Raskere tilgang enn browser!
33 relasjoner: Aiakos, Aita, Aleksander den store, Aleksandermosaikken, Amasoner, Andromeda (mytologi), Apotropaion, Brigantia, Charun, Danaë, Ekhidna, Fabelvesen, Forkys, Graiene, Hesperidene, Ion (Evripides), Kapp Verdes historie, Kassiopeia, Kefevs, Keto, Korfu, Medusa, Monster Prom, Myrine, Pegasus (mytologi), Poseidon, Potnia Theron, Slange (symbol), The Dinner Party, Thessalonike av Makedonia, Trias (religion), Vixgraven, 149 Medusa.
Aiakos
Aiakos (gresk: Αἰακός, latin: Aeacus) var i henhold til gresk mytologi konge på øya Aegina i Saroniabukta. Han var en halvgud, sønn av Zevs og nymfen Aigine, halvbror av Minos og Radamantos som var sønner av Zevs og Europa. Det ble sagt at han var så langveis kjent for den renhet og rettferdighet som han styrte over sitt folk, at folk søkte hans dømmekraft over hele Hellas. Som belønning for å ha etablert lov og orden på jorden, fikk de posisjonen som skyggedommere i underverden etter sin død. Radamantos dømte sjelene til folket i øst, Aiakos dømte folket i vest (grekerne) og Minos hadde den avgjørende stemmen som overdommer.
Ny!!: Gorgonene og Aiakos · Se mer »
Aita
Aita var i henhold til etruskisk mytologi en demonisk gud i underverden.
Ny!!: Gorgonene og Aita · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Gorgonene og Aleksander den store · Se mer »
Aleksandermosaikken
Aleksander-mosaikken Rekonstruksjon på grunnlag av mosaikken, 1893 Aleksandermosaikken eller «Slaget ved Issos», fra ca.
Ny!!: Gorgonene og Aleksandermosaikken · Se mer »
Amasoner
Herakles kjemper mot en amasone, detalj av en attisk vase fra ca. 530 –520 f.Kr. Amasoner (gresk: Ἀμαζόνες, Amazónes, entall Ἀμαζών, Amazōn; «uten bryst» eller «månetilbeder»), Online Etymology Dictionary var ifølge gresk mytologi innbyggere i et legendarisk matriarkalsk rike i ytterkanten av den kjente verden, styrt av kvinnelige krigere.
Ny!!: Gorgonene og Amasoner · Se mer »
Andromeda (mytologi)
Andromeda lenket til en klippe, et maleri av Rembrandt Andromeda (gresk: Ἀνδρομέδα) var i gresk mytologi en figur som var lenket til en klippe for å bli spist av et sjømonster og ble reddet av Persevs som hun senere giftet seg med.
Ny!!: Gorgonene og Andromeda (mytologi) · Se mer »
Apotropaion
det kongelige slott i Torino. Apotropaion (gresk: ἀποτρόπαιον; «å vende imot»: apo-, «unna» + trepein, «å vende») er en gresk betegnelse fra antikken for en form for magi som hadde/har til hensikt å avlede ondskap eller onde påvirkninger som blir påført ved uhell eller det onde øye.
Ny!!: Gorgonene og Apotropaion · Se mer »
Brigantia
En statuett i Bretagnes museum, Rennes i Frankrike, som formodentlig forestiller Brigantia; ca 100-tallet f.Kr. Brigantia var en gudinne i den keltiske (gallo-romersk og britonsk-romerske) religionen i senantikken.
Ny!!: Gorgonene og Brigantia · Se mer »
Charun
calyx-kratér. Fra slutten av 4. århundre til begynnelsen av 3. århundre f.Kr. Den andre siden av den samme gjenstande, avbilder Ajax som dreper en trojansk fange foran en deltagende Charun. Charun (også Charu eller Karun) var i etruskisk mytologi en psykopomp i underverden, ikke til å forveksles med herskeren av underverden, kjent av etruskerne som Aita.
Ny!!: Gorgonene og Charun · Se mer »
Danaë
Danaë (gresk: Δανάη) var i henhold til gresk mytologi en mytisk prinsesse i byen Argos på Peloponnes.
Ny!!: Gorgonene og Danaë · Se mer »
Ekhidna
Ekhidna (gresk: Ἔχιδνα, «hunn-slange») var et monster i gresk mytologi, halvt kvinne, halvt slange, kjent som «alle monstres mor» ettersom hun var tilskrevet som mor til alle andre monster i greske myter.
Ny!!: Gorgonene og Ekhidna · Se mer »
Fabelvesen
Plansjen fra 1806 som viser blant annet fabelvesnene griff og faun. Illustrasjonen er hentet fra ''Bilderbuch für Kinder'', et tysk billedleksikon for barn utgitt i månedlige deler av forelggeren J. F. Bertuch mellom 1790 og 1830. Enda en plansje fra 1806 som viser blant annet fabelvesene enhjørning, Fugl Føniks og drage. Fabelvesen, fabeldyr eller fabelfolk er dyr, fugler, menneskelignende eller andre vesen som hører hjemme i forskjellige mytiske virkeligheter, men som ikke finnes i den virkelige naturen.
Ny!!: Gorgonene og Fabelvesen · Se mer »
Forkys
Forkys (gresk: Φόρκυς) var en havgud i gresk mytologi, de skjulte farer i havets dyp og herre over alle stor monstre i saltvann som hvaler.
Ny!!: Gorgonene og Forkys · Se mer »
Graiene
Edward Burne-Jones: ''Perseus and the Graiae'', 1877. Graiene (gresk: γραῖαι, «de gamle») (også benevnt forkidene) var i gresk mytologi døtre av Forkys og Keto.
