Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Latin

Index Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Innholdsfortegnelse

  1. 180 relasjoner: Ablativ, Adjektiv, Affiks, Akademi, Akademika, Akkusativ, Alfabet, Alveolarer, Andre Vatikankonsil, Antikken, Artikulasjonssted, Aspekt (grammatikk), Aspirasjon, Astronom, Bilabialer, Biologisk klassifikasjon, Catullus, Commentarii de Bello Gallico, Dagligtale, Danmark-Norge, Dante Alighieri, Dativ, Dødsstraff, Deklinasjon, Den europeiske union, Den katolske kirke, Den romerske republikk, Det Danske Sprog- og Litteraturselskab, Det greske alfabetet, Det internasjonale fonetiske alfabetet, Det latinske alfabetet, Det romerske kongedømme, Dialekt, Diatese, Diftong, Dilos, Diplomati, Elvis Presley, Embedsmann, Engelsk, Erasmus, Etruskisk, Europaparlamentet, Examen artium, Femininum, Frankerriket, Fransk, Freskomaleri, Futurum, Galle (biologi), ... Utvid indeks (130 mer) »

  2. Språk i Frankrike
  3. Språk i Italia
  4. Språk i Portugal
  5. Språk i Romania
  6. Språk i Spania
  7. Språk i Vatikanstaten

Ablativ

Ablativ (av latin ab latus – båret fra) er en kasus som blir brukt til å merke visse adverbiale setningsledd.

Se Latin og Ablativ

Adjektiv

Adjektiv er ord som beskriver hvordan ting er, for eksempel form, farge, vekt og andre egenskaper.

Se Latin og Adjektiv

Affiks

Affiks (fra latin affixus, feste til) er et morfem som er bundet til en ordstamme for å forme et ord.

Se Latin og Affiks

Akademi

Rafaels berømte freske «Skolen i Athen» fremstiller Platons akademi. Et akademi (gresk akademeia) er en utdanningsinstitusjon eller forening til støtte for høyere læring innenfor ulike disipliner som vitenskap eller kunst.

Se Latin og Akademi

Akademika

Akademika er norsk bokhandel med fokus på fagbøker og læremidler for høyere utdanning.

Se Latin og Akademika

Akkusativ

Akkusativ er en grammatisk kasus.

Se Latin og Akkusativ

Alfabet

Ikke-alfabetiske skriftsystemer Et alfabet er en ordnet rekke av bokstaver.

Se Latin og Alfabet

Alveolarer

En alveolar konsonant uttales ved at tunga føres sammen med tannkjøttet, ved festet til fortennene.

Se Latin og Alveolarer

Andre Vatikankonsil

Andre Vatikankonsil var et konsil for Den katolske kirke, som ble holdt i Vatikanet fra 1962 til 1965.

Se Latin og Andre Vatikankonsil

Antikken

Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.

Se Latin og Antikken

Artikulasjonssted

Artikulasjonssteder (passive og aktive):1. Ekso-labial, 2. Endo-labial, 3. Dental, 4. Alveolar, 5. Post-alveolar, 6. Pre-palatal, 7. Palatal, 8. Velar, 9. Uvular, 10. Faryngal, 11. Glottal, 12. Epiglottal, 13. Radikal, 14. Postero-dorsal, 15. Antero-dorsal, 16. Laminal, 17. Apikal, 18. Sub-apikal I fonetikk er en språklyds artikulasjonssted det stedet i munnen det lages en innsnevring når lyden uttales.

Se Latin og Artikulasjonssted

Aspekt (grammatikk)

Aspekt eller aksjonsart betegner i grammatikken måten en verbalhandling forløper på, for eksempel om den er varig (durativ), umiddelbar (momentan), begynnende (inkoativ), eller gjentagende (iterativ).

Se Latin og Aspekt (grammatikk)

Aspirasjon

Aspirasjon er en fonetisk betegnelse som henspiller til luftstrømmen som kan følge en obstruent.

Se Latin og Aspirasjon

Astronom

En astronom er en person som arbeider med astronomi.

Se Latin og Astronom

Bilabialer

En bilabial er en konsonant som artikuleres med begge leppene.

Se Latin og Bilabialer

Biologisk klassifikasjon

Biologisk klassifisering er en metode for å kategorisere organismer i et hierarkisk system.

Se Latin og Biologisk klassifikasjon

Catullus

Gaius Valerius Catullus (født ca. 84. f.Kr., død ca. 54 f.Kr.), også kjent som Catull, var en av de mest innflytelsesrike romerske diktere i det 1. århundre f.Kr. Hans dikt studeres stadig, og hans innflytelse kan stadig gjenfinnes innenfor diktningen og andre kunstformer.

Se Latin og Catullus

Commentarii de Bello Gallico

C. Iulii Caesaris quae extant, 1678 Commentarii de Bello Gallico (norsk: Kommentarer til gallerkrigen, men også utgitt på norsk som Gallerkrigen) er Julius Cæsars beretning om gallerkrigen, det vil si de ni årene han kjempet i Gallia.

Se Latin og Commentarii de Bello Gallico

Dagligtale

Dagligtale er det språket som blir brukt i det daglige liv.

Se Latin og Dagligtale

Danmark-Norge

Danmark-Norge i 1780. 359x359pk Kong Christian Den Femtis Norske Lov'', eksemplar fra Stavern kirke. Danmark-Norge var en personalunion av de to forenede, og i utgangspunktet likestilte middelalderkongerikene, Danmark og Norge, som ble ett rike under felles konge fra 1380.

Se Latin og Danmark-Norge

Dante Alighieri

prerafaelittisk mesterverk av Cesare Saccaggi fra Tortona. Dante Alighieri, fullstendig navn Durante di Alighiero degli Alighieri (født mai/juni 1265, død 14. september 1321), var en italiensk forfatter og poet i middelalderen, kjent for Den guddommelige komedie (La Divina Commedia), det fremste litterære verk på italiensk språk og et av verdenslitteraturens høydepunkter.

Se Latin og Dante Alighieri

Dativ

Dativ (fra latin dare, på norsk «å gi») er i språkvitenskapen en morfologisk kasus.

Se Latin og Dativ

Dødsstraff

Verdenskart over land med dødsstraff pr 2012 – blått: avskaffet; grønt: avskaffet i fredstid; oransje: ikke avskaffet, men ikke i bruk; rødt: i bruk. Dødsstraff er en straffemetode som innebærer at man tar livet av en person som straff for en eller flere forbrytelser etter en dødsdom.

Se Latin og Dødsstraff

Deklinasjon

Deklinasjon og rektascensjon for en stjerne på himmelhvelvingen. Deklinasjon (forkortet DEC eller δ) er innen astronomi vinkelavstanden et objekt på himmelhvelvingen har fra himmelekvator.

Se Latin og Deklinasjon

Den europeiske union

Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.

Se Latin og Den europeiske union

Den katolske kirke

Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.

Se Latin og Den katolske kirke

Den romerske republikk

Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.

Se Latin og Den romerske republikk

Det Danske Sprog- og Litteraturselskab

Det Danske Sprog- og Litteraturselskab (DSL) er et dansk litterært selskap, stiftet 1911, som utgir og dokumenterer dansk språk og litteratur fra de eldste tider til nåtiden.

Se Latin og Det Danske Sprog- og Litteraturselskab

Det greske alfabetet

Det greske alfabetet er alfabetet som brukes til å skrive gresk.

Se Latin og Det greske alfabetet

Det internasjonale fonetiske alfabetet

Den offisielle IPA-tabellen (engelsk) Det internasjonale fonetiske alfabetet (IFA; engelsk: International Phonetic Alphabet, forkortes uoffisielt til IPA) er et fonetisk alfabet som lingvister bruker til å representere språklyder.

Se Latin og Det internasjonale fonetiske alfabetet

Det latinske alfabetet

Det latinske alfabetet, også kalt romerske alfabet, er et alfabet som ble utviklet fra det greske alfabetet over en lengre periode fra etruskernes tid.

Se Latin og Det latinske alfabetet

Det romerske kongedømme

Det romerske kongedømmet (latin Regnum Romanum) var det monarkiske styret av byen Roma og dets territorier.

Se Latin og Det romerske kongedømme

Dialekt

Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norrønt mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks.

Se Latin og Dialekt

Diatese

Diatese (eller verbgenus) er en bøyningskategori for verb som viser forholdet mellom subjektet over verbhandlingen.

Se Latin og Diatese

Diftong

En diftong (fra gresk δίφθογγος; «diphthongos»; «med to lyder/toner») eller tvelyd er to vokaler uttalt etter hverandre i samme stavelse.

Se Latin og Diftong

Dilos

Dilos (gresk: Δήλος) er en gresk øy som ligger ved siden av øya Mykonos i midten av øygruppen Kykladene.

Se Latin og Dilos

Diplomati

Bilateralt stammer fra ordningen med at herskere sender representanter, diplomater, til hverandre. Her ses den franske ambassadør Charles Gravier, greve av Vergennes, i osmansk drakt. Han ble sendemann til Det osmanske rike i 1755. Maleria av Antoine de Favray fra 1766, nå i Pera-museet i Istanbul Steve Cadman Diplomati er det system som er utviklet for å ivareta den formelle kontakten mellom stater.

Se Latin og Diplomati

Elvis Presley

Elvis Aaron Presley (1935–1977) var en amerikansk sanger og skuespiller.

Se Latin og Elvis Presley

Embedsmann

Tore Sætre En embedsmann eller embedskvinne (bokmål: embetsmann eller embetskvinne), er en person som innehar et embede, noe som i de fleste tilfeller innebærer at vedkommende har en høyere stilling innen administrasjonen i en stat eller visse organisasjoner.

Se Latin og Embedsmann

Engelsk

Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.

Se Latin og Engelsk

Erasmus

Desiderius Erasmus Roterodamus (Erasmus, eller Desiderius Erasmus fra Rotterdam, opprinnelig Geert Geertsen; født 27. oktober 1466 (eller i 1469) i Gouda nær Rotterdam, død 12. juli 1536 i Basel) var en nederlandsk augustinerkorherre, teolog, 1500-tallets mest betydningsfulle humanist, og en glitrende latinist.

Se Latin og Erasmus

Etruskisk

Etruskisk er et utdødd oldtidsspråk i Italia som ble snakket og skrevet av den etruskiske sivilisasjon i oldtidsregionen EtruriaRenfrew, Colin (1992), s. 76 (dagens Toscana, foruten vestlige Umbria og nordlige Latium) og i deler av Lombardia, Veneto, og Emilia-Romagna (hvor etruskerne ble fortrengt av gallere/keltere).

Se Latin og Etruskisk

Europaparlamentet

Europaparlamentet (EP eller Det europeiske parlament) er en av EUs institusjoner.

Se Latin og Europaparlamentet

Examen artium

De frie kunstene, dvs. grammatikk, retorikk, dialektikk, musikk, aritmetikk, geometri og astronomi. Examen artium (ofte bare omtalt som «artium») var i Danmark og Norge tidligere betegnelsen på opptakseksamenen ved universitetet.

Se Latin og Examen artium

Femininum

Femininum (hunkjønn) er et grammatisk kjønn som finnes på mange språk, deriblant tysk, romanske språk og nynorsk samt bokmål.

Se Latin og Femininum

Frankerriket

Diakronisk framstilling av Frankerriket med hovedstad i Tournai (431–508) og fra Paris (508–768) Frankerriket (latin: Regnum Francorum), også omtalt som Frankia, henviser til kongeriket til frankerne i senantikken og tidlig middelalder.

Se Latin og Frankerriket

Fransk

Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.

Se Latin og Fransk

Freskomaleri

Freskomaleri eller freske (fra al fresco, italiensk for «på det friske», om veggmaleri: på våt mur, det motsatte al secco, på tørr mur) er veggmaleri på nypusset, ennå fuktig murpuss, men benyttes tidvis om alle veggmalerier i all minnelighet.

Se Latin og Freskomaleri

Futurum

Futurum (latin for «fremtid») er former av verbet som uttrykker en handling i fremtiden.

Se Latin og Futurum

Galle (biologi)

E van Herk Galle i botanisk betydning er deformasjoner på planter, ofte formet som en oppsvulming av en plantedel, f.eks.

Se Latin og Galle (biologi)

Gallia

Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.

Se Latin og Gallia

Garonne

Garonne (katalansk og oksitansk: Garona/Garunɵ) er en elv i Sydvest-Frankrike og Nord-Spania med en lengde på 575 kilometer.

Se Latin og Garonne

Genitiv

Genitiv (fra latin casus genetivus, på norsk: bøyningen som angir opprinnelse) er en kasus som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et substantiv i genitiv og et annet substantiv.

Se Latin og Genitiv

Germanere

Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca.

Se Latin og Germanere

Grammatisk modus

Modus (latin modus, flertall modi) beskriver innenfor lingvistikken et verbs forhold til virkeligheten og intensjoner.

Se Latin og Grammatisk modus

Grammatisk tall

Grammatisk tall, eller numerus, er en grammatisk kategori som uttrykker tallet på et substantivs eller et pronomens referanser.

Se Latin og Grammatisk tall

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Se Latin og Gresk

Helgen

En helgen er i kristen tradisjon, unntatt i de reformerte kirker, en person som levde sitt liv som en så vellykket «Kristi etterfølgelse», at kirken offisielt kunne slå fast at det ikke lenger var hen som hadde levd, men Kristus som levde i ham eller henne.

Se Latin og Helgen

Historisk lingvistikk

Historisk lingvistikk, også kalt historisk språkvitenskap, språkhistorie, diakronisk språkvitenskap, diakron lingvistikk, sammenlignende lingvistikk og komparativ lingvistikk, er den gren av lingvistikken som studerer hvordan språk forandrer seg over tid.

Se Latin og Historisk lingvistikk

Horats

Horatius, som Giacomo Di Chirico tenkte seg ham. Quintus Horatius Flaccus (født 65 f.Kr., død 8 f.Kr.), som regel bare kalt Horats, var blant de aller fremste romerske diktere og en betydelig litteraturteoretiker.

Se Latin og Horats

Imperativ

Imperativ er i grammatikken en av verbets modi.

Se Latin og Imperativ

Indikativ

Indikativ (latin indicatīvus, av indicāre, «påpeke») er en modus av verbet, som brukes for å beskrive en virkelig handling.

Se Latin og Indikativ

Indoeuropeiske språk

1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.

