Raskere tilgang enn browser!
195 relasjoner: Abydos (Lilleasia), Aleksander den store, Aleksander I av Makedonia, Alyattes II av Lydia, Amyntas I av Makedonia, Anatolia, Antikkens Hellas, Apollon, Argos, Aristagoras, Aristeides, Arkaisk tidsperiode, Artabazos, Artafernes, Artaxerxes II av Persia, Assyria, Athen, Athos, Attikí, Østromerriket, Babylon, Babylonia, Balkan, Boiotia, Bosporos, Cambridge University Press, Cornelius Nepos, Crotone, Dardanellene, Dareios I av Persia, Datis, Det athenske sjøforbundet, Det joniske opprøret, Dilos, Diodorus Siculus, Donau, Eforos, Egeerhavet, Egina, Egypt, Eion, Eretria, Evvia, Fønikia, Første verdenskrig, Føydalisme, Feidippides, Filip II av Makedonia, Fthiotis, Gull, ..., Halikarnassos, Hellas, Hellas’ historie, Helotene, Herodot, Hippias, Hoplitt, India, Infanteri, Isokrates, Italia, Johan Henrik Schreiner, Jonia, Kallias, Kalliasfreden, Kambyses II av Persia, Kappadokia, Karia, Karneia, Kartago, Kavaleri, Khalkis, Kilikia, Kimon, Klassisk tid, Kongeriket Makedonia, Korfu, Korinteidet, Krøsus, Kreta, Ktesias fra Knidos, Kykladene, Kyrene, Kyros den store, Larisa, Larnaka, Lavrion, Leonidas I, Leotykides, Libya, Logistikk, Lukian, Lydia, Lysias, Marathon, Maraton, Marcus Tullius Cicero, Mardonios (persisk feltherre), Mardonius, Marmarahavet, Marseille, Medere, Megabyzos, Memfis (Egypt), Middelhavet, Milet, Miltiades den yngre, Naxos (øy), Nilen, Olympiske leker, Oraklet i Delfi, Ostrakisme, Pamfylia, Partia, Pausanias (general), Pausanias (geograf), Peisistratos, Peloponneskrigen, Perikles, Perserriket, Pieria, Pindos, Plataiai, Platon, Plutark, Polis, Polykrates, Pompeius, Pontus, Poseidon, Republikken Kypros, Romerriket, Salamis, Samos, Sardis, Sasanideriket, Satrap, Sestos, Sicilia, Simonides fra Keos, Siracusa, Sjah, Skytia, Slaget ved Artemision, Slaget ved Eurymedon, Slaget ved Lade, Slaget ved Marathon, Slaget ved Mykale, Slaget ved Plataiai, Slaget ved Salamis, Slaget ved Thermopylene, Sparta, Storbritannia, Struma (elv), Susa, Svartehavet, Sybaris, Tanagra, Tempe (Hellas), Thasos, Themistokles, Thespiai, Thessalia, Thessaloniki, Thorleif Dahls kulturbibliotek, Thukydid, Trakia, Trirem, Tyrann, University of California Press, Xenofon, Xerxes I av Persia, 4. århundre f.Kr., 404 f.Kr., 445 f.Kr., 448 f.Kr., 449 f.Kr., 456 f.Kr., 459 f.Kr., 460 f.Kr., 467 f.Kr., 477 f.Kr., 478 f.Kr., 479 f.Kr., 481 f.Kr., 488 f.Kr., 490 f.Kr., 492 f.Kr., 493 f.Kr., 494 f.Kr., 498 f.Kr., 499 f.Kr., 500 f.Kr., 546 f.Kr., 6. århundre f.Kr.. Utvid indeks (145 mer) »
Abydos (Lilleasia)
Abydos og Hellespont Abydos (gresk: Ἄβῡδος) var by i antikken i Troas (det historiske navnet på Bigahalvøya) i nordvestlige Anatolia, beliggende ved Nara Burnu på Hellespont (dagens Dardanellene i Tyrkia).
Ny!!: Perserkrigene og Abydos (Lilleasia) · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Perserkrigene og Aleksander den store · Se mer »
Aleksander I av Makedonia
Aleksander I (gresk: Ἀλέξανδρος) var konge av kongeriket Makedonia fra ca 498 f.Kr. til 454 f.Kr. Hans far var Amyntas som han etterfulgte. Begge hans sønner ble konger, Alketas II og Perdikkas II. Navnet Aleksander, Αλέξανδρος, Aleksandros, er avledet fra αλέξις, aleksis; «beskyttelse, forsvar» og ανδρος, andros, «mann, menneske».
Ny!!: Perserkrigene og Aleksander I av Makedonia · Se mer »
Alyattes II av Lydia
Alyattes II var en konge av Lydia som regjerte 619–560 f.Kr.
Ny!!: Perserkrigene og Alyattes II av Lydia · Se mer »
Amyntas I av Makedonia
Amyntas I (gresk: Ἀμύντας Aʹ, født ca. 540, død 498 f.Kr.) var en konge av Makedonia.
Ny!!: Perserkrigene og Amyntas I av Makedonia · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Perserkrigene og Anatolia · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Perserkrigene og Antikkens Hellas · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Perserkrigene og Apollon · Se mer »
Argos
Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.
Ny!!: Perserkrigene og Argos · Se mer »
Aristagoras
Aristagoras var lederen for den greske bystaten Miletos i slutten av 500-tallet f.Kr. og begynnelsen av 300-tallet f.Kr. Han var sønn til Molpagoras og svigersønn (og nevø) til Histiaios som perserne hadde plassert som tyrann i Milet.
