Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Artemis

Index Artemis

Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.

183 relasjoner: Adonis, Adrasteia, Afaia, Afaiatempelet, Afrodite, Agamemnon, Age of Mythology, Akropolis (Athen), Aleksander den store, Alfeios, Amasoner, Anakreon, Anat, Andiparos, Antiokia ved Orontes, Antipatros fra Sidon, Apollon, Apollon fra Veii, Apotropaion, Ariadne, Artemis-programmet, Artemistempelet i Efesos, Artjom (navn), Artume, Bast, Bjørnevokteren, Boedromia, Brauron, Britomartis, Bubastis, Bysants, Callisto (måne), Cynthia, Dafne, Daidalion, Damofon, De homeriske hymnene, De tolv olympiske guder, Delfi, Demeter, Den trojanske krig, Despoina, Det erymanthiske villsvin, Det kalydonske villsvin, Diana (gudinne), Diana-kvartalet, Didyma, Dilos, Dodekateisme, Efesos, ..., Eileithyia, Elafebolia, Elafonisos, Elektra, Elektra (Evripides), Epidauros, Eretria, Etruskere, Etruskisk mytologi, Eurysthevs, Eva Røine, Evripides, Faidra, Ferekydes fra Leros, Figaleia, Filip II av Makedonia, Foibe, Folegandros, Forkledning, Gaia, Galileiske måner, Giganter, Gjevjon, Gresk religion i antikken, Greske guder, Greske kalendre, Greske mynter, Gudinne, Halvmåne, Hatshepsut, Hekate, Helena, Hellenistisk religion, Hera, Herakles, Herostratisk berømmelse, Hippolytos, Hippolytos (drama), Horats, Hyakinthos, Iberere, Ifigeneia, Ifigeneia i Aulis, Ifigeneia i taurernes land, Ikaria, Interpretatio graeca, Isis, Jakt, Jerash, Kalkhas, Kallisto (mytologi), Kalydon, Karyatide, Karyes, Kefalos, Kheiron, Khione (datter av Daidalion), Klaros, Kleopatra, Klytaimnestra, Korfu, Kourotrofos, Kreta, Kybele, Kyklop, Latona-kvartalet, Leda, Leros, Leto, Liste over kratere på månen, A-B, Lydia, Lykia, Lykosura, Magnesia ved Meander, Malurt, Malurtslekta, Master of Puppets, Månegud, Medusa, Melanippe, Meleagros, Melissa, Minerva, Modergudinne, Moirer, Mounikia, Navsikaa, Naxos (øy), Nemesis, Nymfe (mytologi), Odyssevs, Olympierene, Oreade, Orestien, Orion, Otrera, Paionia, Pakhet, Patmos, Paximadia, Pelasgere, Penelope, Peplos Kore, Percy Jackson, Persefone, Pleiadene (gresk mytologi), Pleione (mytologi), Potnia, Potnia Theron, Python (mytologi), Romersk religion, Sailor Moon, Sardis, Selene, Semele, Siracusa, Slaget ved Marathon, Sunion, Syrinx, Tartaros, Taygete, The Battle of Olympus, The Dinner Party, Theotokos, Thesevs, Thyestes, Trias (religion), Tvillinger, Virginia Hall, Xoanon, Zevs, 105 Artemis, 395 Delia. Utvid indeks (133 mer) »

Adonis

Adonis (gresk: Ἄδωνις) er i henhold til gresk mytologi en guddom for skjønnhet og begjær, og er en sentral figur i ulike mysteriekulter.

Ny!!: Artemis og Adonis · Se mer »

Adrasteia

Adrasteia (gresk: Ἀδράστεια, jonisk gresk: Ἀδρήστεια, «den uunngåelig») var i henhold til gresk mytologi en nymfe som fikk i oppgave av Rhea å stelle og passe den unge Zevs i hemmelighet i en grotte på Kreta for å beskytte ham mot sin far Kronos.

Ny!!: Artemis og Adrasteia · Se mer »

Afaia

Afaia (gresk: Ἀφαία, Afaía; «ikke-mørke» eller «det skinnende») var i henhold til gresk mytologi en gudinne som ble dyrket nesten utelukkende ved en helligdom på øya Egina (Aigina).

Ny!!: Artemis og Afaia · Se mer »

Afaiatempelet

Afaiatempelet. Afaiatempelet er et gresk tempel lokalisert innenfor en helligdom dedikert til gudinnen Afaia på den greske øya Egina som ligger i Saroniabukta mellom østkysten av Peloponnes og Athen.

Ny!!: Artemis og Afaiatempelet · Se mer »

Afrodite

Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.

Ny!!: Artemis og Afrodite · Se mer »

Agamemnon

Agamemnon (gresk: Ἀγαμέμνων, «svært resolutt») er en av de mest kjente heltene fra gresk mytologi.

Ny!!: Artemis og Agamemnon · Se mer »

Age of Mythology

Age of Mythology (AoM) er et mytologibasert sanntids strategispill for PC utviklet av Ensemble Studios.

Ny!!: Artemis og Age of Mythology · Se mer »

Akropolis (Athen)

Akropolis i Athen er en antikk borg lokalisert på et lite fjell med en flat topp som rager 150 meter over sjøen, et berglendt frambrudd over den greske byen Athen.

Ny!!: Artemis og Akropolis (Athen) · Se mer »

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Ny!!: Artemis og Aleksander den store · Se mer »

Alfeios

Alfeios (gresk: Ἀλφειός, i betydningen «hvitlig/hvitaktig»), var i henhold til gresk mytologi en elvegud og en elv,Schmitz, Leonhard (1867): i: William Smith: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology.

Ny!!: Artemis og Alfeios · Se mer »

Amasoner

Herakles kjemper mot en amasone, detalj av en attisk vase fra ca. 530 –520 f.Kr. Amasoner (gresk: Ἀμαζόνες, Amazónes, entall Ἀμαζών, Amazōn; «uten bryst» eller «månetilbeder»), Online Etymology Dictionary var ifølge gresk mytologi innbyggere i et legendarisk matriarkalsk rike i ytterkanten av den kjente verden, styrt av kvinnelige krigere.

Ny!!: Artemis og Amasoner · Se mer »

Anakreon

Anakreon (gresk: Ἀνακρέων) (født ca. 582 f.Kr., ca. 485 f.Kr.) var en gresk lyrisk poet, kjent for sine drikkesanger og hymner.

