Raskere tilgang enn browser!
97 relasjoner: Akropolis, Akropolismuseet, Antikkens Hellas, Antikkens olympiske leker, Areopagos, Arkaisk tidsperiode, Arkont, Artemis, Athen, Athene, Athens agora, Attaliddynastiet, Attikí, Augustus, Borg, Brønn, Bronsealderen, Claudius, Deme, Den greske selvstendighetskrigen, Det athenske sjøforbundet, Det osmanske Hellas, Det osmanske rike, Dionysosteateret, Dorisk søyleorden, Erekhtheion, Feidias, Festning, Fronton, Germansk, Harem, Hefaistos, Hellas, Hellenistisk sivilisasjon, Herodes Atticus, Herulere, Homer, Iktinos, Islam, Jomfru Maria, Jonisk søyleorden, Jordskjelv, Julo-claudiske dynasti, Kalkstein, Kallikrates, Karyatide, Kimon, Kulturhelt, Kyklopisk mur, Kylon, ..., Legende, Marcus Vipsanius Agrippa, Marmor, Megaron, Mergel, Metope, Minaret, Moreakrigen, Moské, Mykensk kultur, Neolittisk tid, Nikiasfreden, Odeon til Herodes Atticus, Pan (mytologi), Panathenaia, Pandrosos, Parapet, Parthenon, Pausanias (geograf), Peisistratos, Peloponneskrigen, Pentelikon, Pergamon, Perikles, Perserkrigene, Perserriket, Pireus, Polygnotos av Thasos, Republikken Venezia, Roma, Romerriket, Sandstein, Slaget ved Eurymedon, Slaget ved Marathon, Slanger, Statskupp, Steinalderen, Stoa, Themistokles, Titan (grunnstoff), Triglyf, Tyrann, Tyrkia, Wilhelm Dörpfeld, Xenofon, Xerxes I av Persia, Xoanon. Utvid indeks (47 mer) »
Akropolis
Nike (oppe til venstre). Akrokorint Akropolis (gresk: ἀκρόπολις, sammensatt av ἄκρος, ákros, «høyest, øverst» og πόλις, pólis, «bystat, by») er en betegnelse på høyborgen i de eldste greske byene, som i senere tid fikk templer, altere og statuer til ære for gudene.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Akropolis · Se mer »
Akropolismuseet
Akropolismuseet (gresk: Μουσείο Ακρόπολης, Mouseio Akropolis) er et arkeologisk museum i Athen i Hellas, på det historiske og arkeologiske stedet Akropolis.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Akropolismuseet · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Antikkens Hellas · Se mer »
Antikkens olympiske leker
«Discobolus» er en kopi av en gresk statue fra 400-tallet f.Kr. og representerer en diskoskaster fra de olympiske leker. Palaestra ved Olympia, et sted dedikert til trening av brytere og atleter. Antikkens olympiske leker, opprinnelig henvist til som olympiske leker (gresk: Ολυμπιακοί Αγώνες, Olympiakoi Agones) var en serie atletiske konkurranser som ble avholdt mellom forskjellige bystater i antikkens Hellas.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Antikkens olympiske leker · Se mer »
Areopagos
Areopagos sett fra Akropolis. Areopagos eller Areios Pagos (gresk: Ἄρειος Πάγος) er «Ares' høyde» nordvest for Akropolis som i klassisk tid fungerte som den viktigste domstolen i Athen i saker som hadde med mord å gjøre.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Areopagos · Se mer »
Arkaisk tidsperiode
Arkaiske periode i Hellas (800 f.Kr. – 480 f.Kr.) er perioden oldtidens greske historie som etterfulgte de såkalte mørke århundrene.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Arkaisk tidsperiode · Se mer »
Arkont
Arkont (gresk: ἄρχων arkhon; flertall ἄρχοντες) er en gresk betegnelse som har betydningen «hersker» eller «herre», hyppig brukt som tittelen på en særskilt offentlig høyere myndighetsperson.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Arkont · Se mer »
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Artemis · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Athen · Se mer »
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Athene · Se mer »
Athens agora
Utsikt over den antikke agoraen, Hefaisteion ligger til venstre og Attalosstoaen til høyre Athens agora var det sentrale torget i bystaten Athen i antikkens Hellas.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Athens agora · Se mer »
