Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Norsk og Nynorsk
Norsk og Nynorsk har 55 ting til felles (i Unionpedia): Aasmund Olavsson Vinje, Adjektiv, Aftenposten, Arne Garborg, Østlandet, Bokmål, Dannet dagligtale, Dansk, Det norske Folkesprogs Grammatik, Determinativ, Dialekt, Diftong, Einar Lundeby, Færøysk, Germanske språk, Høgnorsk, Hjelpeverb, Indoeuropeiske språk, Islandsk, Ivar Aasen, Kasus, Kjønn (grammatikk), Koinéspråk, Lånord, Møre og Romsdal, Moltke Moe, Nøytrum, Nedertysk, Nominativ, Norrøn, ..., Norrønt (språk), Norsk Grammatik, Norske dialekter, Nynorsk, Ordbog over det norske Folkesprog, Ortofoni, Palataler, Partisipp, Presens, Preteritum, Rettskrivinga av 1917, Rettskrivningen av 1907, Riksmål, Rogaland, Samnorsk, Språkrådet, Standard østnorsk, Sterke verb, Substantiv, Svensk, Trøndersk, Tysk, Venstre, Vestlandet, Vestlandsk. Utvid indeks (25 mer) »
Aasmund Olavsson Vinje
Aasmund Olavsson Vinje (født 6. april 1818 i Vinje i Bratsberg amt, død 30. juli 1870 på Gran på Hadeland) var en norsk forfatter, journalist og jurist.
Aasmund Olavsson Vinje og Norsk · Aasmund Olavsson Vinje og Nynorsk ·
Adjektiv
Adjektiv er ord som beskriver hvordan ting er, for eksempel form, farge, vekt og andre egenskaper.
Adjektiv og Norsk · Adjektiv og Nynorsk ·
Aftenposten
Aftenposten er en norsk riksdekkende dagsavis basert i Oslo.
Aftenposten og Norsk · Aftenposten og Nynorsk ·
Arne Garborg
Arne Garborg. Portrett av Olav Rusti, 1912-14 Garborgheimen var Garborgs barndomshjem på Jæren og er i dag museum. Bispegata 1 i Oslo. Arne Garborg (født Aadne Eivindsson Garborg; 25. januar 1851, død 14. januar 1924) var en norsk forfatter og intellektuell som skrev mest på landsmål (nynorsk).
Arne Garborg og Norsk · Arne Garborg og Nynorsk ·
Østlandet
Østlandet er den østlige landsdelen i Sør-Norge og en av fem landsdeler i Norge.
Østlandet og Norsk · Østlandet og Nynorsk ·
Bokmål
Knud Knudsen tilhørte dem som ville fornorske det danske skriftspråket, og kalles ofte ''bokmålets far''.«Bokmålets glemte far» (Aftenposten 28.04.2006).«Bokmålets far» (Dagbladet 27.04.2006) Bokmål er en av to offisielle målformer av norsk skriftspråk, hvorav den andre er nynorsk.
Bokmål og Norsk · Bokmål og Nynorsk ·
Dannet dagligtale
Dannet dagligtale betegner på norsk en dialekt- og sosiolektfri uttale av et landsomfattende mål, gjerne i overregionale media.
Dannet dagligtale og Norsk · Dannet dagligtale og Nynorsk ·
Dansk
Dansk er et østnordisk språk av den østskandinaviske (kontinentale) gruppe som tales av rundt 6 millioner mennesker, fortrinnsvis i Danmark, i Sydslesvig, på Færøyene, Grønland og på Island.
Dansk og Norsk · Dansk og Nynorsk ·
Det norske Folkesprogs Grammatik
Tittelside (1848) Det norske Folkesprogs Grammatik er en bok av Ivar Aasen skrevet i 1848.
Det norske Folkesprogs Grammatik og Norsk · Det norske Folkesprogs Grammatik og Nynorsk ·
Determinativ
Determinativ eller bestemmelsesord er en ordklasse som består av ord som står til et substantiv og som på en eller annen måte bestemmer substantivets antall og tilhørighet, eksempelvis eiendomspronomen og påpekende pronomen.
Determinativ og Norsk · Determinativ og Nynorsk ·
Dialekt
Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norrønt mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks. sosiolekt eller standardspråk).
Dialekt og Norsk · Dialekt og Nynorsk ·
Diftong
En diftong (fra gresk δίφθογγος; «diphthongos»; «med to lyder/toner») eller tvelyd er to vokaler uttalt etter hverandre i samme stavelse.
Diftong og Norsk · Diftong og Nynorsk ·
Einar Lundeby
Einar Johannes Lundeby (født 3. oktober 1914 i Spydeberg, død 7. mars 2011) var en norsk lingvist.
Einar Lundeby og Norsk · Einar Lundeby og Nynorsk ·
Færøysk
Færøysk språk har en rik folkevisetradisjon. Frimerke 1982 med vers fra visa ''Harra Pætur og Elinborg'' Færøysk (føroyskt, uttales eller) er en del av den vestnordiske språkfamilien, som omfatter færøysk, islandsk, det utdødde språket norn og til dels vestnorske dialekter.
