Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Kievriket og Novgorod
Kievriket og Novgorod har 38 ting til felles (i Unionpedia): Arkitektur, Baltikum, Bysants, Den ortodokse kirke, Den russisk-ortodokse kirke, Erkebiskop, Festning, Gardarike, Harald Hardråde, Jaroslav I av Kyiv, Katedral, Knjaz, Knut den mektige, Konstantinopel, Kristendom, Kyiv, Magnus den gode, Middelalderen, Mongolenes invasjon av Kievriket, Norrøn mytologi, Olav den hellige, Olav Tryggvason, Oleg av Novgorod, Rurik, Russisk, Russkaja pravda, Russland, Sigtuna, Slaget på Stiklestad, Slavere, ..., St. Sofia-katedralen (Novgorod), Sverige, Ukraina, Væring, Vladimir-Suzdal, 10. århundre, 11. århundre, 9. århundre. Utvid indeks (8 mer) »
Arkitektur
Operaen i Sydney et eksempel på moderne arkitektur Arkitektur er i utgangspunktet kunsten å planlegge, utforme og oppføre byggverk, og ordet kan betegne både prosessen fram til ferdig byggverk, det ferdige byggverket og kunnskapen om bygging.
Arkitektur og Kievriket · Arkitektur og Novgorod ·
Baltikum
Baltikums plassering i Europa, fra nord er det Estland, Latvia og lengst sør Litauen Baltiske språk (Latvia, Litauen) Baltikum (muligens av baltisk baltai (baltere) «de hvite») er en fellesbetegnelse for en region og utgjøres av de tre nasjonene Estland (cirka 1,3 millioner innbyggere), Latvia (cirka 1,9 millioner innbyggere) og Litauen (cirka 2,8 millioner innbyggere).
Baltikum og Kievriket · Baltikum og Novgorod ·
Bysants
Bysants' beliggenhet Bysants (gresk: Βυζάντιον; Byzántion) var en antikk gresk by som ble opprettet på det sted som senere ble Konstantinopel (dagens Istanbul).
Bysants og Kievriket · Bysants og Novgorod ·
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Den ortodokse kirke og Kievriket · Den ortodokse kirke og Novgorod ·
Den russisk-ortodokse kirke
Den russisk-ortodokse kirke (Русская православная церковь) eller Moskva-patriarkatet (Московский патриархат) er i dag den største av de ortodokse kirker.
Den russisk-ortodokse kirke og Kievriket · Den russisk-ortodokse kirke og Novgorod ·
Erkebiskop
Erkebiskop Stanislav Zvolenský av Bratislava En erkebiskop er en høyere biskopsrang i en kristen kirke.
Erkebiskop og Kievriket · Erkebiskop og Novgorod ·
Festning
Mehrangarh Fort i Jodhpur (Rajasthan, India) En festning er en militær konstruksjon eller bygning beregnet til forsvar i krig.
Festning og Kievriket · Festning og Novgorod ·
Gardarike
Gardarike (norrønt Garðaríki) er i norrøn sagalitteratur et rike som i dag vil tilsvare Russland, Belarus og Ukraina, særlig området mellom byene Novgorod og Kyiv.
Gardarike og Kievriket · Gardarike og Novgorod ·
Harald Hardråde
Harald III Hardråde (norrønt: Haraldr harðráði), født 1015, død 25. september 1066, var sønn av Åsta Gudbrandsdatter og Sigurd Syr på Ringerike, og Norges konge fra 1046 – først sammen med brorsønnen Magnus den gode, siden enekonge fra 1047 til 1066 da han falt i slaget ved Stamford Bridge (september 1066). Han ble senere begravet i Mariakirken i Trondheim. Da denne kirken ble revet, ble han begravet på nytt i Helgeseter kloster på den andre siden av Nidelva. Han var halvbror til Olav den hellige med samme mor.
Harald Hardråde og Kievriket · Harald Hardråde og Novgorod ·
Jaroslav I av Kyiv
Jaroslav I (ukrainsk: Ярослав, russisk: Ярослав, kristennavn: Georg, norrønt: Jarizleifr, kalt Jaroslav den vise; født 978, død 20. februar 1054) var storfyrste av Kievriket fra 1019 til 1054.
Jaroslav I av Kyiv og Kievriket · Jaroslav I av Kyiv og Novgorod ·
Katedral
En katedral er den kirken hvor en biskop har sitt sete, og dermed hovedkirken i et bispedømme.
Katedral og Kievriket · Katedral og Novgorod ·
Knjaz
Knjaz eller Knez er en adelstittel som finnes i de fleste slaviske språkene.
Kievriket og Knjaz · Knjaz og Novgorod ·
Knut den mektige
Knut den mektige (norrønt: Knútr inn ríki), født ca.
Kievriket og Knut den mektige · Knut den mektige og Novgorod ·
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Kievriket og Konstantinopel · Konstantinopel og Novgorod ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Kievriket og Kristendom · Kristendom og Novgorod ·
Kyiv
Dnipro, byens kastanjetrær, katedralene og innbyggernes kjærlighet.https://fedoriv.com/work/kyiv-logo/ Om Kyiv-logoen Kyiv (eller Kiev) er hovedstaden og den største byen i Ukraina, samt administrasjonssentrum i Kyiv oblast.
Kievriket og Kyiv · Kyiv og Novgorod ·
Magnus den gode
Magnus den gode Olavsson (norrønt: Magnús góði Ólafsson), født 1024, død 25. oktober 1047, var sønn av Olav Haraldsson, helgenkongen, og dennes frille Alvhild.
Kievriket og Magnus den gode · Magnus den gode og Novgorod ·
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Kievriket og Middelalderen · Middelalderen og Novgorod ·
Mongolenes invasjon av Kievriket
Mongolenes invasjon av Russland på 1200-tallet førte til Kievrikets endelige fall og begynnelsen på flere hundre år med tatarsk styre i Russland.
Kievriket og Mongolenes invasjon av Kievriket · Mongolenes invasjon av Kievriket og Novgorod ·
Norrøn mytologi
Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872. Norrøn mytologi er den gudelæren som var utbredt blant de nordisk-germanske folkene i Norge, Sverige, Danmark, Island og Færøyene i førkristen tid.
Kievriket og Norrøn mytologi · Norrøn mytologi og Novgorod ·
Olav den hellige
Olav II Haraldsson, også kalt Olav den hellige, Hellig-Olav, Sankt Olav og Olav Digre (norrønt: Óláfr Haraldsson, Óláfr hinn helgi), født ca.
Kievriket og Olav den hellige · Novgorod og Olav den hellige ·
Olav Tryggvason
Olav I Tryggvason (norrønt: Óláfr Tryggvason), født ca.
Kievriket og Olav Tryggvason · Novgorod og Olav Tryggvason ·
Oleg av Novgorod
''Oleg blir sørget over av krigerne sine'' (1899). Oleg av Novgorod (eller Oleg av Kyiv) var konge eller en væring-høvding som flyttet rusernes hovedstad fra Novgorod til Kyiv og grunnla Kyivriket som ble mektigere enn det Novgorodske.
Kievriket og Oleg av Novgorod · Novgorod og Oleg av Novgorod ·
Rurik
Rurik og hans brødre stiger i land ved Ladoga, maleri av Apollinarij Vasnetsov. Rurik (født ca. 830, død ca. 879) var en delvis legendarisk og historisk væring som tok kontroll over Staraja Ladoga i dagens Russland rundt år 862, og bygget Holmgard (Rjurikovo Gorodisjtsje) i Novgorod.
Kievriket og Rurik · Novgorod og Rurik ·
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Kievriket og Russisk · Novgorod og Russisk ·
Russkaja pravda
Avstraffelse i Kievriket, illustrasjon av Ivan Bilibin Russkaja pravda (russisk: Ру́сская пра́вда; eldre skrivemåte: Правда Роська, Pravda Ros'ka); Ukrainsk: Руська Правда, Rus'ka Pravda; «den russiske lovbok») var lovboken i Kievriket og de etterfølgende russiske fyrstedømmer gjennom middelalderen. Selv om Russkaja pravda deler trekk med tilsvarende Vest-Europeiske lovbøker som den Saliske lov skiller den seg også ut ved en rekke særegenheter, som fravær av dødsstraff. Russkaja pravda ble innført under kong Jaroslav I av Kiev.
Kievriket og Russkaja pravda · Novgorod og Russkaja pravda ·
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Kievriket og Russland · Novgorod og Russland ·
Sigtuna
Sigtunas byvåpen Sigtuna er en by i Stockholms län i Sigtuna kommune Uppland i Sverige.
Kievriket og Sigtuna · Novgorod og Sigtuna ·
Slaget på Stiklestad
Slaget på Stiklestad den 29. juli 1030 er et av de mest berømte slagene i Norges historie.
Kievriket og Slaget på Stiklestad · Novgorod og Slaget på Stiklestad ·
Slavere
Land hvor slavisk språk er dominerende, lysegrønn vestslavere, grønn østslavere og mørkegrønn sørslavere. Slavere er en felles betegnelse for folkeslagene i det østlige Europa som har felles avstamning og likheter i språk og kultur.
Kievriket og Slavere · Novgorod og Slavere ·
St. Sofia-katedralen (Novgorod)
St. Sofia-katedralen sett fra sørvest St.
Kievriket og St. Sofia-katedralen (Novgorod) · Novgorod og St. Sofia-katedralen (Novgorod) ·
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Kievriket og Sverige · Novgorod og Sverige ·
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Kievriket og Ukraina · Novgorod og Ukraina ·
Væring
Væringer - ''Gjester fra over sjøen'', av Nicholas Roerich (1899).Væring (norrønt væringi m., flertall væringjar — ukrainsk: варяги - varjahy; belarusisk: варагі - varahi; russisk: варяги - varjagi; middelaldergresk: οἱ Βαριάγοι - hoi Variágoi, undertiden: οἱ Βαράγγοι - hoi Varángoi, eller οἱ Βάραγγοι - hoi Várangoi), kanskje avledet av substantivet várar.
Kievriket og Væring · Novgorod og Væring ·
Vladimir-Suzdal
Fyrstedømmet Vladimir-Suzdal (Rostov-Suzdal) innen Kyivriket på 1000-tallet Fyrstedømmet Vladimir-Suzdal (russisk: Влади́миро-Су́здальское кня́жество, – Vladimiro-Suzdalskoje knjazjestvo) var et fyrstedømme som etterfulgte Kyivriket som den mektigste østslaviske staten på slutten av 1100-tallet, og det varte til slutten av 1300-tallet.
Kievriket og Vladimir-Suzdal · Novgorod og Vladimir-Suzdal ·
10. århundre
10.
10. århundre og Kievriket · 10. århundre og Novgorod ·
11. århundre
11.
11. århundre og Kievriket · 11. århundre og Novgorod ·
9. århundre
9.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Kievriket og Novgorod
- Det de har til felles Kievriket og Novgorod
- Likheter mellom Kievriket og Novgorod
Sammenligning mellom Kievriket og Novgorod
Kievriket har 61 relasjoner, mens Novgorod har 175. Som de har til felles 38, er den Jaccard indeksen 16.10% = 38 / (61 + 175).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Kievriket og Novgorod. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