Attaliddynastiet
Lysimakhos' tetradrakme i sølv. Attaliddynastiet var et hellenistisk dynasti som hersket over byen Pergamon etter at Lysimakhos døde, en av Aleksander den stores generaler.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Attaliddynastiet · Se mer »
Attikí
Attikí (tidligere Attika; gresk: Αττική, Attikí; gammelgresk: Ἀττική, Attikḗ) er en periferi (region) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Attikí · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Augustus · Se mer »
Borg
Frank Kovalchek Craig Zaduck Sebastian Schubanz Borg (norrønt borg, trolig beslektet med berg) er en form for festning (fra lavtysk festung i betydningen «bestandig», «hardt», «sterk»), festningsverk med tårn og ringmur, som siden ble til slott uten festningsverk.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Borg · Se mer »
Brønn
Bøtte av lær som løfter opp vann fra en brønn. håndpumpe suger opp grunnvannet fra brønnen gjennom et rør med filter ved hjelp av undertrykk. Brønn (norrønt: brunnr), Bokmålsordboka er vannkilde fra et utgravd eller boret hull der det samler seg grunnvann fra vannførende sjikt.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Brønn · Se mer »
Bronsealderen
Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Bronsealderen · Se mer »
Claudius
Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (Kjent som Claudius, født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Claudius · Se mer »
Deme
Pinakion, tavle for identifikasjon (navn, fars navn, deme), benyttet for oppgaver som utvelgelse til jury. Museum for Athens agora. Deme eller demos (gresk: δῆμος, flertall demoi) var en inndeling (à la norske kommuner eller en forstad) av det rustikke landskapet Attika og bystaten (polis) Athen (som Attika inngikk i).
Ny!!: Akropolis (Athen) og Deme · Se mer »
Den greske selvstendighetskrigen
Den greske selvstendighetskrigen, også kalt den greske revolusjonen (gresk: Ελληνική Επανάσταση, Elliniki Epanastasi; osmantyrkisk: يونان عصياني Yunan İsyanı: «det greske opprør»), var en krig fra 1821 til 1829 hvor grekerne begynte for å få tilbake selvstendigheten for Hellas fra det muslimske osmanske rike (dagens Tyrkia).
Ny!!: Akropolis (Athen) og Den greske selvstendighetskrigen · Se mer »
Det athenske sjøforbundet
Det athenske sjøforbundet, før Peloponneskrigen i 431 f.Kr. Det athenske sjøforbundet, eller det athenske riket (etter 450 f.Kr.), også omtalt som det deliske sjøforbund, var et forbund av greske, demokratiske bystater, dannet etter en kongress i 477 f.Kr..
Ny!!: Akropolis (Athen) og Det athenske sjøforbundet · Se mer »
Det osmanske Hellas
Konstantinopel falt for Det osmanske riket i 1453.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Det osmanske Hellas · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Det osmanske rike · Se mer »
Dionysosteateret
Dagens rester av of Dionysosteateret i Athen Dionysosteateret like ved Akropolis i Athen var et viktig friluftsteater i oldtidens Hellas, og et av de tidligst bevarte fra det klassiske Athen.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Dionysosteateret · Se mer »
Dorisk søyleorden
Dorisk søyleorden Den doriske søyleordenen ble utvikla i andre halvdel av det 7.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Dorisk søyleorden · Se mer »
Erekhtheion
Erekhtheion sett fra sørvest. Erekththeion er et tempel på den nordre siden av Akropolis i Athen, som er spesielt kjent for sitt design som er både elegant og uvanlig.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Erekhtheion · Se mer »
Feidias
Feidias viser sine venner frisene i Parthenon; maleri av Lawrence Alma-Tadema, 1868. Feidias (gresk Φειδίας, på norsk også skrevet Fidias, Pheidias eller Phidias; født ca. 480 f.Kr., død ca. 430 f.Kr.) var sønn av Karmides og kjent som en av de største av alle klassiske skulptører.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Feidias · Se mer »
