141 relasjoner: Abels elliptiske funksjoner, Abraham de Moivre, Affint rom, Algebra, Andregradsligning, Astronomi, Astronomiens historie, Augustin Louis Cauchy, Ballistisk koeffisient, Basel-problemet, Bølge, Bølgeligning, Bernoulli-tall, Betafunksjon, Brakistokronproblemet, Broene i Königsberg, Carl Ferdinand Degen, Carl Friedrich Gauss, Carl Gustav Jacob Jacobi, Cauchy–Riemanns ligninger, Charles du Fay, Christian Goldbach, Christian Gottlieb Kratzenstein, Daniel Bernoulli, De Moivres formel, Denis Diderot, Derivasjon, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Det russiske vitenskapsakademi, Differensialligning, Diofantisk ligning, Divergent rekke, Eksponentialfunksjon, Elliptisk funksjon, Elliptisk integral, Encyclopédie d’Yverdon, Euler-karakteristikk, Euler-ligningene, Euler-Mascheronis konstant, Eulerdiagram, Eulers formel, Eulers likhet, Eulers metode, Eulers tall, Eulers totientfunksjon, Eulervei, Eulervinkler, Fakultet (matematikk), Fermat-tallene, Fermats lille teorem, ..., Fermats siste teorem, Fjerdegradsligning, Fokker Dr.I, Fredrik II av Preussen, Funksjon (matematikk), Gammafunksjon, Gaugetransformasjon, Gauss-integral, Geometri, Giovanni Battista Venturi, Goldbachs formodning, Grafteori, Harmonisk rekke, Harmonisk tall, Hydrodynamikk, Hyperbolsk funksjon, Idoneale tall, Johann Bernoulli, Johann Georg Hagen, Johann Heinrich Lambert, Johann Samuel König, Katarina II av Russland, Königsberg, Kjedebrøk, Kjedelinje, Klotoide, Knekking, Kvadratisk rest, Kvaternion, Lagrange-mekanikk, Lemniskate, Lengdegradskommisjonen, Liste over asteroider oppkalt etter mennesker, Liste over kratere på månen, C-F, Logaritme, Logaritmers historie, Lysets hastighet, Mary Somerville, Matematikk, Matematikk i middelalderens islam, Matematikkens historie, Maupertuis’ virkningsprinsipp, Maximilian Hell, Nicolas de Condorcet, Niels Henrik Abel, Numerisk analyse, P-adisk tall, Paul Erdős, Pells ligning, Pi, Pierre Bouguer, Pierre Louis Maupertuis, Riemanns zetafunksjon, Sfærisk geometri, Sophie Germain, Stick diagram design, Stirlings formel, Svingende streng, Tobias Mayer, Trekant, Trigonometrisk funksjon, Tritonus, Vannkraftverk, Vannturbin, Variasjonsregning, Virkningsprinsipp, Vitenskapsåret 1644, Vitenskapsåret 1707, Vitenskapsåret 1727, Vitenskapsåret 1735, Vitenskapsåret 1736, Vitenskapsåret 1739, Vitenskapsåret 1742, Vitenskapsåret 1744, Vitenskapsåret 1748, Vitenskapsåret 1752, Vitenskapsåret 1755, Vitenskapsåret 1761, Vitenskapsåret 1766, Vitenskapsåret 1768, Vitenskapsåret 1772, Vitenskapsåret 1777, Vitenskapsåret 1783, William Oughtred, 1 − 2 + 3 − 4 + · · ·, 15. april, 1707, 1736, 1783, 2002 Euler, 65537 (tall). Utvid indeks (91 mer) »
Abels elliptiske funksjoner
Grafisk fremstilling av en elliptisk funksjon hvor dens verdier er angitt ved farger. Verdiene gjentar seg periodisk i to retninger i det komplekse planet. Abels elliptiske funksjoner er matematiske funksjoner av en kompleks variabel og med to perioder.
Ny!!: Leonhard Euler og Abels elliptiske funksjoner · Se mer »
Abraham de Moivre
Abraham de Moivre (født 26. mai 1667 i Vitry-le-François, Frankrike, død 27. november 1754 i London, England) var en fransk matematiker.
Ny!!: Leonhard Euler og Abraham de Moivre · Se mer »
Affint rom
vektor. Et affint rom i matematikken er en utvidelse av et vektorrom hvor punkter og vektorer er mer uavhengige av hverandre.
Ny!!: Leonhard Euler og Affint rom · Se mer »
Algebra
Algebra (fra arabisk: al-jabr «forening, kombinasjon») er en gren innen matematikken som kan beskrives som en generalisering og utvidelse av aritmetikken.
Ny!!: Leonhard Euler og Algebra · Se mer »
Andregradsligning
Grafen til en parabel, annengradspolynomet f(x).
Ny!!: Leonhard Euler og Andregradsligning · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Leonhard Euler og Astronomi · Se mer »
Astronomiens historie
Astronomisk tabell fra det engelske oppslagsverket ''Cyclopaedia'', utgitt i 1728. Astronomi er verdens eldste naturvitenskap, med en historie som strekker seg til antikken og opphav i religiøse tradisjoner fra forhistorisk tid.
