Raskere tilgang enn browser!
147 relasjoner: Abadan-krisen, Abbas I av Persia, Abu Bakr, Abu Hamid Ghazali, Afghanistan, Akamenidedynastiet, Alamut, Alger-avtalen, Ali Akbar Hashemi Rafsanjani, Ali Khamenei, Amu-Darja, Andre verdenskrig, Arabere, Ariere, Aserbajdsjan, Bagdad, Beduiner, BP, Bukhara, CENTO, Central Intelligence Agency, Den internasjonale domstolen, Det islamske republikkpartiet, Drikkehorn, Ekspertrådet i Iran, Elam, Fars, Første verdenskrig, Fraates IV av Partia, Frankrike, Ghaznavid, Ghazni, Gisselkrisen i Iran, Gresk, Gulfkrigen, Gulistan-traktaten, Hellenisme, India, Irak, Iran, Iran-Contras-skandalen, Iran–Irak-krigen, Irans øverste leder, Islam, Ismailitter, Jimmy Carter, Kalif, Karim Khan, Konstitusjonelt monarki, Kurdistan, ..., Kyros den store, Liste over konger i Persia, Mahmoud Ahmadinejad, Malik sjah I, Mongolene, Muhammed, Muhammed Ali Rajai, Muhammed Beheshti, Muhammed Javad Bahonar, Muhammed Khatami, Muhammed Mossadegh, Muhammed Reza Pahlavi, Nadir Shah, Nasjonalmuseet i Iran, Nizam al-Mulk, Nord-Makedonia, Oghuz-tyrkere, Pahlavi-dynastiet, Parlament, Partia, Perserriket, Persiabukten, Persisk, Portugal, Protektorat, Qajar-dynastiet, Rasht, Råolje, Republikk, Reza Pahlavi, Ronald Reagan, Ruhollah Khomeini, Russland, Safavidene, Saffaridene, Samanidene, Sasanideriket, SAVAK, Seldsjukkene, Sentral-Asia, Shatt al-Arab, Sistan og Balutsjistan, Sjah, Sovjetunionen, Stor-Khorasan, Storbritannia, Tahiridene, Teheran, Teherankonferansen i 1943, Teokrati, Toghril beg, Transoxiana, Turkmantsjaj-traktaten, Tyrkere, Tyrkia, USA, William Knox D’Arcy, Zand-dynastiet, Ziggurat, 1. februar, 1005, 1072, 1092, 11. februar, 1186, 16. januar, 19. august, 1905, 1906, 1907, 1935, 1951, 1973, 1975, 1978, 1979, 1980, 1981, 1988, 1993, 20. januar, 2001, 21. mars, 22. september, 24. mai, 25. april, 3. juni, 4. november, 6. mars, 632, 7. april, 820, 867, 872, 875, 903, 962. Utvid indeks (97 mer) »
Abadan-krisen
Abadan-krisen pågikk fra 1951 til 1954, etter at Iran nasjonaliserte Anglo-Iranian Oil Company, og utviste vestlige selskaper fra oljeraffineriene i byen Abadan.
Ny!!: Irans historie og Abadan-krisen · Se mer »
Abbas I av Persia
'''Shah Abbas konge av perserne'''Kopperutskjæring av Dominicus Custos, fra hans ''Atrium heroicum Caesarum'' pub. 1600-1602 '''Shah Abbas I og en side'''Dedikasjonen sier: ''Må livet gi deg alt du ønsker fra tre lepper, de til din elsker, elven og koppen.'', Muhammed Qasim, 1627, Louvre, Paris Abbas I (شاه عباس اول) (født 27. januar 1571?, død 19. januar 1629?) var den mest eminente herskeren av safavide-dynastiet.
Ny!!: Irans historie og Abbas I av Persia · Se mer »
Abu Bakr
Abu Bakr (arabisk:ابو بكر الصديق, (født 573, død 23. august 634) var den første statssjef til Rashidun-kalifatet (den første muslimske stat). Han regjerte med tittelen «etterfølger av Allahs sendebud» (khalifa-tul-Rassool), og var kalif i perioden (632–634).
Ny!!: Irans historie og Abu Bakr · Se mer »
Abu Hamid Ghazali
Al-Ghazalis verk ''Ihya 'ulum al-din'' (''Gjenopplivelse av religionens vitenskaper'') er et av hans hovedverk, hvor han bygger bro mellom mellom mystikk og rasjonalitet.http://www.ghazali.org/site/ihya.htm ''Ihya 'ulum al-din'' i engelsk oversettelse; ghazali.org Abu Hamid Muhammad ibn Muhammad al-Ghazali (født 1058 i Tus i Khorasan, Persia, død 19. desember 1111 i Tus) var en muslimsk teolog og filosof, kjent som Algazel i den vestlige middelalderske verdenen.
Ny!!: Irans historie og Abu Hamid Ghazali · Se mer »
Afghanistan
Afghanistan (dari/pashto), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia.
Ny!!: Irans historie og Afghanistan · Se mer »
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Ny!!: Irans historie og Akamenidedynastiet · Se mer »
Alamut
Alamut var en gang en fjellfestning i de karrige fjellene sør for Kaspihavet, nær Qazvin, rundt 100 km fra dagens Teheran i Iran.
Ny!!: Irans historie og Alamut · Se mer »
Alger-avtalen
Fra venstre: Muhammed Reza Pahlavi, Houari Boumédiène og Saddam Hussein. Alger-avtalen ble signert den 6. mars 1975 i Algerie av sjah Muhammed Reza Pahlavi for Iran og visepresident og viseformannen i det revolusjonære kommandorådet Saddam Hussein for Irak.
Ny!!: Irans historie og Alger-avtalen · Se mer »
Ali Akbar Hashemi Rafsanjani
Ali Akbar Hashemi Bahramani (persisk: آیت اﷲ هاشمی بهرمانی), også kjent som Hashemi Rafsanjani (هاشمی رفسنجانی) (født 25. august 1934 i Bahreman i fylket Nough i provinsen Kermān i Iran, død 8. januar 2017 i Teheran, Iran) var en iransk politiker og ayatollah.
Ny!!: Irans historie og Ali Akbar Hashemi Rafsanjani · Se mer »
Ali Khamenei
Ayatollah Seyyed Ali Hosseini Khamenei (persisk: آیت‌الله سید علی حسینی خامنه‌ای; (født 17. juli 1939 i Mashhad i Iran) er en iransk politiker og åndelig leder som siden 1989 har vært den øverste lederen i Iran. Han var president fra 1981 til 1989.
Ny!!: Irans historie og Ali Khamenei · Se mer »
Amu-Darja
Pontongbru over Amu-Darja ved Urgentsj i Usbekistan Fra byggingen ei bro over Amu-Darja mellom Afghanistan og Tadsjikistan Satellittbilde av Amu-Darjas delta, november 1994 Amu-Darja (usbekisk: Amudaryo, tadsjikisk: Омударё eller дарёи Ому – Omudarjo eller darjoi Omu, turkmensk: Amyderýa, russisk: Амударья – Amudarja, persisk: آمودریا – Âmudaryâ, arabisk: جيحون – Jīḥūn, i antikken kalt Oxos, Oxus, Oaxus) er den lengste elva i Sentral-Asia.
Ny!!: Irans historie og Amu-Darja · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Irans historie og Andre verdenskrig · Se mer »
Arabere
Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.
Ny!!: Irans historie og Arabere · Se mer »
Ariere
vediske periode ca. 1500 f.Kr. Betegnelsen ''arier'' har blitt brukt med ulik betydning i moderne historie. Dette kartet fra 1891 viser «veksten av arisk dominans» (''The Growth of Aryan Predominance'') i verden. Arier (sanskrit: Ārya, «nobel», gammelpersisk: aryan, «iraner») er en betegnelse med ulik betydning i moderne historie og vitenskap, men brukes særlig som samlebetegnelse på folkeslag som snakker indoeuropeiske språk i India og Iran.
Ny!!: Irans historie og Ariere · Se mer »
Aserbajdsjan
Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan), offisielt Republikken Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan Respublikası), er en republikk i Kaukasus.
Ny!!: Irans historie og Aserbajdsjan · Se mer »
Bagdad
Bagdad (arabisk: بغداد, Baġdād; fra persisk bāġ-e dād, "gudegave") er Iraks hovedstad.
Ny!!: Irans historie og Bagdad · Se mer »
Beduiner
En beduinmann på Sinaihalvøya, Egypt. Beduiner (badw, entall, badawī) er nomadiske arabere.
Ny!!: Irans historie og Beduiner · Se mer »
BP
BP plc (tidligere British Petroleum og for en kort tid kjent som BP Amoco) er et petroleumselskap med hovedkvarter i London, og er et av de fire største oljeselskapene i verden (sammen med Shell, ExxonMobil og Total).