Ny!!: Artemis og Anakreon · Se mer »

Anat

Anat (fønikisk og hebraisk, ‘Anāt; ugarittisk: ‘nt; gresk: Αναθ, Anat; gammelegyptisk: Antit, Anit, Anti, eller Anant) er en betydelig nordvestsemittisk gudinne i oldtiden.

Ny!!: Artemis og Anat · Se mer »

Andiparos

Andiparos (gresk: Αντίπαρος) er en gresk øy som innenfor til øygruppen Kykladene.

Ny!!: Artemis og Andiparos · Se mer »

Antiokia ved Orontes

Antiokia ved Orontes (gresk: Ἀντιόχεια ἡ ἐπὶ Ὀρόντου, Antiókheia hē epì Oróntou) var en hellenistisk by i antikken i nordlige Syria ved elven Orontes omkring 30 km fra Middelhavet.

Ny!!: Artemis og Antiokia ved Orontes · Se mer »

Antipatros fra Sidon

Antipatros fra Sidon (gresk: Ἀντίπατρος) eller Antipatros Sidonios (Ἀντίπατρος Σιδώνιος) i Anthologia Graeca, var en antikk gresk poet på andre halvdel av 100-tallet f.Kr.

Ny!!: Artemis og Antipatros fra Sidon · Se mer »

Apollon

Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.

Ny!!: Artemis og Apollon · Se mer »

Apollon fra Veii

Statuens hode Apollon fra Veii er en noe større enn legemsstor etruskisk terrakottastatue fra Veii av guden Apollon, ca.

Ny!!: Artemis og Apollon fra Veii · Se mer »

Apotropaion

det kongelige slott i Torino. Apotropaion (gresk: ἀποτρόπαιον; «å vende imot»: apo-, «unna» + trepein, «å vende») er en gresk betegnelse fra antikken for en form for magi som hadde/har til hensikt å avlede ondskap eller onde påvirkninger som blir påført ved uhell eller det onde øye.

Ny!!: Artemis og Apotropaion · Se mer »

Ariadne

''National Gallery'' i Londonhttps://www.nationalgallery.org.uk/paintings/titian-bacchus-and-ariadne National gallery om Tizians «Bacchus og Ariadne» Ariadne (gresk: Ἀριάδνη) betyr «ytterst ren» og kommer av det kretisk-greske ordet arihagne.

Ny!!: Artemis og Ariadne · Se mer »

Artemis-programmet

Artemis-programmet er et romprogram ledet av USAs luftfarts- og romfartsorganisasjon NASA i samarbeid med romfartsorganisasjonene ESA, JAXA og CSA samt kommersielle romfartsselskaper.

Ny!!: Artemis og Artemis-programmet · Se mer »

Artemistempelet i Efesos

Artemistempelet, som forestilt av Martin Heemskerck. Stedet i Efesos der Artemistempelet stod: Noen stablede søylerester, men ingenting er igjen av det opprinnelige tempelet. Artemistempelet (gresk Artemision, latin Artemisium) ble oppført omkring 550 f.Kr. i Efesos i dagens Tyrkia, og var et av verdens syv underverker.

Ny!!: Artemis og Artemistempelet i Efesos · Se mer »

Artjom (navn)

Artjom (russisk kyrillisk: Артём) er et russisk mannsnavn.

Ny!!: Artemis og Artjom (navn) · Se mer »

Artume

Artume (også kalt Aritimi, Artames, eller Artumes) er i henhold til etruskisk mytologi en nattgudinne, månegudinne (som en annen gudinne, Losna) og dødsgudinne, i tillegg til gudinne for natur, skoger og fruktbarhet.

Ny!!: Artemis og Artume · Se mer »

Bast

Bast eller Bastet er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi opprinnelig en krigsgudinne med løvehode, knyttet til solen som datter av Ra, men med foreningen av Egypt endret hun vesen til å bli en beskytter av svangre kvinner.

Ny!!: Artemis og Bast · Se mer »

Bjørnevokteren

Bjørnevokteren (latin Bootes, Arctophylax), også kalt bjørnepasseren og oksedriveren, er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.

Ny!!: Artemis og Bjørnevokteren · Se mer »

Boedromia

Boedromia (gresk Βοηδρόμια) var en antikk gresk festival som ble holdt i Athen den 7.

Ny!!: Artemis og Boedromia · Se mer »

Brauron

Utsyn over tempelets plattform, utsyn sør på tvers av stoa. Brauron (gresk: Βραυρών, Vrauron; moderne gresk: Βραυρώνα, Vravrona/Vravronas)Trckova-Flamee, Alena:, Encyclopedia Mythica var en helligdom for jomfrugudinnen Artemis ved østkysten av Attikí, omtrentlig 38 km fra Athen,, Ancient City of Athens i nærheten av Egeerhavet i en liten vik.

Ny!!: Artemis og Brauron · Se mer »

Britomartis

Minos og Britomartis. Limoges ca 1600 Britomartis (gresk: Βριτόμαρτις, søte jomfru) er i gresk mytologi en kretensisk nymfe eller gudinne, datter til Zevs og Karme.

Ny!!: Artemis og Britomartis · Se mer »

Bubastis

Bubastis (gresk: Βούβαστις, Boubastis, eller Βούβαστος, Boubastos), også kjent som Tell Basta eller egyptiske Per-Bast, var by i oldtidens Egypt, hovedstaden i sin egen nome, lokalisert langs elven Nilen i Nildeltaet i Nedre Egypt.

Ny!!: Artemis og Bubastis · Se mer »

Bysants

Bysants' beliggenhet Bysants (gresk: Βυζάντιον; Byzántion) var en antikk gresk by som ble opprettet på det sted som senere ble Konstantinopel (dagens Istanbul).

Ny!!: Artemis og Bysants · Se mer »

Callisto (måne)

Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner.

Ny!!: Artemis og Callisto (måne) · Se mer »

Cynthia

Cynthia er et kvinnenavn med gresk opprinnelse.

Ny!!: Artemis og Cynthia · Se mer »

Dafne

Dafne (gresk: Δάφνη; «laurbær») er en mindre figur i gresk mytologi kjent som en najade («flyte, strømme») — en type kvinnelig vannymfe som var assosiert til springvann, brønner, kilder, elver, bekker og andre steder med ferskvann.

Ny!!: Artemis og Dafne · Se mer »

Daidalion

Daidalion (gresk: Δαιδαλίων) er i henhold til gresk mytologi en sønn av guden Hesperos (kveldsstjernen) og bror av Keyks, konge av trakerne.