Festning
Mehrangarh Fort i Jodhpur (Rajasthan, India) En festning er en militær konstruksjon eller bygning beregnet til forsvar i krig.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Festning · Se mer »
Fronton
Deler av frontonen på østre fasade på Parthenon. Fronton, på engelsk kalt pediment, er et triangulært felt (gavl) som dannes mellom det øvre horisontale bjelkelaget som hviler på søylene (entablementet) og et saltak.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Fronton · Se mer »
Germansk
Germansk kan vise til.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Germansk · Se mer »
Harem
Scene fra et harem, maleri av Rudolf Swoboda. Et harem (fra arabisk حريمharîm via tyrkisk harem) er en del av et hus som er forbeholdt kvinner.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Harem · Se mer »
Hefaistos
Hefaistos, etter et maleri av Rubens Hefaistos (gresk Ἥφαιστος Hêphaistos) var en gresk gud hvis romersk ekvivalent var Vulkan; han var guden for teknologi, smeder, håndverkere, mekanikere, billedhuggere, metall og metallurgi, og ild.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Hefaistos · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Hellas · Se mer »
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »
Herodes Atticus
Byste av Herodes Atticus bust, fra hans villa ved Kifisia i Hellas. Herodes Atticus (gresk: Ηρώδης ο Αττικός, Iródis o Attikós; født 101, død 177 e.Kr.),Pomeroy, Sarah B. (2009): The Murder of Regilla: A Case of Domestic Violence in Antiquity, Harvard University Press eller Atticus Herodes, var en fornem og rik gresk aristokrat og sofist som tjenestegjorde som romersk senator.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Herodes Atticus · Se mer »
Herulere
Herulere, herulerheruler i Store norske leksikon på snl.no.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Herulere · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Homer · Se mer »
Iktinos
Iktinos var en gresk arkitekt som levde i Athen på 400-tallet f.Kr.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Iktinos · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Islam · Se mer »
Jomfru Maria
Bebudelsen fra St. Marcoklosteret i Firenze malt av Fra Angelico Maria med jesubarnet fra Bardikapellet i Santo Spirito i Firenze malt av Sandro Botticelli Arnstein Rønning Jomfru Maria, eller Maria fra Nasaret, er en jødisk kvinne som ifølge Det nye testamentet er identifisert som Jesu Kristi mor.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Jomfru Maria · Se mer »
Jonisk søyleorden
Jonisk søyleorden Den joniske søyleorden ble utviklet i det østlige Hellas; de eldste kjente eksemplarene er fra Smyrna, om lag 600 f.Kr.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Jonisk søyleorden · Se mer »
Jordskjelv
FNs hovedkvarter slik det så ut etter jordskjelvet i Haiti 2010 jordskjelvet i Kashmir i oktober 2005. Dette jordskjelvet hadde magnitude 7,6 på Richters skala, og førte til at bygninger kollapset Skadene etter jordskjelvet i Kobe 1995 ble estimert til 10 billioner yen Jordskjelv er rystelser og bevegelser i bakken på grunn av plutselig utløste bevegelser i jordskorpen eller øvre del av mantelen, den såkalte litosfæren.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Jordskjelv · Se mer »
Julo-claudiske dynasti
Det julo-claudiske dynasti henviser til de fem første keiserne i Romerriket: Augustus, Tiberius, Caligula, Claudius og Nero.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Julo-claudiske dynasti · Se mer »
Kalkstein
Kalkstein, tidvis også kjent under navnet krittstein, er en sedimentær bergart bestående av mineralene kalsitt og aragonitt, som er to forskjellige krystallstrukturer av kalsiumkarbonat (CaCO3).
Ny!!: Akropolis (Athen) og Kalkstein · Se mer »
Kallikrates
Kallikrates var en gresk arkitekt som levde i Athen på 400-tallet f.Kr.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Kallikrates · Se mer »
Karyatide
Karyatide er en søyle eller pilaster som er skulptert som en kvinneskikkelse.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Karyatide · Se mer »
Kimon
Kimon, gresk: Κίμων, (født 510 f.Kr. i Athen, død 450 f.Kr. i Larnaka på Kypros), var en athensk statsmann og general, og en viktig politisk størrelse i 470- og 460-årene f.Kr.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Kimon · Se mer »
Kulturhelt
Bill Reids skulptur «Ravnen og det første menneske» viser ravnen som frigjør menneskene fra muslingsskall. Det antropologiske museum ved UBC. Kulturhelt er en mytologisk helt som spesiell for en gruppe (kulturell, etnisk, religiøs og lignende) som endrer sine omgivelser eller verden ved oppfinnelse eller oppdagelse.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Kulturhelt · Se mer »
Kyklopisk mur
En typisk strekning med kyklopisk mur ved gravsirkel A i Mykene. Kyklopisk mur (kyklopmur eller pelasgisk mur) er et primitivt murverk av store, rått tilhogde store steiner som er satt sammen i uregelmessig form.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Kyklopisk mur · Se mer »
Kylon
Akropolis der Kylon og hans tilhengere søkte tilflukt. Kylon (gr. Κύλων) var en høyættet politiker i antikkens Hellas som også vant en seier under de olympiske leker.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Kylon · Se mer »
Legende
En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Legende · Se mer »
Marcus Vipsanius Agrippa
Marcus Vipsanius Agrippa (født 63 f.Kr., død 12 f.Kr.) var en romersk konsul, statsmann, general og arkitekt.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Marcus Vipsanius Agrippa · Se mer »
Marmor
Marmor (gresk: marmaros, «skinnende stein») er en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet kalsitt (en krystallinsk form for kalsiumkarbonat CaCO3), som betyr at steinen inneholder mye kalsium, karbon og oksygen.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Marmor · Se mer »
Megaron
Megaron (gresk: μέγαρον, «stor hall», fra megas, «stor»), flertall megara, er en klassisk arkitektonisk grunnform eller plantype for palassbygninger fra minoisk-mykensk kultur.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Megaron · Se mer »
Mergel
Mergel Mergel (via tysk Mergel, fra middelalderlatin margila, av latin marga, fra keltisk opphav), NAOB er en type kalkstein eller kalkholdig leire eller leirstein som inneholder 25–75% kalk, vanligvis kalsiumkarbonat, som er dannet ved avsetning i ferskt eller salt vann.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Mergel · Se mer »
Metope
Frise fra Parthenon med metoper mellom triglyfene (blokker med loddrette rifler). Metope (fra gresk: meta (mellom) og ope (åpning for en bjelkeende) er en del av den doriske frisen, som fyller rommet mellom triglyfene. Metopen består av en firkantet blokk som kan være slett eller rikt dekorert med skulpturer, ornamenter eller relieffer. De mest berømte eksemplene er de 92 metopene på frisen i Parthenon, som viser kampen mellom kentaurer og lapither.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Metope · Se mer »
Minaret
Minaret (arabisk manāra «fyrtårn»; urdu: minra, flertall minar) er et tårnformet byggverk tilknyttet islamske moskeer.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Minaret · Se mer »
Moreakrigen
Moreakrigen er det mer kjente navnet for den sjette osmansk-venetianske krigen. Krigen ble utkjempet mellom 1684 og 1699, som en del av den større konflikten kjent som den store tyrkiske krigen mellom Republikken Venezia og Det osmanske riket. Kamphandlingene ble utført fra Dalmatia til Egearhavet, men det store felttoget i krigen var den venetianske erobringen av Morea på (Peloponnes) sør i Hellas.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Moreakrigen · Se mer »
Moské
C. Hill, 2007 En moské eller moske (arabisk مسجد masġid) er et muslimsk sakralbygg for bønn og koranstudium.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Moské · Se mer »
Mykensk kultur
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Mykensk kultur · Se mer »
Neolittisk tid
Neolittisk tid eller neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Neolittisk tid · Se mer »
Nikiasfreden
Nikiasfreden var en fredsavtale i antikken som ble signert mellom de greske bystatene Athen og Sparta i mars 421 f.Kr., og som markerer slutten på den første halvdelen av Peloponneskrigen.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Nikiasfreden · Se mer »
Odeon til Herodes Atticus
Odeon til Herodes Atticus (gresk: Ωδείο ΗρώδουτουΑττικού or Ηρώδειο) er et friluftsteater bygget i stein, lokalisert på den sørvestlige skråningen av Akropolis i Athen i Hellas.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Odeon til Herodes Atticus · Se mer »
Pan (mytologi)
Pan og Eros Pan (IFA: /pæn/, gammelgresk: Πάν (Pán), «alt») var i gresk mytologi en gud (daimon) som ble assosiert med skogen og begjæret.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Pan (mytologi) · Se mer »
Panathenaia
Akropolis og Propyléene, forestilt i et maleri Leo von Klenze, 1846. Panathenaia (gresk Παναθήναια; «all-athensk festival») var den mest betydningsfulle sommerfestival for athenere og en av de mest storslåtte sammenkomster i hele den antikke greske verden.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Panathenaia · Se mer »
Pandrosos
* Se Systematisk inndeling Pandrosos er en slekt av biller som tilhører den artsrike underfamilien Cerambycinae i familien trebukker (Cerambycidae).