Ny!!: Irans historie og BP · Se mer »
Bukhara
Bukhara (usbekisk Buxoro og Бухоро, persisk بُخارا, boxārā) er den 5.
Ny!!: Irans historie og Bukhara · Se mer »
CENTO
CENTOs medlemsland markert i grønt CENTO (Central Treaty Organization, opprinnelig Middle East Treaty Organization eller METO, også kjent som Bagdad-pakten) ble dannet i 1955 av Irak, Tyrkia, Pakistan og Iran, i tillegg til Storbritannia.
Ny!!: Irans historie og CENTO · Se mer »
Central Intelligence Agency
Central Intelligence Agency (CIA) er en føderal etterretningsorganisasjon i USA med hovedansvar for etterretning og kontraspionasje utenlands.
Ny!!: Irans historie og Central Intelligence Agency · Se mer »
Den internasjonale domstolen
Den internasjonale domstolen (fransk: Cour internationale de justice, CIJ, engelsk International Court of Justice, ICJ) er FNs domstol og folkerettens eneste generelle internasjonale domstol.
Ny!!: Irans historie og Den internasjonale domstolen · Se mer »
Det islamske republikkpartiet
Det islamske republikkpartiet (حزب جمهوری اسلامی) var et politisk parti i Iran, grunnlagt i 1979 av Muhammed Javad Bahonar, Muhammed Beheshti, Ali Akbar Hashemi Rafsanjani, Ali Khamenei og Abdolkarim Maousavi-Ardabaili og inkluderte flere støttespillere til den islamske republikkens regjering i Iran.
Ny!!: Irans historie og Det islamske republikkpartiet · Se mer »
Drikkehorn
Et drikkehorn er et drikkekar til vin, mjød eller øl.
Ny!!: Irans historie og Drikkehorn · Se mer »
Ekspertrådet i Iran
Ekspertrådet i Iran (مجلس خبرگان på persisk) er et kongress-lignende råd som velger den øverste leder og etterser hans aktiviteter.
Ny!!: Irans historie og Ekspertrådet i Iran · Se mer »
Elam
Elam (persisk: تمدن عیلام) var et oldtidsrike øst for Sumer og Akkad, i det som nå er det sørvestlige Iran.
Ny!!: Irans historie og Elam · Se mer »
Fars
Distriktene i Fars Fars (persisk: استان فارس, Ostān-e Fārs, opprinnelig stavet Pars, پارس Pārs; gresk navn i antikken var Persis) er en av de trettien provinsene i Iran.
Ny!!: Irans historie og Fars · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Irans historie og Første verdenskrig · Se mer »
Fraates IV av Partia
Fraates IV (persisk: فرهاد چهارم; gresk: Φραατησ) var konge av Partia fra 37 f.Kr.
Ny!!: Irans historie og Fraates IV av Partia · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Irans historie og Frankrike · Se mer »
Ghaznavid
Ghaznavidene var et muslimsk dynasti med opphav i samanidenes karlukkiske militærslaver.
Ny!!: Irans historie og Ghaznavid · Se mer »
Ghazni
Ghazni er en by sentralt i Afghanistan, plassert på et platå på 2219 moh.
Ny!!: Irans historie og Ghazni · Se mer »
Gisselkrisen i Iran
Gruppefoto av tidligere gisler på sykehus. De 52 gislene tilbrakte noen dager på sykehus etter at de ble løslatt. Amerikansk mann holder opp en plakat under en protest i Washington, D.C., i 1979. Plakatenes tekst krevde «Deporter alle iranere» og «Kom dere ut av mitt land». Gisselkrisen i Iran var en 444-dager lang periode der den nye regjeringen i Iran etter den iranske revolusjonen holdt fanget 66 diplomater og borgere fra USA.
Ny!!: Irans historie og Gisselkrisen i Iran · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Irans historie og Gresk · Se mer »
Gulfkrigen
Gulfkrigen var en FN-autorisert krig mellom Irak og en USA-ledet koalisjonsstyrke fra 34 land.
Ny!!: Irans historie og Gulfkrigen · Se mer »
Gulistan-traktaten
Grensene før og etter krigen Gulistan-traktaten av 1813 var en fredsavtale mellom Russland og Persia, signert 24. oktober (5. november etter vestlig tidsregning) i landsbyen Gulistan i Karabakh på slutten av Den russisk-persiske krig (1804-1813).
Ny!!: Irans historie og Gulistan-traktaten · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Irans historie og Hellenisme · Se mer »
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Ny!!: Irans historie og India · Se mer »
Irak
Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.
Ny!!: Irans historie og Irak · Se mer »
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Ny!!: Irans historie og Iran · Se mer »
Iran-Contras-skandalen
White House Photo Office (1986) Iran-Contras-skandalen (også kalt Irangate) var en utenrikspolitisk skandale i USA i 1980-årene.
Ny!!: Irans historie og Iran-Contras-skandalen · Se mer »
Iran–Irak-krigen
Iran–Irak-krigen, også kalt den første gulfkrigen, var en krig mellom Iran og Irak som varte fra 22. september 1980 til 20. august 1988.
Ny!!: Irans historie og Iran–Irak-krigen · Se mer »
Irans øverste leder
Irans øverste leder (ولی فقیه eller رهبر, rahbar, på persisk) er et embete etablert i grunnloven til Den islamske republikken Iran som den sentrale politiske og religiøse autoriteten i nasjonen.
Ny!!: Irans historie og Irans øverste leder · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Irans historie og Islam · Se mer »
Ismailitter
Ismailittene (urdu: اسماعیلی Ismāʿīlī, arabisk: الإسماعيليون al-Ismāʿīliyyūn; persisk: اسماعیلیان Esmāʿīliyān) اسماعیلیان Esmâ'iliyân) gren av islam er den nest største sjia-retningen, etter imamittene («tolversekten») som er dominerende i Iran. Ismailittene finnes hovedsakelig på det indiske subkontinentet, Syria, Saudi-Arabia, Jemen, Kina, Tadsjikistan og Øst-Afrika men har i de senere årene utbredt seg til Europa og Nord-Amerika. Ismailittene og imamittene aksepterer begge de første imamene fra etterkommerne til Muhammed gjennom hans datter Fatima og deler derfor mye av sin tidlige historie. Men en uenighet om etterfølgelsen av den sjette imamen, Ja'far as-Sadiq dukket opp. Ismailittene ble de som aksepterte Ja'fars eldste sønn Ismail som den neste imamen, mens imamittene aksepterte en yngre sønn, Musa al-Kazim.
Ny!!: Irans historie og Ismailitter · Se mer »
Jimmy Carter
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1976. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Gerald Ford. Carter seiret med 297 valgmannsstemmer, mot 240 for Ford. James «Jimmy» Earl Carter jr. (født 1. oktober 1924 i Plains i Georgia i USA) er en amerikansk politiker som var USAs 39.
Ny!!: Irans historie og Jimmy Carter · Se mer »
Kalif
Kalif (خليفة) er opprinnelig tittelen på muslimenes øverste leder etter profeten Muhammeds død.
Ny!!: Irans historie og Kalif · Se mer »
Karim Khan
Karim Khan Zand (persisk: کریم خان زند), (født 1705, død 1779) var en iransk hersker av kurdisk eller lur opphav, som grunnla Zand-dynastiet, som styrte dagens Iran, Irak, Aserbajdsjan, Armenia, Georgia og små deler av Tyrkia og Russland.
Ny!!: Irans historie og Karim Khan · Se mer »
Konstitusjonelt monarki
Konstitusjonelt monarki (eller parlamentarisk monarki eller begrenset monarki) er en styreform etablert under et konstitusjonelt system som har en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode.
Ny!!: Irans historie og Konstitusjonelt monarki · Se mer »
Kurdistan
Kurdistans flagg Kart over kurdiske områder Kurdistan er diffust avgrensede landområder i Midtøsten der kurdere holder til.
Ny!!: Irans historie og Kurdistan · Se mer »
Kyros den store
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.
Ny!!: Irans historie og Kyros den store · Se mer »
Liste over konger i Persia
Det følgende er en utfyllende liste over alle persiske riker og deres herskere.
Ny!!: Irans historie og Liste over konger i Persia · Se mer »
Mahmoud Ahmadinejad
Mahmoud Ahmadinejad (محمود احمدینژاد, født 28. oktober 1956) er en iransk politiker som var president i Iran fra 2005 til 2013.
Ny!!: Irans historie og Mahmoud Ahmadinejad · Se mer »
Malik sjah I
Jalal ad-Dawlah Malik sjah eller Malik sjah (tyrkisk: Melikşah; turkmensk: Mälikşa; ملکشاه; fullt navn: arabisk: معز الدنيا والدين جلال الدولة حسن ملكشاه, Muizz ad-Dunya wa ad-Din Jalal ad-Dawlah Hasan Malik-Shah ibn Muhammad; født 8. august 1055, død 20. november 1092 i Bagdad) var en seldsjukk-sultan fra 1072 til 1092, en periode på nesten 20 år.
