Raskere tilgang enn browser!
48 relasjoner: Akhnaton, Amarnabrevene, Amoritter, Arabere, Arabisk, Benjamins stamme, Bibelen, Bibelsk kronologi, Dans stamme, Den hebraiske bibelen, Det forente kongedømme Israel, Det gamle testamentet, Eusebius av Cæsarea, Filistere, Filologi, Gibeon, Gregor Bar Hebraeus, Hieronymus, Israelitter, Jødedom, Jerusalem, Jonatan (sønn av Saul), Josefus, Josva, Josvas bok, Kanaan, Komet, Kongedømmet Israel (Samaria), Kongedømmet Judea, Kronologi, Levitter, Middelalderen, Oldtiden, Oldtidens Egypt, Oldtidens Israels og Judeas historie, Palestina (stat), Ramla, Rehabeam av Juda, Romersk mil, Saul, Sjefela, Solformørkelse, Størrelsesklasse, Tel Dan, Tutankhamon, Vestbredden, 1595, 1938.
Akhnaton
Akhnaton (IPA: /ˌækəˈnɑːtən/ hieroglyfisk transkripsjon: Aton-ach-en, Jtn-3ḫ-n, også kjent som Ekhnaton, Akhenaton, Ikhnaton og Khuenaten), var en egyptisk farao i «det nye riket» (1551-1070 f.Kr.) og i 18. dynasti (1550-1295 f.Kr.). Navnet Akhnaton kan oversettes med «den som er fortreffelig for Aton (et aspekt av solguden Ra)» eller «Atons virksomme ånd».
Ny!!: Ajjalon og Akhnaton · Se mer »
Amarnabrevene
Brev fra Aziru, leder av Amurru (hevder sin sak overfor farao), EA 161 er et av Amarnabrevene i kileskrift risset inn på en leirtavle. Amarnabrevene er en samling av leirtavler i akkadisk språk skrevet med kileskrift.
Ny!!: Ajjalon og Amarnabrevene · Se mer »
Amoritter
Par som omfavner hverandre, kanskje Inanna og Dumuzi, 11 cm høy terrakottastatuett fra Girsu fra amorittisk periode, rundt 2000-1600 f.Kr. Louvre. Ødeleggelsen av amorittenes hær, illustrasjon av Gustave Doré. Amoritter (sumerisk: 𒈥𒌅, MAR.TU, akkadisk: Tidnum eller Amurrūm, egyptisk; Amar, hebraisk:, ʼĔmōrī; gresk: Ἀμορραῖοι) var et folkeslag i oldtiden som snakket semittisk og som var bosatt i oldtidens Syria og i sørlige Mesopotamia fra omkring 2000-tallet f.Kr.
Ny!!: Ajjalon og Amoritter · Se mer »
Arabere
Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.
Ny!!: Ajjalon og Arabere · Se mer »
Arabisk
Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.
Ny!!: Ajjalon og Arabisk · Se mer »
Benjamins stamme
Portugisisk emblem for Benjamins stamme. Benjamins stamme (hebraisk: בִּנְיָמִין, Binyamin) er ifølge Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente en av Israels stammer.
Ny!!: Ajjalon og Benjamins stamme · Se mer »
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Ny!!: Ajjalon og Bibelen · Se mer »
Bibelsk kronologi
Bibelens kronologi er basert på Bibelens tekster som flere steder kommer med et omfattende system av ættelister, generasjoner, kongers regjeringstid og andre perioder, som man finner i fortellingene og dermed kan gi et kronologisk rammeverk til bibelhistorien.
Ny!!: Ajjalon og Bibelsk kronologi · Se mer »
Dans stamme
Portugisisk emblem for Dans stamme. Dans stamme, tidvis stavet som Dann, (hebraisk:; «Dommer») var en av stammene i Israel.
Ny!!: Ajjalon og Dans stamme · Se mer »
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Ny!!: Ajjalon og Den hebraiske bibelen · Se mer »
Det forente kongedømme Israel
Ulike fortolkninger om hva Bibelen forteller om størrelsen på kong Davids rike. Det forente kongedømme Israel var et kongedømme som eksisterte i Israels land, i henhold til Bibelen, bestående av begge de etterfølgende kongedømmet Israel og kongedømmet Judea; en periode som blir referert til av forskerne som «Det forente monarki».
Ny!!: Ajjalon og Det forente kongedømme Israel · Se mer »
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Ny!!: Ajjalon og Det gamle testamentet · Se mer »
Eusebius av Cæsarea
Eusebius av Cæsarea (gresk: Εὐσέβιος, Eusébios; født ca. 260/265, død 339/340 e.Kr.), også kjent som Eusebius Pamfili, var en gresk historiker av kristendom, ekseget, og kristen polemiker.