Ny!!: Akropolis (Athen) og Pandrosos · Se mer »
Parapet
Moderne parapet i storbyen New York. Parapet (italiensk: parapetto) henviser til forlengelsen av en vegg eller mur på et tak, Chisholm, Hugh, red.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Parapet · Se mer »
Parthenon
Parthenon (gammelgresk: Παρθενών; gresk: Παρθενώνας, Parthenónas) er et tidligere gresk tempel på akropolis i Athen, og var viet til Pallas Athene, byens skytsgudinne.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Parthenon · Se mer »
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Pausanias (geograf) · Se mer »
Peisistratos
Akropolis i Athen, som Peisistratos tok kontroll over, slik Leo von Klenze forestilte seg helligdommen, 1846. Peisistratos (gresk: Πεισίστρατος) (ukjent fødselsdato, død 527/528 f.Kr.) var en gresk statsmann som ble tyrann (den som tar makten ved makt) og styrte i Athen i løpet av det meste av perioden mellom 561 og 527 f.Kr.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Peisistratos · Se mer »
Peloponneskrigen
Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Peloponneskrigen · Se mer »
Pentelikon
Pentelikon, eller Penteli, (gresk: Πεντέλη, Πεντελικόν eller Πεντελικό Όρος) er et fjell i regionen Attika i Hellas.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Pentelikon · Se mer »
Pergamon
Ruinene av det rekonstruerte tempelet til Trajan i Pergamon Restene av teateret i Pergamon Pergamon (gresk: Πέργαμον eller Πέργαμος), eller Pergamum, var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia, i dag lokalisert rundt 26 km fra Egeerhavet på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos (dagens Bakırçay).
Ny!!: Akropolis (Athen) og Pergamon · Se mer »
Perikles
Perikles (født cirka 495 f.Kr., død i september 429 f.Kr., gresk: Περικλῆς, «omgitt av ære») var en fremtredende og innflytelsesrik statsmann, taler og general i Athens gullalder (mellom perserkrigene og Peloponneskrigen).
Ny!!: Akropolis (Athen) og Perikles · Se mer »
Perserkrigene
Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Perserkrigene · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Perserriket · Se mer »
Pireus
Pireus (nygresk Πειραιάς, Pireás, gammelgresk Πειραιεύς, Peiraieus) er en havneby i Hellas.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Pireus · Se mer »
Polygnotos av Thasos
Polygnotos av Thasos (gresk Πολύγνωτος) var en antikk gresk maler fra midten av 400-tallet f.Kr., sønn av Aglaofon som også var maler og Polygnotos’ læremester.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Polygnotos av Thasos · Se mer »
Republikken Venezia
Republikken Venezia (italiensk: Repubblica di Venezia; venetiansk: Repùblica de Venèsia) eller Venetiansk republikk (italiensk: Repubblica Veneta; venetiansk: Repùblica Vèneta), tradisjonelt kjent som La Serenissima («Den mest lysende republikken Venezia»; italiensk: Serenissima Repubblica di Venezia; venetiansk: Serenìsima Repùblica Vèneta) var en bystat i Italia som utviklet seg fra byen Venezia og eksisterte i nærmere 1 000 år.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Republikken Venezia · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Romerriket · Se mer »
Sandstein
Sandstein eller sandsten er en sedimentær bergart dannet av sandkorn (0,0625 til 2 mm) bundet sammen ved et bindemiddel.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Sandstein · Se mer »
Slaget ved Eurymedon
Slaget ved Eurymedon fant sted i 466 f.Kr. i Eurymedon–elven i Pamfylia i Lilleasia og ble utkjempet mellom det athensk–ledede sjøforbundet og Persia.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Slaget ved Eurymedon · Se mer »
Slaget ved Marathon
Slaget ved Marathon (490 f.Kr.) var kulminasjonen av kong Dareios I av Persias første alvorlige forsøk på å erobre de gjenstående greske bystatene.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Slaget ved Marathon · Se mer »
Slanger
* ormeslanger.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Slanger · Se mer »
Statskupp
Et statskupp (fra fransk coup d'état) er en rask, forfatningsstridig maktovertakelse av en stat, vanligvis utført av en liten gruppe personer som kun erstatter de øverste politiske lederne.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Statskupp · Se mer »
Steinalderen
Steinalderen er en betegnelse på den epoken i menneskehetens historie da man hovedsakelig brukte egger av stein til å kutte med.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Steinalderen · Se mer »
Stoa
Den genoppførte ''Attalos' stoa'' i Athen. Stoa, er en overdekket søylehall som i antikkens greske og romerske byer flankerte agoraen eller den åpne markeds- og samlingsplass.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Stoa · Se mer »
Themistokles
Themistokles (gresk: Θεμιστοκλῆς, «Lovens prakt»; født ca. 524 f.Kr., død ca. 459 f.Kr.) var en athensk politiker og hærfører.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Themistokles · Se mer »
Titan (grunnstoff)
Titan er et grunnstoff med kjemisk symbol Ti og atomnummer 22.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Titan (grunnstoff) · Se mer »
Triglyf
Frise fra Parthenon med metoper mellom triglyfene. Triglyf er en del av den doriske frisen i gresk arkitektur.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Triglyf · Se mer »
Tyrann
Tyranner (gresk τύραννος týrannos, et lånord fra lydisk) var aristokrater som gjorde seg til eneherskere i polisene i antikkens Hellas.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Tyrann · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Tyrkia · Se mer »
Wilhelm Dörpfeld
Wilhelm Dörpfeld og Heinrich Schliemann ved løveporten i Mykene (ca. 1885) Wilhelm Dörpfeld (født 26. desember 1853 i Barmen, død 25. april 1940 i Lefkada) var en tysk arkitekt som først og fremst er kjent for sitt arbeid innen den klassiske arkeologien.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Wilhelm Dörpfeld · Se mer »
Xenofon
Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Xenofon · Se mer »
Xerxes I av Persia
Xerxes I av Persia (gammelpersisk: Khashâyârshâ i betydningen «hersker over helter»; nypersisk: خشایارشا; gresk: Ξέρξης, ksérksɛːs; hebraisk: אֲחַשְׁוֵרוֹשׁ), også omtalt med epitetet «den store» (født 519, død 465 f.Kr.), var den fjerde av kongenes konge i akamenidenes Perserriket.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Xerxes I av Persia · Se mer »
Xoanon
krittkalkstein, tidlig kypriotisk III til midterst kypriotisk I, 1900-1800 f.Kr. (Museum med kunst fra Kykladene, Athen). Til tross for den ekstremt enkle skulpturen fra en tidlig epoke gir den dog en idé om lignende gjenstander som ble tilbedt i neste epoke. Xoanon (gresk ξόανον; flertall ξόανα xoana, fra verbet ξέειν, xein, å skjære eller skrape) var et arkaisk kultbilde i materialet tre i antikkens Hellas.
Ny!!: Akropolis (Athen) og Xoanon · Se mer »
Omdirigeringer her:
Akropolis i Aten, Akropolis i Athen, Akropolis, Athen, Athens akropolis.
