Raskere tilgang enn browser!
71 relasjoner: AB Doradus, Aldebaran, Alfa Coronae Borealis, Alkaid, Astronomi, Beta Pictoris, Blå etterslenger, Didier Queloz, Dvergstjerne, DX Cancri, Eddington-luminositet, Epsilon Eridani, Fragmentskive, Gliese 674, Gliese 710, HD 179949, Heliumfusjon, Herbig-Ae/Be-stjerne, Hertzsprung-Russell-diagram, Hovedserien, HR 5825, Hvit dverg, Hydrogen, Hydrogenforbrenning, Kefeide, Kepler-186, Kepler-20, KIC 8462852, Kjempestjerne, Kosmisk avstandsstige, Liste over objekter i solsystemet, Liste over sfæriske objekter i solsystemet, Luytens stjerne, My Arae, NGC 602, Opprinnelig massefunksjon, Planet, Planeters evne til å opprettholde liv, Planetsystem, Pleiadene, Pleione (stjerne), Populasjon (astronomi), Procyon, Protoplanetarisk skive, Protostjerne, Rød kjempe, Rød klump, Sirius, Solen, Solens dannelse og utvikling, ..., Solsystemet, Solsystemets opprinnelse og utvikling, Sort dverg, Spektralklasse, Stjerne, Stjerneatmosfære, Stjernedannelse, Stjernehop, Stjernestruktur, Stjerneutvikling, Stjernevind, SU Aurigae, Subdvergstjerne, Subkjempe, Supernovanukleosyntese, T Tauri-stjerne, Theta1 Orionis C, Trippel-alfaprosess, Vitenskapsåret 1995, 55 Cancri, 55 Cancri e. Utvid indeks (21 mer) »
AB Doradus
AB Doradus er et trinært stjernesystem i stjernebildet Gullfisken som befinner seg i et stadie før hovedserien.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og AB Doradus · Se mer »
Aldebaran
Aldebaran er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Tyren, og ligger 65 lysår fra Jorden.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Aldebaran · Se mer »
Alfa Coronae Borealis
Alfa Coronae Borealis (α CrB, α Coronae Borealis) er en dobbeltstjerne i stjernebildet Den nordlige krone.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Alfa Coronae Borealis · Se mer »
Alkaid
Alkaid (η UMa / η Ursae Majoris / Eta Ursae Majoris) er en stjerne i stjernebildet Store bjørn.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Alkaid · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Astronomi · Se mer »
Beta Pictoris
Beta Pictoris (β Pic, β Pictoris) er den nest lyseste stjernen i stjernebildet Maleren.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Beta Pictoris · Se mer »
Blå etterslenger
Hubble Space Telescope Blå etterslengere er stjerner i kulehoper eller åpne stjernehoper som ser ut til å være yngre enn resten av stjernene i hopen fordi de fremdeles ligger i hovedserien, mens flertallet av stjernene i hopen har utviklet seg forbi denne.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Blå etterslenger · Se mer »
Didier Queloz
Didier Patrick Queloz (født 23. februar 1966) er en sveitsisk astronom kjent for funn av eksoplaneter.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Didier Queloz · Se mer »
Dvergstjerne
Dvergstjerne eller dverg kalles ulike typer mindre stjerner, som ikke nødvendigvis har noe med hverandre å gjøre.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Dvergstjerne · Se mer »
DX Cancri
DX Cancri er en liten variabel stjerne i stjernebildet Krepsen.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og DX Cancri · Se mer »
Eddington-luminositet
η Carinae forårsaket muligvis av at Eddingtongrensen ble overskredet Eddington-luminositet (også Eddingtongrensen) er den høyeste luminositet som kan passere gjennom et lag av gass i hydrostatisk likevekt.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Eddington-luminositet · Se mer »
Epsilon Eridani
Epsilon Eridani (ε Eri / ε Eridani) er en hovedseriestjerne i stjernebildet Floden, 10,5 lysår fra Jorden.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Epsilon Eridani · Se mer »
Fragmentskive
Hubble-teleskopet En fragmentskive er en ringformet skive av romstøv og fragmenter i omløp rundt en stjerne.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Fragmentskive · Se mer »
Gliese 674
Gliese 674 (Gliese-Jahreiss 674) er en rød dvergstjerne som ligger rundt 15 lysår unna i det sørlige stjernebildet Alteret.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Gliese 674 · Se mer »
Gliese 710
Gliese 710 er en stjerne i stjernebildet slangen med en tilsynelatende størrelsesklasse på 9.69.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Gliese 710 · Se mer »
HD 179949
HD 179949 er en stjerne i stjernebildet Skytten.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og HD 179949 · Se mer »