Ny!!: Perserkrigene og Aristagoras · Se mer »
Aristeides
Et ostrakon (keramikkskår) med navnet Aristeides, Det antikke agoramuseet i Athen. Ostrakon med Aristides' inskripsjon. Aristeides, (gresk: Ἀριστείδης) (født 530 f.Kr., død 468 f.Kr.) var en athensk statsmann som huskes som dyktig hærfører under perserkrigene.
Ny!!: Perserkrigene og Aristeides · Se mer »
Arkaisk tidsperiode
Arkaiske periode i Hellas (800 f.Kr. – 480 f.Kr.) er perioden oldtidens greske historie som etterfulgte de såkalte mørke århundrene.
Ny!!: Perserkrigene og Arkaisk tidsperiode · Se mer »
Artabazos
* Artabazos I av Frygia.
Ny!!: Perserkrigene og Artabazos · Se mer »
Artafernes
Artafernes, mer korrekt Artafrenes, var bror til Dareios I og satrap av Sardis.
Ny!!: Perserkrigene og Artafernes · Se mer »
Artaxerxes II av Persia
Artaxerxes II Mnemon (gammelpersisk for «hvis styre er gjennom sannheten», født 436, død 358 f.Kr.) var konge av akamenide-dynastiets Perserriket fra 404 f.Kr.
Ny!!: Perserkrigene og Artaxerxes II av Persia · Se mer »
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Ny!!: Perserkrigene og Assyria · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Perserkrigene og Athen · Se mer »
Athos
Athos (gresk: Όρος Άθως) er et fjell og en halvøy i Makedonia i det nordlige Hellas kalt Άγιον Όρος (Agion Oros, «hellig fjell»).
Ny!!: Perserkrigene og Athos · Se mer »
Attikí
Attikí (tidligere Attika; gresk: Αττική, Attikí; gammelgresk: Ἀττική, Attikḗ) er en periferi (region) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur.
Ny!!: Perserkrigene og Attikí · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Perserkrigene og Østromerriket · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Perserkrigene og Babylon · Se mer »
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Ny!!: Perserkrigene og Babylonia · Se mer »
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Ny!!: Perserkrigene og Balkan · Se mer »
Boiotia
Plassering i Hellas. Boiotia under antikken Boiotia, Bøotia, Boeotia, Beotia Bœotia (gresk: Boiōtía, Βοιωτία) var en region i antikkens Hellas, nord for den østlige delen av Korintbukta.
Ny!!: Perserkrigene og Boiotia · Se mer »
Bosporos
Bogazici-broen i Istanbul. Bosporos (gresk: Βόσπορος; tyrkisk: Boğaziçi) er stredet som deler den europeiske delen (Rumeli) og den asiatiske delen (Anadolu) av Tyrkia, og forbinder Marmarahavet (Marmara Denizi) med Svartehavet (Karadeniz).
Ny!!: Perserkrigene og Bosporos · Se mer »
Cambridge University Press
Cambridge University Press er et engelsk universitetsforlag.
Ny!!: Perserkrigene og Cambridge University Press · Se mer »
Cornelius Nepos
Cornelius Nepos (født ca. 100, død 24 f.Kr.) var en romersk biograf.
Ny!!: Perserkrigene og Cornelius Nepos · Se mer »
Crotone
Crotone (opprinnelig Kroton, Κρότων) er en by på den italienske halvøys «tåspiss», med ca.
Ny!!: Perserkrigene og Crotone · Se mer »
Dardanellene
strede som deler Balkan (Europa) fra Anatolia (Asia) Dardanellene (tyrkisk: Çanakkale Boğazı), tidligere Hellespont, er et smalt strede nordvest i Tyrkia.
Ny!!: Perserkrigene og Dardanellene · Se mer »
Dareios I av Persia
Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes. Han var den tredje kongen av det persiske akamenidedynastiet. Han hersket over Perserriket på dets høydepunkt da det omfattet det meste av vestlige Asia, Kaukasus, Sentral-Asia, deler av Balkan (Bulgaria-Pannonia), deler av nordlige og nordøstlige Afrika, inkludert Egypt (Mudrâya), østlige Libya, kysten av Sudan, Eritrea, foruten også det meste av Pakistan, øyene i Egeerhavet, og nordlige Hellas/Trakia/Makedonia. Dareios er også nevnt i Bibelen, i Tredje Esra i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Dareios kom på den persiske tronen ved å styrte Gaumata, den påståtte ''magus'' og usurpator (tronraner) av Bardiya med støtte fra seks andre persiske familier. Dareios ble kronet den følgende morgen. Den nye kongen møtte opprør over hele kongedømmet og knuste dem hver gang. En betydelig hendelse var hans militære ekspedisjon for å straffe de greske byene Athen og Eretria for deres støtte til det joniske opprøret, og samtidig underkaste Hellas. Dareios utvidet sitt rike ved å erobre Trakia og Makedonia, og invaderte Skytia, hvor skyterne bodde og som hadde invadert Media og tidligere drept Kyros den store. Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere satraper (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde arameisk til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på Susa, Pasargadae, Persepolis, Babylon og i Egypt. Dareios sørget for et kodifisering av lover i Egypt. Han lot også Behistuninnskriften hogges ut, en samling kileinnskrifter og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens Iran, inkludert en selvbiografi av stor lingvistisk betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa.