Ny!!: Artemis og Daidalion · Se mer »

Damofon

Fragmenter av statuegruppen i tempelet til Despoina i byen Lykosura, fra venstre: Artemis, Demeter, sløret til Despoina, Anytos og tritonitter (delvis fisk, delvis kvinner). I dag i Det arkeologiske museum i Athen. Damofon (gresk: Δαμοφῶν), sønn av Filip, var en gresk skulptør en gang på 100-tallet f.Kr.

Ny!!: Artemis og Damofon · Se mer »

De homeriske hymnene

De homeriske hymnene er en samling på 33 religiøse dikt fra gresk mytologi i den tidlige antikkens Hellas, skrevet mellom det sjette og det fjerde århundre før vår tid.

Ny!!: Artemis og De homeriske hymnene · Se mer »

De tolv olympiske guder

«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.

Ny!!: Artemis og De tolv olympiske guder · Se mer »

Delfi

Delfi (gresk: Δελφοί, Delfoi) er både et arkeologisk sted og en moderne by i Hellas i den sørvestlige forgreningen av fjellet Parnassos i dalen til Fokis.

Ny!!: Artemis og Delfi · Se mer »

Demeter

Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.

Ny!!: Artemis og Demeter · Se mer »

Den trojanske krig

Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.

Ny!!: Artemis og Den trojanske krig · Se mer »

Despoina

Despoina (gresk: Δέσποινα; «frue» eller «herskerinne»), også gjengitt som Despoena eller Despoine, var i henhold til gresk mytologi en fruktbarhetsgudinne som ble dyrket sammen med sin mor Demeter i en arkadisk mysteriekult.

Ny!!: Artemis og Despoina · Se mer »

Det erymanthiske villsvin

Det erymanthiske villsvin (gresk: ὁ Ἐρυμάνθιος κάπρος; latin: aper Erymanthius) er i gresk mytologi et uhyre som herjet på fjellet Erymanthos i Arkadia.

Ny!!: Artemis og Det erymanthiske villsvin · Se mer »

Det kalydonske villsvin

Det kalydonske villsvin (gresk: ὁ Καλυδώνιος κάπρος eller ὁ Καλυδώνιος ὗς) er et uvesen i henhold til gresk mytologi som ble nedlagt av en rekke helter i den olympiske tidsalder.

Ny!!: Artemis og Det kalydonske villsvin · Se mer »

Diana (gudinne)

Statue av Diana som befinner seg i Louvre, ''Galerie des Caryatides''. Diana (bokstavelig «himmelsk» eller «guddommelig») var i romersk mytologi jaktens gudinne, assosiert med ville dyr og skogen, og i særlig grad månen.

Ny!!: Artemis og Diana (gudinne) · Se mer »

Diana-kvartalet

Kvartalene Python, Diana, Bacchus m.fl. på et kart av Alfred Rudolf Lundgren fra 1885 Diana-kvartalet, svensk: Kvarteret Diana, er et kvartal i Gamla stan i Stockholm.

Ny!!: Artemis og Diana-kvartalet · Se mer »

Didyma

Ruinene av Apollons tempel ved Didyma Didyma (gresk: Δίδυμα) var en antikk jonisk helligdom ved dagens Didim i Tyrkia, som inneholdt et tempel og et orakel for Apollon, Didymaion.

Ny!!: Artemis og Didyma · Se mer »

Dilos

Dilos (gresk: Δήλος) er en gresk øy som ligger ved siden av øya Mykonos i midten av øygruppen Kykladene.

Ny!!: Artemis og Dilos · Se mer »

Dodekateisme

'''Hellenism''' logo Gresk tradisjonelle ritualer framført av medlemmer av greske YSEE. Dodekateisme (gresk: Δωδεκαθεϊσμός, fra δώδεκα, dodeka, «tolv» + θεϊσμός, theïsmós, «tro på gudene».

Ny!!: Artemis og Dodekateisme · Se mer »

Efesos

Utsikt over Efesos med Artemistempelet. Amfiteateret i Efesos. Efesos (gresk: Ἔφεσος) var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst med omkring 250 000 innbyggere.

Ny!!: Artemis og Efesos · Se mer »

Eileithyia

Eileithyia eller Ilithyia (gresk: Εἰλείθυια) var en kretisk gudinne som ble tatt opp i gresk religion og gresk mytologi som en gudinne for fødsel og jordmor.

Ny!!: Artemis og Eileithyia · Se mer »

Elafebolia

Relieff av Artemis med jakthund, fra Athen, ca 400 f.Kr. Elafebolia (gresk: Έλαφηβόλια) var en gresk festival i antikken som ble holdt i Athen og Fokis i løpet av måneden elafebolion (niende måned, vinter) for Artemis Elafebolos («dådyrdreper»).

Ny!!: Artemis og Elafebolia · Se mer »

Elafonisos

Elafonisos (gresk: Ελαφόνησος) er en øy i Hellas og De joniske øyer mellom Peloponnes og Kythira.

Ny!!: Artemis og Elafonisos · Se mer »

Elektra

Elektra (gresk: Ἠλέκτρα, Ēlektra) var i henhold til gresk mytologi og antikkens litteratur en datter av kong Agamemnon og hans dronning Klytaimnestra av Argos og Mykene.

Ny!!: Artemis og Elektra · Se mer »

Elektra (Evripides)

Elektra (gresk: Ἠλέκτρα, Ēlektra) er en antikk gresk tragedie, skrevet av Evripides (ca 485-406 f.Kr.) antagelig på midten av 410-tallet f.Kr., like etter 413 f.Kr.

Ny!!: Artemis og Elektra (Evripides) · Se mer »

Epidauros

Epidauros (gresk: Επίδαυρος, Epidavros) var en liten by (polis) i antikkens Hellas ved Saroniabukta.

Ny!!: Artemis og Epidauros · Se mer »

Eretria

Eretria (gresk: Ερέτρια, «rorernes by») var en by i antikkens Hellas på vestkysten av øya Evvia, sør for Khalkis, motstående av kysten til Attika på andre siden av et smalt sund.

Ny!!: Artemis og Eretria · Se mer »

Etruskere

Etruskerne var et kulturfolk i antikkens Italia og Korsika fra 700-tallet f.Kr.

Ny!!: Artemis og Etruskere · Se mer »

Etruskisk mytologi

Typhon, et guddommelig monster, fra et etruskisk veggmaleri. Etruskisk mytologi er trosforestillingene hos antikkens etruskere i det sentrale og nordlige Italia.

Ny!!: Artemis og Etruskisk mytologi · Se mer »

Eurysthevs

Eurysthevs (gresk: Εὐρυσθεύς, «bred styrke») var i henhold til gresk mytologi en mytisk konge av Tiryns, en av tre festningsbyer i Argolida på Peloponnes i Hellas, de to andre byene var Mykene og Argos, men andre forfattere, Homer og Evripides, gjorde ham til konge av Argos, andre av Mykene.

Ny!!: Artemis og Eurysthevs · Se mer »

Eva Røine

Eva Røine (født 11. desember 1928 i Mysen) er en norsk psykolog og forfatter.

Ny!!: Artemis og Eva Røine · Se mer »

Evripides

Evripides eller Euripides (gresk: Εὐριπίδης – Eurīpídēs; født ca. 485, død ca. 406 f.Kr.) var den siste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles.

Ny!!: Artemis og Evripides · Se mer »

Faidra

Faidra (gresk: Φαίδρα; Faidra) var i henhold til gresk mytologi datter av kong Minos på Kreta som var sønn av guden Zevs og Europa.

Ny!!: Artemis og Faidra · Se mer »

Ferekydes fra Leros

Ferekydes (gresk: Φερεκύδης) fra Leros, aktiv i tiden rundt 450 f.Kr.

Ny!!: Artemis og Ferekydes fra Leros · Se mer »

Figaleia

Lokaliseringskart for kommunen Figaleia i prefekturet Elis. Figaleia eller Figalia (gresk: Φιγάλεια eller Φιγαλεία) er en antikk gresk by i det sørvestlige hjørnet av Arkadia.

Ny!!: Artemis og Figaleia · Se mer »

Filip II av Makedonia

Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.

Ny!!: Artemis og Filip II av Makedonia · Se mer »

Foibe

Foibe (gresk: Φοίβη) var i henhold til gresk mytologi en av titanene, en opphavelig gudinne, datter av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).

Ny!!: Artemis og Foibe · Se mer »

Folegandros

Folegandros (gresk: Φολέγανδρος) er en liten gresk øy i Egeerhavet som sammen med Sikinos, Ios, Anafi og Santorini utgjør den sørlige delen av øygruppen Kykladene.

Ny!!: Artemis og Folegandros · Se mer »

Forkledning

Paul Dukes, engelsk spion i Russland, kjent for sine mange forkledninger. Forkleding er det å få noe til å framstå som noe annet enn det det er, for eksempel gjennom utkledning, sminke, endringer av frisyre og andre endringer av framtoning.

Ny!!: Artemis og Forkledning · Se mer »

Gaia

Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.

Ny!!: Artemis og Gaia · Se mer »

Galileiske måner

http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610.

Ny!!: Artemis og Galileiske måner · Se mer »

Giganter

Giganter (gresk: γίγαντες; «de jord-fødte») er et folk bestående av kjemper i gresk mytologi.

Ny!!: Artemis og Giganter · Se mer »

Gjevjon

Detaljer fra ''Gefionspringvandet'' i København, av Anders Bundgaard (1908) Gjevjon eller Gefjon (norrønt: Gefjon eller Gefjun) er en gudinne i norrøn mytologi.

Ny!!: Artemis og Gjevjon · Se mer »

Gresk religion i antikken

Zevs, den øverste gud, konge av andre guder, kontrollerte himmelen og tordenen. Gresk religion i antikken besto av en samling av trosforestillinger og ritualer som ble praktisert i form av både populær offentlig religion og kulter.

Ny!!: Artemis og Gresk religion i antikken · Se mer »

Greske guder

Greske guder er en liste av guddommer tilhørende gresk mytologi.

Ny!!: Artemis og Greske guder · Se mer »

Greske kalendre

Ulike kalendere i Antikkens Hellas begynte i de fleste bystatene mellom høsten og vinteren, bortsett fra den athenske, som begynte om sommeren.

Ny!!: Artemis og Greske kalendre · Se mer »

Greske mynter

Mynt i elektrum fra Lydia (300-tallet f.Kr.) Greske mynter fra antikkens Hellas kan bli delt i tre perioder (som med det meste av andre greske kunstformer): arkaisk tid, klassisk tid og hellenistisk tid.

Ny!!: Artemis og Greske mynter · Se mer »

Gudinne

Slangegudinne eller -prestinne fra palasset i Knossos på Kreta ca. 1600 f. Kr. mesopotamiske gudinna Lilit var nattdemon for jødene. Gudinne kan vise til en kvinnelig guddom i mytologier og religioner som er monoteistiske, dualistiske, eller polyteistiske.

Ny!!: Artemis og Gudinne · Se mer »

Halvmåne

Eksempel på en stilisert månesigd, segmenter av to sirkler med samme krumning. Astronomisk korrekt halvmånefasong (mørkt område), komplementert av en konveks fasong (lyst område). I kunst og som symbol er halvmånen figuren av det sammenhengende området som blir dannet ved at en sirkel har et segment av en annen sirkel fjernet slik at det som står igjen er to sirkulære buer av forskjellig diameter som skjærer i to punkter uten at sirklenes senter er med.

Ny!!: Artemis og Halvmåne · Se mer »

Hatshepsut

Hatshepsut (eller Hatchepsut, egyptisk: ḥꜣt-šps.wt, som betyr «Først blant fornemme damer», 1507–1458 f.Kr.) var den femte farao av det 18. dynastiet i oldtidens Egypt.

Ny!!: Artemis og Hatshepsut · Se mer »

Hekate

''Hekate'' av William Blake, 1795 Hekate (gresk: Ἑκάτη) er en gudinne i gresk mytologi, en av titanene som ikke ble styrtet ned til Tartaros i titanomachien.

Ny!!: Artemis og Hekate · Se mer »

Helena

Helena (gresk: Ἑλένη, Helénē), også kalt for «Den skjønne Helena», var i henhold til gresk mytologi en datter av Zevs og Leda.

Ny!!: Artemis og Helena · Se mer »

Hellenistisk religion

Serapis, en gresk-egyptisk gud dyrket i det hellenistiske Egypt Hellenistisk religion er alle de religiøse praksisene og trossystemene til de folk som var influert av den antikke greske kulturen i den hellenistiske perioden og av Romerriket (fra rundt 300 f.Kr. til 300 e.Kr.). Det var betydelig kontinuitet i hellenistisk religion: greske guder fortsatte å bli dyrket, og de samme riter og ritualer som tidligere ble praktisert.

Ny!!: Artemis og Hellenistisk religion · Se mer »

Hera

Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.

Ny!!: Artemis og Hera · Se mer »

Herakles

Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.