Ny!!: Leonhard Euler og Astronomiens historie · Se mer »
Augustin Louis Cauchy
Augustin Louis Cauchy (født 21. august 1789 i Paris, død 23. mai 1857 i Sceaux) var en fransk matematiker.
Ny!!: Leonhard Euler og Augustin Louis Cauchy · Se mer »
Ballistisk koeffisient
Ballistisk koeffisient (BC, fra engelsk ballistic coefficient) er innen ballistikk et mål på et prosjektils evne til å overvinne luftmotstand.
Ny!!: Leonhard Euler og Ballistisk koeffisient · Se mer »
Basel-problemet
Leonhard Euler, 1707 - 1783. Basel-problemet er et berømt problem i matematisk analyse som fikk stor betydning for den senere utvikling av matematikk og spesielt for tallteori.
Ny!!: Leonhard Euler og Basel-problemet · Se mer »
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Ny!!: Leonhard Euler og Bølge · Se mer »
Bølgeligning
Eksempel på løsning av bølgeligningen i to dimensjoner med en sentral kilde. En bølgeligning er en differensialligning som beskriver hvordan en bølge beveger seg.
Ny!!: Leonhard Euler og Bølgeligning · Se mer »
Bernoulli-tall
''Ars Conjectandi'', utgave fra Basel (1713). Bernoulli-tall er i matematikken spesielle, rasjonale tall som er av stor betydning i tallteori og teoretisk fysikk.
Ny!!: Leonhard Euler og Bernoulli-tall · Se mer »
Betafunksjon
Función beta. Representación de la función para valores reales positivos de ''x'' e ''y''. Betafunksjonen er en matematisk funksjon av to variable og er direkte relatert til Eulers gammafunksjon Γ(z).
Ny!!: Leonhard Euler og Betafunksjon · Se mer »
Brakistokronproblemet
Brakistokronproblemet består i å finne kurven som en partikkel må følge for å bevege seg raskest mulig under innflytelse av tyngdekraften mellom de to punktene ''A '' og ''B '' når man ser bort fra mulig friksjon. Brakistokronproblemet (fra gresk brachistos - korteste, chronos - tid) går ut på å finne den kurven som en partikkel må følge for at den skal bevege seg fortest mulig fra et punkt A  til et annet, lavereliggende punkt B  under påvirkning av tyngdekraften når man ser bort fra luftmotstanden.
Ny!!: Leonhard Euler og Brakistokronproblemet · Se mer »
Broene i Königsberg
Eulers tid, med de syv broene markert med grønt. Broene i Königsberg er et matematisk problem innen grafteori og topologi.
Ny!!: Leonhard Euler og Broene i Königsberg · Se mer »
Carl Ferdinand Degen
Carl Ferdinand Degen (født 1. november 1766 i Braunschweig – død 8. april 1825 i København) var en dansk matematiker.
Ny!!: Leonhard Euler og Carl Ferdinand Degen · Se mer »
Carl Friedrich Gauss
Carl Friedrich Gauss (tysk: Gauß, født 30. april 1777 i Braunschweig, død 23. februar 1855 i Göttingen) var en tysk matematiker, astronom, geodet og fysiker.
Ny!!: Leonhard Euler og Carl Friedrich Gauss · Se mer »
Carl Gustav Jacob Jacobi
Carl Gustav Jacob Jacobi (født 10. desember 1804 i Potsdam, død 18. februar 1851 i Berlin) var en tysk matematiker.
Ny!!: Leonhard Euler og Carl Gustav Jacob Jacobi · Se mer »
Cauchy–Riemanns ligninger
I kompleks analyse i matematikk betegner Cauchy–Riemanns ligninger to partielle differensialligninger, som blant annet angir nødvendige betingelser for at en kompleks funksjon skal være deriverbar.
Ny!!: Leonhard Euler og Cauchy–Riemanns ligninger · Se mer »
Charles du Fay
Charles François de Cisternay du Fay (ofte også Dufay) (født 14. september 1698 i Paris, død 16. juli 1739 ibid) var en fransk naturalist og leder av den Jardin du Roi i Paris.
Ny!!: Leonhard Euler og Charles du Fay · Se mer »
Christian Goldbach
Christian Goldbach (18. mars 1690 -) var en prøyssisk matematiker.
Ny!!: Leonhard Euler og Christian Goldbach · Se mer »
Christian Gottlieb Kratzenstein
Christian Gottlieb Kratzenstein (født 30. januar 1723 i Wernigerode, død 6. juli 1795 i København) var en tysk naturforsker og lege som i storparten av sitt liv arbeidet ved Universitetet i København hvor han i flere perioder var rektor.
Ny!!: Leonhard Euler og Christian Gottlieb Kratzenstein · Se mer »
Daniel Bernoulli
Daniel Bernoulli (født i Groningen i Nederlandene, død 17. mars 1782 i Basel i Sveits) var en nederlandsk matematiker som tilbrakte det meste av livet i Basel i Sveits.
