Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Lydia og Oldtidens Egypt
Lydia og Oldtidens Egypt har 25 ting til felles (i Unionpedia): Akamenidedynastiet, Aleksander den store, Anatolia, Assyria, Østromerriket, Babylonia, Diodorus Siculus, Diokletian, Egeerhavet, Gull, Herodot, Islam, Kobber, Kongeriket Makedonia, Kristendom, Luvisk, Medere, Pengenes historie, Perserriket, Romerriket, Satrap, Strabon, Syria, Verdens syv underverker, 4. århundre.
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Akamenidedynastiet og Lydia · Akamenidedynastiet og Oldtidens Egypt ·
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Lydia · Aleksander den store og Oldtidens Egypt ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Lydia · Anatolia og Oldtidens Egypt ·
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Assyria og Lydia · Assyria og Oldtidens Egypt ·
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Østromerriket og Lydia · Østromerriket og Oldtidens Egypt ·
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Babylonia og Lydia · Babylonia og Oldtidens Egypt ·
Diodorus Siculus
Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.
Diodorus Siculus og Lydia · Diodorus Siculus og Oldtidens Egypt ·
Diokletian
Gaius Aurelius Valerius Diocletianus (født 22. desember 236, død 3. desember 311), født Diocles, var romersk keiser som Diokletian fra november 284 til 1. mai 305.
Diokletian og Lydia · Diokletian og Oldtidens Egypt ·
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Egeerhavet og Lydia · Egeerhavet og Oldtidens Egypt ·
Gull
Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79.
Gull og Lydia · Gull og Oldtidens Egypt ·
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Herodot og Lydia · Herodot og Oldtidens Egypt ·
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Islam og Lydia · Islam og Oldtidens Egypt ·
Kobber
Kobber eller kopper er et grunnstoff med atomsymbol Cu (av latin: cuprum) og atomnummer 29.
Kobber og Lydia · Kobber og Oldtidens Egypt ·
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Kongeriket Makedonia og Lydia · Kongeriket Makedonia og Oldtidens Egypt ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Kristendom og Lydia · Kristendom og Oldtidens Egypt ·
Luvisk
Luvisk er et utdødd språk fra den anatoliske grenen i den indoeuropeiske språkfamilien.
Luvisk og Lydia · Luvisk og Oldtidens Egypt ·
Medere
Mederne var et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse som bodde i Media, nord for Persia i den vestlige og nordvestlige del av dagens Iran.
Lydia og Medere · Medere og Oldtidens Egypt ·
Pengenes historie
Kinesiske «Pu-penger» gjort av bronse i Wang Mang-perioden av Han-dynastiet. Pengenes historie strekker seg over tusener av år.
Lydia og Pengenes historie · Oldtidens Egypt og Pengenes historie ·
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Lydia og Perserriket · Oldtidens Egypt og Perserriket ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Lydia og Romerriket · Oldtidens Egypt og Romerriket ·
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Lydia og Satrap · Oldtidens Egypt og Satrap ·
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Lydia og Strabon · Oldtidens Egypt og Strabon ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Lydia og Syria · Oldtidens Egypt og Syria ·
Verdens syv underverker
syv underverk (fra venstre til høyre, topp til bunn): Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Artemistempelet i Efesos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Kolossen på Rhodos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria som beskrevet på 1600-tallet av den nederlandske maler Maarten van Heemskerck. Verdens syv underverker (eller egentlig Antikkens syv underverker) er en liste over syv menneskeskapte klassiske byggverk: Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Kolossen på Rhodos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Artemistempelet i Efesos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria.
Lydia og Verdens syv underverker · Oldtidens Egypt og Verdens syv underverker ·
4. århundre
Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Lydia og Oldtidens Egypt
- Det de har til felles Lydia og Oldtidens Egypt
- Likheter mellom Lydia og Oldtidens Egypt
Sammenligning mellom Lydia og Oldtidens Egypt
Lydia har 153 relasjoner, mens Oldtidens Egypt har 443. Som de har til felles 25, er den Jaccard indeksen 4.19% = 25 / (153 + 443).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Lydia og Oldtidens Egypt. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