Ny!!: Perserkrigene og Dareios I av Persia · Se mer »
Datis
Datis var en medisk admiral som tjente Det persiske riket under Dareios den store.
Ny!!: Perserkrigene og Datis · Se mer »
Det athenske sjøforbundet
Det athenske sjøforbundet, før Peloponneskrigen i 431 f.Kr. Det athenske sjøforbundet, eller det athenske riket (etter 450 f.Kr.), også omtalt som det deliske sjøforbund, var et forbund av greske, demokratiske bystater, dannet etter en kongress i 477 f.Kr..
Ny!!: Perserkrigene og Det athenske sjøforbundet · Se mer »
Det joniske opprøret
Det joniske opprøret ble utløst av handlingene til Aristagoras, tyrannen i den joniske byen Miletos på slutten av det 6. århundre f.Kr. og på begynnelsen av det 5. århundre f.Kr..
Ny!!: Perserkrigene og Det joniske opprøret · Se mer »
Dilos
Dilos (gresk: Δήλος) er en gresk øy som ligger ved siden av øya Mykonos i midten av øygruppen Kykladene.
Ny!!: Perserkrigene og Dilos · Se mer »
Diodorus Siculus
Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.
Ny!!: Perserkrigene og Diodorus Siculus · Se mer »
Donau
Donau er Europas nest lengste elv, etter Volga, og den lengste innen Den europeiske union.
Ny!!: Perserkrigene og Donau · Se mer »
Eforos
Eforos av Kyme (gresk: Ἔφορος; født ca. 400, død 330 f.Kr.), tilknyttet sitt fødested, Kyme i Aeolis langs den nordvestlige delen av Anatolia (Izmir i dagens Tyrkia), var antikk gresk historiker.
Ny!!: Perserkrigene og Eforos · Se mer »
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Ny!!: Perserkrigene og Egeerhavet · Se mer »
Egina
Egina eller Éjina (gresk: Αίγινα) er en av de saroniske øyene i Hellas, lokalisert i Saroniabukta, 27 km fra Athen.
Ny!!: Perserkrigene og Egina · Se mer »
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Ny!!: Perserkrigene og Egypt · Se mer »
Eion
Eion er en by nordøst på det greske fastlandet.
Ny!!: Perserkrigene og Eion · Se mer »
Eretria
Eretria (gresk: Ερέτρια, «rorernes by») var en by i antikkens Hellas på vestkysten av øya Evvia, sør for Khalkis, motstående av kysten til Attika på andre siden av et smalt sund.
Ny!!: Perserkrigene og Eretria · Se mer »
Evvia
Evvia (gresk: Εύβοια Évia, gammelgresk: Εὔβοια Eúboia), tidligere Euboia, er den nest største av de greske øyene i areal og befolkning etter Kreta.
Ny!!: Perserkrigene og Evvia · Se mer »
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.
Ny!!: Perserkrigene og Fønikia · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Perserkrigene og Første verdenskrig · Se mer »
Føydalisme
Med føydalisme siktes det til et sett med gjensidige bånd mellom de forskjellige nivåer av adelen i europeisk middelalder.
Ny!!: Perserkrigene og Føydalisme · Se mer »
Feidippides
Statue av Feidippides i Maraton Feidippides (gresk: Φειδιππίδης, noen ganger kalt Filippides) var en helt i antikkens Hellas, og er den sentrale figuren i myten som har vært inspirasjonen til dagens sportsgren maraton.
Ny!!: Perserkrigene og Feidippides · Se mer »
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Ny!!: Perserkrigene og Filip II av Makedonia · Se mer »
Fthiotis
Fthiotis eller Fthiotida (gammelgresk: Φθιώτις, gresk: Φθιώτιδα) er et prefektur i Hellas.
Ny!!: Perserkrigene og Fthiotis · Se mer »
Gull
Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79.
Ny!!: Perserkrigene og Gull · Se mer »
Halikarnassos
Halikarnassos (gresk: Ἁλικαρνᾱσσός, Halikarnassós eller Ἀλικαρνασσός, Alikarnassós; tyrkisk: Halikarnas) var en gresk antikk by lokalisert hvor det moderne Bodrum i Tyrkia ligger i dag.
Ny!!: Perserkrigene og Halikarnassos · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Perserkrigene og Hellas · Se mer »
Hellas’ historie
Hellas' historie går tilbake til grekernes ankomst i Europa en tid før 1500 f.Kr., selv om det bare har vært en uavhengig gresk stat kalt Hellas siden 1821.
Ny!!: Perserkrigene og Hellas’ historie · Se mer »
Helotene
Helotene var mennesker som levde under tvang av Sparta på øya Peloponnes i antikkens Hellas.
Ny!!: Perserkrigene og Helotene · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Perserkrigene og Herodot · Se mer »
Hippias
Hippias (død 490 f.Kr.) var en athensk tyrann som ble fordrevet i 510 f.Kr., hvilket banet veien for Kleisthenes' innføring av demokrati i Athen i 508 f.Kr..
Ny!!: Perserkrigene og Hippias · Se mer »
Hoplitt
Hoplitter i kamp mot hverandre. En hoplitt var en infanterist som var det sentrale fokuset i antikkens greske hærer.
Ny!!: Perserkrigene og Hoplitt · Se mer »
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Ny!!: Perserkrigene og India · Se mer »
Infanteri
Infanteri er en våpenart bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots.