Ny!!: Leonhard Euler og Daniel Bernoulli · Se mer »
De Moivres formel
komplekse planet. De Moivres formel er et matematisk uttrykk som forbinder komplekse tall med trigonometri.
Ny!!: Leonhard Euler og De Moivres formel · Se mer »
Denis Diderot
Denis Diderot (født 5. oktober 1713, død 31. juli 1784) var en fransk filosof, forfatter og redaktør av den første moderne encyklopedi.
Ny!!: Leonhard Euler og Denis Diderot · Se mer »
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Ny!!: Leonhard Euler og Derivasjon · Se mer »
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
thumb Det prøyssiske vitenskapsakademiet ble stiftet av kurfyrst Fredrik III av Brandenburg i 1700 og besto til 1945.
Ny!!: Leonhard Euler og Det prøyssiske vitenskapsakademiet · Se mer »
Det russiske vitenskapsakademi
Akademiets hovedkvarter i Moskva. Det første hovedkvarteret til Det keiserlige vitenskapsakademi - Kunstkammer i St. Petersburg. Det russiske vitenskapsakademi (russisk: Российская академия наук (РАН), Rossijskaja akademija nauk (RAN) består av Russlands nasjonalakademi, og et nettverk av vitenskapelige institutter fra hele Russland, som er opptatt av forskning, så vel som støtteinsitusjoner som vitenskapelige biblioteker og forlag. Akademiet har sitt hovedkvarter i Moskva, og er en sivil, selvstyrt, ikke-kommersiell organisasjon. opprettet av den russiske regjeringen Akademiets president er Gennadij Krasnikov (siden 2022).
Ny!!: Leonhard Euler og Det russiske vitenskapsakademi · Se mer »
Differensialligning
En differensialligning er en ligning der det inngår en ukjent funksjon og deriverte av denne.
Ny!!: Leonhard Euler og Differensialligning · Se mer »
Diofantisk ligning
Forsiden til ''Arithmetica'' fra 1621 hvor diofantiske ligninger ble beskrevet. Diofantisk ligning betegner i matematikken en eller flere polynomligninger med heltallige koeffisienter og som bare består av addisjon og multiplikasjon av de ukjente størrelsene.
Ny!!: Leonhard Euler og Diofantisk ligning · Se mer »
Divergent rekke
Noen divergente rekker summert av Leonhard Euler. En divergent rekke er i matematikken en rekke som ikke er konvergent.
Ny!!: Leonhard Euler og Divergent rekke · Se mer »
Eksponentialfunksjon
Grafisk fremstilling av eksponentialfunksjonen med grunntall ''a'' > 1. Eksponentialfunksjonen er i matematikk en elementær funksjon på formen der a og b er konstanter.
Ny!!: Leonhard Euler og Eksponentialfunksjon · Se mer »
Elliptisk funksjon
Grafisk fremstilling av en elliptisk funksjon i det komplekse planet hvor fargen angir verdiene. Mønsteret gjentar seg i begge retninger da funksjonen er dobbeltperiodisk. Elliptiske funksjoner er en generalisering av trigonometriske funksjoner slik at de har to perioder ω1 og ω2 istedenfor én.
Ny!!: Leonhard Euler og Elliptisk funksjon · Se mer »
Elliptisk integral
Elliptisk integral er navnet som benyttes på en bestemt type integral som opptrer ved beregning av buelengden til en ellipse og i mange andre sammenhenger.
Ny!!: Leonhard Euler og Elliptisk integral · Se mer »
Encyclopédie d’Yverdon
Encylopédie d’Yverdon Encyclopédie d’Yverdon (egentlig Encyclopédie ou dictionnaire universel raisonné des connaissances humaines) er et franskspråklig oppslagsverk redigert av Fortunato Bartolomeo De Felice.
Ny!!: Leonhard Euler og Encyclopédie d’Yverdon · Se mer »
Euler-karakteristikk
En kule har Euler-karakteristikk ''χ''.
Ny!!: Leonhard Euler og Euler-karakteristikk · Se mer »
Euler-ligningene
Eulerligningene styrer bevegelsen til en kompressibel og ikke-viskøs væske i væskedynamikken.
Ny!!: Leonhard Euler og Euler-ligningene · Se mer »
Euler-Mascheronis konstant
naturlige logaritmen log ''x'' (areal under kurven 1/''x'' vist i lilla farge). Euler-Mascheronis konstant (også omtalt som Eulers konstant) er en matematisk konstant som er viktig i matematisk analyse og tallteori.
Ny!!: Leonhard Euler og Euler-Mascheronis konstant · Se mer »
Eulerdiagram
tomme mengder, som viser hvordan de kan transformeres til ekvivalente eulerdiagrammer ''(til høyre)''. Et eulerdiagram er en grafisk representasjon av mengder og forholdet mellom dem.
Ny!!: Leonhard Euler og Eulerdiagram · Se mer »
Eulers formel
komplekse planet. Eulers formel er en matematisk ligning som gir en fundamental forbindelse mellom den naturlige eksponentialfunksjonen og de trigonometriske funksjonene.
