Innholdsfortegnelse
269 relasjoner: Acetaldehyd, Acetonitril, Acetylen, Adenin, Adrien Auzout, Alexis Claude Clairaut, Aminosyre, Ammoniakk, Antihale, Aphelium, Apsis (astronomi), Arietidene, Aristoteles, Asfalt, Asteroide, Asteroidebeltet, Astronomisk enhet, Astronomiske symboler, Atmosfære, Atom, Aurora polaris, Australia, Australitt, Baneeksentrisitet, Baneelement, Barysentriske koordinater, Bayeux-teppet, BBC, Bennetts komet, Bergart, Beta Pictoris, Bielas komet, Botanikk, C/1956 R1 (Arend–Roland), C/1980 E1, C/1999 F1 (Catalina), C/2000 U5 (LINEAR), C/2001 Q4 (NEAT), C/2007 F1 (LONEOS), C/2009 R1, C/2011 L4 (PANSTARRS), Christiaan Huygens, CNN, Cyanid, D-type-asteroide, Deep Impact (romsonde), Deep Space 1, Den europeiske romfartsorganisasjon, Den internasjonale astronomiske union, Den julianske kalenderen, ... Utvid indeks (219 mer) »
- Himmellegemer
- Kometer
Acetaldehyd
Acetaldehyd eller etanal er en aldehyd og en brannfarlig væske med formel CHCHO eller MeCHO.
Acetonitril
Acetonitril, ofte forkortet til MeCN, er en kjemisk forbindelse med formal CH3CN.
Acetylen
Etyn (etter IUPAC nomenklatur), kjent under trivialnavnet acetylen, er et hydrokarbon som tilhører gruppen alkyner.
Adenin
Adenin, kjemisk struktur Adenin (8H-purin-6-amin) er en av nitrogenbasene som inngår i nukleotidene som bygger opp DNA og RNA (adenin (A), tymin (T) (uracil (U) i RNA), cytosin (C) og guanin (G)).
Adrien Auzout
Adrien Auzout (født 28. januar 1622 i Rouen, død 23. mai 1691 i Roma) var en fransk astronom.
Alexis Claude Clairaut
Alexis Claude Clairaut (født 13. mai 1713, død 17. mai 1765) var en fransk astronom og matematiker.
Se Komet og Alexis Claude Clairaut
Aminosyre
thumb En aminosyre er en organisk syre med kjemisk formel NH2-CHR-COOH, der sidegruppen R varierer.
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Antihale
31. januar topp og 4. februar 2009 bunn En antihale er et begrep i astronomien som beskriver en av tre haler, som alle peker i forskjellig retning, på en komet som nærmer seg solen.
Aphelium
Jordens bane rundt solen. Aphelium, eller aphel eller solfjerne, er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen (helios).
Apsis (astronomi)
I astronomi er en apsis det punktet med største eller minst avstand i en elliptisk bane til et himmellegeme fra midtpunkt av tiltrekningen, noe som generelt er massesentrum i systemet.
Arietidene
Arietidene er en meteorsverm som varer fra 22.
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Asfalt
En haug med asfaltbetong Asfalt (gresk άσφαλτος ásphaltos, «jordbek») består av høymolekylære hydrokarboner, og er en naturlig brunsvart, seig masse som egentlig regnes som den laveste graden av råolje.
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Asteroidebeltet
Mars og Jupiter. Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter.
Astronomisk enhet
En astronomisk enhet (AE eller AU, engelsk: Astronomical Unit) er en lengdeenhet som tilsvarer den omtrentlige middelavstanden mellom jorden og solen.
Astronomiske symboler
Kinesiske stjernesymbol på et antikk bronsespeil. Astronomiske symboler er symboler som blir brukt til å representere ulike himmellegemer, teoretiske utledninger og observerende hendelser innen astronomi.
Se Komet og Astronomiske symboler
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Aurora polaris
den internasjonale romstasjonen ISS. Joshua Strang, US Air Force Chris Danals, National Science Foundation Aurora polaris (norsk: polarlys), ofte omtalt som nordlys, er et fysisk fenomen som forekommer når solvinden er kraftigere enn normalt, med store elektriske utladninger som slynger elektriske ladete partikler mot Jorden.
Australia
Australia, offisielt Samveldet Australia, er et land i Oseania sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea.
Australitt
Aerodynamisk formet australitt Australitt er en type tektitt som er oppdaget i Australia.
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Baneelement
Baneelement Baneelement er element som sammen representerer en kretsbane hvor bevegelsen skjer i henhold til Keplers ligning.
Barysentriske koordinater
Et punkt ''S'' i planet har barysentriske koordinater (''m''1, ''m''2, ''m''3) når det er tyngdepunktet for disse massene plassert i hjørnene til trekanten. Barysentriske koordinater benyttes til å angi posisjonen av et punkt i planet relativt til de tre hjørnene i en trekant som ligger i det samme planet.
Se Komet og Barysentriske koordinater
Bayeux-teppet
Utsnitt av det 70 meter lange Bayeux-teppet som viser normannerhertugen Vilhelm Erobreren. Den latinske teksten ''(HI)C:WILLELM:DUX:IN:MAGNO..'' betyr «Her hertug Vilhelm i stor...» Bayeux-teppet (fransk Tapisserie de Bayeux) eller dronning Mathildes tapet (La Tapisserie de la Reine Mathilde) er et vel 70 meter langt og 0,5 meter bredt brodert veggteppe i lin fra årene omkring 1070.
BBC
British Broadcasting Corporation, mest kjent under forkortelsen BBC (norsk: Det britiske kringkastingsselskapet), er en britisk radio- og TV-kringkaster.
Se Komet og BBC
Bennetts komet
Bennetts komet, formelt kjent som C/1969 Y1 (gammel stil 1970 II og 1969i) var en av to fremtredende kometer på 1970 tallet, sammen med Wests komet.
Bergart
Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler.
Beta Pictoris
Beta Pictoris (β Pic, β Pictoris) er den nest lyseste stjernen i stjernebildet Maleren.
Bielas komet
Bielas komet splittet i to deler i 1846 Bielas komet (3D/Biela) var en lyssterk kortperiodisk komet oppdaget 8.
Botanikk
Botanikk er læren om planter og utgjør et av biologiens fagområder.
