empire Ordenstegn for offiser The Most Excellent Order of the British Empire (norsk: Den britiske imperieordenen) er en britisk ridderorden stiftet 4.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Order of the British Empire · Se mer »
Richard Nixon
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1968. Røde stater stemte for Hubert Humphrey, grå for den uavhengige George Wallace, og blå for Richard Nixon, som seiret med 301 valgmannsstemmer, mot 191 for Humphrey og 46 for Wallace. Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1972. Blå stater stemte for George McGovern, røde for Richard Nixon, som seiret med 550 valgmannsstemmer, mot 17 for McGovern (Massachusetts) og 1 for libertarieren Joseph Hospers. Richard Milhous Nixon (født 9. januar 1913 i Yorba Linda i California, død 22. april 1994 i Park Ridge i New Jersey) var en amerikansk republikansk politiker.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Richard Nixon · Se mer »
Roy Cohn
Roy Marcus Cohn (født 20. februar 1927, død 2. august 1986) var en amerikansk advokat som ble berømt som hovedaktor under spionasjesakene mot Julius og Ethel Rosenberg.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Roy Cohn · Se mer »
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Storbritannia · Se mer »
The New York Times
The New York Times er en amerikansk avis som blir utgitt i New York og distribuert over hele USA og i mange andre land.
Ny!!: J. Edgar Hoover og The New York Times · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: J. Edgar Hoover og USA · Se mer »
USAs kommunistiske parti
USAs kommunistiske parti (engelsk: Communist Party USA, forkortet CPUSA) er et marxist-leninistisk politisk parti i USA.
Ny!!: J. Edgar Hoover og USAs kommunistiske parti · Se mer »
USAs senat
Senatet er det venstre kammeret i kongressbygningen, United States Capitol. USAs senat (engelsk: United States Senate) er det ene av to kamre i USAs føderale lovgivende forsamling, Kongressen.
Ny!!: J. Edgar Hoover og USAs senat · Se mer »
Venonaprosjektet
Venona-prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom amerikansk og britisk etterretningstjeneste om deschiffrering av sovjetiske, hemmelige etterretningsmeldnger.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Venonaprosjektet · Se mer »
Warren G. Harding
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1920. Blå stater stemte for demokraten James M. Cox, og røde for republikaneren Warren G. Harding, som seiret med 404 valgmannsstemmer, mot 127 for Cox. Warren Gamaliel Harding (født 2. november 1865, død 2. august 1923) var USAs 29. president fra 1921 til sin død i 1923.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Warren G. Harding · Se mer »
Warrenkommisjonen
Warren-kommisjonens rapport, forsiden Warren-kommisjonen ble nedsatt 29.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Warrenkommisjonen · Se mer »
Washington D.C.
Sentrale deler av Washington, DC Washington D.C. (uttales, formelt District of Columbia) er USAs hovedstad og et føderalt område i USA.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Washington D.C. · Se mer »
Wisconsin
Wisconsin er en delstat i det sentrale USA.
Ny!!: J. Edgar Hoover og Wisconsin · Se mer »
1. januar
1.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1. januar · Se mer »
10. mai
10.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 10. mai · Se mer »
1895
Ingen beskrivelse.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1895 · Se mer »
1917
1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1917 · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1919 · Se mer »
1921
1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1921 · Se mer »
1924
1924 (MCMXXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1924 · Se mer »
1932
1932 (MCMXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1932 · Se mer »
1934
1934 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1934 · Se mer »
1935
1935 (MCMXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1935 · Se mer »
1937
1937 (MCMXXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1937 · Se mer »
1938
1938 (MCMXXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1938 · Se mer »
1939
1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1939 · Se mer »
1942
1942 (MCMXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1942 · Se mer »
1950
1950 (MCML) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1950 · Se mer »
1952
1952 (MCMLII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1952 · Se mer »
1955
1955 (MCMLV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1955 · Se mer »
1956
1956 (MCMLVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1956 · Se mer »
1966
1966 (MCMLXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1966 · Se mer »
1972
1972 (MCMLXXII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1972 · Se mer »
1973
1973 (MCMLXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1973 · Se mer »
1974
1974 (MCMLXXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1974 · Se mer »
1978
1978 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1978 · Se mer »
1979
1979 (MCMLXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 1979 · Se mer »
2. mai
2.
Ny!!: J. Edgar Hoover og 2. mai · Se mer »
Omdirigeringer her:
J. Edgar Hoover (død 2. mai 1972), J. Edgar Hoover (født 1. januar 1895), John Edgar Hoover.