Ny!!: Ajjalon og Eusebius av Cæsarea · Se mer »
Filistere
Kart av sørlige Levanten, rundt 800 f.Kr. med vekt på kongedømmene Judea og Israel, og de rikene som lå rundt. Filisteres rike var bystater ute ved kysten, omtrent dagens Gazastripen (til venstre). Filistere (hebraisk: פְלִשְׁתִּים, p'lishtim) var et folk som i Midtøstens jernalder bodde ved Middelhavet på sørkysten av Kanaan, og i senere tider har dette området blitt referert til som Filistia og dekket omtrent det samme området som dagens Gazastripen.
Ny!!: Ajjalon og Filistere · Se mer »
Filologi
Filologi (gr. φιλολογία, «kjærlighet til tale») er studiet av språk og litteratur, og da gjerne gamle litterære dokumenter og verker.
Ny!!: Ajjalon og Filologi · Se mer »
Gibeon
Gibeons brønn, 2011 Gibeon (hebraisk: גבעון, Giv'on) var en by i Kanaan nord for Jerusalem som ble erobret av Josva, israelittenes leder etter Moses' død.
Ny!!: Ajjalon og Gibeon · Se mer »
Gregor Bar Hebraeus
Gregor Bar Hebraeus (født i 1226 i Ebro nær Malatya i Sultanatet Rüm (dagens Tyrkia), død 30. juli 1286 i Maraga, Persia), var en syrisk-ortodoks mafrian og Østens katolikos i det trettende århundre.
Ny!!: Ajjalon og Gregor Bar Hebraeus · Se mer »
Hieronymus
Hieronymus (latin: Eusebius Sophronius Hieronymus; gresk: Εὐσέβιος Σωφρόνιος Ἱερώνυμος; født ca. 27. mars 347, død 30. september 420) var en kristen prest, skriftfar, teolog og historiker.
Ny!!: Ajjalon og Hieronymus · Se mer »
Israelitter
Veggmosaikk i en synagoge i Jerusalem som viser til de tolv stammene til israelittene, et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten. Israelitter var et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten som var bosatt i Israels land i løpet av den monarkiske tid (1000-tallet f.Kr. til 600-tallet f.Kr.). Israelitter er bokstavelig en sønn eller etterkommer av patriarken Jakob, også kalt for «Israel» i Bibelen.
Ny!!: Ajjalon og Israelitter · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Ajjalon og Jødedom · Se mer »
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Ny!!: Ajjalon og Jerusalem · Se mer »
Jonatan (sønn av Saul)
date.
Ny!!: Ajjalon og Jonatan (sønn av Saul) · Se mer »
Josefus
Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.
Ny!!: Ajjalon og Josefus · Se mer »
Josva
''Moses og budbringerne fra Kanaan'', oljemaleri av Giovanni Lanfranc. Josva og vindruene fra Kanaan, slik James Jacques Joseph Tissot tenkte seg det. Josva (hebraisk: – Yĕhôšúaʿ; gresk: – Iēsoûs) er en person i Tora og Det gamle testamente og var den som undersøkte Kanaan som israelittenes lovede land, ifølge Fjerde Mosebok og noen avsnitt som Moses' medhjelper.
Ny!!: Ajjalon og Josva · Se mer »
Josvas bok
''Erobringen av Jeriko'' (akvarell ca. 1896–1902 av James Tissot) Josvas bok (hebraisk:, Sefer Yĕhôshúa) er den tredje bok i Torah (Den hebraiske Bibelen) og den sjette boken i Det gamle testamente i den kristne Bibelen og omhandler israelittenes bosetning etter utferden fra Egypt og gjerningene til Josva som er bokens hovedperson.
Ny!!: Ajjalon og Josvas bok · Se mer »
Kanaan
Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902. Kanaan (fønikisk: 𐤊𐤍𐤏𐤍; hebraisk: – Kĕnáʿan, i pausa – Kĕnā́ʿan; gresk: – Khanáan) er et gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, Palestina foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt.
Ny!!: Ajjalon og Kanaan · Se mer »
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Ny!!: Ajjalon og Komet · Se mer »
Kongedømmet Israel (Samaria)
Kongedømmene Israel (blått) og Judea (oransje). Kongeriket Israel (hebraisk: מַמְלֶכֶת יִשְׂרָאֵל, Mamlekhet Yisra'el) var i henhold til Bibelen en av etterfølgerstatene til Det forente kongedømme Israel (som også ble kalt for «kongeriket Israel»).
