Innholdsfortegnelse
28 relasjoner: Ada (navn), Ada Lovelace, ALGOL 58, Algol 60, ALGOL 68, American National Standards Institute, C++, Charles Babbage, COBOL, Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen, Eiffel (programmeringsspråk), Forsvarsdepartementet (Storbritannia), Forsvarsdepartementet (USA), GNAT, GNU Compiler Collection, Høynivåspråk, Hello, world, Imperativ programmering, Innebygd system, Modulær programmering, Objektorientert programmering, Pascal (programmeringsspråk), Programmeringsspråk, Smalltalk, Storbritannia, Strukturert programmering, United States Air Force, USAs forsvar.
- Programmeringsspråk
- Programmeringsspråk fra 1980
- Programvare fra 1980
Ada (navn)
Ada et kvinnenavn som kan være en kortform av det gammeltyske navnet Adelheid som kommer av adal, «edel», og haidu, «glans».
Ada Lovelace
Augusta Ada Byron King (født 10. desember 1815, død 27. november 1852), grevinne av Lovelace, var en britisk grevinne og datapionér.
ALGOL 58
ALGOL 58, opprinnelig var betegnelsen IAL foreslått, er et programmeringsspråk i familien ALGOL.
Algol 60
Algol 60 (forkortelse for '''Algo'''rithmic Language 1960) er et prosedyrisk, imperativt og strukturert programmeringsspråk i familien ALGOL, som ble utviklet av den danske informatikeren Peter Naur (1928–2016).
ALGOL 68
ALGOL 68 (ALGOrithmic Language 1968) er et imperativt programmeringsspråk som oppstod som en etterfølger av Algol 60.
American National Standards Institute
American National Standards Institute (ANSI) er en ideell organisasjon og hovedorganisasjonen for etablering og utvikling av standarder i USA.
Se Ada og American National Standards Institute
C++
C++ er et populært høynivå programmeringsspråk som er en utvidelse av språket C. C++ ble opprinnelig kalt «C with Classes» og ble utviklet og implementert av dansken Bjarne Stroustrup omkring 1983–85, som da jobbet for AT&T Bell Laboratories.
Se Ada og C++
Charles Babbage
Charles Babbage (født 26. desember 1791, død 18. oktober 1871) var en engelsk matematiker.
COBOL
COBOL (akronym for common business-oriented language) er et programmeringsspråk som har vært i utstrakt bruk for koding av økonomiske og administrative transaksjonssystemer.
Se Ada og COBOL
Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen
International Organization for Standardization (ISO), eller på norsk Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen, er en internasjonal standardiseringsorganisasjon som utgir standarder innenfor en rekke områder.
Se Ada og Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen
Eiffel (programmeringsspråk)
Eiffel er et objektorientert programmeringsspråk som ble konstruert av Bertrand Meyer og Eiffel Software.
Se Ada og Eiffel (programmeringsspråk)
Forsvarsdepartementet (Storbritannia)
Det britiske Forsvarsdepartementets hovedsete i London, flyfoto Forsvarsdepartementet, eller Forsvarsministeriet i Storbritannia (Ministry of Defence, forkortes MoD) er et ministerium med ansvar for de britiske væpnede styrker.
Se Ada og Forsvarsdepartementet (Storbritannia)
Forsvarsdepartementet (USA)
Forsvarsdepartementets hovedkvarter, The Pentagon i Arlington County i Virginia. Forsvarsdepartementet (engelsk Department of Defense) er et departement i den amerikanske regjeringen.
Se Ada og Forsvarsdepartementet (USA)
GNAT
GNAT (opprinnelig en forkortelse for GNU NYU Ada Translator) er GNUs kompilator for programmeringsspråket Ada.
Se Ada og GNAT
GNU Compiler Collection
GNU Compiler Collection (GCC) er en samling frie og åpne kompilatorer for en rekke forskjellige programmeringsspråk.
Se Ada og GNU Compiler Collection
Høynivåspråk
Karakteristikken høynivåspråk brukes om et programmeringsspråk som har et høyt abstraksjonsnivå – i motsetning til lavnivåspråk som er nær maskinkode (datamaskinens eget instruksjonssett).
Hello, world
Hello, world (Hallo, verden på norsk) er standardeksemplet på et program som brukes i innledningen av bøker og «tutorials» som beskriver et programmeringsspråk.
Imperativ programmering
Imperativ programmering brukes innenfor informatikken om et programmeringsparadigme som beskriver om utsagn som endrer et programs tilstand.
Se Ada og Imperativ programmering
Innebygd system
ruter. Et moderne eksempel på et innebygd system, med blant annet en mikroprosessor (4), RAM (6) og Flashminne (7). Et innebygd system (engelsk: embedded system) er et datamaskin-basert system som tjener en bestemt hensikt, og som utfører én enkelt eller noen få operasjoner, ofte innenfor sanntidssystemer.
Modulær programmering
Modulær programmering er en teknikk innenfor programvaredesign som legger vekt på å separere funksjonaliteten til et dataprogram i uavhengige moduler som hvert enkelt inneholder alt som er nødvendig for å utføre bare et eneste aspekt av den ønskede funksjonalitet.
Se Ada og Modulær programmering
Objektorientert programmering
Objektorientert programmering (OOP) er et paradigme for programmering av datamaskiner.
Se Ada og Objektorientert programmering
Pascal (programmeringsspråk)
Pascal er et programmeringsspråk skapt av informatikeren Niklaus Wirth.
Se Ada og Pascal (programmeringsspråk)
Programmeringsspråk
Hello, world!». Programmeringsspråk er en betegnelse som henviser et ikke-menneskelig og kunstig språk som benyttes utelukkende for å styre og kontrollere en datamaskin.
Smalltalk
Smalltalk er et objektorientert, dynamisk typet, reflektivt programmeringsspråk av Alan Kay, Dan Ingalls, Ted Kaehler, Adele Goldberg m.fl.
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Strukturert programmering
Strukturert programmering er en grunnleggende programmeringsparadigme som ligger til grunn for det meste av moderne programvareutvikling.
Se Ada og Strukturert programmering
United States Air Force
United States Air Force (forkortet USAF; norsk: De forente staters luftforsvar) er USAs luftforsvar.
Se Ada og United States Air Force
USAs forsvar
Amerikas forente staters militærvesen (United States Armed Forces) er USAs militærvesen, bestående av seks forsvarsgrener.
Se også
Programmeringsspråk
- ALGOL 68
- APL (programmeringsspråk)
- Ada
- AppleScript
- B (programmeringsspråk)
- BASIC
- BLISS
- C Sharp
- COMAL
- Caml
- Clipper
- Clojure
- D (programmeringsspråk)
- Erlang (programmeringsspråk)
- Forth (programmeringsspråk)
- Go (programmeringsspråk)
- JS++
- Java (programmeringsspråk)
- Lisp
- Lua
- PHP
- Perl
- Processing
- Programmeringsspråk
- Python
- Raku
- SNOBOL
- Scala (programmeringsspråk)
- Simula
- Smalltalk
- Swift (programmeringsspråk)
- Vala (programmeringsspråk)
- Visual Basic
- Visual Prolog
- XSLT
Programmeringsspråk fra 1980
- Ada
- CHILL
Programvare fra 1980
Også kjent som Ada (programmering), Ada (programmeringsspråk).