Ny!!: Leonhard Euler og Eulers formel · Se mer »
Eulers likhet
komplekse planet. Den forbinder +1 med -1 ved ''eiπ''. Adderer man til 1, fører det til 0. Eulers likhet er et spesialtilfelle av Eulers formel i matematisk analyse og er betegnelsen på likningen der Eulers likhet er oppkalt etter Leonhard Euler og er også kjent som Eulers likning.
Ny!!: Leonhard Euler og Eulers likhet · Se mer »
Eulers metode
Den ukjente kurve er blå og vår gjetning er rød der A-punktene er der man tror man vil være for hver dag. Eulers metode er en måte å regne ut hva som vil skje med noe som er beskrevet med differensialligninger.
Ny!!: Leonhard Euler og Eulers metode · Se mer »
Eulers tall
En plakat med de ti tusen første desimalene i Eulers tall ''e''. Eulers tall er en matematisk konstant med en numerisk verdi som tilnærmet er lik 2,71828 og betegnes med bokstaven e. Denne betegnelsen ble gitt av den sveitsiske matematiker Leonhard Euler som oppdaget de fleste av tallets spesielle egenskaper.
Ny!!: Leonhard Euler og Eulers tall · Se mer »
Eulers totientfunksjon
Eulers totientfunksjon er en aritmetisk funksjon som for hvert heltall n teller opp hvor mange postive heltall mindre enn n som er relativt primisk med n. Den betegnes vanligvis med symbolet φ(n) og kalles derfor også for Eulers φ-funksjon.
Ny!!: Leonhard Euler og Eulers totientfunksjon · Se mer »
Eulervei
Dette bildet representerer problemet Broene i Königsberg, og siden alle nodene har oddetall grad er det ikke mulig å gå over hver bro kun én gang. Hver node i denne grafen har partall grad, derfor har denne en eulerkrets. En eulervei i matematisk grafteori er en vei som går gjennom hver kant (strek) nøyaktig én gang.
Ny!!: Leonhard Euler og Eulervei · Se mer »
Eulervinkler
Eulervinkler som representerer rotasjoner rundt ''z'', ''N'' og ''z'''-aksen. Det opprinnelige ''xyz''-systemet vises i blått, og det roterte x'y'z'-systemet vises i rødt. Eulervinkler er tre vinkler som ble innført av Leonhard Euler for å beskrive en stivt legeme sin orientering.
Ny!!: Leonhard Euler og Eulervinkler · Se mer »
Fakultet (matematikk)
Plott av den naturlige logaritmen til fakultetsfuksjonen. Fakultet eller fakultetsfunksjonen er matematisk funksjon som har naturlige tall som argument.
Ny!!: Leonhard Euler og Fakultet (matematikk) · Se mer »
Fermat-tallene
Fermat-tallene er i matematikken spesielle positive heltall på formen der tallet n i eksponenten er null eller ett positivt heltall.
Ny!!: Leonhard Euler og Fermat-tallene · Se mer »
Fermats lille teorem
Pierre de Fermat, 1601 - 1665. Fermats lille teorem sier at hvis p er et primtall, så vil for hvilket som helst heltall a når det uttrykkes ved modulær aritmetikk.
Ny!!: Leonhard Euler og Fermats lille teorem · Se mer »
Fermats siste teorem
Pierre de Fermat Fermats siste teorem (også benevnt som Fermats store teorem) er et av de mest berømte teoremene i matematikkens historie.
Ny!!: Leonhard Euler og Fermats siste teorem · Se mer »
Fjerdegradsligning
Grafen til et fjerdegradspolynom med fire reelle røtter. En fjerdegradsligning er en polynomligning av fjerde grad i en variabel.
Ny!!: Leonhard Euler og Fjerdegradsligning · Se mer »
Fokker Dr.I
Fokker Dr.I var et triplan (tre-dekker) jagerfly fra første verdenskrig.
Ny!!: Leonhard Euler og Fokker Dr.I · Se mer »
Fredrik II av Preussen
Fredrik II, ty. Friedrich II., kalt Fredrik den store, ty.
Ny!!: Leonhard Euler og Fredrik II av Preussen · Se mer »
Funksjon (matematikk)
En funksjon f tar inn x og produserer f(x), her sammenlignet med en maskin som gjør om data I matematikk er en funksjon en relasjon mellom to mengder, slik at det til ethvert element i den første mengden (funksjonsargument, uavhengig variabel, x-verdi) blir tilordnet ett element i den andre mengden (funksjonsverdi, avhengig variabel, y-verdi).
Ny!!: Leonhard Euler og Funksjon (matematikk) · Se mer »
Gammafunksjon
reelle verdier av argumentet. Den divergerer når dette er et negativt heltall. Gammafunksjonen er en matematisk funksjon av stor betydning i ren matematikk og med mange anvendelser innen teoretisk fysikk.
Ny!!: Leonhard Euler og Gammafunksjon · Se mer »
Gaugetransformasjon
Gaugetransformasjoner er spesielle, matematiske forandringer eller variasjoner av de fundamentale felt som beskriver elementærpartiklene.