Ny!!: Artemis og Herakles · Se mer »

Herostratisk berømmelse

Herostratisk berømmelse oppnår en ved å utføre en vederstyggelig (ufyselig, grufull) handling og få navnet sitt knyttet til denne.

Ny!!: Artemis og Herostratisk berømmelse · Se mer »

Hippolytos

Hippolytos (gresk: Ἱππόλυτος; «slipper løs hester») er i henhold til gresk mytologi en sønn av helten Thesevs og enten amasonen Antiope eller Hippolyta.

Ny!!: Artemis og Hippolytos · Se mer »

Hippolytos (drama)

Hippolytos (gresk: Ἱππόλυτος) er et skuespill fra 428 f.Kr., skrevet av den greske dramatikeren Evripides, en av de tre store tragedieforfatterne i den greske antikkens litteratur.

Ny!!: Artemis og Hippolytos (drama) · Se mer »

Horats

Horatius, som Giacomo Di Chirico tenkte seg ham. Quintus Horatius Flaccus (født 65 f.Kr., død 8 f.Kr.), som regel bare kalt Horats, var blant de aller fremste romerske diktere og en betydelig litteraturteoretiker.

Ny!!: Artemis og Horats · Se mer »

Hyakinthos

Hyakinthos (gresk: Ὑάκινθος) er i henhold til gresk mytologi en guddommelig helt.

Ny!!: Artemis og Hyakinthos · Se mer »

Iberere

Etnologi av Den iberiske halvøya ca. 200 f.Kr., basert på kart av den portugisiske arkeologen Luís Fraga. Iberere (latin: Hibērī, fra gresk: Ιβηρία) var en rekke folkeslag som i greske og romerske kilder, som blant annet Hekataios av Miletos, Avienus, Herodotos og Strabon, identifiserte med dette navnet for de østlige og sørlige kystene av Den iberiske halvøy, i det minste fra 500-tallet f.Kr.

Ny!!: Artemis og Iberere · Se mer »

Ifigeneia

Ifigeneia av Anselm Feuerbach Ifigeneia (gresk: Ἰφιγένεια) var i gresk mytologi datter av Agamemnon og Klytaimnestra.

Ny!!: Artemis og Ifigeneia · Se mer »

Ifigeneia i Aulis

Ifigeneia i Aulis (gresk: Ἰφιγένεια ἐν Αὐλίδι) er det siste av de bevarte verkene av den greske forfatteren Evripides.

Ny!!: Artemis og Ifigeneia i Aulis · Se mer »

Ifigeneia i taurernes land

Ifigeneia i taurernes land (Ἰφιγένεια ἐν Ταύροις) er et skuespill fra ca 414/412 f.Kr., skrevet av den greske dramatikeren Evripides, en av de tre store tragedieforfatterne i den greske antikkens litteratur.

Ny!!: Artemis og Ifigeneia i taurernes land · Se mer »

Ikaria

Ikaria (gresk: Ικαρία) er en gresk øy i Egeerhavet, 10 nautiske mil eller 19 km sørvest for Samos.

Ny!!: Artemis og Ikaria · Se mer »

Interpretatio graeca

Akeloos i Hellas), 1. hundreåret e.Kr. Interpretatio graeca er et latinsk begrep for en felles tendens hos antikkens greske forfattere til å sette likhetstegn med utenlandske guddommer med medlemmer av deres egen gudeverden.

Ny!!: Artemis og Interpretatio graeca · Se mer »

Isis

Isis er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som symboliserte den kongelige makten, som hun hadde som Osiris’ gemalinne, og igjen hevdet som mor til Horus.

Ny!!: Artemis og Isis · Se mer »

Jakt

Jeger med gevær Jakt eller veiding (av norr. veiðr) er å spore opp og fange eller felle ville dyr og fugler, som kan brukes til matauk eller klær, eller på annen måte ha nytteverdi for jegeren.

Ny!!: Artemis og Jakt · Se mer »

Jerash

Gerasa, den antikke byen i forgrunnen, og Jerash, dagens by i bakgrunnen. Cardo, hovedgaten med søylerader. Jerash (arabisk: مدينة جرش), som i antikken hadde det greske navnet Gerasa og var en av byen Dekapolis, er i dag hovedstaden og den største byen i det jordanske guvernementet Jerash.

Ny!!: Artemis og Jerash · Se mer »

Kalkhas

Kalkhas (gresk: Κάλχας, mulig betydning «bronsemann»), sønn av Testor, var i henhold til gresk mytologi en spåmann eller varsler fra byen Argos.

Ny!!: Artemis og Kalkhas · Se mer »

Kallisto (mytologi)

Kallisto (gresk: Καλλιστώ) var i henhold til gresk mytologi en nymfe fra Arkadia som var jaktfølge for gudinnen Artemis.

Ny!!: Artemis og Kallisto (mytologi) · Se mer »

Kalydon

Akropolis i Kalydon med fjellet Varasova i bakgrunnen. Kalydon (gresk: Καλυδών; genitiv: Καλυδῶνος) var gresk oldtidsby i Aitolia i Hellas.

Ny!!: Artemis og Kalydon · Se mer »

Karyatide

Karyatide er en søyle eller pilaster som er skulptert som en kvinneskikkelse.

Ny!!: Artemis og Karyatide · Se mer »

Karyes

Karyes (gresk: Καρυές, Karyés; før 1930: Αράχωβα, Arachova) er en gresk landsby og en tidlige kommune i Lakonia i periferien Peloponnes i Hellas.

Ny!!: Artemis og Karyes · Se mer »

Kefalos

''Kefalos og Eos'', maleri av Nicolas Poussin (ca 1630) Prokris' død, maleri av Paolo Veronese, 1580-82. Kefalos (gresk: Κέφαλος) er et gresk oldtidsnavn, benyttet både for helter i gresk mytologi og som et teoforisk navn av historiske personer.

Ny!!: Artemis og Kefalos · Se mer »

Kheiron

Kheiron (gresk: Χείρων; «hånd») var i henhold til gresk mytologi kentaurenes leder.

Ny!!: Artemis og Kheiron · Se mer »

Khione (datter av Daidalion)

Khione (gresk: Χιόνη, i betydningen «snøhvit») er i henhold til gresk mytologi datteren av Daidalion, beskrevet som krigersk mann, men hans datter var så vakker at både Apollon og Hermes satte barn på henne.

Ny!!: Artemis og Khione (datter av Daidalion) · Se mer »

Klaros

Klaros var et gresk kultsted i antikken som lå i området til byen Kolofon (by) på den joniske kysten av Lilleasia.

