27 relasjoner: Alv, Æser, Dverg (mytologi), Edda, Færøyene, Fødsel, Fortid, Fremtid, Gresk mytologi, Gudinne, Håndtein, Moirer, Nåtid, Nornefeltet, Nornen, Norrøn mytologi, Parcerne, Romersk mytologi, Skaldekvad, Skjebne, Skuld, Spinning (tekstil), Tåtten om Norne-Gjest, Urd, Urdarbrønnen, Verdande, Yggdrasil.
Alv
''Älvalek'', «Alveleik», (1866), maleri av August Malmström. Alv (fra norrønt alfr) er i germansk og norrøn mytologi, i folketro og litterær diktning en form for et uklart, overnaturlig vesen som representerer erotiske følelser.
Ny!!: Norne og Alv · Se mer »
Æser
Odin på Sleipne sammen med andre vesen på Tangelgardasteinen. Æser (norr. æsir), entallsform Ås (norr. áss) er betegnelsen på den ene hovedgruppen av guder i den norrøne mytologien.
Ny!!: Norne og Æser · Se mer »
Dverg (mytologi)
Dverger i form av tomtar eller nisser, tegnet av den svenske eventyrillustratøren John Bauer 1909. I Disneys berømte tegnefilm ''Snehvit og de syv dverger'' fra 1937 har den svenske tegneren Gustaf Tenggren gitt hver enkelt eventyrdverg en egen personlighet. Dverger er et særegent vesen i germansk og norrøn mytologi, eventyr og fantasilitteratur.
Ny!!: Norne og Dverg (mytologi) · Se mer »
Edda
Den vise Tor, sammen med sin datter, utspør en dverg. Illustrasjon av W.G. Collingwood fra en utgave av ''Den eldre Edda'' (1908). Edda refererer til de norrøne verkene Den eldre Edda og Den yngre Edda, som begge ble skrevet ned på Island i løpet av 1200-tallet.
Ny!!: Norne og Edda · Se mer »
Færøyene
Færøyene (færøysk: Føroyar) er en øygruppe i det nordlige Atlanterhavet, midt mellom Norge, Island og Skottland.
Ny!!: Norne og Færøyene · Se mer »
Fødsel
Et nyfødt spedbarn. Fødsel er den prosessen hos dyr hvor avkommet utstøtes fra morens kropp.
Ny!!: Norne og Fødsel · Se mer »
Fortid
Fortiden er den delen av tidslinjen som allerede har inntruffet; i motsetning til fremtiden.
Ny!!: Norne og Fortid · Se mer »
Fremtid
Fremtid, på norsk også skrevet framtid, er den tiden som kommer etter nåtida.
Ny!!: Norne og Fremtid · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Norne og Gresk mytologi · Se mer »
Gudinne
Slangegudinne eller -prestinne fra palasset i Knossos på Kreta ca. 1600 f. Kr. mesopotamiske gudinna Lilit var nattdemon for jødene. Gudinne kan vise til en kvinnelig guddom i mytologier og religioner som er monoteistiske, dualistiske, eller polyteistiske.
Ny!!: Norne og Gudinne · Se mer »
Håndtein
spinner tråd med håndtein på markedet i Ayacucho i Peru 2005. En håndtein eller håndten, det vil si en håndholdt tein, også kalt håndsnelle, håndrokk og spindel, er det eldste redskapet for å spinne eller tvinne en tråd som en kjenner til.
Ny!!: Norne og Håndtein · Se mer »
Moirer
Moirer (gresk: Μοῖραι, «tilmålinger», latinisert som moeræ) var skjebnegudinner innenfor gresk mytologi.
Ny!!: Norne og Moirer · Se mer »
Nåtid
Nåtid er tidspunktet man oppfatter direkte, ikke som et tilbakeblikk (fortid) eller spekulasjon (fremtid).
Ny!!: Norne og Nåtid · Se mer »
Nornefeltet
Øyvind Knoph Askeland, 2016 Nornefeltet er et stort olje- og gassfelt i Norskehavet utenfor Helgeland (66o N, 8o Ø).
Ny!!: Norne og Nornefeltet · Se mer »
Nornen
«Nornen», bestemt form av norne (norrøn skjebnegudinne), har gitt navn til flere fartøyer.
Ny!!: Norne og Nornen · Se mer »
Norrøn mytologi
Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872. Norrøn mytologi er den gudelæren som var utbredt blant de nordisk-germanske folkene i Norge, Sverige, Danmark, Island og Færøyene i førkristen tid.
