Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Kleopatra Eurydike av Makedonia og Kongeriket Makedonia

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Kleopatra Eurydike av Makedonia og Kongeriket Makedonia

Kleopatra Eurydike av Makedonia vs. Kongeriket Makedonia

Kleopatra Eurydike (gresk: Ευρυδίκη Κλεοπάτρα), født med navnet Kleopatra (gresk: Κλεοπάτρα) var en makedonsk adelskvinne fra midten av 300-tallet f.Kr., niese av hærføreren Attalos, og den siste av de syv hustruene til kong Filip II av Makedonia. Kleopatra var en ung pike da Filip giftet seg med i enten 338 f.Kr. eller 337 f.Kr. Da Filip giftet seg med henne ga han henne det nye kongelige navnet Eurydike. Med tiden kom også Kleopatra til å bli et kongelig navn blant makedonske dynastier, særlig i det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken. Selv om Filip II var polygamist, gjorde hans ekteskap med Kleopatra Eurydike hans fremste hustru Olympias opprørt da hun mente at det truet hennes sønn Aleksanders arverett til den makedonske tronen. I henhold til både Junianus Justinus og biografen Satyros fødte Kleopatra Eurydike to barn: en datter, Europa, og en sønn, Karanos. Etter at Filip II ble myrdet i 336 f.Kr. skal Olympias ha sørget for å få drept de små barna på grusomt vis. Europa skal ha blitt født kun noen dager før hennes far døde. I henhold til Plutark skal Olympias ha tvunget Kleopatra Eurydike til å overvære drapene på sine barn og deretter blitt tvunget til å ta sitt eget liv. Historikeren Peter Green, forfatter av en biografi over Aleksander den store, forslår at det var Aleksander selv som beordret mordet på Karanos, men at drapene på Europa og Kleopatra Eurydike var resultatet av Olympias' hensynsløshet. Ikke alle moderne historikere er like overbeviste om eksistensen til disse barna. Det synes som en fabrikasjon for å beskrive ondskapen til Olympias. Den britiske historikeren William Woodthorpe Tarn ignorerer datteren Europa helt og holdent og bestrider også den historiske eksistensen av Karanos. Den tyske historikeren Felix Stähelin mener at kun datteren Europa er sannsynlig og at Karanos er en senere diktning. Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.

Likheter mellom Kleopatra Eurydike av Makedonia og Kongeriket Makedonia

Kleopatra Eurydike av Makedonia og Kongeriket Makedonia har 4 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Filip II av Makedonia, Hellenistisk sivilisasjon, Oldtidens Makedonia.

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Aleksander den store og Kleopatra Eurydike av Makedonia · Aleksander den store og Kongeriket Makedonia · Se mer »

Filip II av Makedonia

Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.

Filip II av Makedonia og Kleopatra Eurydike av Makedonia · Filip II av Makedonia og Kongeriket Makedonia · Se mer »

Hellenistisk sivilisasjon

Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.

Hellenistisk sivilisasjon og Kleopatra Eurydike av Makedonia · Hellenistisk sivilisasjon og Kongeriket Makedonia · Se mer »

Oldtidens Makedonia

Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.

Kleopatra Eurydike av Makedonia og Oldtidens Makedonia · Kongeriket Makedonia og Oldtidens Makedonia · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Kleopatra Eurydike av Makedonia og Kongeriket Makedonia

Kleopatra Eurydike av Makedonia har 16 relasjoner, mens Kongeriket Makedonia har 22. Som de har til felles 4, er den Jaccard indeksen 10.53% = 4 / (16 + 22).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Kleopatra Eurydike av Makedonia og Kongeriket Makedonia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »