Raskere tilgang enn browser!
31 relasjoner: Alkoholer, Anisol, Atom, Elektrisk strøm, Elektromotorisk spenning, Forbrenning, Formell ladning, Francium, Halogen, Halogenid, Hydrogen, Hydrogenbinding, Hydrogenklorid, Ikke-metall, Kjemi, Kjemisk binding, Kovalent binding, Lewisstruktur, Nitrogen, Nitrogenmonoksid, Oksygen, Oksygenforbindelser, Orbital, Periodesystemet med elektronkonfigurasjon, Periodiske trender, Polaritet (kjemi), Redoksreaksjon, Syrederivat, Tiol, Vann, Vitenskapsåret 1934.
Alkoholer
Et hydrometer kan brukes til å måle alkoholinnholdet i en væske hvor alkoholen har sitt opphav fra fermentering. I organisk kjemi er alkoholer en fellesbetegnelse for stoffer som har en hydroksylgruppe, en -OH gruppe, som er bundet kovalent til et karbonatom.
Ny!!: Elektronegativitet og Alkoholer · Se mer »
Anisol
Anisol, også kalt metoksybenzen, er en fargeløs væske med lukt som ligner anisfrø, og kan være ganske kvalmende.
Ny!!: Elektronegativitet og Anisol · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Elektronegativitet og Atom · Se mer »
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Ny!!: Elektronegativitet og Elektrisk strøm · Se mer »
Elektromotorisk spenning
Elektromotorisk spenning, også kalt ems (med symbol \mathcal eller E) er en spenning som blir utviklet i kilder til elektrisk energi som batterier eller en generatorer.
Ny!!: Elektronegativitet og Elektromotorisk spenning · Se mer »
Forbrenning
Gass forbrenner i en gassovn Forbrenning er en form for eksoterm kjemisk reaksjon mellom et drivstoff og et oksidasjonsmiddel, som blir satt i gang med varme eller lys i form av en stråle eller flamme.
Ny!!: Elektronegativitet og Forbrenning · Se mer »
Formell ladning
Formell ladning i ozon og nitratanion. I kjemi er formell ladning, ladningen som tildeles et atom i et molekyl, forutsatt at elektroner i alle kjemiske bindinger deles likt mellom atomer, uavhengig av relativ elektronegativitet.
Ny!!: Elektronegativitet og Formell ladning · Se mer »
Francium
Francium er et radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Fr og atomnummer 87.
Ny!!: Elektronegativitet og Francium · Se mer »
Halogen
Halogen er en betegnelse for gruppe 17 (også kalt hovedgruppe 7) i det periodiske system og inneholder grunnstoffene fluor, klor, brom, jod, astat og tenness.
Ny!!: Elektronegativitet og Halogen · Se mer »
Halogenid
Halogenid eller halid er et kjemisk forbindelse som er dannet av ioner fra halogener og et kjemisk element eller radikal, som er mindre elektronegativt (eller mer elektropositivt) enn halogenidet.
Ny!!: Elektronegativitet og Halogenid · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Elektronegativitet og Hydrogen · Se mer »
Hydrogenbinding
Stillbilde fra en simulering av flytende vann. De blå linjene for det midterste molekylet forestiller hydrogenbindinger. En hydrogenbinding er en svak kjemisk binding mellom et hydrogenatom bundet i et molekyl sammen med et elektronegativt atom, og et annet elektronegativt atom i et annet molekyl.
Ny!!: Elektronegativitet og Hydrogenbinding · Se mer »
Hydrogenklorid
Hydrogenklorid er en kjemisk forbindelse med formel HCl.
Ny!!: Elektronegativitet og Hydrogenklorid · Se mer »
Ikke-metall
Ikke-metaller er grunnstoffer som er isolatorer i kondensert tilstand (gass eller væske).
Ny!!: Elektronegativitet og Ikke-metall · Se mer »
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Ny!!: Elektronegativitet og Kjemi · Se mer »
Kjemisk binding
En kjemisk binding er en binding mellom to eller flere atomer, ioner eller molekyler.