Heliumfusjon
Heliumfusjon er en form for kjernefysisk fusjon som involverer heliumatomer, og finner sted i eldre stjerner.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Heliumfusjon · Se mer »
Herbig-Ae/Be-stjerne
Herbig-Ae/Be-stjerne er unge stjerner i spektralklasse A og B som ennå ikke har nådd hovedserien.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Herbig-Ae/Be-stjerne · Se mer »
Hertzsprung-Russell-diagram
Hertzsprung-Russell-diagram Hertzsprung-Russel-diagrammet er et spredningsplott av stjernene som viser forholdet mellom stjernenes absolutte størrelsesklasse eller luminositet kontra deres spektralklasser eller klassifisering og effektive temperaturer.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Hertzsprung-Russell-diagram · Se mer »
Hovedserien
Hovedserien kan sikte til.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Hovedserien · Se mer »
HR 5825
HR 5825 er en hovedseriestjerne av type F i stjernebildet Ulven.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og HR 5825 · Se mer »
Hvit dverg
Sirius A og Sirius B tatt av Hubble-teleskopet. Sirius B, som er en rød dverg, kan ses som en svak prikk med lys nede til venstre for den mye mer lyssterke Sirius A. En kunstners fremstilling av en aldrende hvit dverg. En hvit dverg, også kalt en degenerert dverg, er en stjernerest bestående primært av elektrondegenerert materie.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Hvit dverg · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Hydrogen · Se mer »
Hydrogenforbrenning
I forbindelse med stjernenukleosyntese kan en prosess med hydrogenforbrenning henvise til enten proton-protonkjeden som er dominerende for hovedseriestjerner lettere enn 5 solmasser, eller til CNO-syklusen som dominerer tyngre stjerner.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Hydrogenforbrenning · Se mer »
Kefeide
Kefeider er variable stjerner som pulserer regelmessig.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Kefeide · Se mer »
Kepler-186
Kepler-186 er en rød dverg – en stjerne i hovedserien av klassen M1V, som befinner seg omkring 493 ± 59 lysår unna i stjernebildet Svanen.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Kepler-186 · Se mer »
Kepler-20
Kepler-20 er en stjerne 950 lysår fra jorden, i stjernebildet Lyren med et planetsystem av fem kjente planeter.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Kepler-20 · Se mer »
KIC 8462852
8462852, i blant kalt «Tabby», er en hovedseriestjerne av type F beliggende i stjernebildet Svanen, omtrent fra jorden.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og KIC 8462852 · Se mer »
Kjempestjerne
En kjempestjerne er en stjerne med betydelig større radius og lysutstråling enn en stjerne i hovedserien.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Kjempestjerne · Se mer »
Kosmisk avstandsstige
Den kosmiske avstandsstigen er innen astronomien resultatet av metoder som astronomer bruker for å bestemme avstanden til mer fjerntliggende astronomiske objekter.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Kosmisk avstandsstige · Se mer »
Liste over objekter i solsystemet
Det følgende er en liste over objekter i solsystemet etter bane, satt opp i økende avstand fra solen.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Liste over objekter i solsystemet · Se mer »
Liste over sfæriske objekter i solsystemet
Liste over sfæriske objekter i solsystemet omfatter himmellegemer i solsystemet som har oppnådd hydrostatisk likevekt.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Liste over sfæriske objekter i solsystemet · Se mer »
Luytens stjerne
Luytens stjerne, også kjent under betegnelsene GJ 273, LHS 33 og HIP 36208, er en rød dverg i stjernebildet Den lille hund som ligger omkring 12,36 lysår (3,79 parsec) unna Solen.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Luytens stjerne · Se mer »
My Arae
My Arae (μ Ara, μ Arae), ofte referert til ved betegnelsen i Henry Draper-katalogen (HD 160691), er en hovedseriestjerne av klasse G. Stjernen ligger ca.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og My Arae · Se mer »
NGC 602
NGC 602 (også N90) er en ung, lyssterk åpen stjernehop med stjerner beliggende i den lille magellanske skyen, en satellittgalakse til Melkeveien.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og NGC 602 · Se mer »
Opprinnelig massefunksjon
Den opprinnelige massefunksjonen (– IMF) er innen astronomien en empirisk funksjon som beskriver frekvensfordelingen av den opprinnelige massen for en populasjon stjerner.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Opprinnelig massefunksjon · Se mer »
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Planet · Se mer »
Planeters evne til å opprettholde liv
ekstrapolering av jordens forhold, da det er den eneste planeten vi vet er i stand til å opprettholde liv. Planeters evne til å opprettholde liv varierer, da planeter og naturlige satellitter har varierende mulighet til å utvikle og opprettholde liv.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Planeters evne til å opprettholde liv · Se mer »
Planetsystem
En kunstners oppfatning av et planetsystem. Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Planetsystem · Se mer »
Pleiadene
Foto av Pleiadene fra Hubble-teleskopet Pleiadene, også kjent som sjustjernene, er en stjernehop som befinner seg 440 lysår unna i stjernetegnet Tyren.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Pleiadene · Se mer »
Pleione (stjerne)
Pleione, også kalt 28 Tauri, er en stjerne i stjernehopen Pleiadene.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Pleione (stjerne) · Se mer »
Populasjon (astronomi)
Med populasjon innen astronomi menes en gruppe stjerner utvalgt etter visse kriterier.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Populasjon (astronomi) · Se mer »
Procyon
Procyon er den klareste stjernen i stjernebildet Lille hund (Canis Minor).
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Procyon · Se mer »
Protoplanetarisk skive
En protoplanetarisk skive i Oriontåken. jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Protoplanetarisk skive · Se mer »
Protostjerne
Spitzer Space Telescope. En protostjerne er et forstadium i en stjernes utvikling, der skyer av hydrogen, helium og kosmisk støv konsentreres inntil den når den såkalte hovedserien.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Protostjerne · Se mer »
Rød kjempe
Om 5 milliarder år blir solen en rød kjempe og kommer til å svelle opp til ca. 250 ganger sin nåværende størrelse. De innerste planetene, Merkur, Venus og jorden, kommer til å slukes. Rød kjempe er et stadium en hovedseriestjerne inntar når forbrenningen går over fra hydrogenfusjon til heliumfusjon i stjernens kjerne, og er et stadium på veien til å bli en hvit dverg eller en rød superkjempe.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Rød kjempe · Se mer »
Rød klump
Hertzsprung-Russell-diagrammet viser utviklingen av stjerner med ulike masser. De røde klumpene er markert med ''RC'' på den grønne linjen som viser utviklingen til stjerner med 2 solmasseer. Rød klump er en formasjon i Hertzsprung-Russell-diagrammet for stjerner.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Rød klump · Se mer »
Sirius
Sirius eller hundestjernen (bayerbetegnelse alfa Canis majoris – α CMa) er den lyseste stjernen på nattehimmelen.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Sirius · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Solen · Se mer »
Solens dannelse og utvikling
hovedserien (3). Når brinten i kjernen er oppbrukt, utvider den seg til en rød kjempe (4) og avstøter endelig sine ytre lag, mens kjernen faller sammen som en hvit dverg (5). Solens dannelse og utvikling henger nøye sammen med solsystemets dannelse og utvikling, fordi de har felles opprinnelse, og fordi det er solens utvikling i tidens strøm som blir avgjørende for solsystemets skjebne.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Solens dannelse og utvikling · Se mer »
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Solsystemet · Se mer »
Solsystemets opprinnelse og utvikling
En kunstners konsept av en protoplanetarisk skive Solsystemets opprinnelse og utvikling er estimert til å ha begynt for 4,568 milliarder år siden med gravitasjonskollapsen av en liten del av en stor molekylsky.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Solsystemets opprinnelse og utvikling · Se mer »
Sort dverg
Sort dverg kalles, hypotetisk sett, baller av gass som ikke sender ut noen stråling i det hele tatt.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Sort dverg · Se mer »
Spektralklasse