Ny!!: Irans historie og Malik sjah I · Se mer »
Mongolene
Mongolske krigere, Rashid al Din, 1305 Mongolene (mongolsk: Монголчууд, Mongolchuud) er en etnisk gruppe som oppstod i det som i dag er Mongolia, Russland og Kina, særlig Indre Mongolia.
Ny!!: Irans historie og Mongolene · Se mer »
Muhammed
Muhammed, Muhammed ibn Abdullah eller Muhammed ibn Abd Allah, (født ca. 570, død 8. juni 632 i Medina) var en politisk og religiøs leder.
Ny!!: Irans historie og Muhammed · Se mer »
Muhammed Ali Rajai
Muhammed Ali Rajai (født 15. juni 1933 i Qazvin, myrdet 30. august 1981 i Teheran) var den andre valgte president i Iran, etter å ha vært statsminister under Abolhassan Bani-Sadr.
Ny!!: Irans historie og Muhammed Ali Rajai · Se mer »
Muhammed Beheshti
Muhammed Beheshti Ayatollah Seyyed Muhammed Hosseini Beheshti (محمد حسینی بهشتی på persisk, født 24. oktober 1928 i Isfahan i Persia, død 28. juni 1981 i Teheran) var en iransk geistlig, generalsekretær i det islamske republikkpartiet, og leder av den islamske republikkens domstoler.
Ny!!: Irans historie og Muhammed Beheshti · Se mer »
Muhammed Javad Bahonar
Muhammed Javad Bahonar (محمدجواد باهنر på persisk), (født 5. september 1933 i Kerman i Persia, død 30. august 1981 i Teheran) var den andre statsministeren i Iran etter 1979-revolusjonen og generalsekretær i det islamske republikkpartiet.
Ny!!: Irans historie og Muhammed Javad Bahonar · Se mer »
Muhammed Khatami
Hojjat ol-Eslam Seyyed Muhammed Khatami (حجت‌الاسلام سید محمد خاتمی, født 29. september 1943 i Ardakan, Yazd provinsen) er en iransk politiker som var den femte presidenten i Iran.
Ny!!: Irans historie og Muhammed Khatami · Se mer »
Muhammed Mossadegh
Muhammed Mossadegh, ca. 1951. Muhammed Mossadegh (persisk: محمد مصدق; født 19. mai 1882 i Teheran, død 4. mars 1967 i Paris) var statsminister i Iran fra 1951 til 1953.
Ny!!: Irans historie og Muhammed Mossadegh · Se mer »
Muhammed Reza Pahlavi
Muhammed Reza Sjah Pahlavi (persisk: محمدرضا شاه پهلوی) (født 26. oktober 1919, død 27. juli 1980) var den siste sjahen av Iran, den andre av huset Pahlavi, og hersket fra 1941 til 1979.
Ny!!: Irans historie og Muhammed Reza Pahlavi · Se mer »
Nadir Shah
Graven til Nadir Shah, en populær turistattraksjon i Mashhad Nadir Shah (Nadir Qoli Beg, også Tahmasp-Qoli Khan; født 22. oktober 1688 i Dastgerd, død 20. juni 1747) hersket som sjah i Iran (1736–47 i Qushan) og var grunnlegger av det kortvarige afsharid-dynastiet.
Ny!!: Irans historie og Nadir Shah · Se mer »
Nasjonalmuseet i Iran
Et eiket hjul fra antikken på utstilling i Luristan-hallen. Nasjonalmuseet i Iran (persisk: موزه ایران باستان Muze-ye Irân-e Bâstân) er et arkeologisk og historisk museum i Teheran.
Ny!!: Irans historie og Nasjonalmuseet i Iran · Se mer »
Nizam al-Mulk
Drapet på Nizam al-Mulk kunstnerisk fremstilt Abu Ali al-Hasan al-Tusi Nizam al-Mulk (نظام الملك، ابو علي الحسن الطوسي på arabisk) (født 1018, død 14. oktober 1092) var en feiret persisk visir av seldsjukkene.
Ny!!: Irans historie og Nizam al-Mulk · Se mer »
Nord-Makedonia
Nord-Makedonia, offisielt Republikken Nord-Makedonia, er en innlandsstat på Balkan i Sørøst-Europa.
Ny!!: Irans historie og Nord-Makedonia · Se mer »
Oghuz-tyrkere
Oghuz-tyrkerne regnes som en av hovedgrenene av de tyrkiske folkeslagene i historien.