Se Latin og Indoeuropeiske språk

Innvandring

Europeiske innvandrere som ankommer Argentina Det kanskje mest kjente området for stor innvandring i nyere tid er Nord-Amerika. Mange innvandrere til USA kom via Ellis Island i New York, som denne gruppen i 1902. Innvandring eller immigrasjon er det å «dra til og bosette seg i et fremmed land».

Se Latin og Innvandring

Isolerende språk

Isolerende språk, også omtalt som analytiske språk, kjennetegnes ved at orda i liten grad tar bøyningsendelser eller avledningssuffikser.

Se Latin og Isolerende språk

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Se Latin og Italia

Italiensk

Italiensk er et romansk språk, som tales av ca.

Se Latin og Italiensk

Italiske språk

Antatt spredning av språkgrupper i jernalderens Italia i løpet av 500-tallet f.Kr. Italiske språk var de språk som ble talt i Italia i oldtiden, og er en underfamilie av de indoeuropeiske språkfamilienes Centum-gren.

Se Latin og Italiske språk

Jazz

Louis Armstrong (1901–1971) er betraktet som en av de sentrale musikerne i jazzen for hans bidrag som trompetist, komponist og sanger. Jazz er en musikksjanger.

Se Latin og Jazz

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet.

Se Latin og Julius Cæsar

Juno

''Juno Sospita'', kopi ved Pushkinmuseet i Moskva, basert på en originalstatue ved Vatikanmuseene. Juno var den høyeste gudinne i romersk mytologi.

Se Latin og Juno

Jupiter (gud)

Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.

Se Latin og Jupiter (gud)

Jyväskylä

Jyväskylä er en by og kommune i Finland som ligger i landskapet Mellersta Finland.

Se Latin og Jyväskylä

Kalevala

Kalevala har inspirert en rekke finske kunstnere. Her er helten Väinämöinen framstilt i ''Forsvaret av Sampo'', malt av Akseli Gallen-Kallela. Kalevala er et finsk episk dikt samlet av legen Elias Lönnrot i første halvdel av 1800-tallet.

Se Latin og Kalevala

Kasus

Kasus (av latin casus, som betyr: «tilfelle») er en grammatisk kategori som reflekterer den grammatiske funksjonen et substantiv, adjektiv eller pronomen har i en setning, for eksempel om de er subjekt eller direkte objekt.

Se Latin og Kasus

Keltere

Irland. Keltere er et moderne begrep for å beskrive de stammer i Europa som snakket et keltisk språk.

Se Latin og Keltere

Keltiske språk

De keltiske språkenes utbredelse i Europa i dag Keltiske språk er en gruppe indoeuropeiske språk som ble talt av folkegruppen keltere.

Se Latin og Keltiske språk

Kirkelatin

Kirkelatin, også kjent som middelalderlatin, er den kirkelige varianten av det språket som opprinnelig ble benyttet i Romerriket.

Se Latin og Kirkelatin

Kirkeordinansen

Ved kirkeordinansen av 1537 ble den evangelisk-lutherske kirke innført i Danmark-Norge.

Se Latin og Kirkeordinansen

Kjønn

Kjønn beskrives som «et sammensatt begrep som viser til ulike sosiale, biologiske og kulturelle aspekter ved menneskelivet som på ulike måter påvirker og er relatert til hverandre».

Se Latin og Kjønn

Kjønn (grammatikk)

Kjønn eller genus er innen lingvistikk en morfologisk kategori, der et ords tilhørighet uttrykkes gjennom bøying.

Se Latin og Kjønn (grammatikk)

Klassisk latin

Latinsk inskripsjon på en steinplate på Colosseum. Klassisk latin er den formen for latin som ble brukt av antikkens Roma til det som regnes som «klassisk» latinsk litteratur.

Se Latin og Klassisk latin

Koloni

En koloni er et landområde som ligger utenfor moderlandets grenser, som oftest erobret ved makt eller som nybygging på andre øyer.

Se Latin og Koloni

Komedie

Scenebilde fra en komedie fra antikken Komedie (gammelgresk κωμῳδία, av κῶμος fest til Dionysos' ære og ᾠδή: egentlig «syngende opptog») i klassisk forstand er et lystig skuespill, gjerne med en lykkelig slutt.

Se Latin og Komedie

Konge

Konge (norrønt konungr, kongr, kungr) er vanligvis et mannlig, livsvarig statsoverhode i en monarkisk stat som benevnes et kongerike eller kongedømme.

Se Latin og Konge

Konjugasjon (grammatikk)

Konjugasjon er innen språkvitenskap bøyning av verb i tall, person, tid, kjønn og modus.

Se Latin og Konjugasjon (grammatikk)

Konjunktiv

Konjunktiv (latin coniunctīvus, av coniungere, «sammenbinde»; også kalt subjunktiv) er i mange språk et eget modus av verbet.

Se Latin og Konjunktiv

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Se Latin og Kristendom

Labiodentaler

I fonetikk er labiodentaler konsonanter som artikuleres med underleppen og overtennene.