Ny!!: Perserkrigene og Infanteri · Se mer »
Isokrates
Isokrates (gresk: Ἰσοκράτης; født 436, død 338 f.Kr.) var en gresk retoriker og en av de ti attiske talerne.
Ny!!: Perserkrigene og Isokrates · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Perserkrigene og Italia · Se mer »
Johan Henrik Schreiner
Johan Henrik Schreiner (født 16. november 1933, død 7. november 2022 i Oslo) var professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO), med spesialfelt innen antikken.
Ny!!: Perserkrigene og Johan Henrik Schreiner · Se mer »
Jonia
Lokaliseringen av '''''Jonia''''' Jonia (gresk Ιωνία) var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til Anatolia i dagens Tyrkia, regionen nærmest Izmir, ved Egeerhavet.
Ny!!: Perserkrigene og Jonia · Se mer »
Kallias
Kallias kan sikte til.
Ny!!: Perserkrigene og Kallias · Se mer »
Kalliasfreden
Kalliasfreden var fredsavtalen som ble inngått mellom Athen og Persia i 458 f.Kr., og som formelt endte perserkrigene.
Ny!!: Perserkrigene og Kalliasfreden · Se mer »
Kambyses II av Persia
Kambyses II (persisk Kambujiya (کمبوجیه), død 521 f.Kr.) var sønnen til Kyros den store og konge i Persia 528–521 f.Kr. Da Kyros erobret Babylon i 539 f.Kr. ble han satt i sving med å lede religiøse seremonier, og i sylinderen som inneholder proklamasjonen fra Kyros til babylonerne er hans navn føyet til hans far i bønner til Marduk.
Ny!!: Perserkrigene og Kambyses II av Persia · Se mer »
Kappadokia
Kart over østlige Middelhavet og avgrensende land, med Kappadokia markert i grønt. Üçhisar, en typisk fjellby i Kappadokia som i dag har fått en moderne bebyggelse ved fjellets fot. Turiststeder i Kappadokia Kappadokia (gresk: Kappadokia, latin: Cappadocia, gammelpersisk: Katpatuka) var et oldtidsrike og landskap i innlandet i det midtre og østlige Lilleasia (Tyrkia).
Ny!!: Perserkrigene og Kappadokia · Se mer »
Karia
Beliggenheten til Karia Kart fra 15. århundre som viser Karia Karia var et oldtidsrike lengst sørvest i Anatolia – det nåværende Tyrkia.
Ny!!: Perserkrigene og Karia · Se mer »
Karneia
Apollon med horn, ''Apollo Karneios'', 400-tallet f.Kr. Karneia (Κάρνεια) var en av de viktigste religiøse høytider i antikkens Sparta og andre doriske byer, holdt til ære for Apollon Karneios som ble dyrket i forskjellige deler av Peloponnes.
Ny!!: Perserkrigene og Karneia · Se mer »
Kartago
Kartago (også skrevet Karthago, fra punisk/kartagisk: 𐤒𐤓𐤕•𐤇𐤃𐤔𐤕, Qart-ḥadašt, «Nybyen»; latin: Carthāgō, قرطاج, Qarṭāj) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyr på 800-tallet f.Kr.
Ny!!: Perserkrigene og Kartago · Se mer »
Kavaleri
Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.
Ny!!: Perserkrigene og Kavaleri · Se mer »
Khalkis
Khalkis (gresk: Χαλκίδα Khalkída, gammelgresk: Χαλκίς Khalkís) er den største byen på den greske øya Evvia som ligger ved sundet Evriposstredet ved dens smaleste punkt.
Ny!!: Perserkrigene og Khalkis · Se mer »
Kilikia
Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.
Ny!!: Perserkrigene og Kilikia · Se mer »
Kimon
Kimon, gresk: Κίμων, (født 510 f.Kr. i Athen, død 450 f.Kr. i Larnaka på Kypros), var en athensk statsmann og general, og en viktig politisk størrelse i 470- og 460-årene f.Kr.
Ny!!: Perserkrigene og Kimon · Se mer »
Klassisk tid
Klassisk tid er perioden fra ca.
Ny!!: Perserkrigene og Klassisk tid · Se mer »
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Ny!!: Perserkrigene og Kongeriket Makedonia · Se mer »
Korfu
Korfu, eller Kerkyra (gresk Κέρκυρα, Kérkyra, gammelgresk: Κέρκυρα eller Κόρκυρα; latin: Corcyra; italiensk Corfu), er en gresk øy i Det joniske hav.
Ny!!: Perserkrigene og Korfu · Se mer »
Korinteidet
Kanalen gjennom Korinteidet Korinteidet (gresk Ισθμός της Κορίνθου) er den trange landbroen som forbinder Peloponnes med fastlandet til Hellas, nær byen Korint.
Ny!!: Perserkrigene og Korinteidet · Se mer »
Krøsus
attisk rødfigur amfora, Louvre (G 197) Krøsus (gresk: Κροίσος, Kroisos) var konge i oldtidsriket Lydia i dagens Tyrkia.
Ny!!: Perserkrigene og Krøsus · Se mer »
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Ny!!: Perserkrigene og Kreta · Se mer »
Ktesias fra Knidos
Ktesias fra Knidos (gammelgresk: Κτησίας, Ktēsías) var en antikk gresk lege og historiker fra den anatoliske byen Knidos i Karia som levde på 400-tallet f.Kr.