Ny!!: Irans historie og Oghuz-tyrkere · Se mer »
Pahlavi-dynastiet
Pahlavi-dynastiet var det herskende dynastiet i Iran fra 1925 til 1979 som to sjaher kom fra.
Ny!!: Irans historie og Pahlavi-dynastiet · Se mer »
Parlament
Aleem Yousaf Et parlament eller folkevalgt forsamling er i moderne forstand et politisk organ som typisk har som oppgaver å representere velgere, vedta lover og fatte andre beslutninger, og kontrollere den utøvende makten.
Ny!!: Irans historie og Parlament · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Irans historie og Partia · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Irans historie og Perserriket · Se mer »
Persiabukten
Persiabukten eller Persiabukta (persisk: خليج فارس), også kalt Den persiske bukt, er en bukt i Asia, mellom Iran og Den arabiske halvøy.
Ny!!: Irans historie og Persiabukten · Se mer »
Persisk
Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.
Ny!!: Irans historie og Persisk · Se mer »
Portugal
Portugal, offisielt Portugisiske republikk, er et land i det sydvestlige Europa.
Ny!!: Irans historie og Portugal · Se mer »
Protektorat
Et protektorat er en stat som har avstått deler av sin suverenitet til en annen stat.
Ny!!: Irans historie og Protektorat · Se mer »
Qajar-dynastiet
Mullaher i hoffet til en safavide-monark, Iran. Malestilen er merket qajari. Qajar-dynastiet var den herskende familien i Persia fra 1796 til 1925.
Ny!!: Irans historie og Qajar-dynastiet · Se mer »
Rasht
Moské i Rasht (1866) Rasht (persisk: رشت) er hovedstaden i Gilan-provinsen i det nordvestre Iran.
Ny!!: Irans historie og Rasht · Se mer »
Råolje
En flaske råolje. Råoljepriser fra 1861-2008. Nominelle priser, og justert for prisindeks (rød). - Dollar pr. fat. Råolje (engelsk: crude oil) er flytende petroleum og er et etterspurt salgsprodukt i hele verden med stor betydning for økonomien i kjøperland og selgerland.
Ny!!: Irans historie og Råolje · Se mer »
Republikk
Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.
Ny!!: Irans historie og Republikk · Se mer »
Reza Pahlavi
Reza Pahlavi (persisk: رضا پهلوی, opprinnelig Reza Savad-Koohi; født 15. mars 1878, død 26. juli 1944) var sjah i Persia fra 1925 til 1935 og sjah i Iran fra 1935 til 1941.
Ny!!: Irans historie og Reza Pahlavi · Se mer »
Ronald Reagan
presidentvalget i USA i 1980. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Ronald Reagan, som seiret med 489 valgmannsstemmer, mot 49 for Carter. presidentvalget i USA i 1984. Blå stater stemte for Walter Mondale, røde for Ronald Reagan, som seiret med 525 valgmannsstemmer, mot 13 for Mondale. Ronald Wilson Reagan (1911–2004) var en amerikansk politiker.
Ny!!: Irans historie og Ronald Reagan · Se mer »
Ruhollah Khomeini
Ruhollah Khomeini (آیتالله روحالله خمینی på persisk, født 24. september 1902, død 3. juni 1989), kjent som ayatollah Khomeini, var en iransk sjia-muslimsk geistlig og den politiske og åndelige lederen av den islamske revolusjon som kastet Muhammed Reza Pahlavi, den siste sjahen i Iran.
Ny!!: Irans historie og Ruhollah Khomeini · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Irans historie og Russland · Se mer »
Safavidene
Safavidene var et persisk dynasti Encyclopædia Iranica av kurdisk opprinnelse som hersket fra 1501 til 1736 i Persia (Iran) og som etablerte sjiaislam som Persias offisielle religion.
Ny!!: Irans historie og Safavidene · Se mer »
Saffaridene
Saffaride-dynastiet i Persia hersket for en kort tid over et imperium med sentrum i Sistan, et grensedistrikt mellom dagens Afghanistan og Iran, mellom 861–1003.
Ny!!: Irans historie og Saffaridene · Se mer »
Samanidene
Samanide-dynastiet (819–999) var et persisk dynasti i Sentral-Asia oppkalt etter sin grunnlegger Saman Khoda.