Ny!!: Norne og Norrøn mytologi · Se mer »
Parcerne
''Parcae'' med livets tråd. Skulptur av Jean Baptiste Joseph Debay d.e. Parcerne (latin: parcae) var i romersk mytologi skjebnens gudinner, som vever livstråden for hvert menneske fra fødselen til døden.
Ny!!: Norne og Parcerne · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Norne og Romersk mytologi · Se mer »
Skaldekvad
right Skaldekvad er en type norrøn diktekunst som sto sentralt i vikingtidens samfunn og kultur.
Ny!!: Norne og Skaldekvad · Se mer »
Skjebne
Greske Ødipus kunne ikke unnslippe den skjebne som var bestemt for ham. Etter maleri av Charles Francois Jalabeat, ''Antigone leder Ødipus ut av Theben''. Musée des Beaux Arts, Marseille. Skjebne eller lagnad refererer til en forutbestemt rekke av hendelser.
Ny!!: Norne og Skjebne · Se mer »
Skuld
...''den yngste av nornene, ho som heiter Skuld''... Frimerke fra Færøyene av Anker Eli Petersen som avbilder nornene (2003). Skuld (norrønt Skuld, trolig fra verbet skulu, «å skulle») er i norrøn mytologi den yngste av nornene, den som representerer framtiden.
Ny!!: Norne og Skuld · Se mer »
Spinning (tekstil)
Bondejente spinner med håndtein og håndrokk. Oljemaleri av Karl Briullov fra 1800-tallet. Kvinneportrett ved spinnerokken. Malt i 1529. Oljemaleri på trepanel, malt av Marten van Heemskerck. Tilhører Rijksmuseum, Amsterdam. Spinnemaskin - en Spinning-Jenny - i tekstilfabrikken Cromford i Ratingen i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Fabrikken er i dag museum. Spinning, er å spinne, snurre, rotere noe.
Ny!!: Norne og Spinning (tekstil) · Se mer »
Tåtten om Norne-Gjest
Norne-Gjest lar fakkelen brenne ned og dør. Xylografi av Gunnar Forssell (1859–1903). Færøysk frimerke med motiv fra balladen om Norna-Gjest. Tåtten om Norne-Gjest (norrønt Norna-Gests þáttr) er en islandsk fornaldersaga som er kjent fra Den større saga om Olav Tryggvason i Flatøyboken, og som trolig er nedskrevet omkring 1300.
Ny!!: Norne og Tåtten om Norne-Gjest · Se mer »
Urd
De tre viktigste skjebnegudinnene i norrøn mytologi, nornene Urd (fortid), Verdande (nåtid) og Skuld (framtid), spinner livstråder, skjærer merker i tallstaven og måler ut menneskers skjebner ved Urds brønn ved Yggdrasiltreet. Illustrasjon fra en svensk utgave av Edda fra 1913.https://runeberg.org/eddan/se-01.html Urd (Urðr) er i henhold til norrøn mytologi en av nornene, det vil si som rår med menneskenes skjebner.
Ny!!: Norne og Urd · Se mer »
Urdarbrønnen
Urdarbrønnen («skjebnesbrønnen»), også kalt Urdarbrunn og Urds brønn, er en brønn i norrøn mytologi som ligger ved verdenstreet Yggdrasils fot, nær gudenes tingplass.
Ny!!: Norne og Urdarbrønnen · Se mer »
Verdande
Verdande («det som er i ferd med å bli») er i den norrøne mytologien en av de tre nornene, skjebnegudinnene, som sitter ved Yggdrasils røtter og spinner menneskers og guders skjebnetråd.
Ny!!: Norne og Verdande · Se mer »
Yggdrasil
Yggdrasil er verdenstreet i norrøn mytologi. Denne tegningen fra det islandske AM 738 4to-manuskriptet fra 1600-tallet viser dyr og skapninger som lever på og ved treet: øverst ørnen Vidofnir med hauken Vêrfolne, i kronen hjortene Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro, til venstre ekornet Ratatosk og nederst ormen Nidhogg. Yggdrasil (av norrønt yggr, «fryktinngytende», og drasill, «hest» eller «galge») er verdenstreet i norrøn mytologi, en ask med grener som rekker ut over hele verden og opp over himmelen.
Ny!!: Norne og Yggdrasil · Se mer »