C/1956 R1 (Arend–Roland)
C/1956 R1 (Arend–Roland), tidligere kalt Arend–Roland 1956h og 1957 III, er en hyperbolisk komet som ble oppdaget 8.
Se Komet og C/1956 R1 (Arend–Roland)
C/1980 E1
C/1980 E1 er en ikke-periodisk komet som ble oppdaget 11.
C/1999 F1 (Catalina)
C/1999 F1 (Catalina) er en langperiodisk komet som ble oppdaget den 23.
Se Komet og C/1999 F1 (Catalina)
C/2000 U5 (LINEAR)
C/2000 U5 (LINEAR) er en ikke-periodisk komet som ble oppdaget 29.
Se Komet og C/2000 U5 (LINEAR)
C/2001 Q4 (NEAT)
Kometen C/2001 Q4 (NEAT) C/2001 Q4 (NEAT) er en komet med en uvanlig, nesten vinkelrett retrograd bane som bringer den inn i det indre solsystemet på sørsiden av jorden.
C/2007 F1 (LONEOS)
C/2007 F1 (LONEOS) er en hyperbolisk komet som ble oppdaget av Brian A. Skiff den 19.
Se Komet og C/2007 F1 (LONEOS)
C/2009 R1
Kometen C/2009 R1 McNaught, fotografert fra Slovenia den 9. juni 2010 C/2009 R1, en av mer enn 50 kometer som også er kjent som McNaught, er en ikke-periodisk komet som ble oppdaget 9.
C/2011 L4 (PANSTARRS)
Bilde av PanSTARRS tatt ved Gingin Observatory C/2011 L4 (PANSTARRS) er en ikke-periodisk komet som ble oppdaget 6.
Se Komet og C/2011 L4 (PANSTARRS)
Christiaan Huygens
Christiaan Huygens (født 14. april 1629 i Haag, død samme sted 8. juli 1695) var en nederlandsk matematiker og fysiker.
Se Komet og Christiaan Huygens
CNN
CNNs hovedkvarter i Atlanta Cable News Network (CNN) er et amerikansk nyhetsselskap, mest kjent for sine verdensdekkende nyhetskanaler.
Se Komet og CNN
Cyanid
Cyanid-ionet CN− Cyanid er et anion med kjemisk betegnelse CN-.
D-type-asteroide
D-type-asteroidar har en svært lav albedo og et rødlig elektromagnetisk spektrum uten noen særlig trekk.
Deep Impact (romsonde)
Deep Impact er en NASA-romsonde laget for å studere oppbyggningen av kometer.
Se Komet og Deep Impact (romsonde)
Deep Space 1
Konsepttegning av sonden og kometen Borrelly. Deep Space 1 var en romsonde skutt opp 24.
Den europeiske romfartsorganisasjon
Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency, ESA; Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål.
Se Komet og Den europeiske romfartsorganisasjon
Den internasjonale astronomiske union
Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.
Se Komet og Den internasjonale astronomiske union
Den julianske kalenderen
Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.
Se Komet og Den julianske kalenderen
Den spredte skiven
baneresonante objekt og E-SDO Dysnomia kan sees til venstre. Den spredte skiven er en region i det ytre av solsystemet med en populasjon av isete småplaneter.
Se Komet og Den spredte skiven
Den store komet av 1811
Den store komet av 1811, tegnet av William Henry Smyth Den store komet av 1811 var en komet som passerte nær jorda i 1811.
Se Komet og Den store komet av 1811
Den store kometen i 1882
David GillDavid Gill The Great Comet of 1882 formelt betegnet C/1882 R1, 1882 II og 1882b) var en komet som ble svært lyssterk i september 1882. Kometen var medlem av Kreutz-gruppen, en familie av kometer som passerte innenfor 1 ''R''☉ fra solens fotosfære ved perihelium.
Se Komet og Den store kometen i 1882
Det europeiske sørobservatoriet
Det europeiske sørobservatoriet (engelsk: European Southern Observatory, forkortet ESO) er et samarbeid mellom elleve europeiske land om å drive et astronomisk observatorium.
Se Komet og Det europeiske sørobservatoriet
DNA
Deoksyribonukleinsyre (DNA) er den viktigste kjemiske bestanddelen i arvematerialet til levende organismer, DNA, besøkt 29.10.2012.
Se Komet og DNA
Draconidene
En meteor av Draconidene som faller mot jorden. Foto: NASA. Draconidene, også kalt Giacobinidene, er en meteorsverm som står i forbindelse med kometen 21P/Giacobini–Zinner.
Dyrekretsen
Zodiakmannen fra middelaldershymanuskriptet ''Les Très riches heures du Duc de Berry''. Dyrekretsen, stjernetegnene eller zodiaken er et begrep innen astrologi og refererer til et imaginært (tenkt) belte rundt jorden som heller 23,5 grader i forhold til ekvator.
Edmond Halley
Edmond Halley Halleys kart over misvisningen, bilde fra 1702. Edmond Halley (født i London, død i Greenwich) var en engelsk astronom, matematiker og geofysiker.
Eforos
Eforos av Kyme (gresk: Ἔφορος; født ca. 400, død 330 f.Kr.), tilknyttet sitt fødested, Kyme i Aeolis langs den nordvestlige delen av Anatolia (Izmir i dagens Tyrkia), var antikk gresk historiker.
Eksokomet
En eksokomet, også kjent som en eksosolar komet eller ekstrasolar komet, er en komet som eksisterer utenfor vårt solsystem, inkludert interstellare kometer og kometer som går i bane rundt andre stjerner enn solen.
Elektromagnetisk induksjon
Elektromagnetisk induksjon er frembringelse av elektromotorisk spenning (EMS) i en leder når den blir utsatt for et varierende magnetfelt.
Se Komet og Elektromagnetisk induksjon
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Enckes komet
Enckes komet Enckes komet er den kometen vi kjenner som har kortest omløpstid, bare 3 år.
Encyclopædia Britannica
Annonse fra 1913 for 1911 utgaven av leksikonet, med slagordet "When in doubt – 'look it up' in the Encyclopædia Britannica" Encyclopædia Britannica er det mest anerkjente leksikonet i den engelskspråklige verden.
Se Komet og Encyclopædia Britannica
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Enoks bok
Josva 1: 1, registrert i Aleppo Codex. Gresk manuskript av Enoks bok, 4. århundre. Enoks bok eller Henoks bok er en jødisk pseudepigrafi, det vil si et anonymt verk tilskrevet en kjent forfatter, i dette tilfellet den gammeltestamentlige patriarken Enok.