Ny!!: Irans historie og Samanidene · Se mer »
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Ny!!: Irans historie og Sasanideriket · Se mer »
SAVAK
SAVAK (persisk: ساواک, forkortelse for سازمان اطلاعات و امنیت کشور Sazeman-i Ettelaat va Amniyat-i Keshvar, nasjonal organisasjon for etterretning og sikkerhet) var den nasjonale sikkerhets- og etterretningstjenesten i Iran fra 1957–1979.
Ny!!: Irans historie og SAVAK · Se mer »
Seldsjukkene
Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.
Ny!!: Irans historie og Seldsjukkene · Se mer »
Sentral-Asia
Kart over Sentral-Asia som i oransje viser én mulig avgrensning Sentral-Asias plassering på verdenskartet Sentral-Asia er en region i Asia uten kystlinjer, som historisk sett har vært tett koblet sammen med sine nomadiske folkegrupper og handelsstrekningen silkeveien.
Ny!!: Irans historie og Sentral-Asia · Se mer »
Shatt al-Arab
Shatt al-Arab (arabisk: شط العرب – «arabernes strøm»), eller Arvand (kalt اروندرود: arvandrūd på persisk), er en 193 km lang elv i Sørvest-Asia, dannet av Eufrat og Tigris som renner sammen i byen al-Qurnah i det sørlige Irak.
Ny!!: Irans historie og Shatt al-Arab · Se mer »
Sistan og Balutsjistan
Sistan og Balutsjistan (persisk: استان سیستان و بلوچستان, Ostān-e Sīstān-o Balūchestān, tidl. Sistān og Balūchistān) er en av de 31 provinsene i Iran.
Ny!!: Irans historie og Sistan og Balutsjistan · Se mer »
Sjah
Sjah (persisk: شاه), fra det gamle persiske ordet khshathra («konge, fyrste»), er den persiske termen for en monark og ble brukt av de tidligere herskerne i Persia (dagens Iran), så vel som herskerne av Det persiske rike.
Ny!!: Irans historie og Sjah · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Irans historie og Sovjetunionen · Se mer »
Stor-Khorasan
Khorasan, Transoxania og Khoresmia Khorasan (persisk: خراسان, også transkribert Chorassan, Khorassan eller Chorasan), historisk mange ganger sammenfattet med de nordligere regioner som Khorāsān og Mā warā’ an-nahr (arabisk: خراسان وما وراء النهر, Ḫurāsān wa-Mā warāʾ an-nahr), er en historisk region i Sentral-Asia som dekker områder som nå er i de moderne stater Afghanistan, Iran, Tadsjikistan, Usbekistan og Turkmenistan.
Ny!!: Irans historie og Stor-Khorasan · Se mer »
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Ny!!: Irans historie og Storbritannia · Se mer »
Tahiridene
Tahirid-dynastiet hersket over den nordøstlige persiske regionen Khorasan mellom 821–873.
Ny!!: Irans historie og Tahiridene · Se mer »
Teheran
Nordre del av Teheran med Elburzfjellene i bakgrunnen Teheran (også skrevet Tehran, persisk: تهران) er hovedstaden i Iran og provinsen Teheran.
Ny!!: Irans historie og Teheran · Se mer »
Teherankonferansen i 1943
U.S. Signal Corps Teherankonferansen er en betegnelse som brukes om de allierte lederne Josef Stalin, Franklin Delano Roosevelt og Winston Churchill første felles møte under andre verdenskrig.
Ny!!: Irans historie og Teherankonferansen i 1943 · Se mer »
Teokrati
Teokrati, som betyr «gudestyre», er et begrep som blir brukt for å beskrive en ideologi hvor Gud har den høyeste autoritet, i praksis er det prestene som har autoriteten på vegne av Gud.
Ny!!: Irans historie og Teokrati · Se mer »
Toghril beg
Seldsjukkmynt fra Toghrils regjering Toghril beg, også kjent som Tughril beg, (født ca. 990, død 1063) var en tyrkisk stammehøvding som grunnla seldsjukkdynastiet, oppkalt etter sin farfar Seldsjuk.
Ny!!: Irans historie og Toghril beg · Se mer »
Transoxiana
Khorasan, Transoxania og Khorezm på et kart med dagens grenselinjer. (Angitt med tyske navn) Transoxiana eller Transoxania er det stort sett foreldede navnet brukt på den delen av Sentral-Asia som omtrent korresponderer med dagens Usbekistan og det sørvestlige Kasakhstan.
Ny!!: Irans historie og Transoxiana · Se mer »
Turkmantsjaj-traktaten
Turkmantsjaj-traktaten er en avtale der Iran mistet mange av sine nordlige territorier til Russland etter sitt nederlag i 1828.
