Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Klimapådriv og Tilbakekoblingsmekanisme (klima)
Klimapådriv og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) har 27 ting til felles (i Unionpedia): Albedo, Atmosfærisk tilbakestråling, Breddegrad, Damptrykk, Drivhuseffekt, FNs klimapanel, Global oppvarming, Grønland, Istid, Jordens strålingsbalanse, Karbondioksid, Klima, Klimafølsomhet, Klimagass, NASA, Nedbør, Relativ fuktighet, Solstråling, Stefan-Boltzmanns lov, Strålingspådriv, Svart legeme, Temperatur, Terrestrisk stråling, Troposfæren, Universitetet i Bergen, Vanndamp, Varmestråling.
Albedo
Ingen beskrivelse.
Albedo og Klimapådriv · Albedo og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Atmosfærisk tilbakestråling
NASA Earth Observatory Atmosfærisk tilbakestråling er varmestråling fra atmosfæren i retning ned mot jorden, som dermed er energi som forblir i jordens klimasystem.
Atmosfærisk tilbakestråling og Klimapådriv · Atmosfærisk tilbakestråling og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Breddegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0'''°''' N, 0'''°''' Ø. Breddegrad, eller polhøyde, er den ene av to akser i jordens koordinatsystem, der linjer med breddegrad holdt konstant går parallelt med ekvator.
Breddegrad og Klimapådriv · Breddegrad og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Damptrykk
Illustrasjon av hva som foregår ved fordampning. Dette er en faseovergang mellom væske og damp. Damptrykket er det trykket som en gass av et stoff utøver når den er i termodynamisk likevekt med det samme stoffet i fast eller flytende form.
Damptrykk og Klimapådriv · Damptrykk og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Drivhuseffekt
Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.
Drivhuseffekt og Klimapådriv · Drivhuseffekt og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
FNs klimapanel
FNs klimapanel (engelsk:, forkortet IPCC) er en internasjonal institusjon opprettet av FN-organene Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
FNs klimapanel og Klimapådriv · FNs klimapanel og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Global oppvarming
usikkerhetsstolpene viser 95 %-konfidensintervallet.http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter.
Global oppvarming og Klimapådriv · Global oppvarming og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Grønland
Grønland (grønl. Kalaallit Nunaat, er verdens største øy. Geografisk hører den til Nord-Amerika, men politisk til Europa. Grønland inngikk i Norgesveldet i 1261. I 1814 ble realunionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark og innlemmet i riksfellesskapet. Grønland var frem til 5. juni 1953 en dansk koloni. Ved endringen av den danske grunnloven fikk øya da status som et dansk amt. Etter en folkeavstemning i 1978 fikk Grønland selvstyre med virkning fra 1. mai 1979. I 2009 ble selvstyret utvidet til å gjelde de fleste områder, bortsett fra i utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dermed ble ytterligere makt og ansvar overført fra danske til grønlandske politiske myndigheter. Grønland har siden 2009 gradvis overtatt mer og mer av det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret fra den danske staten.
Grønland og Klimapådriv · Grønland og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Istid
Isdekket på Antarktis forteller at vi lever i en istid i glasiologisk forstand. Grafer som viser temperaturer, CO2-nivå og støvmengde på målestasjonen Vostok i Antarktis de siste 400 000 år, basert på boreprøver fra innlandsisen. Istid er et begrep innen geovitenskap og klimatologi som betegner en tidsperiode med lavere temperaturer, hvor større områder enn ellers er dekket av is.
Istid og Klimapådriv · Istid og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Jordens strålingsbalanse
atmosfæren og verdensrommet. Merk at energien som går inn i et nivå er lik energien som går ut av nivået, siden strålingsbudsjettet er i balanse. Strålingsbalansen er en balanse mellom solstrålingen som kommer inn i atmosfæren og ned til jordoverflaten, og varmeutstrålingen (langbølge) og reflektert (kortbølge) stråling fra Jorda og ut igjen i verdensrommet.
Jordens strålingsbalanse og Klimapådriv · Jordens strålingsbalanse og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Karbondioksid og Klimapådriv · Karbondioksid og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Klima
Erlend Bjørtvedt Klima er typisk værmønster på et sted, basert på statistikk over været, vanligvis over et 30-års intervall.