Ny!!: Artemis og Klaros · Se mer »

Kleopatra

Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.

Ny!!: Artemis og Kleopatra · Se mer »

Klytaimnestra

Klytaimnestra (gresk: Κλυταιμνήστρα) var i henhold til gresk mytologi hustru av Agamemnon, hersker av oldtidskongedømmet i Mykene og/eller Argos.

Ny!!: Artemis og Klytaimnestra · Se mer »

Korfu

Korfu, eller Kerkyra (gresk Κέρκυρα, Kérkyra, gammelgresk: Κέρκυρα eller Κόρκυρα; latin: Corcyra; italiensk Corfu), er en gresk øy i Det joniske hav.

Ny!!: Artemis og Korfu · Se mer »

Kourotrofos

Kourotrofos har flere betydninger.

Ny!!: Artemis og Kourotrofos · Se mer »

Kreta

Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.

Ny!!: Artemis og Kreta · Se mer »

Kybele

Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.

Ny!!: Artemis og Kybele · Se mer »

Kyklop

''Polyfemos'', ved Johann Heinrich Wilhelm Tischbein, 1802 (Landesmuseum Oldenburg) Kykloper (jfr. gresk κύκλωψ, «rundøye»), er en art kjemper i gresk mytologi og diktning, kjennetegna ved at de bare har ett øye.

Ny!!: Artemis og Kyklop · Se mer »

Latona-kvartalet

A. R. Lundgrens kart fra 1885 med Latona-kvartalet. Latona-kvartalet, svensk: Kvarteret Latona, er et kvartal i Gamla stan i Stockholm.

Ny!!: Artemis og Latona-kvartalet · Se mer »

Leda

Leda (gresk: Λήδα) er i henhold til gresk mytologi datter av kong Thestios (Θέστιος) av Aitolia, og hustru av kong Tyndareos (Τυνδάρεως) av Sparta.

Ny!!: Artemis og Leda · Se mer »

Leros

Leros (gresk: Λέρος) er en gresk øy og kommune i øygruppen Dodekanesene.

Ny!!: Artemis og Leros · Se mer »

Leto

Leto (gresk: Λητώ) er i gresk mytologi en av Zevs' elskerinner.

Ny!!: Artemis og Leto · Se mer »

Liste over kratere på månen, A-B

Dette er en underside av liste over kratere på månen.

Ny!!: Artemis og Liste over kratere på månen, A-B · Se mer »

Lydia

Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.

Ny!!: Artemis og Lydia · Se mer »

Lykia

Kart over dagens provins Muğla, en del av antikkens Lykia Lykia (lykisk: Trm̃mis; gresk: Λυκία) var en geografisk og politisk region i Anatolia i oldtiden og antikken i det som i dag er provinsene Antalya og Muğla på sørkysten av Tyrkia og provinsen Burdur i innlandet.

Ny!!: Artemis og Lykia · Se mer »

Lykosura

Lykosura (gresk: Λυκόσουρα, Lykosoura; latin: Lycosoura) var en antikk by i Arkadia som den gresk geografen Pausanias hevdet var den eldste byen i verden, skjønt det er ingen bevis for dens eksistens før 300-tallet f.Kr.

Ny!!: Artemis og Lykosura · Se mer »

Magnesia ved Meander

Ruiner av et tempelkompleks ved Magnesia Magnesia ved Meander (gresk: Μαγνησία ἡ πρὸς Μαιάνδρῳ eller Μαγνησία ἡ ἐπὶ Μαιάνδρῳ; latin: Magnesia ad Maeandrum) var en antikk gresk by i Jonia i ved kysten av Anatolia.

Ny!!: Artemis og Magnesia ved Meander · Se mer »

Malurt

Malurt (Artemisia absinthium L) er i malurtslekta sammen med burot og norsk malurt, strandmalurt og mange andre.

Ny!!: Artemis og Malurt · Se mer »

Malurtslekta

* burot.

Ny!!: Artemis og Malurtslekta · Se mer »

Master of Puppets

Master of Puppets er Metallicas tredje studioalbum, utgitt 3. mars 1986 av Elektra Records.

Ny!!: Artemis og Master of Puppets · Se mer »

Månegud

«Luna», maleri av Evelyn De Morgan, 1885 Månegud eller månegudinne er en mytologisk guddom som symboliserer eller assosieres med månen.

Ny!!: Artemis og Månegud · Se mer »

Medusa

Medusa (gresk: Μέδουσα, Médousa; «vokter, beskytter») var i henhold til gresk mytologi et monster, en av gorgonene, generelt beskrevet som å ha ansiktet til et fryktelig kvinnemenneske med levende, giftige slanger som hår.

Ny!!: Artemis og Medusa · Se mer »

Melanippe

Melanippe (gresk: Μελανίππη, «svart hest») kan i gresk mytologi refererer til følgende figurer.

Ny!!: Artemis og Melanippe · Se mer »

Meleagros

Meleagros (gresk: Μελέαγρος, Meléagros) var i henhold til gresk mytologi en helt beæret i sin temenos ved Kalydon i Aitolia.

Ny!!: Artemis og Meleagros · Se mer »

Melissa

Melissa er et kvinnenavn, av det greske ordet melissa (.

Ny!!: Artemis og Melissa · Se mer »

Minerva

USAs faktiske nasjonalbibliotek og fagbibliotek for USAs lovgivende forsamling. Minerva er i romersk mytologi en jomfrugudinne for poesi, medisin, visdom, handel, veving, håndverk, magi, og den som oppfant musikken.

Ny!!: Artemis og Minerva · Se mer »

Modergudinne

'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.

Ny!!: Artemis og Modergudinne · Se mer »

Moirer

Moirer (gresk: Μοῖραι, «tilmålinger», latinisert som moeræ) var skjebnegudinner innenfor gresk mytologi.

Ny!!: Artemis og Moirer · Se mer »

Mounikia

kalyxkratér fra Boiotia, 450–425 f.Kr. Mounikhia (gresk: Μουνιχιας) var en gresk festival i antikken som ble holdt den 16.

Ny!!: Artemis og Mounikia · Se mer »

Navsikaa

Navsikaa (gresk: Ναυσικάα, «skipsbrenner») var i henhold til gresk mytologi datteren av kong Alkinoos og dronning Arete på den homeriske øya Skjeria, og er en figur i sjette sang av Homers Odysseen.