Ny!!: Perserkrigene og Ktesias fra Knidos · Se mer »
Kykladene
Kykladene (gresk: Κυκλάδες) er en gresk øygruppe i Egeerhavet, sørøst for fastlandet til Hellas og er et tidligere administrativt prefektur i Hellas.
Ny!!: Perserkrigene og Kykladene · Se mer »
Kyrene
Kyrene (gresk: Κυρήνη, Kyrēnē) var en antikk gresk bystat og deretter romersk, lokalisert nær dagens Shahhat i Libya.
Ny!!: Perserkrigene og Kyrene · Se mer »
Kyros den store
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.
Ny!!: Perserkrigene og Kyros den store · Se mer »
Larisa
Kommunen Larisa. Larisa, også skrevet Larissa (gresk: Λάρισα, Lárisa) er hovedstaden Larissa prefektur og den største byen i Thessalia periferi i Hellas.
Ny!!: Perserkrigene og Larisa · Se mer »
Larnaka
Larnaka (gresk: Λάρνακα) er en by på sørkysten av Kypros, den tredje største etter Nikosia og Limassol med en befolkning på 51 468 innbyggere (2011).
Ny!!: Perserkrigene og Larnaka · Se mer »
Lavrion
Lavrion, eller Lavrio, (nygresk: Λαύριο; gammelgresk: Λαύριον, Lavrion; offisielt Δήμος Λαυρεωτικής, Dimos Lavreotikis) er en gresk by i de sørøstlige deler av Attika.
Ny!!: Perserkrigene og Lavrion · Se mer »
Leonidas I
Leonidas (gresk: Λεωνίδας, «sønn av Leon», «løvesønn») var konge over bystaten Sparta fra omkring 490 f.Kr. og frem til sin død i slaget ved Thermopylene.
Ny!!: Perserkrigene og Leonidas I · Se mer »
Leotykides
Leotykides (født ca. 545, død 469 f.Kr.) var konge i Sparta fra 491 til 476 f.Kr. Han ledet spartanske styrker under perserkrigene fra 490 til 478 f.Kr.
Ny!!: Perserkrigene og Leotykides · Se mer »
Libya
Libya (arabisk: ليبيا Lībiyā), offisielt Staten Libya (arabisk: دولة ليبيا Dawlat Lībiyā), er et land i Nord-Afrika.
Ny!!: Perserkrigene og Libya · Se mer »
Logistikk
Lagerhold inngår i logistikk. Moderne lagervarehus med materiell i paller. Logistikk er kunnskapen om å planlegge, administrere og organisere vare- og informasjonsstrøm i næringslivet eller militæret.
Ny!!: Perserkrigene og Logistikk · Se mer »
Lukian
Lukian (gresk Λουκιανὸς Σαμοσατεύς, latin Lūciānus; født ca. 120, død etter 180 e.Kr.) var en assyrisk forfatter og retoriker som skrev på gresk.
Ny!!: Perserkrigene og Lukian · Se mer »
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Ny!!: Perserkrigene og Lydia · Se mer »
Lysias
Statue av Lysias av Jean Dedieu i Versaillesparken i Paris Lysias (gresk: Λυσίας; født ca. 445 f.Kr., død ca. 380 f.Kr.) var en advokat og logograf (taleskriver) i antikkens Hellas, og bidro til retorikkens utvikling.
Ny!!: Perserkrigene og Lysias · Se mer »
Marathon
Gravhaugen ved Marathon. Marathon, eller Maraton, (nygresk: Marathónas, Μαραθώνας; gammelgresk: Marathṓn, Μαραθών.
Ny!!: Perserkrigene og Marathon · Se mer »
Maraton
Den kenyanske maratonløperen Catherine Ndereba under VM i friidrett 2005. Maraton er et løp som går over meter.
Ny!!: Perserkrigene og Maraton · Se mer »
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Ny!!: Perserkrigene og Marcus Tullius Cicero · Se mer »
Mardonios (persisk feltherre)
Mardonios, latin Mardonius, persisk Mrdunya (død 479 f.Kr.) var en ledende persisk feltherre i løpet av perserkrigene mot antikkens Hellas tidlig på 400-tallet f.Kr., og fetteren til kong Xerxes I.
Ny!!: Perserkrigene og Mardonios (persisk feltherre) · Se mer »
Mardonius
Mardonius kan være.
Ny!!: Perserkrigene og Mardonius · Se mer »
Marmarahavet
Marmarahavet, i antikken kalt for Propontis, er et innhav, fullstendig innenfor grensene av Tyrkia.
Ny!!: Perserkrigene og Marmarahavet · Se mer »
Marseille
Marseille er en by ved Frankrikes middelhavskyst.
Ny!!: Perserkrigene og Marseille · Se mer »
Medere
Mederne var et iransk oldtidsfolk av indo-iransk opprinnelse som bodde i Media, nord for Persia i den vestlige og nordvestlige del av dagens Iran.
Ny!!: Perserkrigene og Medere · Se mer »
Megabyzos
Akamenide-aristokrat, ca. 520 f.Kr. - 480 f.Kr. Megabyzos (ca. 516 f.Kr. - ca. 440 f.Kr.) var en persisk general, sønn av Zopyros som var satrap av Babylon.
Ny!!: Perserkrigene og Megabyzos · Se mer »
Memfis (Egypt)
Memfis var den antikke hovedstaden til den første nomen i Nedre Egypt og til det gamle kongedømmet i Egypt fra dets grunnleggelse rundt 1300 f.Kr.