Ny!!: Gorgonene og Graiene · Se mer »
Hesperidene
Hesperidene (gresk: Ἑσπερίδες, hesperídes) er i henhold til gresk mytologi nymfer for kvelden og solnedgangens gylne lys.
Ny!!: Gorgonene og Hesperidene · Se mer »
Ion (Evripides)
Ion (gresk: Ἴων) er et skuespill av den greske tragedieforfatteren Evripides, sannsynligvis skrevet mellom 414 og 412 f.Kr.
Ny!!: Gorgonene og Ion (Evripides) · Se mer »
Kapp Verdes historie
Kapp Verde, her ved Santa Luzia, ble oppdaget i 1456. Lokalisering av Kapp Verde-øyene utenfor den afrikanske kysten. Kapp Verdes historie er av nyere dato da øygruppen i Atlanterhavet, 500 km vest for det afrikanske fastlandet, var ubebodd før europeerne oppdaget den og koloniserte den på midten av 1400-tallet.
Ny!!: Gorgonene og Kapp Verdes historie · Se mer »
Kassiopeia
Stjernebildet Kassiopeia er synlig i nord og ligger mellom stjernebildene Persevs og Kefeus og galaksen Andromeda.
Ny!!: Gorgonene og Kassiopeia · Se mer »
Kefevs
Kefevs, maleri fra 840, Leyden University. Kefevs var ifølge gresk mytologi navnet på to herskere, farfar og barnebarn, i antikkens Aethiopia, der dagens Etiopia ligger.
Ny!!: Gorgonene og Kefevs · Se mer »
Keto
Keto (gresk: Κητώ, Kētō, «havmonster»; latin: Ceto) er havgudinne i gresk mytologi, datter av Pontos (Havet) og Gaia (Jorden).
Ny!!: Gorgonene og Keto · Se mer »
Korfu
Korfu, eller Kerkyra (gresk Κέρκυρα, Kérkyra, gammelgresk: Κέρκυρα eller Κόρκυρα; latin: Corcyra; italiensk Corfu), er en gresk øy i Det joniske hav.
Ny!!: Gorgonene og Korfu · Se mer »
Medusa
Medusa (gresk: Μέδουσα, Médousa; «vokter, beskytter») var i henhold til gresk mytologi et monster, en av gorgonene, generelt beskrevet som å ha ansiktet til et fryktelig kvinnemenneske med levende, giftige slanger som hår.
Ny!!: Gorgonene og Medusa · Se mer »
Monster Prom
Monster Prom er et «dating sim»-spill utviklet av Beautiful Glitch, et studio basert i Barcelona og grunnlagt av Julián Quijano, og utgitt av Those Awesome Guys.
Ny!!: Gorgonene og Monster Prom · Se mer »
Myrine
En amasone avbildet på gresk keramikk som rødfigur på sort bunn, ca. 510–500 f.Kr. Myrine eller Myrina (også Myrene) var i gresk mytologi navnet på først og fremst en mytisk amasonedronning, men også på minst to andre figurer.
Ny!!: Gorgonene og Myrine · Se mer »
Pegasus (mytologi)
Pegasus-statue på taket av operabygningen i Poznań Pegasus (gresk: Πήγασος, Pegasos) er en bevinget hest i gresk mytologi.
Ny!!: Gorgonene og Pegasus (mytologi) · Se mer »
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Ny!!: Gorgonene og Poseidon · Se mer »
Potnia Theron
Potnia Theron (gresk: Πότνια Θηρῶν, «Herskerinne av dyrene») er en betegnelse fra oldtiden på en minoisk gudinne, og et aspekt av hennes kraft ble tilpasset greske Artemis da begrepet spredte seg på det greske fastlandet.
Ny!!: Gorgonene og Potnia Theron · Se mer »
Slange (symbol)
En av Gotlands mange runesteiner gjenforteller mytologien om Hvitstjernes tre slanger. Slange eller orm eller et slangelignende, krypende dyr eller figur er et av de eldste og mest utstrakte mytologiske symboler.
Ny!!: Gorgonene og Slange (symbol) · Se mer »
The Dinner Party
Donald Woodman The Dinner Party (Middagsselskapet) er en kunstinstallasjon av den feministiske bildekunstneren Judy Chicago.
Ny!!: Gorgonene og The Dinner Party · Se mer »
Thessalonike av Makedonia
Thessalonike (gresk: Θεσσαλονίκη; født ca 352 f.Kr. - død 295 f.Kr.) var en gresk-makedonsk kvinne, datter av Filip II av Makedonia og hans hustru eller elskerinne Nikesipolis fra Ferai fra Thessalia. Historien har knyttet henne til tre av de mektigste personer i Makedonia, som datter av Filip II, halvsøster av Aleksander den store og hustru av Kassandros.
Ny!!: Gorgonene og Thessalonike av Makedonia · Se mer »
Trias (religion)
En Trias (eller triade) er innen religionsvitenskapen betegnelse på en tregudersgruppe av noe slag.
Ny!!: Gorgonene og Trias (religion) · Se mer »
Vixgraven
Vixkratéret, en importert gresk beholder for å blande vann og vin, funnet i den kjente graven til «fruen fra Vix» Vixgraven er en del av et betydningsfullt forhistorisk kompleks fra sen keltisk kultur bestående av aspekter fra epoker innenfor både Hallstattkulturen og tidlig La Tène-kulturen.
Ny!!: Gorgonene og Vixgraven · Se mer »
149 Medusa
149 Medusa er en hovedbelteasteroide.
Ny!!: Gorgonene og 149 Medusa · Se mer »