Epoke (astronomi)
Innenfor astronomien er epoke et øyeblikk i tid der himmelkoordinatene eller baneelementene er spesifisert.
EPOXI
Deep Impact'' brukt på EPOXI-oppdraget. EPOXI er et ubemannet NASA-romoppdrag som under ledelse av University of Maryland benyttet den eksisterende romsonden Deep Impact til å utføre en serie nye observasjoner.
Etan
Modell av et etanmolekyl. Kjemisk formel: C2H6 Etan er et enkelt hydrokarbon som blant annet inngår i naturgass.
Etanol
Etanol eller etylalkohol er den mest kjente alkoholen, og kalles i dagligtalen gjerne for «alkohol».
Formaldehyd
Formaldehyd er et tidligere navn (trivialnavn) på aldehydet metanal, og er det enkleste av aldehydene.
Fotoelektrisk effekt
Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.
Se Komet og Fotoelektrisk effekt
Fotokjemi
Bølgelengder i det elektromagnetiske spektret Fotokjemi, et felt innen kjemi, er studien av interaksjoner mellom atomer, små molekyler og elektromagnetisk stråling (fremfor alt synlig lys samt infrarød og ultrafiolett stråling).
Fotolyse
Fotolyse, fotodissosiasjon eller fotodesammensetning er en type kjemisk reaksjon der en kjemisk binding brytes ned av fotoner.
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Fred Lawrence Whipple
Fred Lawrence Whipple (født 5. november 1906, død 30. august 2004) var en amerikansk astronom.
Se Komet og Fred Lawrence Whipple
Friedrich Wilhelm Bessel
Friedrich Wilhelm Bessel (født 22. juli 1784 i Minden, Westfalen, død 17. mars 1846 i Königsberg, Østpreussen) var en av tysk matematiker og astronom.
Se Komet og Friedrich Wilhelm Bessel
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Gammelfransk
Gammelfransk er en betegnelse for et historisk fransk språk og på den periode i det franske språkets utvikling i tiden rundt år 800 til år 1300.
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Georg Samuel Dörffel
Georg Samuel Dörffel (født 11. oktober 1643 i Plauen, død 6. august 1688 i Weida) var en tysk pastor og astronom.
Se Komet og Georg Samuel Dörffel
George Alcock
George Eric Deacon Alcock (født 28. august 1912 i Peterborough, Cambridgeshire, død 15. desember 2000) var en britisk astronom.
Gilgamesj
Gilgamesj er et sumerisk og babylonsk epos som handler om den legendariske kong Gilgamesj av Uruk.
Giotto (romsonde)
Andrzej Mirecki Giotto var en romsonde fra Den europeiske romfartsorganisasjonen som tok bilder av Halleys komet i 1986 og Grigg-Skjellerups komet i 1992.
Giovanni Alfonso Borelli
Giovanni Alfonso Borelli (født 28. januar 1608 i Napoli, død 31. desember 1679 i Roma) var en italiensk naturforsker.
Se Komet og Giovanni Alfonso Borelli
Giovanni Cassini
Giovanni Domenico Cassini (født 8. juni 1625 i Liguria, død 14. september 1712 i Paris) var en italiensk astronom og ingeniør.
Giovanni Schiaparelli
Giovanni Virginio Schiaparelli (født 14. mars 1835 i Savigliano ved Cuneo, død 4. juli 1910 i Milano) var en italiensk astronom.
Se Komet og Giovanni Schiaparelli
Gottfried Kirch
Gottfried Kirch (født 18. desember 1639 i Guben, død 25. juli 1710 i Berlin) var en tysk skolemester, kalendermaker og astronom.
Gram
Gram (symbol: g) er en avledet SI-enhet for masse.
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Gravitasjonskollaps
Skisse av gravitasjonskollaps i en stjerne Med gravitasjonskollaps menes at en samling materie faller sammen mot et tyngdepunkt ved innflytelsen av de enkelte delenes innbyrdes gravitasjon.
Se Komet og Gravitasjonskollaps
Greenwich-observatoriet
Royal Observatory, Greenwich Greenwich-observatoriet, formelt Royal Observatory Greenwich (ROG), «Det kongelige observatorium»,Higgitt, Rebekah (6. september 2012):, BSHS Travel Guide - A Travel Guide to Scientific Sites.
Se Komet og Greenwich-observatoriet
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Guanin
Guanin, kjemisk struktur Guanin er en av nitrogenbasene som inngår i de nukleotidene som bygger opp DNA og RNA.
Hale-Bopp
Hale-Bopp Hale-Bopp (også kalt «Stor komet av 1997») er en komet som ble oppdaget av Alan Hale og Thomas Bopp uavhengig av hverandre den 23. juli 1995.
Halleys komet
Halleys komet, offisiell betegnelse 1P/Halley, er den mest kjente av de kortperiodiske kometene og er synlig fra jorden hvert 75–76.
Heaven’s Gate
Heaven's Gate var en amerikansk dommedagssekt som trodde at dets tilhengere skulle hentes fra denne verden til en høyere tilværelse av et utenomjordisk romskip.
Hill-sfære
En Hill-sfære er volumet rundt et himmellegeme, eksempelvis en planet, der legemet gravitasjonelt dominerer attraksjonen av satellitter, over andre større himmellegemer, eksempelvis en stjerne, som den selv befinner seg i en omløpsbane rundt.
Himmellegeme
NASA Himmellegeme eller himmelobjekt er et legeme i verdensrommet.
Holmes komet
17P/Holmes/Holmes komet Holmes komet eller 17P/Holmes er en periodisk komet solsystemet oppdaget av den britiske amatørastronomen Edwin Holmes 6.
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Hyakutakes komet
Hyakutakes komet sett gjennom Hubbleteleskopet den 4. april 1996 Hyakutakes komet (japansk uttale), formell benevnelse C/1996 B2, er en langperiodisk komet som ble oppdaget den 31.
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrogencyanid
Hydrogencyanid eller blåsyre er en kjemisk forbindelse med formelen HCN.
Hydrogensulfid
Hydrogensulfid (H2S) er en fargeløs, giftig, brannfarlig gass ved romtemperatur med en karakteristisk, stikkende lukt av råtne egg.