Se Latin og Labiodentaler

Latinsk litteratur

La Bocca della Verità - Sannhetens munn - i Roma. Latinsk litteratur er den litteratur som er skrevet på latin.

Se Latin og Latinsk litteratur

Latinskole

Den gamle Latinskolen i Kalundborg. Latinskole betegner en skoleform for gutter som fantes i Europa etter 1200, men skolens historie går tilbake til middelalderens kloster og katedralskoler.

Se Latin og Latinskole

Lazio

Lazio (også kjent som Latium) er en region i Italia.

Se Latin og Lazio

Lingua franca

Lingua franca (uttales lingva franka; italiensk, bokstavelig «frankisk språk»), Bokmålsordboka var opprinnelig en betegnelse for et blandingsspråk eller fellesspråk, som oppsto i korsfarertiden (middelalderen) rundt om i Middelhavet.

Se Latin og Lingua franca

Liste over latinske uttrykk brukt i norsk

Latin har hatt stor innflytelse på mange språk i verden.

Se Latin og Liste over latinske uttrykk brukt i norsk

Litteratur

Litteratur er skrifter som tradisjonelt har blitt samlet i trykte bøker, men i moderne tid også på digitale medier og Internett. Litteratur betraktes som viktig for et samfunn og en av de fremste prisene er nobelprisen i litteratur, her fra utdelingen i Stockholm, 2008 Litteratur (fra latin «skrift, skriftlig framstilling» av littera, det vil si «bokstav») er et begrep som omfatter et bredt spekter av menneskelige ytringer.

Se Latin og Litteratur

Liturgi

Messefeiring i et katolsk presteseminar Langfredagsliturgi i Stift Heiligenkreuz Liturgi, fra gresk leitourgia (λειτουργία), «offentlig arbeid», er den i vestlige språk vanligste betegnelse for gudstjeneste og religiøse seremonier.

Se Latin og Liturgi

Lokativ

Lokativ (også kalt den sjuende kasus) er en grammatikalsk kasus som indikerer lokalisasjon.

Se Latin og Lokativ

Magna Graecia

Magna Graecia (latin: Stor-Hellas, gresk: Megalê Hellas/Μεγάλη Ἑλλάς) betegner et av områdene som ble kolonisert av greske bosettere fra 800-tallet f.Kr.

Se Latin og Magna Graecia

Makron

En makron er en diakritisk ¯ plassert over en vokal, opprinnelig for å betegne at vokalen er lang.

Se Latin og Makron

Marcus Terentius Varro

Marcus Terentius Varro (født 116 f.Kr., død 27 f.Kr.), også kjent som Varro Reatinus for å skille ham fra hans samtidige, poeten Varro Atacinus, var en romersk forfatter og lærd som romerne kom til å kalle «den mest lærde av alle romere».

Se Latin og Marcus Terentius Varro

Marcus Tullius Cicero

Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.

Se Latin og Marcus Tullius Cicero

Marne

Marne er et fransk departement i regionen Grand Est.

Se Latin og Marne

Mars (gud)

Mars, romersk kopi av gresk originalstatue av Ares, og står i Villa Adriana. «Ludovisi Ares», romersk kopi av gresk original fra ca. 320 f.Kr. En del marmor-restaurering ble gjort av Gianlorenzo Bernini, 1622. Mars var krigsguden i romersk mytologi, sønn av Juno og Jupiter, gift med sin søster Bellona, og i deler av mytologien var han elskeren til Venus som han fikk sønnen Eros med.

Se Latin og Mars (gud)

Maskulinum

Maskulinum (hankjønn) er et grammatisk kjønn som finnes på mange språk, deriblant tysk, romanske språk og nynorsk samt bokmål.

Se Latin og Maskulinum

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Se Latin og Middelalderen

Mirakel

Et mirakel (fra latin miraculum av mirari.

Se Latin og Mirakel

Morsmål

Morsmål er det flere definisjoner av.

Se Latin og Morsmål

Mumie

Salta-provinsen nordvest i Argentina. Dette og to barnelik ble oppdaget i 1999 i en høyde av 6700 m. Alle kroppene var usedvanlig godt bevart. En balsamert mumie fra Det gamle Egypt utstilt i Louvre i Paris. Mumier er døde og mer eller mindre intakte menneske- eller dyrekropper der den naturlige forråtnelsesprosessen er blitt stanset som et resultat av fysikalske eller kjemiske omstendigheter.

Se Latin og Mumie

Nasal vokal

En nasal vokal er en vokal som produseres ved at velum åpnes, slik at lufta passerer både gjennom nesa og munnen.

Se Latin og Nasal vokal

Nøytrum

Nøytrum, eller intetkjønn, er et grammatisk kjønn i mange språk, deriblant norsk.

Se Latin og Nøytrum

Nominativ

Nominativ er en grammatisk kasus.

Se Latin og Nominativ

Norge

Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.

Se Latin og Norge

Norsk

Norsk er et nordisk språk som, sammen med samisk, er et av Norges offisielle språk og morsmål til rundt 90 prosent av befolkningen i Norge.

Se Latin og Norsk

Otto von Habsburg

Otto von Habsburg (Franz Josef Otto Robert Maria Anton Karl Max Heinrich Sixtus Xavier Felix René Ludwig Gaetano Pius Ignazius von Habsburg-(Lothringen), født 20. november 1912 i Reichenau an der Rax i Østerrike, død 4. juli 2011 i Pöcking i Tyskland) var europeisk politiker, forfatter, Østerrike-Ungarns kronprins fra farens tronbestigelse 1916 til rikets sammenbrudd 1918, fra 1922 til 2007 overhode for Huset Habsburg, og fra 1922 til 1946 nominell konge av Ungarn, da han formelt ble avsatt av kommunistregimet i landet.

Se Latin og Otto von Habsburg

Oversettelse

Rosettasteinen er et tidlig eksempel på samme tekst på tre forskjellige språk. Åoversette betyr å tolke eller gjengi meningen i en tekst eller et utsagn på et annet språk, som regel skriftlig.

Se Latin og Oversettelse

Palataler

En palatal konsonant uttales ved at tunga trykkes mot ganen.

Se Latin og Palataler

Perfektum

Perfektum (fra latin (tempus) perfectum, «fullendt eller tilbakelagt (tid)»), også kalt presens perfektum, er en grammatisk tid og bøyingsform for verb.

Se Latin og Perfektum

Person (grammatikk)

I lingvistikken er person en grammatisk kategori ved pronomenene, som i språk med rik morfologi også kan bli uttrykt på verb og substantiver.

Se Latin og Person (grammatikk)

Petronius

Petronius, Gaius Petronius Arbiter eller Titus Petronius (født ca. 27, død 66) var en romersk forfatter på keiser Neros tid, kjent som en satiriker.

Se Latin og Petronius

Plosiver

Skjematisk tegning av hvordan lukkelyden t̼ og d̼ blir laget ved at tunga stenger luftvegen med leppene. Plosiv (fra engelsk (ex)plosive) eller lukkelyd er i språkvitenskapen en betegnelse for en språklyd laget ved at luftveien gjennom strupehodet, svelget eller munnhulen blir helt blokkert.

Se Latin og Plosiver

Pluralis

Pluralis (forkortet) er et grammatisk trekk i kategorien numerus.

Se Latin og Pluralis

Polen

Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).

Se Latin og Polen

Polyteisme

Polyteisme er troen på, eller dyrkelsen av, flere guder.

Se Latin og Polyteisme

Portugal

Portugal, offisielt Portugisiske republikk, er et land i det sydvestlige Europa.

Se Latin og Portugal

Portugisisk

Portugisisk (eller på portugisisk) er et iberoromansk språk i den indoeuropeiske språkfamilien.

Se Latin og Portugisisk

Postalveolar konsonant

Postalveolar frikativ Et postalveolar fonem uttales ved at tungen trykkes mot området mellom tannkjøttet og gommen.

Se Latin og Postalveolar konsonant

Presens

Presens er en grammatisk tid som på norsk vanligvis brukes til å uttrykke at handlingen skjer i nåtid, eller noe som er en generell sannhet.

Se Latin og Presens

Preteritum

Preteritum er en grammatisk tid.

Se Latin og Preteritum

Preteritum perfektum

Preteritum perfektum, tidligere kalt pluskvamperfektum (av latin plūs quam perfectum, «mer enn fullført»), er en tidsform av et verb som er vanlig i mange språk, deriblant norsk.

Se Latin og Preteritum perfektum

Pronomen

Pronomen (fra pro, «i stedet for» og nomen, «substantiv») er en ordklasse som består av ord som enten viser til noe i selve talesituasjonen (jeg, dere), eller står istedenfor eller peker tilbake på et substantiv.

Se Latin og Pronomen

Provins

En provins er en undernasjonal regjeringsform som i noen tilfeller er under direkte kontroll av nasjonens høyeste regjering.

Se Latin og Provins

Radio

Eldre radiomottaker av Truetone-model Radio er en teknologi som tillater sending av signaler ved å modulere elektromagnetiske bølger som ikke trenger et medium å forplante seg i, og brer seg derfor lett gjennom luft og vakuum.

Se Latin og Radio

Reformasjonen

Den tyske teologen Martin Luther (1483–1546) utløste reformasjonen i 1517. karikerer Pavekirkens uhyrligheter. Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen lørdag 31.

Se Latin og Reformasjonen

Rhinen

Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.

Se Latin og Rhinen

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Se Latin og Roma

Romanske språk

rumensk Romanske språk er språkene som stammer fra latin.

Se Latin og Romanske språk

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.

Se Latin og Romerriket

Russisk

Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.

Se Latin og Russisk

Samson Eitrem

Samson Eitrem (født 28. desember 1872 i Kragerø, død 8. juli 1966 i Oslo) var en norsk klassisk filolog og professor ved universitetet i Oslo.

Se Latin og Samson Eitrem

San Clemente

San Clemente er en basilika i Roma oppført til paven og martyren Clemens Is ære.

Se Latin og San Clemente

Sankt Klemens

Stenløse Forsamlingshus. Stenløse kirke. Sankt Klemens er en drabantby til Odense på Fyn, i Odense kommune, Region Syddanmark, med innbyggere i januar 2019.

Se Latin og Sankt Klemens

Satyricon

Satyricon kan vise til.

Se Latin og Satyricon

Søyle

Doriske søyler er brukt på tempelet i Segeste på Sicilia En søyle er et bygningselement som tjener til å overføre vekt fra en overliggende struktur mot bakken eller en underliggende struktur.

Se Latin og Søyle

Seine

Seine er en elv i det nordlige Frankrike.

Se Latin og Seine

Singularis

Singularis (forkortet:, eller sing.) er et grammatisk trekk i kategorien numerus.

Se Latin og Singularis

Skalk (tidsskrift)

Skalk er et populærvitenskapelig, hovedsakelig arkeologisk tidsskrift, som også har en del stoff om folkloristikk, historie og etnologi.

Se Latin og Skalk (tidsskrift)

Skriftspråk

Skriftspråk (ubestemt) er språk som blir uttrykt eller representert av tegn.

Se Latin og Skriftspråk

Språk

skriftlig språk, men muntlig språk regnes å være flere titusener av år eldre enn skriftspråket. Et språk er et dynamisk sett av synlige, hørbare eller følbare symboler for kommunikasjon og elementer som brukes for å manipulere dem.

Se Latin og Språk

Språkdød

Hettittisk skrift på en leirtavle Språkdød forekommer når det ikke lenger finnes morsmålsbrukere av et språk.

Se Latin og Språkdød

Stemt konsonant

En stemt konsonant er en lyd som fremkommer ved at stemmebåndene vibrerer, i motsetning til en ustemt konsonant.

Se Latin og Stemt konsonant

Substantiv

Substantiv er en morfosyntaktisk ordklasse som kan defineres ved hjelp av en del karakteristiske grammatiske kjennetegn.

Se Latin og Substantiv

Svensk

Svensk er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 10 000 000 mennesker.

Se Latin og Svensk

Symbol

Religiøse symboler i form av grafiske tegn: Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (Davidstjerne), hinduisme (om), Bahai Nest øverste linje: Islam, hedenske religioner (solkors), kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii) Nest nederste linje: Buddhisme, sikhisme, jainisme (både svastika og ahimsa-symbolet) Nederste linje: Ayyavazhi, wicca (Diane de Poitiers' emblem), kristendommen (mantuansk kors), polsk naturreligion (Ręce Boga) de tyske nazistene før og under den annen verdenskrig, og et enkelt, grafisk tegn har dermed fått voldsom, følelsesmessig symbolkraft.

Se Latin og Symbol

Syntetisk språk

Syntetiske språk er i morfologisk typologi språk der syntaktiske forhold i setningen i stor grad uttrykkes gjennom morfologi.

Se Latin og Syntetisk språk

Tarragona

Tarragona er en by i det sørlige Catalonia i Spania.

Se Latin og Tarragona

Tempus

Et lite illustrasjonbilde over konseptet tempus, preteritum (fortid), presens (nåtid) og futurum (fremtid). Tempus (latin: «tid»), også kalt grammatisk tid, er det grammatiske uttrykket for forholdet mellom tida til en verbhandling og et referansepunkt i tid (vanligvis tidspunktet for ytringa).

Se Latin og Tempus

Tiber

Tiber (italiensk: Tevere, latin: Tiberis) er den tredje lengste elven i Italia på 406 km.

Se Latin og Tiber

Tolk

Simultantolker i arbeid under rettssaken i Nürnberg. En tolk er en person som overfører mening fra ett språk til et annet.

Se Latin og Tolk

Tonelag

Tonelag eller tonem er en betydningsdifferensierende intonasjonsforskjell i uttalen av visse ord.

Se Latin og Tonelag

Traktaten i Verdun

Delingen av Karl den stores rike Traktaten i Verdun av 10.

Se Latin og Traktaten i Verdun

Troja

Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.

Se Latin og Troja

Tycho Brahe

1662 Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.

Se Latin og Tycho Brahe

Tysk

Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis.

Se Latin og Tysk

Ungarn

Ungarn er et land i Sentral-Europa.

Se Latin og Ungarn

Ustemt konsonant

I fonetikk er en ustemt konsonant en konsonant som uttales uten stemme, det vil si uten at stemmebåndene vibrerer.

Se Latin og Ustemt konsonant

Uvularer

Uvularer er konsonanter som uttales med bakre del av tunga mot drøvelen (uvula), altså lenger bak i munnen enn velarer.

Se Latin og Uvularer

Vatikanstaten

Vatikanstaten er en innlandsstat i Sør-Europa som ligger i Roma og dermed grenser kun til Italia.

Se Latin og Vatikanstaten

Velarer

En velar konsonant uttales ved at tungeryggen trykkes mot den myke ganen.

Se Latin og Velarer

Verb

Verb er en ordklasse som defineres ut fra morfologiske og syntaktiske egenskaper.

Se Latin og Verb

Vesten

Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.

Se Latin og Vesten

Vibeke Roggen

Roggen har forsket på Catullus. Anne Vibeke Roggen (født 1. februar 1952) er en norsk filolog, kjent for sine oversettelser fra latin og blant landets fremste eksperter på humanisten Niels Thomessøn, presten fra Toten og påviser at boka «Cestus Sapphicus» er en rebusbok, og ikke en lærebok i latin, slik hevdet av Francis Bull.

Se Latin og Vibeke Roggen

Vokal

En vokal eller selvlyd er en fon (en lyd) som produseres med en ubrutt luftstrøm gjennom munnen.

Se Latin og Vokal

Vokativ

Vokativ (latin (casus) vocativus, avledet av vocare: "kalle, rope på") er en "kasus for person som en tiltaler, tiltalekasus".

Se Latin og Vokativ

Vulgærlatin

Vulgærlatin, her i form av politisk graffiti i Pompeii, var en folkelig talt form av latin. Vulgærlatin (fra latin sermo vulgaris, «alminnelig språk») eller lavlatin er en fellesbetegnelse for de dialekter av latin som ble talt først og fremst i de vestre provinsene av Romerriket inntil disse dialektene utviklet seg til de enkelte romanske språkene omkring 800-tallet.

Se Latin og Vulgærlatin

18. århundre

Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.

Se Latin og 18. århundre

19. århundre

Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.

Se Latin og 19. århundre

1960-årene

John fra The Beatles har på dette bilde langt hår (1964), det er ikke det vi forbinder med langt hår i dag.

Se Latin og 1960-årene

2. århundre f.Kr.

Den romerske republikkens utstrekning når omkring hele Middelhavet.

Se Latin og 2. århundre f.Kr.

300

Året 300 var et skuddår som startet på en mandag i den julianske kalenderen.

Se Latin og 300

9. århundre

9.

Se Latin og 9. århundre

Se også

Språk i Frankrike

Språk i Italia

Språk i Portugal

Språk i Romania

Språk i Spania

Språk i Vatikanstaten

Også kjent som Lat., Latin (språk), Latin språk, Latinsk, Latinsk sprog, Latinsk språk, Latinske.

, Gallia, Garonne, Genitiv, Germanere, Grammatisk modus, Grammatisk tall, Gresk, Helgen, Historisk lingvistikk, Horats, Imperativ, Indikativ, Indoeuropeiske språk, Innvandring, Isolerende språk, Italia, Italiensk, Italiske språk, Jazz, Julius Cæsar, Juno, Jupiter (gud), Jyväskylä, Kalevala, Kasus, Keltere, Keltiske språk, Kirkelatin, Kirkeordinansen, Kjønn, Kjønn (grammatikk), Klassisk latin, Koloni, Komedie, Konge, Konjugasjon (grammatikk), Konjunktiv, Kristendom, Labiodentaler, Latinsk litteratur, Latinskole, Lazio, Lingua franca, Liste over latinske uttrykk brukt i norsk, Litteratur, Liturgi, Lokativ, Magna Graecia, Makron, Marcus Terentius Varro, Marcus Tullius Cicero, Marne, Mars (gud), Maskulinum, Middelalderen, Mirakel, Morsmål, Mumie, Nasal vokal, Nøytrum, Nominativ, Norge, Norsk, Otto von Habsburg, Oversettelse, Palataler, Perfektum, Person (grammatikk), Petronius, Plosiver, Pluralis, Polen, Polyteisme, Portugal, Portugisisk, Postalveolar konsonant, Presens, Preteritum, Preteritum perfektum, Pronomen, Provins, Radio, Reformasjonen, Rhinen, Roma, Romanske språk, Romerriket, Russisk, Samson Eitrem, San Clemente, Sankt Klemens, Satyricon, Søyle, Seine, Singularis, Skalk (tidsskrift), Skriftspråk, Språk, Språkdød, Stemt konsonant, Substantiv, Svensk, Symbol, Syntetisk språk, Tarragona, Tempus, Tiber, Tolk, Tonelag, Traktaten i Verdun, Troja, Tycho Brahe, Tysk, Ungarn, Ustemt konsonant, Uvularer, Vatikanstaten, Velarer, Verb, Vesten, Vibeke Roggen, Vokal, Vokativ, Vulgærlatin, 18. århundre, 19. århundre, 1960-årene, 2. århundre f.Kr., 300, 9. århundre.