Ny!!: Leonhard Euler og Gaugetransformasjon · Se mer »
Gauss-integral
Grafisk fremstilling av Gauss-kurven i blått. Gauss-integralet gir størrelsen til arealet i rødt under kurven. Gauss-integralet gir arealet under Gauss-kurven y.
Ny!!: Leonhard Euler og Gauss-integral · Se mer »
Geometri
Geometri (gresk γεωμετρία; geo.
Ny!!: Leonhard Euler og Geometri · Se mer »
Giovanni Battista Venturi
Giovanni Battista Venturi (født 1746, død 1822 i Reggio Emilia) var en italiensk fysiker.
Ny!!: Leonhard Euler og Giovanni Battista Venturi · Se mer »
Goldbachs formodning
Goldbachs formodning er et av de eldste uløste problemene i matematikk.
Ny!!: Leonhard Euler og Goldbachs formodning · Se mer »
Grafteori
Grafteori er en gren i matematikk og informatikk der man studerer egenskapene til grafer.
Ny!!: Leonhard Euler og Grafteori · Se mer »
Harmonisk rekke
Den harmoniske rekken summerer arealene av de lysegule rektanglene. Den harmoniske rekken er den uendelige summen 1 + 1/2 + 1/3 + 1/4 +.....
Ny!!: Leonhard Euler og Harmonisk rekke · Se mer »
Harmonisk tall
naturlige logaritmen av ''n''. Harmoniske tall eksisterer i matematikken for hvert heltall n og betegnes med symbolet Hn .
Ny!!: Leonhard Euler og Harmonisk tall · Se mer »
Hydrodynamikk
Hydrodynamikk (bokstavelig «vannbevegelse») er fluiddynamikk tatt i bruk på væsker, som vann, alkohol, olje og blod.
Ny!!: Leonhard Euler og Hydrodynamikk · Se mer »
Hyperbolsk funksjon
kartesiske koordinater (cosh''A'', sinh''A'') der arealet ''A'' er den hyperbolske vinkelen. Hyperbolske funksjoner er matematiske funksjoner av en variabel.
Ny!!: Leonhard Euler og Hyperbolsk funksjon · Se mer »
Idoneale tall
I matematikk er Euler sine idoneale tall de positive heltallene D slik at ethvert heltall bare kan uttrykkes på måten x2 ± Dy2 (hvor x2 er relativt primisk til Dy2) er en primtallspotens eller dobbel primtallspotens.
Ny!!: Leonhard Euler og Idoneale tall · Se mer »
Johann Bernoulli
Johann Bernoulli (født i Basel, død 1. januar 1748 i Basel) var en sveitsisk matematiker.
Ny!!: Leonhard Euler og Johann Bernoulli · Se mer »
Johann Georg Hagen
Johann Georg Hagen (født 6. mars 1847 i Bregenz i Østerrike, død 5. september 1930 i Roma) var en østerriksk astronom og jesuitt.
Ny!!: Leonhard Euler og Johann Georg Hagen · Se mer »
Johann Heinrich Lambert
Johann Heinrich Lambert (født 26. august 1728 i Mülhausen i Elsass, død 25. september 1777 i Berlin) var en tysk matematiker født i det da franske Lorraine (Lothringen).
Ny!!: Leonhard Euler og Johann Heinrich Lambert · Se mer »
Johann Samuel König
Johann Samuel König (født 31. juli 1712 i Büdingen i landgrevskapet Hessen-Darmstadt, død 21. august 1757 i Zuilenstein) var en tysk matematiker.
Ny!!: Leonhard Euler og Johann Samuel König · Se mer »
Katarina II av Russland
Katarina II, keiserinne av Russland. Fedor Rokotov, 1770. Katarina II av Russland (russisk: Екатерина II Алексеевна; kjent som Katarina den store; født i Stettin, død i Tsarskoje Selo) var tsarina av Det russiske keiserriket fra 1762 til hun døde i 1796.
Ny!!: Leonhard Euler og Katarina II av Russland · Se mer »
Königsberg
Königsberg var en havneby ved Østersjøen og hovedstaden i den gamle tyske provinsen Øst-Preussen, det tidligere hertugdømmet Preussen.
Ny!!: Leonhard Euler og Königsberg · Se mer »
Kjedebrøk
Standard form av kjedebrøk med ''n'' + 1 ledd der ''a''0 angir dens heltallsverdi. Kjedebrøk er en iterativ måte å beskrive et vilkårlig tall.
Ny!!: Leonhard Euler og Kjedebrøk · Se mer »
Kjedelinje
Kjedelinjen beskrives av en kjede som henger mellom to faste punkt. Kjedelinje er den kurven som fremkommer når en kjede henges opp mellom to faste holdepunkt.
Ny!!: Leonhard Euler og Kjedelinje · Se mer »
Klotoide
Klotoide En klotoide er en kurve der krummingen endrer seg lineært med lengden.
Ny!!: Leonhard Euler og Klotoide · Se mer »
Knekking
Knekking eller knekning (engelsk buckling) er et fenomen der et konstruksjonselement som er i trykk, blir utstabilt og bøyer ut fra utgangsstilling.