Ny!!: Perserkrigene og Memfis (Egypt) · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: Perserkrigene og Middelhavet · Se mer »
Milet
Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.
Ny!!: Perserkrigene og Milet · Se mer »
Miltiades den yngre
Miltiades den yngre Miltiades den yngre (født ca. 550, død 489 f.Kr.) var stenevø av Miltiades den eldre.
Ny!!: Perserkrigene og Miltiades den yngre · Se mer »
Naxos (øy)
Naxos (gresk: Νάξος) er en gresk øy som med 429 km² er den største innenfor øygruppen Kykladene i Egeerhavet.
Ny!!: Perserkrigene og Naxos (øy) · Se mer »
Nilen
Nilen (arabisk: النيل) er ei stor elv i den nordøstlige delen av Afrika, og anses i alminnelighet som verdens lengste elv, selv om noen hevder at Amazonas er lengre.
Ny!!: Perserkrigene og Nilen · Se mer »
Olympiske leker
De olympiske ringer I antikkens olympiske leker var løpsøvelser den eneste idrettsgrenen utfor i 2010 De 21. olympiske vinterleker i 2010 De olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år.
Ny!!: Perserkrigene og Olympiske leker · Se mer »
Oraklet i Delfi
300px Oraklet i Delfi var Apollons orakel, som fantes i Delfi i antikkens Hellas.
Ny!!: Perserkrigene og Oraklet i Delfi · Se mer »
Ostrakisme
Ostrakon med Perikles' navn, 444 eller 443 f.Kr. Ostrakisme (gresk: ὀστρακισμός, ostrakismos, fra ostrakon, potteskår) er en tradisjon athenerne brukte når de skulle kvitte seg med en borger som ble ansett som en fare for byens sikkerhet.
Ny!!: Perserkrigene og Ostrakisme · Se mer »
Pamfylia
Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Pamfylia Pamfylia var i antikken en region i sørlige Anatolia, mellom Lykia og Kilikia, som strakte seg fra Middelhavet til Taurusfjellene, og utgjør i dag Tyrkias provins Antalya.
Ny!!: Perserkrigene og Pamfylia · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Perserkrigene og Partia · Se mer »
Pausanias (general)
Pausanias (gresk: Παυσανίας) var en spartansk general i det 5. århundre f.Kr. Han var nevø av Leonidas I og tjente som regent etter sin onkels død, siden sønnen til Leonidas, Pleistarkos, fremdeles var mindreårig.
Ny!!: Perserkrigene og Pausanias (general) · Se mer »
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Perserkrigene og Pausanias (geograf) · Se mer »
Peisistratos
Akropolis i Athen, som Peisistratos tok kontroll over, slik Leo von Klenze forestilte seg helligdommen, 1846. Peisistratos (gresk: Πεισίστρατος) (ukjent fødselsdato, død 527/528 f.Kr.) var en gresk statsmann som ble tyrann (den som tar makten ved makt) og styrte i Athen i løpet av det meste av perioden mellom 561 og 527 f.Kr.
Ny!!: Perserkrigene og Peisistratos · Se mer »
Peloponneskrigen
Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.
Ny!!: Perserkrigene og Peloponneskrigen · Se mer »
Perikles
Perikles (født cirka 495 f.Kr., død i september 429 f.Kr., gresk: Περικλῆς, «omgitt av ære») var en fremtredende og innflytelsesrik statsmann, taler og general i Athens gullalder (mellom perserkrigene og Peloponneskrigen).
Ny!!: Perserkrigene og Perikles · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Perserkrigene og Perserriket · Se mer »
Pieria
Pieria (gresk: Πιερία) er et av prefekturene i Hellas.
Ny!!: Perserkrigene og Pieria · Se mer »
Pindos
Pindos (gresk: Πίνδος) er en fjellrekke som ligger nord i Hellas og sør i Albania.
Ny!!: Perserkrigene og Pindos · Se mer »
Plataiai
Plataiai (gresk: Πλαταιαί, Plataiai; latin: Plataæ) var en oldtidsby som lå i Antikkens Hellas i det sørøstlige Boiotia, sør for Theben.
Ny!!: Perserkrigene og Plataiai · Se mer »
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Ny!!: Perserkrigene og Platon · Se mer »
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Ny!!: Perserkrigene og Plutark · Se mer »
Polis
For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.
Ny!!: Perserkrigene og Polis · Se mer »
Polykrates
Polykrates, sønn av Aiakes, var tyrann av Samos fra 535 til 515 f.Kr. Han tok makten under en festival til Hera med sine brødre Pantagnotos og Syloson, men fikk snart drept Pantagnotos og sendte Syloson i eksil og tok full kontroll.
Ny!!: Perserkrigene og Polykrates · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Perserkrigene og Pompeius · Se mer »
Pontus
Pontus kan referere til følgende.
Ny!!: Perserkrigene og Pontus · Se mer »
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Ny!!: Perserkrigene og Poseidon · Se mer »
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Ny!!: Perserkrigene og Republikken Kypros · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Perserkrigene og Romerriket · Se mer »
Salamis
Salamis (gresk: Σαλαμίνα, Salamína, gammelgresk/katharevousa: Σαλαμίς Salamís) er en gresk øy i Saroniabukta, rundt 2 km utenfor kysten av Pireus og rundt 16 km vest for Athen.
Ny!!: Perserkrigene og Salamis · Se mer »
Samos
Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia.