Hydrokarbon
Et hydrokarbon er et organisk stoff som består av karbon- og hydrogen-atomer.
Hyperbel
To hyperbelgrener dannet ved et snitt mellom et plan og en kjegleflate En hyperbel er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ikeya–Seki
Ikeya–Seki Ikeya–Seki, formelt betegnet C/1965 S1, 1965 VIII og 1965f, var en langperiodisk komet som ble oppdaget uavhengig av Kaoru Ikeya og Tsutomu Seki den 18.
Immanuel Kant
Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død sammesteds 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi.
International Cometary Explorer
ISEE 3 International Cometary Explorer (ICE), opprinnelig kjent som International Sun/Earth Explorer 3 (ISEE-3), var en romsonde som ble skutt opp 12.
Se Komet og International Cometary Explorer
Ion
O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.
Se Komet og Ion
Ionisering
Ionisering eller ionisasjon er en prosess der et atom eller et molekyl omdannes til ioner.
Ionosfæren
Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.
IRAS
Illustrasjon av IRAS i bane rundt jorden Infrared Astronomical Satellite (IRAS) var et internasjonalt romteleskopprosjekt med USA, Nederland og Storbritannia som medlemmer.
IRAS–Araki–Alcock
Infrared Astronomical Satellite (IRAS). IRAS–Araki–Alcock (formelt betegnet C/1983 H1, tidligere 1983 VII) er en langperiodisk komet som i 1983 gjorde den nærmeste passeringen av jorden, ca.
Is
Snøfnugg av Wilson Bentley, 1902 En isblokk. Is på en høyde nær Alta dannet ved temperaturer under −30°C Is er et mineral av oksidklassen som er fellesnevneren for de 14 kjente faste fasene av vann.
Se Komet og Is
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Jærtegn
Illustrasjon av forskjellige jærtegn fra ''Nürnbergkrøniken'' (1493) Et jærtegn er et annet ord for varsel eller tegn, et såkalt omen fra latin.
Jérôme Lalande
Joseph Jérôme Lefrançois de Lalande (født 11. juli 1732 i Bourg-en-Bresse, død 4. april 1807 i Paris) var en fransk astronom.
Jean-Dominique Cassini
Jean Dominique Comte de Cassini, også kalt Cassini IV (født 30. juni 1748 i Paris, død 18. oktober 1845 i Thury-sous-Clermont), var en fransk kartograf og astronom.
Se Komet og Jean-Dominique Cassini
Jet Propulsion Laboratory
Nasa/JPL-Caltech Jet Propulsion Laboratory (JPL) er en avdeling i NASA som drives av California Institute of Technology.
Se Komet og Jet Propulsion Laboratory
Johann Baptist Cysat
Johann Baptist Cysat (latinisert Cysatus, fransk: Jean-Baptiste Cysat, født ca 1587 i Luzern, død 17. mars 1657 i Luzern) var en sveitsisk jesuitt, matematiker og astronom.
Se Komet og Johann Baptist Cysat
Johann Franz Encke
Johann Franz Encke (født 23. september 1791 i Hamburg, død 26. august 1865 i Spandau nær Berlin i kongeriket Preussen) var en tysk astronom.
Se Komet og Johann Franz Encke
Johannes Hevelius
Johannes Hevelius (polsk Jan Heweliusz; tysk Johann Hewelke, Johannes Höwelcke eller Johannes Hewel), (født 28. januar 1611, død 28. januar 1687) var en astronom og borgermester fra Danzig (Gdańsk).
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Johannes’ åpenbaring
Albrecht Dürers tresnitt «Apokalypsens fire ryttere» fra 1497-1498 viser skikkelser fra Johannes' åpenbaring, kristendommens apokalyptiske fortelling om Guds plan for jordas undergang formidlet til evangelisten Johannes i symbolske, profetiske syner. Rytterne representerer jærtegn og katastrofer som angivelig skal skje i endetiden før Kristus kommer tilbake og Gud holder dom over gode og onde mennesker.
Se Komet og Johannes’ åpenbaring
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius.
Jordnære objekt
Jordnære objekt (engelsk Near Earth objects eller NEO) er asteroider, kometer og meteoritter hvor omløpsbaner fører dem nær (periheliumsavstand 50 meter i diameter.
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jupiters atmosfære
Jupiters atmosfære er den største planetariske atmosfæren i solsystemet.
Se Komet og Jupiters atmosfære
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse.
Karbonmonoksid
Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.
Keplers lover
Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.
Kilogram
Kilogram (i dagligtale også bare kalt kilo) er grunnenheten for masse i SI-systemet, og har symbolet kg.
Kjeglesnitt
Ulike kjeglesnitt oppstår avhengig av snittplanets retning, parabel når det er parallelt med siden i dobbeltkjeglen (1), ellipse eller sirkel når det skjærer gjennom kjeglen (2) og hyperbel når snittplanet skjærer gjennom begge kjeglene (3). Et snitt mellom en kjegleflate og et plan kan gi ulike typer kjeglesnitt Et kjeglesnitt er en kurve, laget som en skjæringslinje mellom et plan og en kjegleflate.
Kohouteks komet
Kohouteks komet Kohouteks komet (formelt kalt C/1973 E1) er en komet oppdaget av den tsjekkiske astronomen Lubos Kohoutek når han kikket gjennom bilder tatt i begynnelsen av mars 1973 ved Hamburg-observatoriet i Tyskland.
Kometkoma
Kometen Ikeya-Zhang viser en lys og tydelig koma og komethale. Kometkoma eller Komaen (fra latinsk: hår) er den tåkete innpakningen rundt kometkjernen.
Kondensasjon
Vanndamp kondenserer over en kopp varm te Kondensasjon er en faseovergang fra gass (eller damp) til en væske.
Koronamasseutbrudd
Koronamasse-utbrudd 31. august 2012 Koronamasse-utbrudd (engelsk: coronal mass ejection, CME) er ofte tilknyttet solstormer på Solen.
Se Komet og Koronamasseutbrudd
Kreutz-gruppen
Maleri fra Tasmania av kometen C/1843 D1, et kjent medlem av Kreutz-gruppen. Kreutz-gruppen (engelsk: Kreutz Sungrazers) er kometer av en spesiell gruppe som beveger seg svært nær Solen.