Færøysk og Norsk · Færøysk og Nynorsk ·
Germanske språk
Strek som viser skillet mellom nord- og vestgermanske språk Germanske språk er en gruppe beslektede språk som er en grein av den indoeuropeiske språkfamilien.
Germanske språk og Norsk · Germanske språk og Nynorsk ·
Høgnorsk
Høgnorsk er navnet på ymse ustandardiserte, nært beslektede varianter av nynorsk som skiller seg fra den offisielle rettskrivingen.
Høgnorsk og Norsk · Høgnorsk og Nynorsk ·
Hjelpeverb
Et hjelpeverb er et verb som gir ytterligere semantisk eller syntaktisk informasjon til et hovedverb.
Hjelpeverb og Norsk · Hjelpeverb og Nynorsk ·
Indoeuropeiske språk
1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.
Indoeuropeiske språk og Norsk · Indoeuropeiske språk og Nynorsk ·
Islandsk
Islandsk (íslenska) er et vestnordisk språk som snakkes av omtrent 300 000 personer, hovedsakelig på Island hvor det har vært et offisielt språk siden 2011.
Islandsk og Norsk · Islandsk og Nynorsk ·
Ivar Aasen
Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 1813 i Ørsta, død 23. september 1896 i Kristiania), var en norsk språkforsker, dikter og botaniker.
Ivar Aasen og Norsk · Ivar Aasen og Nynorsk ·
Kasus
Kasus (av latin casus, som betyr: «tilfelle») er en grammatisk kategori som reflekterer den grammatiske funksjonen et substantiv, adjektiv eller pronomen har i en setning, for eksempel om de er subjekt eller direkte objekt.
Kasus og Norsk · Kasus og Nynorsk ·
Kjønn (grammatikk)
Kjønn eller genus er innen lingvistikk en morfologisk kategori, der et ords tilhørighet uttrykkes gjennom bøying.
Kjønn (grammatikk) og Norsk · Kjønn (grammatikk) og Nynorsk ·
Koinéspråk
Et koinéspråk (fellesspråk) er i lingvistikken språkvarietet som har oppstått som resultat av kontakt mellom gjensidig forståelige varieteter av samme språk.
Koinéspråk og Norsk · Koinéspråk og Nynorsk ·
Lånord
Lånord er ord som har kommet inn i ordforrådet til et språk fra et annet språk, til forskjell fra arveord, som var en del av ordforrådet da språket (eller språkfamilien det er en del av) ble dannet.
Lånord og Norsk · Lånord og Nynorsk ·
Møre og Romsdal
Fiskeværet Ona utenfor Molde Møre og Romsdal er et av Norges fylker og valgkrets til stortingsvalg.
Møre og Romsdal og Norsk · Møre og Romsdal og Nynorsk ·
Moltke Moe
Ingebret Moltke Moe (født 19. juni 1859 i Krødsherad, død 15. desember 1913 i Kristiania) var Nordens første professor i folkloristikk, og en høyt verdsatt og aktet altmuligmann i samtidens kulturliv.
Moltke Moe og Norsk · Moltke Moe og Nynorsk ·
Nøytrum
Nøytrum, eller intetkjønn, er et grammatisk kjønn i mange språk, deriblant norsk.
Nøytrum og Norsk · Nøytrum og Nynorsk ·
Nedertysk
Nedertysk, lavtysk eller plattysk (Platt(düütsch) eller Nedderdüütsch) er en fellesbetegnelse for det vestgermanske språket som hovedsakelig tales i Nord-Tyskland og Nederland, og som i motsetning til det høytyske språket i Syd- og Midt-Tyskland ikke har gjennomgått en historisk konsonantforskyvning på 700- og 800-tallet.
Nedertysk og Norsk · Nedertysk og Nynorsk ·
Nominativ
Nominativ er en grammatisk kasus.
Nominativ og Norsk · Nominativ og Nynorsk ·
Norrøn
Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.
Norrøn og Norsk · Norrøn og Nynorsk ·
Norrønt (språk)
Norrønt var tale- og skriftspråket i Norge og på Island i middelalderen.
Norrønt (språk) og Norsk · Norrønt (språk) og Nynorsk ·
Norsk Grammatik
Norsk Grammatik, skrevet av Ivar Aasen, er ei bok om norsk grammatikk som ble utgitt i 1864.
Norsk og Norsk Grammatik · Norsk Grammatik og Nynorsk ·
Norske dialekter
Norske dialekter viser til noen, men ikke alle, skandinaviske talemål som brukes i Norge.
Norsk og Norske dialekter · Norske dialekter og Nynorsk ·
Nynorsk
Nynorsk, frem til 1929 kalt landsmål, er et av de to offisielle norske skriftspråkene som ble vedtatt ved likestillingsvedtaket av den 12.