Ny!!: Artemis og Navsikaa · Se mer »

Naxos (øy)

Naxos (gresk: Νάξος) er en gresk øy som med 429 km² er den største innenfor øygruppen Kykladene i Egeerhavet.

Ny!!: Artemis og Naxos (øy) · Se mer »

Nemesis

Nemesis (gresk: Νέμεσις), også kalt for Rhamnousia/Rhamnusia («Rhamnous’ gudinne») etter hennes helligdom i byen Rhamnous, nord for Marathon, var i gresk mytologi den kvinnelige ånden for guddommelig gjengjeldelse eller hevn mot de som henga seg til hybris (hovmot eller storhetsvanvidd).

Ny!!: Artemis og Nemesis · Se mer »

Nymfe (mytologi)

Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr. En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon).

Ny!!: Artemis og Nymfe (mytologi) · Se mer »

Odyssevs

Hodet til Odyssevs, fra en marmorgruppe som viste Odyssevs som blinder kyklopen Polyfemos, fra 100-tallet f.Kr. og funnet i Tiberius' villa ved Sperlonga. Odyssevs (gresk: Ὀδυσσεύς), også kjent under det latinske navnet Ulysses (latin: Ulyssēs), var den antikke greske kongen av Ithaka (øyene vest for det greske fastland), og en av heltene i Homers episke dikt Odysseen.

Ny!!: Artemis og Odyssevs · Se mer »

Olympierene

Olympierne er en felles betegnelse for de olympiske gudene.

Ny!!: Artemis og Olympierene · Se mer »

Oreade

Oreader (gresk Ὀρεάδες / Όρεστιάδες fra ὄρος, «fjell») var i gresk mytologi særskilte nymfer som levde i fjellene.

Ny!!: Artemis og Oreade · Se mer »

Orestien

Orestes jages av erinyene. William-Adolphe Bouguereau,1862. Orestien er en trilogi av tragedier av den greske antikke forfatteren Aiskhylos.

Ny!!: Artemis og Orestien · Se mer »

Orion

Orion (gresk: Ὠρίων, uttales med trykk på i) var i gresk mytologi en halvgud som levde som jeger.

Ny!!: Artemis og Orion · Se mer »

Otrera

Otrera eller Otrere (gresk: Ὀτρήρη, «den kvikke») var ifølge gresk mytologi amasonenes stammor og opprinnelige gudinne.

Ny!!: Artemis og Otrera · Se mer »

Paionia

Paionia, stammer og omgivelser. Paionia (gresk Παιονία, latin Paeonia) var i antikken landet til paionerne, gresk Παίονες.

Ny!!: Artemis og Paionia · Se mer »

Pakhet

Pakhet (gammelegyptisk: Pḫ.t, «hun som klorer/river»; også transkribert som Pachet, Pehkhet, Phastet, og Pasht) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en krigsgudinne med løvehode.

Ny!!: Artemis og Pakhet · Se mer »

Patmos

Patmos (gresk: Πάτμος; italiensk: Patmo) er en gresk øy i øygruppen Dodekanesene i den østlige delen av Egeerhavet.

Ny!!: Artemis og Patmos · Se mer »

Paximadia

Paximadia (gresk: Παξιμάδια, «kavringer») er to små ubebodde greske øyer i bukta Mesara ved siden av sørkysten av Kreta, lokalisert rundt 12 km sør for Agia Galini i den regionale enheten Rethymno.

Ny!!: Artemis og Paximadia · Se mer »

Pelasgere

Pineios. Pelasgere (gresk: Πελασγοί, Pelasgoí) var betegnelsen som en del forfattere i antikkens Hellas benyttet på befolkninger som var enten forfedrene til grekerne eller som var et urfolk i Hellas før grekerne.

Ny!!: Artemis og Pelasgere · Se mer »

Penelope

270px Penelope (gresk: Πηνελόπη, hos Homer også Penelopeia (Πηνελόπεια)) er en figur i Odysseen av den greske dikteren Homer.

Ny!!: Artemis og Penelope · Se mer »

Peplos Kore

Peplos Kore, ca. 530 f.Kr., Athen, Akropolismuseet. Peplos Kore en Kore-skulptur fra arkaisk tidsperiode ca.

Ny!!: Artemis og Peplos Kore · Se mer »

Percy Jackson

* Percy Jackson (originaltittel: Percy Jackson & the Olympians) er en bokserie i fantasysjangeren skrevet av Rick Riordan.Serien er laget for ungdom.

Ny!!: Artemis og Percy Jackson · Se mer »

Persefone

Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.

Ny!!: Artemis og Persefone · Se mer »

Pleiadene (gresk mytologi)

symbolistiske maleren Elihu Vedder. Pleiadene (gresk: Πλειάδες /pleiˈades/, moderne /pliˈaðes/), følgesvenner til Artemis, var ifølge gresk mytologi de syv døtrene av titanen Atlas og havnymfen Pleione, som ble født på fjellet Kyllene i Arkadia på den greske halvøya Peloponnes.

Ny!!: Artemis og Pleiadene (gresk mytologi) · Se mer »

Pleione (mytologi)

Pleione (gresk: Πληιόνη, senere: Πλειόνη; /ˈplaɪəniː/) var en nymfe i gresk mytologi og en av okeanidene.

Ny!!: Artemis og Pleione (mytologi) · Se mer »

Potnia

Kore (jomfruen), eller Despoina (herskerinnen). Louvre Artemis Orthia i vanlig fotstilling som Potnia Theron på et arkaisk elfenbeinsutskjæring. Det nasjonale arkeologiske museum i Athen Potnia (gresk: πότνια, «herskerinne», «frue») er en tittel/tiltaleform for en gudinne.

Ny!!: Artemis og Potnia · Se mer »

Potnia Theron

Potnia Theron (gresk: Πότνια Θηρῶν, «Herskerinne av dyrene») er en betegnelse fra oldtiden på en minoisk gudinne, og et aspekt av hennes kraft ble tilpasset greske Artemis da begrepet spredte seg på det greske fastlandet.

Ny!!: Artemis og Potnia Theron · Se mer »

Python (mytologi)

Python (gresk: Πύθων, flertall: Πύθωνος) var i gresk mytologi en drage, sønn av jordgudinnen Gaia, og som bodde i sentrum av jorden.

Ny!!: Artemis og Python (mytologi) · Se mer »

Romersk religion

Mars som viser Romulus og Remus suger melk fra en hunnulv, og gudene representerer romersk topografi som elven Tiberen og Palatinerhøyden Romersk religion ble begynt i den tradisjonelle religion som ble praktisert av befolkningen i byen Roma og Tiberdalen i det sentrale Italia.