Ny!!: Irans historie og Turkmantsjaj-traktaten · Se mer »
Tyrkere
Land og selvstyrte regioner hvor et tyrkisk språk har offisiell status. Tyrkere eller tyrkiske folk er betegnelser på en rekke etniske folkegrupper som lever i nordlige, sentrale og vestlige Asia, i nordvestlige Kina og deler av østlige Europa.
Ny!!: Irans historie og Tyrkere · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Irans historie og Tyrkia · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Irans historie og USA · Se mer »
William Knox D’Arcy
D’Arcy-konsesjonen William Knox D'Arcy (født 11. oktober 1849 i Newton Abbot i Devon i England, død 1. mai 1917 i Stanmore i Middlesex) var en av grunnleggerne av olje- og petrokjemisk industrien i Persia (Iran).
Ny!!: Irans historie og William Knox D’Arcy · Se mer »
Zand-dynastiet
Shiraz. ''Karim-khan Zand'' og ''Lotf-ali Khan Zand'' huskes godt av folket i Shiraz. Zand-dynastiet var et dynasti av Laki opprinnelse som styrte det sørlige og sentrale Persia (1750–1794).
Ny!!: Irans historie og Zand-dynastiet · Se mer »
Ziggurat
En zig·gu·rat (zĭg`ə-răt) er et tempel-tårn i antikkens Mesopotamia og Persia, som har form som en pyramide med terrasser.
Ny!!: Irans historie og Ziggurat · Se mer »
1. februar
1.
Ny!!: Irans historie og 1. februar · Se mer »
1005
1005 (MV) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Irans historie og 1005 · Se mer »
1072
Kategori:1072.
Ny!!: Irans historie og 1072 · Se mer »
1092
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Irans historie og 1092 · Se mer »
11. februar
11.
Ny!!: Irans historie og 11. februar · Se mer »
1186
Kategori:1186.
Ny!!: Irans historie og 1186 · Se mer »
16. januar
16.
Ny!!: Irans historie og 16. januar · Se mer »
19. august
19.
Ny!!: Irans historie og 19. august · Se mer »
1905
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Irans historie og 1905 · Se mer »
1906
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Irans historie og 1906 · Se mer »
1907
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Irans historie og 1907 · Se mer »
1935
1935 (MCMXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Irans historie og 1935 · Se mer »
1951
1951 (MCMLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Irans historie og 1951 · Se mer »
1973
1973 (MCMLXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Irans historie og 1973 · Se mer »
1975
1975 (MCMLXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag, som startet på en onsdag.
Ny!!: Irans historie og 1975 · Se mer »
1978
1978 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Irans historie og 1978 · Se mer »
1979
1979 (MCMLXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Irans historie og 1979 · Se mer »
1980
1980 (MCMLXXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Irans historie og 1980 · Se mer »
1981
1981 (MCMLXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Irans historie og 1981 · Se mer »
1988
1988 (MCMLXXXVIII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en fredag.
Ny!!: Irans historie og 1988 · Se mer »
1993
1993 (MCMXCIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Irans historie og 1993 · Se mer »
20. januar
20.
Ny!!: Irans historie og 20. januar · Se mer »
2001
2001 (MMI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Irans historie og 2001 · Se mer »
21. mars
21.
Ny!!: Irans historie og 21. mars · Se mer »
22. september
22.
Ny!!: Irans historie og 22. september · Se mer »
24. mai
24.
Ny!!: Irans historie og 24. mai · Se mer »
25. april
25.
Ny!!: Irans historie og 25. april · Se mer »
3. juni
3.
Ny!!: Irans historie og 3. juni · Se mer »
4. november
4.
Ny!!: Irans historie og 4. november · Se mer »
6. mars
6.
Ny!!: Irans historie og 6. mars · Se mer »
632
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Irans historie og 632 · Se mer »
7. april
7.
Ny!!: Irans historie og 7. april · Se mer »
820
Kategori:820.
Ny!!: Irans historie og 820 · Se mer »
867
Kategori:867.
Ny!!: Irans historie og 867 · Se mer »
872
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Irans historie og 872 · Se mer »
875
Kategori:875.
Ny!!: Irans historie og 875 · Se mer »
903
903 (CMIII) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Irans historie og 903 · Se mer »
962
2. februar – Den tyske konge Otto den store krones til tysk-romersk keiser av pave Johannes XII Kategori:962.
Ny!!: Irans historie og 962 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Oldtidens Persia, Persias historie.
