Raskere tilgang enn browser!
18 relasjoner: Albert Einstein, Atom, Bohrs atommodell, Elektromagnetisk stråling, Energi, Fotoelektrisk effekt, Foton, Frekvens, Kvant (tidsskrift), Kvantemekanikk, Max Planck, Maxwells likninger, Niels Bohr, Plancks konstant, Plancks strålingslov, Varmestråling, 1900, 1905.
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Kvant og Albert Einstein · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Kvant og Atom · Se mer »
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Ny!!: Kvant og Bohrs atommodell · Se mer »
Elektromagnetisk stråling
type.
Ny!!: Kvant og Elektromagnetisk stråling · Se mer »
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Ny!!: Kvant og Energi · Se mer »
Fotoelektrisk effekt
Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Kvant og Fotoelektrisk effekt · Se mer »
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Kvant og Foton · Se mer »
Frekvens
Sinusbølger med varierende frekvens; jo lengre avstand mellom bølgene (bølgetoppene), jo lavere frekvens. Et annet bilde av sinusbølger. Frekvens, også kalt periodetallet, er et mål på antallet ganger en hendelse gjentar seg i løpet av en tid.
Ny!!: Kvant og Frekvens · Se mer »
Kvant (tidsskrift)
Kvant (russisk «kvantum») er et russisk populærvitenskapelig magasin for fysikk og matematikk.
Ny!!: Kvant og Kvant (tidsskrift) · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Kvant og Kvantemekanikk · Se mer »
Max Planck
Max Karl Ernst Ludwig Planck (født 23. april 1858 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 4. oktober 1947 i Göttingen) var en tysk fysiker.
Ny!!: Kvant og Max Planck · Se mer »
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Ny!!: Kvant og Maxwells likninger · Se mer »
Niels Bohr
Niels Henrik David Bohr (født 7. oktober 1885, død 18. november 1962) var en dansk fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken.
Ny!!: Kvant og Niels Bohr · Se mer »
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Ny!!: Kvant og Plancks konstant · Se mer »
Plancks strålingslov
Energispekteret til et svart legeme ved ulike temperaturer. Plancks strålingslov ble funnet av den tyske fysiker Max Planck i slutten av året 1900.
Ny!!: Kvant og Plancks strålingslov · Se mer »
Varmestråling
Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se. Et infrarødt kamera vil kunne se dette. Varmestråling er elektromagnetisk stråling som er i termisk likevekt med omgivelsene ved en gitt temperatur.
Ny!!: Kvant og Varmestråling · Se mer »
1900
1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Kvant og 1900 · Se mer »
1905
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Kvant og 1905 · Se mer »