Ny!!: Elektronegativitet og Kjemisk binding · Se mer »
Kovalent binding
Kovalente bindinger (også kalt elektronparbindinger, eller elektronbindinger) er bindinger mellom atomer som bygger på oktettregelen, hvor alle atomer ønsker åtte elektroner i ytterste skall.
Ny!!: Elektronegativitet og Kovalent binding · Se mer »
Lewisstruktur
Oversikt over forskjellige enkle lewisstrukturer. En Lewisstruktur, også kjent som Lewis-punktformel, Lewis-punktstruktur, elektronpunktstruktur eller Lewis-elektronpunktstruktur, er et diagram som viser bindingen mellom atomer i et molekyl, så vel som de ensomme elektronparene som kan være tilstede i molekylet.
Ny!!: Elektronegativitet og Lewisstruktur · Se mer »
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Ny!!: Elektronegativitet og Nitrogen · Se mer »
Nitrogenmonoksid
Nitrogenmonoksid, NO Nitrogenmonoksid NO er et nitrogenoksid NOx.
Ny!!: Elektronegativitet og Nitrogenmonoksid · Se mer »
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Elektronegativitet og Oksygen · Se mer »
Oksygenforbindelser
Vann (H2O) er den mest kjente oksygenforbindelsen. Oksygenets oksidasjonstilstand er −2 for nesten alle kjent oksygenforbindelser.
Ny!!: Elektronegativitet og Oksygenforbindelser · Se mer »
Orbital
Elektronets orbitaler i atomer og molekyler Innen kjemi og partikkelfysikk er orbital betegnelsen på de områdene elektronet kan opptre i rundt et enkelt atom.
Ny!!: Elektronegativitet og Orbital · Se mer »
Periodesystemet med elektronkonfigurasjon
Periodesystemet med elektronkonfigurasjon viser de 118 grunnstoffene og deres atomnummer, atommasse, elektronegativitet, oksidasjonstall og elektronkonfigurasjon.
Ny!!: Elektronegativitet og Periodesystemet med elektronkonfigurasjon · Se mer »
Periodiske trender
Periodiske trender er spesifikke mønstre som er tilstede i det periodiske systemet som illustrerer forskjellige aspekter ved et bestemt grunnstoff.
Ny!!: Elektronegativitet og Periodiske trender · Se mer »
Polaritet (kjemi)
O) blir ofte brukt som eksempel for å illustrere kjemisk polaritet. Elektronene fra vannets hydrogenatom er sterkt tiltrukket av oksygenatomet og er nærmere oksygenets atomkjerne enn hydrogenkjernen. Derfor har vann en forholdsvis sterk ladningsforskyvning – den er sterkt polarisert – med negativ ladning i midten (rødlig) og er dermed positivt ladet ved endene (blålig). Kjemisk polaritet er en tilstand i en atomgruppe der den elektriske ladningen er forskjøvet, slik at tyngdepunktene for henholdsvis positiv og negativ ladning ikke ligger på samme sted.
Ny!!: Elektronegativitet og Polaritet (kjemi) · Se mer »
Redoksreaksjon
En redoksreaksjon er en kjemisk reaksjon der et stoff blir redusert og et annet blir oksidert.
Ny!!: Elektronegativitet og Redoksreaksjon · Se mer »
Syrederivat
Syrederivat er en gruppe funksjonelle grupper i organisk kjemi, som formelt er avledet av karboksylsyre.
Ny!!: Elektronegativitet og Syrederivat · Se mer »
Tiol
I organisk kjemi er et tiol en forbindelse som inneholder den funksjonelle gruppen bestående av et svovel-atom og et hydrogen-atom (-SH).
Ny!!: Elektronegativitet og Tiol · Se mer »
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Ny!!: Elektronegativitet og Vann · Se mer »
Vitenskapsåret 1934
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Elektronegativitet og Vitenskapsåret 1934 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Elektronegativ, Liste over grunnstoffers elektronegativitet.