Ny!!: Leonhard Euler og Knekking · Se mer »
Kvadratisk rest
Forsiden til førsteutgaven av ''Disquisitiones Arithmeticae'' hvor kvadratiske rester ble systematisk studert av Gauss. Kvadratisk rest er et tall som opptrer ved løsning av andregradsligninger i modulær aritmetikk.
Ny!!: Leonhard Euler og Kvadratisk rest · Se mer »
Kvaternion
Plakett på Broome Bridge i Dublin til minne om oppdagelsen av kvaternioner. Den bærer teksten « Here as he walked by on the 16th of October 1843 Sir William Rowan Hamilton in a flash of genius discovered the fundamental formula for quaternion multiplication \mathbfi^2.
Ny!!: Leonhard Euler og Kvaternion · Se mer »
Lagrange-mekanikk
Lagrange-mekanikk er en mer generell formulering av klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.
Ny!!: Leonhard Euler og Lagrange-mekanikk · Se mer »
Lemniskate
Lemniskaten med sine to brennpunkt. I midten skjærer den seg selv under en vinkel 90°. Lemniskate (fra latin lemniscus - sløyfe) er lukket, geometrisk kurve som ser ut som et 8-tall.
Ny!!: Leonhard Euler og Lemniskate · Se mer »
Lengdegradskommisjonen
Lengdegradskommisjonen (engelsk Commissioners for the Discovery of the Longitude at Sea, kjent som The Board of Longitude) var en britisk statlig kommisjon dannet i 1714 for å administrere tildelingen av prisene til de som kunne løse problemene med å finne lengdegraden til havs. Problemet kunne enten løses gjennom astronomiske observasjoner, for eksempel av månen, eller nøyaktige ur.
Ny!!: Leonhard Euler og Lengdegradskommisjonen · Se mer »
Liste over asteroider oppkalt etter mennesker
Dette er en liste over asteroider som er oppkalt etter mennesker, både ekte og oppdiktede.
Ny!!: Leonhard Euler og Liste over asteroider oppkalt etter mennesker · Se mer »
Liste over kratere på månen, C-F
Dette er en underside av liste over kratere på månen.
Ny!!: Leonhard Euler og Liste over kratere på månen, C-F · Se mer »
Logaritme
''e'', blå grunntall 10 og cyan bruker grunntall ½. Logaritmen med grunntall b til et tall a er den eksponenten c som grunntallet må opphøyes i for å gi tallet: Grunntallet kalles også basis for logaritmen.
Ny!!: Leonhard Euler og Logaritme · Se mer »
Logaritmers historie
John Napier (1550-1617) Logaritmers historie startet i 1614 da John Napier publiserte verket Mirifici Logarithmorum Canonis Descriptio hvor ordet logaritme ble brukt for første gang.
Ny!!: Leonhard Euler og Logaritmers historie · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Leonhard Euler og Lysets hastighet · Se mer »
Mary Somerville
Mary Somerville (født Fairfax, gift Greig; født 26. desember 1780, død 28. november 1872) var en britisk vitenskapsforfatter med bred kompetanse innen mange vitenskapelige grener.
Ny!!: Leonhard Euler og Mary Somerville · Se mer »
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Ny!!: Leonhard Euler og Matematikk · Se mer »
Matematikk i middelalderens islam
Al-Khwarizmis bok om regning. Matematikk i middelalderens islam handler om utvikling av matematikk i løpet av Den muslimske gullalderen.
Ny!!: Leonhard Euler og Matematikk i middelalderens islam · Se mer »
Matematikkens historie
Fra ''Al-jabr'', et av mesterverkene i arabisk matematikk. Matematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod.
Ny!!: Leonhard Euler og Matematikkens historie · Se mer »
Maupertuis’ virkningsprinsipp
Maupertuis' virkningsprinsipp eller prinsippet om minste virkning ble fremsatt av den franske naturviter Pierre Louis Maupertuis og den sveitsiske matematiker Leonhard Euler i 1744 og skulle beskrive all bevegelse i Naturen.
Ny!!: Leonhard Euler og Maupertuis’ virkningsprinsipp · Se mer »
Maximilian Hell
''Observatio transitus Veneris ante discum Solis'' av pater Maximilian Hell Maximilian Hell eller Höll (født 15. mai 1720 i Selmecbánya/Schemnitz i kongeriket Ungarn – nå Banská Štiavnica i Slovakia, død 14. april 1792 i Wien i Østerrike) var en ungarsk astronom tilhørende den katolske presteorden jesuittene.
Ny!!: Leonhard Euler og Maximilian Hell · Se mer »
Nicolas de Condorcet
Marie Jean Antoine Nicolas de Caritat, marquis de Condorcet (født 17. september 1743 i Ribemont i Aisne, død 28. mars 1794 i Bourg-l'Égalité (Bourg-la-Reine)), var en fransk filosof, matematiker og tidlig statsviter, som blant annet utviklet Condorcet-metoden.