Ny!!: Artemis og Romersk religion · Se mer »

Sailor Moon

Sailor Moon (美少女戦士セーラームーン bishōjo senshi sērā mūn, «vakker kriger Sailor Moon») av den japanske tegneren Naoko Takeuchi, er en gammel og velkjent klassiker innenfor anime og manga.

Ny!!: Artemis og Sailor Moon · Se mer »

Sardis

Levninger av bysantinske butikker i Sardis Sardis, eller Sardes (lydisk: Sfard; gresk: Σάρδεις, Sardeis; persisk: سارد, Sārd) var en oldtidsby på samme lokalisering som dagens Salihli (Sartmahmut før 19. oktober 2005) i Tyrkias provins Manisa.

Ny!!: Artemis og Sardis · Se mer »

Selene

Selene (gresk: Σελήνη) er månegudinnen i gresk mytologi og motsvarer Luna i romersk mytologi.

Ny!!: Artemis og Selene · Se mer »

Semele

Semele (gresk: Σεμέλη, Semelē) er i gresk mytologi en datter av boiotiske helten Kadmos og Harmonia.

Ny!!: Artemis og Semele · Se mer »

Siracusa

Siracusa (gresk: Συράκουσαι, Syrakousai; i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project latin: Syracusæ; siciliansk: Sarausa), også skrevet Syrakus, er den historiske hovedstaden på Sicilia, hovedstaden for Siracusa frie kommunale konsortium.

Ny!!: Artemis og Siracusa · Se mer »

Slaget ved Marathon

Slaget ved Marathon (490 f.Kr.) var kulminasjonen av kong Dareios I av Persias første alvorlige forsøk på å erobre de gjenstående greske bystatene.

Ny!!: Artemis og Slaget ved Marathon · Se mer »

Sunion

Sunion eller Kapp Sunion (gammelgresk: Ἄκρον Σούνιον, Άkron Soúnion; moderne gresk: Aκρωτήριο Σούνιο, Akrotírio Soúnio; latinisert: Sunium; venetiansk: Capo Colonne, «Kapp med søylene») er en odde eller et nes ved den sørligste enden av halvøya Attika, 8 km sør for byen Lavrio (antikkens Thorikos), og 70 km sørøst for Athen.

Ny!!: Artemis og Sunion · Se mer »

Syrinx

«Syrinx» av Arthur Hacker Syrinx (gresk: Σύριγξ) var i gresk mytologi en nymfe og en av støttespillerne til Artemis, og kjent for sin dydighet.

Ny!!: Artemis og Syrinx · Se mer »

Tartaros

Tartaros (gresk: Τάρταρος; latin: Tartarus) er i henhold til opphavelig gresk kosmologi den avgrunn i den greske underverden, som i henhold til gresk mytologi ble benyttet som et underjordisk fangehull med pinsler og kvaler for de onde eller som har fortjent det.

Ny!!: Artemis og Tartaros · Se mer »

Taygete

Taygete (gresk: Ταϋγέτη, Taygetê; «av fjellet Taygetos») var i henhold til gresk mytologi en fjellnymfe som var datter av Atlas og nymfen Pleione.

Ny!!: Artemis og Taygete · Se mer »

The Battle of Olympus

The Battle of Olympus er et side-scrolling eventyrspill i 2D, satt i oldtidens Hellas, hvor man styrer en ung gresk helt som skal kapre tilbake sin frarøvede kjæreste, Helene, fra klørne til guden Hades.

Ny!!: Artemis og The Battle of Olympus · Se mer »

The Dinner Party

Donald Woodman The Dinner Party (Middagsselskapet) er en kunstinstallasjon av den feministiske bildekunstneren Judy Chicago.

Ny!!: Artemis og The Dinner Party · Se mer »

Theotokos

russisk ikon fra 1700-tallet med forskjellige ''Theotokos''-ikoner. Theotokos (gresk for «Gudeføderske»), er blant trinitariske kristne en vanlig tittel på jomfru Maria.

Ny!!: Artemis og Theotokos · Se mer »

Thesevs

Thesevs (gresk: Θησεύς) var i gresk mytologi konge av Athen etter sin far, kong Aigevs og skal ha utviklet byen til å bli en av de mest betydningsfulle kongerikene i regionen i den mykenske perioden i Hellas.

Ny!!: Artemis og Thesevs · Se mer »

Thyestes

Thyestes (gresk: Θυέστης) var i henhold til gresk mytologi sønn av Pelops, kongen av Olympia, og Hippodamia, og var selv far til Pelopia og Aigisthos.

Ny!!: Artemis og Thyestes · Se mer »

Trias (religion)

En Trias (eller triade) er innen religionsvitenskapen betegnelse på en tregudersgruppe av noe slag.

Ny!!: Artemis og Trias (religion) · Se mer »

Tvillinger

Tvillinger er to søsken som har blitt til som en følge av samme svangerskap og har vært sammen i livmoren.

Ny!!: Artemis og Tvillinger · Se mer »

Virginia Hall

Virginia Hall Goillot (født 6. april 1906, død 8. juli 1982), kodenavn «Marie» og «Diane», var en amerikaner som jobbet med Storbritannias organisasjon for hemmelige spesialoperasjoner, Special Operations Executive (SOE), og det amerikanske etterretningsorganisasjonen for stratigiske tjenester, Office of Strategic Services (OSS), i Frankrike under den andre verdenskrig.

Ny!!: Artemis og Virginia Hall · Se mer »

Xoanon

krittkalkstein, tidlig kypriotisk III til midterst kypriotisk I, 1900-1800 f.Kr. (Museum med kunst fra Kykladene, Athen). Til tross for den ekstremt enkle skulpturen fra en tidlig epoke gir den dog en idé om lignende gjenstander som ble tilbedt i neste epoke. Xoanon (gresk ξόανον; flertall ξόανα xoana, fra verbet ξέειν, xein, å skjære eller skrape) var et arkaisk kultbilde i materialet tre i antikkens Hellas.

Ny!!: Artemis og Xoanon · Se mer »

Zevs

Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.

Ny!!: Artemis og Zevs · Se mer »

105 Artemis

105 Artemis er en hovedbelteasteroide.

Ny!!: Artemis og 105 Artemis · Se mer »

395 Delia

395 Delia er en hovedbelteasteroide.

Ny!!: Artemis og 395 Delia · Se mer »

Omdirigeringer her:

Agrotora, Locheia.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »