Raskere tilgang enn browser!
24 relasjoner: Angrepet på Norge i 1940, Bergen, Første verdenskrig, Generalløytnant, Generalmajor, Krigsforbrytelse, Krigsrett, Oberst, Offiser, Reichswehr, Storbritannia, Tyskland, 10. februar, 13. september, 1890, 1909, 1938, 1940, 1943, 1944, 1945, 1946, 1947, 1961.
Angrepet på Norge i 1940
Angrepet på Norge i 1940 (på tysk omtalt med kodenavnet Weserübung-Nord) var det tyske militære angrepet på Norge tirsdag 9. april 1940 under andre verdenskrig.
Ny!!: Karl von Beeren og Angrepet på Norge i 1940 · Se mer »
Bergen
Bergen er en by og kommune i Vestland og et tidligere fylke (til 1972) på Norges vestkyst, omgitt av «De syv fjell», og omtalt som «Vestlandets hovedstad».
Ny!!: Karl von Beeren og Bergen · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Karl von Beeren og Første verdenskrig · Se mer »
Generalløytnant
Den amerikanske generalløytnanten Raymond T. Odierno Generalløytnant er en militær generalsgrad og den nest høyeste militære graden i Forsvaret.
Ny!!: Karl von Beeren og Generalløytnant · Se mer »
Generalmajor
Generalmajors gradstegn i den canadiske hæren Generalmajor er en generalitetsgrad brukt i de fleste land i verden.
Ny!!: Karl von Beeren og Generalmajor · Se mer »
Krigsforbrytelse
SS-Sturmbrigade «Dirlewanger» i 1944. (Warszawaoppstanden). Krigsforbrytelse er en straffbar handling under internasjonale lover, i form av brudd på lover og skikker for krigføring.
Ny!!: Karl von Beeren og Krigsforbrytelse · Se mer »
Krigsrett
En britisk krigsrett i 1940 En krigsrett er en militær domstol som dømmer og fastsetter straff for soldater for brudd på militær strafferett.
Ny!!: Karl von Beeren og Krigsrett · Se mer »
Oberst
Oberst (tysk, den øverste) er en offisersgrad.
Ny!!: Karl von Beeren og Oberst · Se mer »
Offiser
Norsk offiser i Hæren (2021) ISAF (2009) En offiser i den kinesiske hær (2007) En offiser er en militær tjenestemann som utleder sin makt direkte fra en suveren myndighet, og således innehar en offisersfullmakt fra denne myndigheten.
Ny!!: Karl von Beeren og Offiser · Se mer »
Reichswehr
Reichswehrs flagg. Bayrischer Reichswehrkalender 1920. Reichswehr feltøvelse i 1930. Reichswehr (norsk: Riksvernet) var det tyske forsvaret fra 1919 til 1935 (fra 1919 til 1921 under navnet Vorläufige Reichswehr).
Ny!!: Karl von Beeren og Reichswehr · Se mer »
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Ny!!: Karl von Beeren og Storbritannia · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Karl von Beeren og Tyskland · Se mer »
10. februar
10.
Ny!!: Karl von Beeren og 10. februar · Se mer »
13. september
13.
Ny!!: Karl von Beeren og 13. september · Se mer »
1890
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Karl von Beeren og 1890 · Se mer »
1909
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Karl von Beeren og 1909 · Se mer »
1938
1938 (MCMXXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Karl von Beeren og 1938 · Se mer »
1940
1940 (MCMXL) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.
Ny!!: Karl von Beeren og 1940 · Se mer »
1943
1943 (MCMXLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Karl von Beeren og 1943 · Se mer »
1944
1944 (MCMXLIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Karl von Beeren og 1944 · Se mer »
1945
1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.
Ny!!: Karl von Beeren og 1945 · Se mer »
1946
1946 (MCMXLVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Karl von Beeren og 1946 · Se mer »
1947
1947 (MCMXLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Karl von Beeren og 1947 · Se mer »
1961
1961 (MCMLXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Karl von Beeren og 1961 · Se mer »