Ny!!: Leonhard Euler og Nicolas de Condorcet · Se mer »
Niels Henrik Abel
Niels Henrik Abel (født 5. august 1802 i Nedstrand eller på Finnøy i Ryfylke, død 6. april 1829 på Froland verk i Agder) var en norsk matematiker.
Ny!!: Leonhard Euler og Niels Henrik Abel · Se mer »
Numerisk analyse
Numerisk analyse er en gren av matematikk der en studerer metoder og algoritmer for å utføre beregninger med tall.
Ny!!: Leonhard Euler og Numerisk analyse · Se mer »
P-adisk tall
De 3-adiske heltallene i '''Z'''3 kan organiseres i grupper som har en fraktal struktur. p-adiske tall er en utvidelse av de rasjonale tallene som er forskjellig fra deres generalisering til reelle tall.
Ny!!: Leonhard Euler og P-adisk tall · Se mer »
Paul Erdős
Paul Erdős (født 26. mars 1913 i Budapest, død 20. september 1996 i Warszawa) var en av de mest betydningsfulle matematikerne i det 20.
Ny!!: Leonhard Euler og Paul Erdős · Se mer »
Pells ligning
Pell's ligning for ''D''.
Ny!!: Leonhard Euler og Pells ligning · Se mer »
Pi
En sirkel med diameter lik 1 har en omkrets lik pi. Den matematiske konstanten (symbol: pi (minuskel pi), gresk bokstav) er definert som forholdet mellom omkretsen og diameteren til en sirkel:.
Ny!!: Leonhard Euler og Pi · Se mer »
Pierre Bouguer
Pierre Bouguer (født 16. februar 1698 i Croisic, død 15. august 1758 i Paris) var en fransk matematiker, geofysiker, geodet og astronom.
Ny!!: Leonhard Euler og Pierre Bouguer · Se mer »
Pierre Louis Maupertuis
Pierre-Louis Moreau de Maupertuis (født 17. juli 1698 i Saint-Malo, død 27. juli 1759 i Basel) var en fransk naturviter og filosof.
Ny!!: Leonhard Euler og Pierre Louis Maupertuis · Se mer »
Riemanns zetafunksjon
komplekse planet. Den divergerer i punktet ''s''.
Ny!!: Leonhard Euler og Riemanns zetafunksjon · Se mer »
Sfærisk geometri
En trekant på en kuleoverflate. Sfærisk geometri (også kalt kulegeometri) beskriver geometriske forhold mellom punkter og linjer på en kuleflate (sfære).
Ny!!: Leonhard Euler og Sfærisk geometri · Se mer »
Sophie Germain
Marie-Sophie Germain (født 1. april 1776 i Paris, død 27. juni 1831 samme sted) var en fransk matematiker.
Ny!!: Leonhard Euler og Sophie Germain · Se mer »
Stick diagram design
Stick diagram er en skisse av et utlegg for en CMOS-krets.
Ny!!: Leonhard Euler og Stick diagram design · Se mer »
Stirlings formel
fakultetsfunksjonen med tilnærmingen gitt ved Stirlings formel. Stirlings formel er en approksimasjon til fakultetsfunksjonen for store verdier av argumentet oppkalt etter den skotske matematiker James Stirling.
Ny!!: Leonhard Euler og Stirlings formel · Se mer »
Svingende streng
Streng som svinger i fjerde, harmoniske egenmode. Dette er en stående bølge med fem noder (røde punkt). En svingende streng betegner en streng som er satt i bevegelse ved et anslag når den samtidig er festet i begge ender slik at den har en viss spenning.
Ny!!: Leonhard Euler og Svingende streng · Se mer »
Tobias Mayer
Tobias Mayer (født 17. februar 1723 i Marbach am Neckar, død 20. februar 1762 i Göttingen) var en tysk astronom og matematiker.
Ny!!: Leonhard Euler og Tobias Mayer · Se mer »
Trekant
En rettvinklet trekant med hypotenus og to kateter. En trekant er et polygon med tre sidekanter og tre hjørner, en geometrisk figur sammensatt av tre linjestykker.
Ny!!: Leonhard Euler og Trekant · Se mer »
Trigonometrisk funksjon
I matematikken er trigonometriske funksjoner funksjoner av en vinkel.
Ny!!: Leonhard Euler og Trigonometrisk funksjon · Se mer »
Tritonus
En forstørret kvart, også kalt tritonus er betegnelsen på intervallet (avstanden) mellom to toner som strekker seg over tre heltoner, for eksempel avstanden mellom C og F. Dette tilsvarer 6 kromatiske halvtoner.
Ny!!: Leonhard Euler og Tritonus · Se mer »
Vannkraftverk
spenningen opp til et nivå passende for overføringsnett og H – avløpet der vannet føres tilbake til vassdraget lenger ned eller havet. Et vannkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av den potensielle energien som vann i elver og vassdrag har i jordens tyngdefelt.
Ny!!: Leonhard Euler og Vannkraftverk · Se mer »
Vannturbin
Kaplanturbin og elektrisk generator fremstilt stilisert og gjennomskåret. «Wicket gate» er det samme som «ledeskovler» på norsk og disse styrer vannstrømmen. I et kraftverk er det ofte to eller flere slike turbiner og hver av hovedkomponentene er gjerne oppstilt i hver sin etasje. Løpehjulet for en liten francisturbin Ganz i Budapest i 1886 En vannturbin er en maskin som omformer energien i strømmende vann til roterende kinetisk energi.