Norsk og Nynorsk · Nynorsk og Nynorsk ·
Ordbog over det norske Folkesprog
Ordbog over det norske Folkesprog er en bok skrevet av Ivar Aasen, utgitt i 1850.
Norsk og Ordbog over det norske Folkesprog · Nynorsk og Ordbog over det norske Folkesprog ·
Ortofoni
Ortofoni er lydrett skrivemåte, det vil si at skriftspråket i stor grad tilsvarer uttalen av et språk.
Norsk og Ortofoni · Nynorsk og Ortofoni ·
Palataler
En palatal konsonant uttales ved at tunga trykkes mot ganen.
Norsk og Palataler · Nynorsk og Palataler ·
Partisipp
Et partisipp (latin, fra «deltakende») er et ord som dannes av et verb, men som bøyes og brukes som et adjektiv.
Norsk og Partisipp · Nynorsk og Partisipp ·
Presens
Presens er en grammatisk tid som på norsk vanligvis brukes til å uttrykke at handlingen skjer i nåtid, eller noe som er en generell sannhet.
Norsk og Presens · Nynorsk og Presens ·
Preteritum
Preteritum er en grammatisk tid.
Norsk og Preteritum · Nynorsk og Preteritum ·
Rettskrivinga av 1917
Rettskrivingen av 1917 var en reform av norsk skriftspråk som omfattet både bokmål og nynorsk, den gang kalt riksmål og landsmål.
Norsk og Rettskrivinga av 1917 · Nynorsk og Rettskrivinga av 1917 ·
Rettskrivningen av 1907
Rettskrivningen av 1907 var en reform av norsk skriftspråk som omfattet riksmål.
Norsk og Rettskrivningen av 1907 · Nynorsk og Rettskrivningen av 1907 ·
Riksmål
Nobelprisvinneren Bjørnstjerne Bjørnson innførte navnet ''riksmål'' i Norge og grunnla Riksmålsforbundet. Riksmål var inntil 1929 det offisielle navnet på det alminnelige norske skriftspråket til forskjell fra «landsmål».
Norsk og Riksmål · Nynorsk og Riksmål ·
Rogaland
Rogaland er et norsk fylke på Vestlandet som grenser til Vestland i nord og til Vestfold og Telemark og Agder i øst.
Norsk og Rogaland · Nynorsk og Rogaland ·
Samnorsk
Riksarkivet Samnorsk var en tenkt, fremtidig norsk skriftnorm der nynorsk og bokmål skulle være smeltet sammen til ett språk «på norsk folkemåls grunn».
Norsk og Samnorsk · Nynorsk og Samnorsk ·
Språkrådet
Språkrådet er den norske statens forvaltningsorgan i saker som gjelder offentlige institusjoners bruk av de norske målformene bokmål og nynorsk.
Norsk og Språkrådet · Nynorsk og Språkrådet ·
Standard østnorsk
Standard østnorsk, også omtalt som norsk standardtalemål, brukes innen sosiolingvistikk for å betegne et norsk standardspråk (i motsetning til dialekt) som er den talte normalform for bokmål/riksmål slik dette språket brukes på store deler av Østlandet.
Norsk og Standard østnorsk · Nynorsk og Standard østnorsk ·
Sterke verb
Sterke verb er et særmerke for germanske språk.
Norsk og Sterke verb · Nynorsk og Sterke verb ·
Substantiv
Substantiv er en morfosyntaktisk ordklasse som kan defineres ved hjelp av en del karakteristiske grammatiske kjennetegn.
Norsk og Substantiv · Nynorsk og Substantiv ·
Svensk
Svensk er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 10 000 000 mennesker.
Norsk og Svensk · Nynorsk og Svensk ·
Trøndersk
Nordnorsk Kartet viser hvilke norske dialekter som har blitt påvirka av jamvektsloven. I det lyseblå området ender overvektsord på -e, mens jamvektsord ender på -a. I det mørkeblå området har overvektsord apokope, mens det er utstrakt bruk av jamning i jamvektsord. Trøndersk, eller trøndsk, er benevnelsen på talemålet i Trøndelag.
Norsk og Trøndersk · Nynorsk og Trøndersk ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Norsk og Tysk · Nynorsk og Tysk ·
Venstre
Venstre (V) er et sosialliberalt politisk parti i Norge.
Norsk og Venstre · Nynorsk og Venstre ·
Vestlandet
Vestlandet er en landsdel som omfatter de tre fylkene Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.
Norsk og Vestlandet · Nynorsk og Vestlandet ·
Vestlandsk
Nordnorsk Vestlandsk eller vestlandske dialekter er en samlebetegnelse for de dialektene som blir snakket på Vestlandet i området fra Romsdal i nord til Agder i sør.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Norsk og Nynorsk
- Det de har til felles Norsk og Nynorsk
- Likheter mellom Norsk og Nynorsk
Sammenligning mellom Norsk og Nynorsk
Norsk har 251 relasjoner, mens Nynorsk har 172. Som de har til felles 55, er den Jaccard indeksen 13.00% = 55 / (251 + 172).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Norsk og Nynorsk. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