Klima og Klimapådriv · Klima og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Klimafølsomhet
Karl, Thomas R., Melillo, Jerry M., and Peterson, Thomas C. Klimafølsomhet beskriver den global temperaturen ved likevekt som oppstår i atmosfæren etter en endring av strålingspådrivet.
Klimafølsomhet og Klimapådriv · Klimafølsomhet og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Klimagass
En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.
Klimagass og Klimapådriv · Klimagass og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Klimapådriv og NASA · NASA og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Nedbør
Regnbyge i Danmark Nedbør er en meteorologisk betegnelse for vann som treffer jordens overflate.
Klimapådriv og Nedbør · Nedbør og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Relativ fuktighet
Et hygrometer brukt til å måle luftfuktigheten. Relativ fuktighet er forholdet mellom vanndampmengden i luft og den maksimale vanndampmengden som luften kan inneholde om luften var mettet.
Klimapådriv og Relativ fuktighet · Relativ fuktighet og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Solstråling
atmosfæren. Solstråling er strålingsenergi sendt ut fra solen, og da særlig elektromagnetisk energi.
Klimapådriv og Solstråling · Solstråling og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Stefan-Boltzmanns lov
Stefan-Boltzmanns lov i fysikken angir hvor mye energi per flateenhet og tidsenhet som blir sendt ut fra overflaten til et svart legeme i form av varmestråling som en funksjon av legemets temperatur.
Klimapådriv og Stefan-Boltzmanns lov · Stefan-Boltzmanns lov og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Strålingspådriv
Menneskeskapte strålingspådriv pr. 2005 (i forhold til førindustrielt nivå).Fra IPCCs fjerde hovedrapport Strålingspådriv eller strålingspådrag er et mål på hvilken virkning en naturlig eller menneskeskapt faktor har som mulig klimaendringsmekanisme.
Klimapådriv og Strålingspådriv · Strålingspådriv og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Svart legeme
Utstråling fra svarte legemer av ulik temperatur. Et svart legeme betegner i fysikken et legeme som absorberer alt lys og all elektromagnetisk stråling som treffer det uavhengig av frekvens eller innfallsvinkel.
Klimapådriv og Svart legeme · Svart legeme og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Klimapådriv og Temperatur · Temperatur og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Terrestrisk stråling
2003-2010 Årlig gjennomsnittlig terrestrisk stråling Terrestrisk stråling, eller utgående langbølget stråling, er elektromagnetisk stråling med bølgelengder mellom 3,0 og 100 µm  ut fra jordoverflaten og atmosfære og ut i verdensrommet i form av varmestråling.
Klimapådriv og Terrestrisk stråling · Terrestrisk stråling og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) ·
Troposfæren
Lagene i atmosfæren. Troposfæren er den laveste delen av jordens atmosfære og det er i denne delen skyer og de fleste værfenomener dannes.
Klimapådriv og Troposfæren · Tilbakekoblingsmekanisme (klima) og Troposfæren ·
Universitetet i Bergen
Universitetet i Bergen (UiB) er et forskningsintensivt statlig norsk universitet.
Klimapådriv og Universitetet i Bergen · Tilbakekoblingsmekanisme (klima) og Universitetet i Bergen ·
Vanndamp
Vanndamp som kondenserer over en kopp varm te. Vanndamp eller vassdamp er gassfasen til vann.
Klimapådriv og Vanndamp · Tilbakekoblingsmekanisme (klima) og Vanndamp ·
Varmestråling
Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se. Et infrarødt kamera vil kunne se dette. Varmestråling er elektromagnetisk stråling som er i termisk likevekt med omgivelsene ved en gitt temperatur.
Klimapådriv og Varmestråling · Tilbakekoblingsmekanisme (klima) og Varmestråling ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Klimapådriv og Tilbakekoblingsmekanisme (klima)
- Det de har til felles Klimapådriv og Tilbakekoblingsmekanisme (klima)
- Likheter mellom Klimapådriv og Tilbakekoblingsmekanisme (klima)
Sammenligning mellom Klimapådriv og Tilbakekoblingsmekanisme (klima)
Klimapådriv har 85 relasjoner, mens Tilbakekoblingsmekanisme (klima) har 111. Som de har til felles 27, er den Jaccard indeksen 13.78% = 27 / (85 + 111).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Klimapådriv og Tilbakekoblingsmekanisme (klima). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