Ny!!: Leonhard Euler og Vannturbin · Se mer »
Variasjonsregning
Variasjonsregning er en matematisk metode for å løse problem som har med optimalisering å gjøre.
Ny!!: Leonhard Euler og Variasjonsregning · Se mer »
Virkningsprinsipp
Av alle mulige veier mellom blått og rødt punkt vil den virkelige veien finnes der variasjonen av virkningen er null. Virkningsprinsipp i fysikken er en formulering av de fundamentale lovene basert på begrepet virkning.
Ny!!: Leonhard Euler og Virkningsprinsipp · Se mer »
Vitenskapsåret 1644
Johann Baptist van Helmont.
Ny!!: Leonhard Euler og Vitenskapsåret 1644 · Se mer »
Vitenskapsåret 1707
Vasilij Kiprianovs verdenskart.St. Petersburg.
Ny!!: Leonhard Euler og Vitenskapsåret 1707 · Se mer »
Vitenskapsåret 1727
Vitenskapsåret 1727 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1727.
Ny!!: Leonhard Euler og Vitenskapsåret 1727 · Se mer »
Vitenskapsåret 1735
Vitenskapsåret 1735 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1735.
Ny!!: Leonhard Euler og Vitenskapsåret 1735 · Se mer »
Vitenskapsåret 1736
Vitenskapsåret 1736 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1736.
Ny!!: Leonhard Euler og Vitenskapsåret 1736 · Se mer »
Vitenskapsåret 1739
Antydningen av et sydlig kontinent på et kart fra 1657. Et område omkring sydpolen med omtrentlig kystlinje er merket som «Terra Australis Incognita» (ukjent sydlig land).
Ny!!: Leonhard Euler og Vitenskapsåret 1739 · Se mer »
Vitenskapsåret 1742
Vitenskapsåret 1742 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1742.
Ny!!: Leonhard Euler og Vitenskapsåret 1742 · Se mer »
Vitenskapsåret 1744
Forsiden av Eulers bok Emmanuel Bowens verdenskart.
Ny!!: Leonhard Euler og Vitenskapsåret 1744 · Se mer »
Vitenskapsåret 1748
Vitenskapsåret 1748 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1748.
Ny!!: Leonhard Euler og Vitenskapsåret 1748 · Se mer »
Vitenskapsåret 1752
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Leonhard Euler og Vitenskapsåret 1752 · Se mer »
Vitenskapsåret 1755
Vitenskapsåret 1755 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1755.
Ny!!: Leonhard Euler og Vitenskapsåret 1755 · Se mer »
Vitenskapsåret 1761
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Leonhard Euler og Vitenskapsåret 1761 · Se mer »
Vitenskapsåret 1766
Joseph Wright of Derbys maleri.
Ny!!: Leonhard Euler og Vitenskapsåret 1766 · Se mer »
Vitenskapsåret 1768
Vitenskapsåret 1768 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1768.
Ny!!: Leonhard Euler og Vitenskapsåret 1768 · Se mer »
Vitenskapsåret 1772
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Leonhard Euler og Vitenskapsåret 1772 · Se mer »
Vitenskapsåret 1777
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Leonhard Euler og Vitenskapsåret 1777 · Se mer »
Vitenskapsåret 1783
Vitenskapsåret 1783 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1783.
Ny!!: Leonhard Euler og Vitenskapsåret 1783 · Se mer »
William Oughtred
William Oughtred (født 5. mars 1574 i Eton i Buckinghamshire, død 30. juni 1660 i Albury i Surrey) var en engelsk matematiker og teolog.
Ny!!: Leonhard Euler og William Oughtred · Se mer »
1 − 2 + 3 − 4 + · · ·
De første tusen leddene og delsummene av 1 − 2 + 3 − 4 + … I matematikken er 1 − 2 + 3 − 4 + … den uendelige rekken hvis ledd er de positive heltallene i økende rekkefølge, med alternerende fortegn.
Ny!!: Leonhard Euler og 1 − 2 + 3 − 4 + · · · · Se mer »
15. april
15.
Ny!!: Leonhard Euler og 15. april · Se mer »
1707
1707 (MDCCVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Leonhard Euler og 1707 · Se mer »
1736
1736 (MDCCXXXVI) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en søndag.
Ny!!: Leonhard Euler og 1736 · Se mer »
1783
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Leonhard Euler og 1783 · Se mer »
2002 Euler
2002 Euler er en asteroide oppkalt etter den sveitsiske matematikeren og fysikeren Leonhard Euler.
Ny!!: Leonhard Euler og 2002 Euler · Se mer »
65537 (tall)
65 537 er det 4.
Ny!!: Leonhard Euler og 65537 (tall) · Se mer »
Omdirigeringer her:
Euler, Leonhard Euler (død 18. september 1783), Leonhard Euler (født 15. april 1707).