Ny!!: Perserkrigene og Samos · Se mer »
Sardis
Levninger av bysantinske butikker i Sardis Sardis, eller Sardes (lydisk: Sfard; gresk: Σάρδεις, Sardeis; persisk: سارد, Sārd) var en oldtidsby på samme lokalisering som dagens Salihli (Sartmahmut før 19. oktober 2005) i Tyrkias provins Manisa.
Ny!!: Perserkrigene og Sardis · Se mer »
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Ny!!: Perserkrigene og Sasanideriket · Se mer »
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Ny!!: Perserkrigene og Satrap · Se mer »
Sestos
Sestos var en antikk by på den trakiske halvøya, dagens Gallipoli–halvøya i den europeiske delen av Tyrkia.
Ny!!: Perserkrigene og Sestos · Se mer »
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Ny!!: Perserkrigene og Sicilia · Se mer »
Simonides fra Keos
Simonides fra Keos (gresk: Σιμωνίδης ὁ Κεῖος; født ca. 556, død ca. 468 f.Kr.) var en gresk lyrisk poet som var født i Ioulis på Kea.
Ny!!: Perserkrigene og Simonides fra Keos · Se mer »
Siracusa
Siracusa (gresk: Συράκουσαι, Syrakousai; i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project latin: Syracusæ; siciliansk: Sarausa), også skrevet Syrakus, er den historiske hovedstaden på Sicilia, hovedstaden for Siracusa frie kommunale konsortium.
Ny!!: Perserkrigene og Siracusa · Se mer »
Sjah
Sjah (persisk: شاه), fra det gamle persiske ordet khshathra («konge, fyrste»), er den persiske termen for en monark og ble brukt av de tidligere herskerne i Persia (dagens Iran), så vel som herskerne av Det persiske rike.
Ny!!: Perserkrigene og Sjah · Se mer »
Skytia
Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.
Ny!!: Perserkrigene og Skytia · Se mer »
Slaget ved Artemision
Den greske verden i tiden rundt krigene Slaget ved Artemision fant ifølge tradisjonen sted samme dag som slaget ved Thermopylene den 11. august 480 f.Kr., selv om den eksakte datoen kan ha vært noen dager før eller etter.
Ny!!: Perserkrigene og Slaget ved Artemision · Se mer »
Slaget ved Eurymedon
Slaget ved Eurymedon fant sted i 466 f.Kr. i Eurymedon–elven i Pamfylia i Lilleasia og ble utkjempet mellom det athensk–ledede sjøforbundet og Persia.
Ny!!: Perserkrigene og Slaget ved Eurymedon · Se mer »
Slaget ved Lade
Slaget ved Lade ble utkjempet i 494 f.Kr. mellom jonerne og perserne.
Ny!!: Perserkrigene og Slaget ved Lade · Se mer »
Slaget ved Marathon
Slaget ved Marathon (490 f.Kr.) var kulminasjonen av kong Dareios I av Persias første alvorlige forsøk på å erobre de gjenstående greske bystatene.
Ny!!: Perserkrigene og Slaget ved Marathon · Se mer »
Slaget ved Mykale
Slaget ved Mykale var et av de to store slagene som avsluttet den persiske invasjonen av Hellas under perserkrigene.
Ny!!: Perserkrigene og Slaget ved Mykale · Se mer »
Slaget ved Plataiai
Slaget ved Plataiai var det siste slaget i perserkrigene sør i Hellas.
Ny!!: Perserkrigene og Slaget ved Plataiai · Se mer »
Slaget ved Salamis
Slaget ved Salamis (gresk: Ναυμαχία τῆς Σαλαμῖνος, Naumachia tēs Salaminos) ble utkjempet mellom en allianse av greske bystater og Perserriket i september 480 f.Kr. i stredet mellom det greske fastlandet og Salamis, en liten øy i Saroniabukta ved Pireus nær Athen.
Ny!!: Perserkrigene og Slaget ved Salamis · Se mer »
Slaget ved Thermopylene
Slaget ved Thermopylene var et sammenstøt mellom en allianse av greske bystater og en persisk invasjonshær under perserkrigene, i år 480 f.Kr. Slaget er spesielt kjent på grunn av den store differansen mellom de greske og de persiske styrkene.
Ny!!: Perserkrigene og Slaget ved Thermopylene · Se mer »
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Ny!!: Perserkrigene og Sparta · Se mer »
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Ny!!: Perserkrigene og Storbritannia · Se mer »
Struma (elv)
Struma, eller Strymónas (bulgarsk: Струма, gresk: Στρυμόνας), er en elv i Bulgaria og Hellas.
Ny!!: Perserkrigene og Struma (elv) · Se mer »
Susa
Dareios den store i Susa. Susa (eller Shushan) var en antikk by i de elamittiske, persiske og parthiske rikene, lokalisert rundt 230 km øst for Tigris i Khuzestan-provinsen i dagens Iran.
Ny!!: Perserkrigene og Susa · Se mer »
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Ny!!: Perserkrigene og Svartehavet · Se mer »
Sybaris
Restene av teateret i Sybaris Sybaris (gresk: Σύβαρις) var en akhaiisk koloni i Sør-Italia, grunnlagt av greske nybyggere i 721 f.Kr.
Ny!!: Perserkrigene og Sybaris · Se mer »
Tanagra
Tanagra (gresk: Τανάγρα) er et samfunn nord for Athen i Boiotia, ikke langt fra Theben.
Ny!!: Perserkrigene og Tanagra · Se mer »
Tempe (Hellas)
Tempe (gresk: Témbi) er en dal i det nordlige Thessalia i Hellas som ble kalt Apollons og musenes favorittsted av greske poeter.