Spektralklasse er en klassifisering av fotosfærens temperatur og tilhørende luminositet og spektrum for en stjerne.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Spektralklasse · Se mer »
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Stjerne · Se mer »
Stjerneatmosfære
Bildet tatt i Frankrike under solformørkelsen 11. august 1999 Stjerneatmosfæren er den ytre regionen av en stjernes volum, og ligger over stjernekjernen, strålingssonen og konveksjonssonen.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Stjerneatmosfære · Se mer »
Stjernedannelse
Oriontåken er som en bildebok over stjerner som dannes. Området er et av de mest dramatiske og fotogene «stjernefabrikker» i vår del av galaksen. Der kan mange stjerner i ulike stadier i deres utvikling observeres. Stjernedannelse er den prosessen der kompakte molekylskyer kollapser til en plasma og senere blir til en stjerne.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Stjernedannelse · Se mer »
Stjernehop
Herkules. En stjernehop er en gruppe stjerner som er bundet av gravitasjonskraften.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Stjernehop · Se mer »
Stjernestruktur
hovedserien. Stjerner med ulik masse og alder har varierende indre struktur.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Stjernestruktur · Se mer »
Stjerneutvikling
Livssyklus for en sol-lignende stjernene Stjerneutvikling er en prosess hvor en stjerne gjennomgår en sekvens av radikale endringer i løpet av sin levetid.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Stjerneutvikling · Se mer »
Stjernevind
Intens stjernevind fra stjernen nede i bildet danner denne blålige Bobletåken (NGC 7635) etter som stjernevinden kolliderer med kald gass i det interstellare materiet.http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2000/04/image/a/ «An Expanding Bubble in Space» besøkt 2. april 2012. Stjernevind er en strøm av ladde partikler, for det meste protoner og elektroner, som kosntant blir sendt ut fra overflaten til stjerner.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Stjernevind · Se mer »
SU Aurigae
SU Aurigae er en T Tauri-stjerne i Kusken.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og SU Aurigae · Se mer »
Subdvergstjerne
En subdvergstjerne, noen ganger merket som «sd», er lysstyrkeklasse VI i Yerkes klasseindelning av luminositet.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Subdvergstjerne · Se mer »
Subkjempe
En subkjempe er en stjerne som er litt lysere enn en vanlig hovedseriestjerne av samme spektralklasse, men ikke så lyssterk som en kjempestjerne.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Subkjempe · Se mer »
Supernovanukleosyntese
Supernovanukleosyntese er dannelsen av de tyngste grunnstoffene i en supernovaeksplosjon; den «endelige undergangen» for de største og mest massive stjernene i universet.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Supernovanukleosyntese · Se mer »
T Tauri-stjerne
Hubble-bilde satt sammen til en animasjon. De viser utviklingen til glødende gass som blir blåst vekk fra T Tauri-stjernesystemet XZ Tauri. T Tauri-stjerner er unge stjerner som på et Hertzsprung-Russell-diagram ligger til høyre for hovedserien.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og T Tauri-stjerne · Se mer »
Theta1 Orionis C
Theta1 Orionis C er en stjerne og medlem av den åpne stjernehopen Trapes, beliggende i Oriontåken.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Theta1 Orionis C · Se mer »
Trippel-alfaprosess
Trippel-alfaprosess er en kjernereaksjon der kjerner av helium (alfapartikler) fusjonerer til karbon og i massive stjerner til oksygen og neon.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Trippel-alfaprosess · Se mer »
Vitenskapsåret 1995
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og Vitenskapsåret 1995 · Se mer »
55 Cancri
55 Cancri, også katalogisert Rho1 Cancri eller forkortet 55 Cnc, er en dobbeltstjerne beliggende ca.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og 55 Cancri · Se mer »
55 Cancri e
55 Cancri e (forkortet 55 Cnc e), også kalt Janssen, er en eksoplanet i bane rundt den sollignende stjernen 55 Cancri A. Planeten har en masse tilsvarende omtrent 8,63 jordmasser og en diameter omtrent det dobbelte av jordens,, og er derfor klassifisert som en av de første oppdagede super-jordene i bane rundt en hovedseriestjerne.
Ny!!: Hovedserien (astronomi) og 55 Cancri e · Se mer »