Kuiperbeltet
astronomiske enheter. Gapet i bunnen kommer av vanskeligheter med oppdagelser mot bagrunnen av Melkeveiens plan. Kuiperbeltet eller Edgeworth-Kuiper-beltet er en region av solsystemet utenfor planetene, som strekker seg fra Neptuns bane (ca. ved 30 AE) til ca.
Kurvetilpasning
Kurvetilpasning går ut på å fastlegge en teoretisk kurve som bes mulig følger en gitt eksperimentell kuve.
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Lincoln Near-Earth Asteroid Research
LIncoln Near-Earth Asteroid Research (LINEAR) er et samarbeidsprosjekt mellom United States Air Force, NASA og MITs Lincoln Laboratory for å på en systematisk måte oppdage og følge asteroider som befinner seg nære jorden.
Se Komet og Lincoln Near-Earth Asteroid Research
London
London er hovedstaden i Storbritannia og England.
Lulin
Kometen Lulin fotografert 31. januar 2009 (øverst) og 4. februar 2009 (nederst) Lulin (offisiell betegnelse C/2007 N3) er en ikke-periodisk komet oppdaget i juli 2007 av en gruppe astronomer fra Kina og Taiwan.
Magnetisk omkobling
Magnetisk omkobling (engelsk magnetic reconnection) er i plasmafysikken en prosess hvor energi bundet i et magnetfelt frigjøres og omvandles til bevegelsesenergi og varme.
Se Komet og Magnetisk omkobling
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Maursyre
Maursyres strukturformelen Kulepinne modell Kalottmodell Maursyre Maursyre (eller metansyre) er en karboksylsyre (organisk syre) som har formelen HCOOH og en molar masse på 46,03 g·mol-1.
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
McNaught
McNaught C/2006 P1 McNaught C/2006 P1 er en ikke-periodisk komet oppdaget 7. august 2006 av den britisk-australske astronomen Robert H. McNaught.
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Metanol
Metanol eller metylalkohol (i folketale også betegnet tresprit) er en organisk forbindelse, mer presist det enkleste medlem av stoffgruppen som kalles alkoholer.
Meteoritt
Månemeteoritten ALH81005 Marsmeteoritten ALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan være fossiler. Ordinær kondritt ''NWA 869'' En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor.
Meteoroide
En meteoroide går inn i atmosfæren, blir synlig som en meteor og treffer jordoverflaten som en meteoritt. En meteoroide inn i jordens amosfære. En meteoroide er et relativt lite objekt i solsystemet.
Meteorsverm
Meteorsvermen ''Leonidene'', Nord-Amerika i 1833. Gravering fra 1888. Radiant (utgangspunkt) for meteorsvermen Perseidene, i stjernebildet Persevs. En meteorsverm eller meteorstorm er en astronomisk begivenhet der et stort antall meteorer er synlige i løpet av svært kort tid.
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Monthly Notices of the Royal Astronomical Society
Monthly Notices of the Royal Astronomical Society (MNRAS) er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som dekker forskning innen astronomi og astrofysikk.
Se Komet og Monthly Notices of the Royal Astronomical Society
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Nature
Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé.
Neptun
Neptun kan ha flere betydninger.
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
New Scientist
New Scientist er et ukentlig engelskspråklig internasjonalt vitenskapsmagasin, som siden 1996 også har drevet et nettsted, og som dekker de seneste utviklingene og nyhetene innenfor vitenskap og teknologi for et allment publikum.
Nicole-Reine Lepaute
Nicole-Reine Lepaute (født Etable 5. januar 1723 på Luxembourg-palasset i Paris, død 6. desember 1788) var en fransk astronom og matematiker.
Se Komet og Nicole-Reine Lepaute
Nikolaus Kopernikus
Portrett av Nikolaus Kopernikus. Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstedømmet Ermland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en polsk astronom.
Se Komet og Nikolaus Kopernikus
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Omløpstid
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.
Oorts sky
En kunstners gjengivelse av Oorts sky og Kuiperbeltet (innfelt). De individuelle objektenes størrelse har blitt overdrevet for synlighet. Oorts sky (oppkalt etter Jan Oort), av og til kalt Öpik-Oorts sky, er en hypotetisk kuleskall-formet sky av primært isete planetesimaler.
Orakelskrift
Eksempel på orakelskrift. Orakelskrift (Hànzì: 甲骨片, pinyin: jiǎgǔpiàn; eller 甲骨文, jiǎgǔwén) eller orakelbeinskrift er betegnelsen på kinesiske inskripsjonene på de orakelben som inngikk i Shang-periodens religiøse kult.
Organisk forbindelse
Organiske forbindelser er kjemiske forbindelser som inneholder karbon, med unntak av karbonoksider, og salter av kullsyre og blåsyre (karbonater og cyanater).
Se Komet og Organisk forbindelse
Orionidene
En meteor fra Orionidene (til høyre i midten) farer over himmelen under Melkeveien og til høyre for Venus. Zodiakallys kan også ses på bildet. Orionidene er en årlig meteorsverm forbundet med Halleys komet.
Oskulerende bane
Oskulerende bane er et begrep som brukes i astronomien, og spesielt i astrodynamikken, om gravitasjonens Keplerbane (elliptisk eller konisk) som et objekt i rommet ville ha hatt på et gitt tidspunkt dersom forstyrrelser ikke var til stede.
P/1990 V1
P/1990 V1, også kalt 192P/Shoemaker-Levy og Shoemaker-Levy 1, er en kortperiodisk komet i Jupiter-familien med en omløpstid på 17,25 år.
P/2007 R5 (SOHO)
P/2007 R5 (SOHO), også kalt P/1999 R1 og P/2003 R5, er en periodisk komet med en omløpstid på 4.01 år.
Parabel
thumb En parabel er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Parallakse
Parallakse (gresk: παράλλαξις, parállaxis) er endringen i posisjonen til to stasjonære punkter relativt til hverandre sett av en observatør, som følge av observatørens bevegelse.
Påskeøya
Påskeøya (på polynesisk Te Pito o te Henúa / «Verdens navle» eller Mata-ki-te-Rangi / «Øyne mot himmelen», på språket Rapa Nui heter øya Rapa Nui / «Store Rapa», og på spansk Isla de Pascua) ligger i det østlige Stillehavet, 3 515 km vest for det kontinentale Chile, og 2 075 km øst for nærmeste befolkede land, Pitcairnøyene.
Perihelium
Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).
Periode
Periode kan ha ulike betydninger.
Perseidene
250px Perseidene er en meteorsverm som står i forbindelse med kometen Swift-Tuttle.
Philosophiæ naturalis principia mathematica
Newtons vugge på et eksemplar av hans ''Philosophiae naturalis principia mathematica''. Philosophiae naturalis principia mathematica (latin: «matematiske prinsipper for naturlig filosofi», ofte forkortet til Principia eller Principia Mathematica) er et verk i tre bind av Isaac Newton som ble utgitt 5.
Se Komet og Philosophiæ naturalis principia mathematica
Pierre Petit
Pierre Petit (født 1. desember 1598 i Montluçon, død 20. august 1677 i Lagny-sur-Marne) var en fransk astronom, fysiker, matematiker og instrumentbygger.
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Portable Document Format
Portable Document Format (PDF) er et digitalt dokumentformat som er utviklet av Adobe Systems og introdusert i 1993.
Se Komet og Portable Document Format
Protein
α-helikser. Proteiner, også kalt eggehvitestoff, er en type molekyler som finnes i alle levende organismer, og er en av de grunnleggende bestanddelene for alt liv.
Protoplanetarisk skive
En protoplanetarisk skive i Oriontåken. jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne.
Se Komet og Protoplanetarisk skive
Quadrantidene
Quadrantidmeteorer den 3. januar 2009 Quadrantidene er en meteorsverm som varer fra 1.
Røntgenstråling
Røntgens eget røntgenbilde av sin kones hånd med ring fra desember 1895. Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med typiske bølgelengder mellom 10 nm og 0,01 nm som er kortere enn for ultrafiolett lys.
RNA
RNA, en forkortelse for engelsk ribonucleic acid, det vil si ribonukleinsyre på norsk, er molekyler satt sammen av de fire nukleotidene adenin (A), cytosin (C), guanin (G) og uracil (U).
Se Komet og RNA
Robert Hooke
Robert Hooke (født i Freshwater på Isle of Wight, død i London) var en engelsk naturfilosof og polyhistor.
Romertall
Romertall (romerske numeraler) er i historisk tid det mest utbredte tallsystem i Europa.
Romsonde
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.
Rosetta (romsonde)
Komet (Hale Bopp, ikke 67P/Tjurjumov-Gerasimenko) Rosetta var en romsonde sendt opp av Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) 2.
Se Komet og Rosetta (romsonde)
Sachsen
Fristaten Sachsen (tysk: Freistaat Sachsen, sorbisk: Swobodny Stata Sakska), forkortet Sachsen eller Saksen, er en delstat i det østlige Tyskland.
Sakigake
Sakigake Sakigake (さきがけ; japansk for «pionér» eller «stifinner»), opprinnelig kjent som MS-T5, var en ubemannet romsonde som ble utviklet av det japanske romforsknings-instituttet Institute of Space and Astronautical Science.
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Schwassmann–Wachmann 1
Kometen 29P/Schwassmann–Wachmann i falske farger (infrarødt). Bilde tatt av Spitzer Space Telescope. Schwassmann–Wachmann 1, også kjent som 29P/Schwassmann–Wachmann, er en kortperiodisk komet og en kentaur, som ble oppdaget den 15.
Se Komet og Schwassmann–Wachmann 1
Schwassmann–Wachmann 3
Schwassmann–Wachmann 3 Schwassmann–Wachmann 3, også kjent som 73P/Schwassmann–Wachmann, er en periodisk komet som er i ferd med å bryte sammen.
Se Komet og Schwassmann–Wachmann 3
Seneca den yngre
Lucius Annaeus Seneca (Seneca den yngre) (født ca. 4 f.Kr. i Córdoba i Spania, død 65) var en romersk dramatiker, og i et verk humorist, filosof og politiker, sønn av Seneca den eldre og yngre bror av Junius Gallio som henla jødenes anklager mot apostelen Paulus (Apostelgjerningene 18:12–17).
Shoemaker–Levy 9
Shoemaker–Levy 9, også kalt SL9 (formell betegnelse D/1993 F2), var en komet som gikk i oppløsning og kolliderte med planeten Jupiter i juli 1994, og ga de første direkte observasjonene av en utenomjordisk kollisjon mellom objekter i solsystemet.
Silikat
Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.
Sjokkbølge
Schlierenfotografi av en sjokkbølge ved et legeme i overlydsfart. En sjokkbølge er en slags forstyrrelse som forplanter seg.
Småplanet
En småplanet er et lite himmellegeme som går i bane rundt solen, men som har betydelig mindre dimensjoner enn de vanlige planetene.
Solar and Heliospheric Observatory
Illustrasjon av SOHO Solar and Heliospheric Observatory (SOHO) er et romfartøy som ble skutt opp med en Atlas II-rakett 2. desember 1995 for å studere Solen, og begynte normal drift i mai 1996.
Se Komet og Solar and Heliospheric Observatory
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Solstrykende komet
En solstrykende komet er en komet som beveger seg i bane som fører den ekstremt nær solen ved perihelium, iblant bare noen få tusen kilometer over solens overflate.
Se Komet og Solstrykende komet
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Spektroskopi
Analyse av hvitt lys ved å spre det med ett prisme er ett eksempel på spektroskopi Spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi.
Stardust (romsonde)
Stardust er en NASA-romsonde laget for å studere oppbyggningen av kometer.
Se Komet og Stardust (romsonde)
Støv
Hybelkaniner Støv (eller dust) er det alminnelige navnet på meget små faste partikler med diameter på mindre enn 500 mikrometer (se ellers sand eller granulat), og, mer generelt, for findelt materie.
Stereo (romsonde)
Utskytingen av STEREO klokken 00:52 GMT 26.oktober 2006 Stereo består av to amerikanske ubemannede romsonder som sammen skal observere solen og solvinden på to ulike posisjoner i rommet.
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Stjernetåke
Hestehodetåken En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass.
Strålingstrykk
Et solseil drives av strålingstrykket fra Solen. Strålingstrykk på en flate som er utsatt for elektromagnetisk stråling, skyldes at strålingen ikke bare inneholder energi, men også impuls.
Suisei
Suisei Suisei (すいせい; japansk for «komet»), opprinnelig kjent som Planet-A, var en ubemannet romsonde som ble utviklet av det japanske romforsknings-instituttet Institute of Space and Astronautical Science.
Svoveldioksid
TheBrockenInaGlory (2008) Svoveldioksid er en fargeløs gass som dannes ved at svovel brenner.
Swift–Tuttle
Meteorsvermen ''Perseidene'' forårsakes av Swift–Tuttle. Swift–Tuttle (offisielt 109P/Swift–Tuttle) er en komet som, uavhengig av hverandre, ble oppdaget av Lewis Swift den 16.
Tektitt
En tektitt Tektitt (gresk: τηκτός tēktos, «smeltet», «flytende») er naturlige forekomster av svart, brunt, grått eller grønt glass, opp til noen centimeter i størrelse.
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Tempel 1
Deep Impact treffer Tempel 1 4. juli 2005Tempel 1 er en komet som ble oppdaget av astronomen Ernst Wilhelm Leberecht Tempel i 1867.
Tempel–Swift–LINEARs komet
Tempel–Swift–LINEARs komet er en periodisk komet.
Se Komet og Tempel–Swift–LINEARs komet
Thomas Harriot
Thomas Harriot (også skrevet Harriott, Hariot eller Heriot, født ca. 1560 i Oxford, død 2. juli 1621 i London) var en engelsk astronom, matematiker, etnograf og oversetter.
Tidekraft
Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.
Tolegemeproblem
massesenter angitt ved et rødt kryss og som ligger i ro. Tolegemeproblemet er i klassisk mekanikk problemet med å beregne bevegelsen til to legemer som vekselvirker med hverandre uten å vekselvirke med andre legemer.
Tunguska-eksplosjonen
Tunguska-eksplosjonens omtrentlige beliggenhet i Sibir. Leonid Kulik, russisk vitenskapsmann som først undersøkte Tunguska-eksplosjonen Tunguska-eksplosjonen var en voldsom eksplosjon som fant sted nær elva Steinete Tunguska i guvernementet Jenisejsk, det nåværende Krasnojarsk kraj, i Russland, om morgenen den 30.
Se Komet og Tunguska-eksplosjonen
Tycho Brahe
1662 Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Se Komet og Ultrafiolett stråling
University of Illinois
Computer and Systems Research Laboratory. University of Illinois Observatory. UI at Chicago University Hall. UI at Chicago Grant Hall. University of Illinois er et delstatseid space-, sea- og land-grant-universitet hvor flaggskipcampus er University of Illinois at Urbana-Champaign i Champaign i delstaten Illinois, USA.
Se Komet og University of Illinois
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Utdødd komet
3552 Don Quixote nær perihelion i 2009. En utdødd komet er en komet som har forbrent det meste av sin is, og har lite igjen til å danne en komethale eller kometkoma (atmosfære).
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Vega 1
Vega 1 (sammen med tvillingen Vega 2) er en sovjetisk romsonde og en del av Vega-programmet.
Vega 2
Vega 2 (sammen med tvillingen Vega 1) er en sovjetisk romsonde og en del av Vega-programmet.
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Volatiler
En modell av Jupiters indre, med en kjerne av stein med et dypt lag av metallisk hydrogen over. Volatiler er innen planetologi den gruppen grunnstoff og kjemiske forbindelser med lavt kokepunkt som er forbundet med en planets eller månes skorpe og/eller atmosfære.
Wests komet
Kometen West den 9. mars 1976 Wests komet, formelt kalt C/1975 V1, 1976 VI og 1975n, er en stor komet som ble oppdaget av Richard M. West i 10. august 1975.
Wild 2
Bilder av kometen Wild 2 tatt av Stardust Wild 2 er en komet oppkalt etter den sveitsiske astronomen Paul Wild (uttales vilt), som oppdaget kometen i 1978.
William Lower
William Lower (født 1570 i Cornwall, død 12. april 1615) var en engelsk astronom, politiker og et medlem av det engelske parlamentet.
(137924) 2000 BD19
(137924) er en Aten-asteroide og en Mars-krysser med den minste perihelion hos noen nummerert asteroide – kun 0,092 AU eller 38% av Merkurs bane.
Se Komet og (137924) 2000 BD19
103P/Hartley
103P/Hartley 103P/Hartley eller Hartley 2 er en liten periodisk komet med en omløpstid på 6,46 år.
118401 LINEAR
118401 LINEAR er et av et fåtall objekter som er listet som både komet og asteroider.
137P/Shoemaker–Levy
137P/Shoemaker–Levy, også kjent som Shoemaker–Levy 2, tidlgere gitt asteroidebetegnelsen 1990 UL3, er en kortperiodisk komet i Jupiter-familien med en omløpstid på 9,27 år.
Se Komet og 137P/Shoemaker–Levy
1680-årets store komet
1680-årets store komet over Rotterdams himmel 1680-årets store komet, formelt C/1680 V1, men også Kirchs komet og Newtons komet, var den første kometen som ble oppdaget med teleskop.
Se Komet og 1680-årets store komet
19P/Borrelly
19P/Borrelly er en periodisk komet, som har blitt besøkt av romsonden Deep Space 1.
2060 Chiron
2060 Chiron eller 95P/Chiron var den første oppdagete småplaneten av en gruppe som man i dag kaller kentaurer.
2101 Adonis
2101 Adonis er en nær-jord asteroide, og en av de første som ble oppdaget.
21P/Giacobini–Zinner
Kometen nær 2018 perihelion Kometen Giacobini-Zinner 21P/Giacobini–Zinner, også kalt kometen Giacobini–Zinner, er en periodisk komet i vårt solsystem.
Se Komet og 21P/Giacobini–Zinner
26P/Grigg–Skjellerup
26P/Grigg–Skjellerup den 29. Juni 1992 26P/Grigg–Skjellerup er en periodisk komet med en omløpstid på 5.31 år.
Se Komet og 26P/Grigg–Skjellerup
3200 Phaethon
3200 Phaethon er en Apollo-, Merkur-, Venus- og Mars-kryssende asteroide med uvanlige data, og kan være en utdødd komet.
3552 Don Quixote
3552 Don Quixote nær perihelon i 2009. 3552 Don Quixote er en Amor-asteroide som ble oppdaget av den sveitsiske astronomen Paul Wild den 26.
4015 Wilson–Harrington
4015 Wilson–Harrington, også kjent som Wilson–Harringtons komet, er en asteroid og komet.
Se Komet og 4015 Wilson–Harrington
42P/Neujmin
42P/Neujmin en periodisk komet med en omløpstid på 10.71 år.
5335 Damocles
5335 Damocles er arketypen av en damokloide, en type asteroide som består av inaktive kjerner i det som en gang har vært kometer i omløpsbaner lignende Halleys komet eller langperiodiske kometer.
53P/Van Biesbroeck
53P/Van Biesbroeck en periodisk komet med en omløpstid på 12.53 år.
Se Komet og 53P/Van Biesbroeck
60558 Echeclus
60558 Echeclus eller 174P/Echeclus er en kentaur og komet.
67P/Tsjurjumov–Gerasimenko
Kometen 67P/Tjurumov–Gerasimenko 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko er en kortperiodisk komet som ble oppdaget av Klim Ivanovitsj Tsjurjumov og Svetlana Ivanovna Gerasimenko i 2014.
Se Komet og 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko
7968 Elst–Pizarro
7968 Elst–Pizarro, også kjent som Elst–Pizarros komet, (133P/Elst-Pizarro) er en asteroide og komet.
944 Hidalgo
944 Hidalgo er en asteroide i solsystemet.
96P/Machholz
96P/Machholz i april 2007 96P/Machholz eller 96P/Machholz 1 er en kortperiodisk komet som ble oppdaget den 12.
Se også
Himmellegemer
Kometer
- Antihale
- Asteroidebeltekomet
- Eksokomet
- Komet
- Komethale
- Kometkjerne
- Kometkoma
- Oorts sky
- Overgangsnavn
- Tapt komet
- Utdødd komet
Også kjent som Kometer, .
, Den spredte skiven, Den store komet av 1811, Den store kometen i 1882, Det europeiske sørobservatoriet, DNA, Draconidene, Dyrekretsen, Edmond Halley, Eforos, Eksokomet, Elektromagnetisk induksjon, Ellipse, Enckes komet, Encyclopædia Britannica, England, Enoks bok, Epoke (astronomi), EPOXI, Etan, Etanol, Formaldehyd, Fotoelektrisk effekt, Fotokjemi, Fotolyse, Fransk, Fred Lawrence Whipple, Friedrich Wilhelm Bessel, Galileo Galilei, Gammelfransk, Gasskjempe, Georg Samuel Dörffel, George Alcock, Gilgamesj, Giotto (romsonde), Giovanni Alfonso Borelli, Giovanni Cassini, Giovanni Schiaparelli, Gottfried Kirch, Gram, Gravitasjon, Gravitasjonskollaps, Greenwich-observatoriet, Gresk, Guanin, Hale-Bopp, Halleys komet, Heaven’s Gate, Hill-sfære, Himmellegeme, Holmes komet, Hubble-teleskopet, Hyakutakes komet, Hydrogen, Hydrogencyanid, Hydrogensulfid, Hydrokarbon, Hyperbel, Ikeya–Seki, Immanuel Kant, International Cometary Explorer, Ion, Ionisering, Ionosfæren, IRAS, IRAS–Araki–Alcock, Is, Isaac Newton, Italia, Jærtegn, Jérôme Lalande, Jean-Dominique Cassini, Jet Propulsion Laboratory, Johann Baptist Cysat, Johann Franz Encke, Johannes Hevelius, Johannes Kepler, Johannes’ åpenbaring, Jorden, Jordens atmosfære, Jordnære objekt, Jupiter, Jupiters atmosfære, Karbondioksid, Karbonmonoksid, Keplers lover, Kilogram, Kjeglesnitt, Kohouteks komet, Kometkoma, Kondensasjon, Koronamasseutbrudd, Kreutz-gruppen, Kuiperbeltet, Kurvetilpasning, Latin, Lincoln Near-Earth Asteroid Research, London, Lulin, Magnetisk omkobling, Magnetosfære, Mars (planet), Masse, Maursyre, Månen, McNaught, Melkeveien, Merkur, Metan, Metanol, Meteoritt, Meteoroide, Meteorsverm, Molekyl, Monthly Notices of the Royal Astronomical Society, NASA, Nature, Neptun, Neptun (planet), New Scientist, Nicole-Reine Lepaute, Nikolaus Kopernikus, Oksygen, Omløpstid, Oorts sky, Orakelskrift, Organisk forbindelse, Orionidene, Oskulerende bane, P/1990 V1, P/2007 R5 (SOHO), Parabel, Parallakse, Påskeøya, Perihelium, Periode, Perseidene, Philosophiæ naturalis principia mathematica, Pierre Petit, Planet, Portable Document Format, Protein, Protoplanetarisk skive, Quadrantidene, Røntgenstråling, RNA, Robert Hooke, Romertall, Romsonde, Rosetta (romsonde), Sachsen, Sakigake, Saturn, Schwassmann–Wachmann 1, Schwassmann–Wachmann 3, Seneca den yngre, Shoemaker–Levy 9, Silikat, Sjokkbølge, Småplanet, Solar and Heliospheric Observatory, Solen, Solstrykende komet, Solsystemet, Solvind, Sovjetunionen, Spektroskopi, Stardust (romsonde), Støv, Stereo (romsonde), Stjerne, Stjernetåke, Strålingstrykk, Suisei, Svoveldioksid, Swift–Tuttle, Tektitt, Teleskop, Tempel 1, Tempel–Swift–LINEARs komet, Thomas Harriot, Tidekraft, Tolegemeproblem, Tunguska-eksplosjonen, Tycho Brahe, Tyngdekraft, Tyskland, Ultrafiolett stråling, University of Illinois, Uranus, Utdødd komet, Vann, Vega 1, Vega 2, Venus, Volatiler, Wests komet, Wild 2, William Lower, (137924) 2000 BD19, 103P/Hartley, 118401 LINEAR, 137P/Shoemaker–Levy, 1680-årets store komet, 19P/Borrelly, 2060 Chiron, 2101 Adonis, 21P/Giacobini–Zinner, 26P/Grigg–Skjellerup, 3200 Phaethon, 3552 Don Quixote, 4015 Wilson–Harrington, 42P/Neujmin, 5335 Damocles, 53P/Van Biesbroeck, 60558 Echeclus, 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko, 7968 Elst–Pizarro, 944 Hidalgo, 96P/Machholz.