Ny!!: Perserkrigene og Tempe (Hellas) · Se mer »
Thasos
Thasos (gresk: Θάσος) er en gresk øy i det nordlige Egeerhavet, nær kysten til Trakia og sletten ved elven Nestos, men geografisk en del av greske Makedonia.
Ny!!: Perserkrigene og Thasos · Se mer »
Themistokles
Themistokles (gresk: Θεμιστοκλῆς, «Lovens prakt»; født ca. 524 f.Kr., død ca. 459 f.Kr.) var en athensk politiker og hærfører.
Ny!!: Perserkrigene og Themistokles · Se mer »
Thespiai
Thespiai (gresk: Θεσπιαι, Thespiai) var en antikk gresk by i Boeotia.
Ny!!: Perserkrigene og Thespiai · Se mer »
Thessalia
Thessalia (gresk Θεσσαλία) er en av tretten periferier (distrikter) i Hellas.
Ny!!: Perserkrigene og Thessalia · Se mer »
Thessaloniki
Thessaloníki (gresk: Θεσσαλονίκη) er Hellas' nest største by og den største byen i området Sentral-Makedonia.
Ny!!: Perserkrigene og Thessaloniki · Se mer »
Thorleif Dahls kulturbibliotek
Thorleif Dahls Kulturbibliotek er en serie av klassiske europeiske bokverk som har blitt utgitt på norsk riksmål siden 1960 med støtte fra et fond etablert av Thorleif Dahl i 1956, Stiftelsen Thorleif Dahls Kulturbibliotek.
Ny!!: Perserkrigene og Thorleif Dahls kulturbibliotek · Se mer »
Thukydid
Byste av Thukydid i ''Royal Ontario Museum'', Toronto. Thukydid (gresk: Θουκυδίδης, Thoukydídēs; født mellom 460 og 455 f.Kr., død ca. 400 f.Kr.) var en gresk strategos og historiker, hvis hovedverk handler om peloponneserkrigen mellom Athen og Sparta.
Ny!!: Perserkrigene og Thukydid · Se mer »
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ny!!: Perserkrigene og Trakia · Se mer »
Trirem
350px Triremer (gresk Τριήρεις fl. (Τριήρης entall)) er flere forskjellige typer antikke krigsskip.
Ny!!: Perserkrigene og Trirem · Se mer »
Tyrann
Tyranner (gresk τύραννος týrannos, et lånord fra lydisk) var aristokrater som gjorde seg til eneherskere i polisene i antikkens Hellas.
Ny!!: Perserkrigene og Tyrann · Se mer »
University of California Press
University of California Press (forkortet UC Press) er et av de seks største universitetsforlag i USA.
Ny!!: Perserkrigene og University of California Press · Se mer »
Xenofon
Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.
Ny!!: Perserkrigene og Xenofon · Se mer »
Xerxes I av Persia
Xerxes I av Persia (gammelpersisk: Khashâyârshâ i betydningen «hersker over helter»; nypersisk: خشایارشا; gresk: Ξέρξης, ksérksɛːs; hebraisk: אֲחַשְׁוֵרוֹשׁ), også omtalt med epitetet «den store» (født 519, død 465 f.Kr.), var den fjerde av kongenes konge i akamenidenes Perserriket.
Ny!!: Perserkrigene og Xerxes I av Persia · Se mer »
4. århundre f.Kr.
Det makedonske riket med vasallstater.
Ny!!: Perserkrigene og 4. århundre f.Kr. · Se mer »
404 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Perserkrigene og 404 f.Kr. · Se mer »
445 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Perserkrigene og 445 f.Kr. · Se mer »
448 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Perserkrigene og 448 f.Kr. · Se mer »
449 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Perserkrigene og 449 f.Kr. · Se mer »
456 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Perserkrigene og 456 f.Kr. · Se mer »
459 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Perserkrigene og 459 f.Kr. · Se mer »
460 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Perserkrigene og 460 f.Kr. · Se mer »
467 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Perserkrigene og 467 f.Kr. · Se mer »
477 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Perserkrigene og 477 f.Kr. · Se mer »
478 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Perserkrigene og 478 f.Kr. · Se mer »
479 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Perserkrigene og 479 f.Kr. · Se mer »
481 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Perserkrigene og 481 f.Kr. · Se mer »
488 f.Kr.
Kategori:Årstall på 400-tallet f.Kr.
Ny!!: Perserkrigene og 488 f.Kr. · Se mer »
490 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Perserkrigene og 490 f.Kr. · Se mer »
492 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Perserkrigene og 492 f.Kr. · Se mer »
493 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Perserkrigene og 493 f.Kr. · Se mer »
494 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Perserkrigene og 494 f.Kr. · Se mer »
498 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Perserkrigene og 498 f.Kr. · Se mer »
499 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Perserkrigene og 499 f.Kr. · Se mer »
500 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Perserkrigene og 500 f.Kr. · Se mer »
546 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Perserkrigene og 546 f.Kr. · Se mer »
6. århundre f.Kr.
den greske innflytelsessfæren i 6. århundre f.Kr.
Ny!!: Perserkrigene og 6. århundre f.Kr. · Se mer »
Omdirigeringer her:
De gresk-persiske krigene, De persiske krigene, De persiske kriger, Den gresk-persiske krig, Den persiske krig, Perserkrigen, Persiske krigene.