Ny!!: Ajjalon og Kongedømmet Israel (Samaria) · Se mer »
Kongedømmet Judea
Nabatu-stammer Kongedømmet Judea (hebraisk מַלְכוּת יְהוּדָה, Malḫut Yəhuda eller Malḵûṯ Yəhûḏāh) (ca. 930–586 f.Kr.) var i jernalderen et kongerike i sør i Midtøsten.
Ny!!: Ajjalon og Kongedømmet Judea · Se mer »
Kronologi
Joseph Scaligers ''De emendatione temporum'' (1583) begynte den moderne vitenskapen om kronologi.Richards, E.G. (1998): https://archive.org/details/mappingtimecalen00rich ''Mapping Time: The Calendar and History'', Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-286205-7; s. 12–13. Kronologi (fra latin chronologia, fra gammelgresk χρόνος khrόnos, «tid» og λόγος logos, «fornuft» eller «lære») vil si tidsrekkefølge.
Ny!!: Ajjalon og Kronologi · Se mer »
Levitter
Levittene tildeles land. Illustrasjon til Toraen. Levittene var ifølge Bibelen etterkommere av Jakobs og Leas tredje sønn Levi (1. Mosebok 29,34).
Ny!!: Ajjalon og Levitter · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Ajjalon og Middelalderen · Se mer »
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Ny!!: Ajjalon og Oldtiden · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Ajjalon og Oldtidens Egypt · Se mer »
Oldtidens Israels og Judeas historie
Jordan. Den fruktbare Jordandalen, sør for Genesaretsjøen. Historien til oldtidens Israel og Judea er historien til kongedømmene Det forente kongedømme Israel, Kongedømmet Israel (Samaria) og Kongedømmet Judea i Midtøsten, fra deres framvekst og til Judea ble erobret av babylonerne.
Ny!!: Ajjalon og Oldtidens Israels og Judeas historie · Se mer »
Palestina (stat)
Kart over de palestinske territoriene Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem. Klippedomen i den proklamerte hovedstaden Jerusalem. Land som har anerkjent staten Palestina (2018). FN-utsendinger klapper for vedtaket om å anerkjenne Palestina. Palestina, offisielt betegnet som Staten Palestina, er en delvis anerkjent stat i Midtøsten.
Ny!!: Ajjalon og Palestina (stat) · Se mer »
Ramla
Ramla (hebraisk רַמְלָה, Ramlāh; arabisk الرملة, også kalt Ramle og noen ganger Rama), er en by i Israel med blandet arabisk og jødisk befolkning.
Ny!!: Ajjalon og Ramla · Se mer »
Rehabeam av Juda
Rehabeam (hebraisk: – Rĕḥaḇʿām; gresk: – Rhoboám) var ifølge Bibelen Salomos sønn og etterfølger på tronen.
Ny!!: Ajjalon og Rehabeam av Juda · Se mer »
Romersk mil
Romersk mil (tusen, av latin mille passus.
Ny!!: Ajjalon og Romersk mil · Se mer »
Saul
Saul (også Saul ben Kisj; hebraisk: – Šāʾûl, «Etterspurt»; gresk: Σαούλ; latin: Saul) (1079–1010 f.Kr.) var den muligens fiktive første kongen for Det forente kongedømme Israel og regjerte i 40 år fra 1047 til 1010 f.Kr., i henhold til Den hebraiske Bibelen.
Ny!!: Ajjalon og Saul · Se mer »
Sjefela
Øvre Sjefela Sjefela (hebraisk:, «Lavlandet», også, Shephelat Yehuda, «Judealavlandet») er et lavland i sørlige-sentrale Israel som strekker seg over 10–15 km bredde mellom Hebron-fjellet og slettene ved kysten.
Ny!!: Ajjalon og Sjefela · Se mer »
Solformørkelse
Foto tatt fra Frankrike under den totale solformørkelsen i 1999 Animasjon av solformørkelsen 29. mars 2006 En solformørkelse forekommer når månen passerer mellom solen og jorden slik at solen dekkes helt (total formørkelse) eller delvis.
Ny!!: Ajjalon og Solformørkelse · Se mer »
Størrelsesklasse
Størrelsesklasse (Mag) er en inndeling av astronomiske objekter etter hvor mye lys de sender ut.
Ny!!: Ajjalon og Størrelsesklasse · Se mer »
Tel Dan
Fra utgravningene av Tel Dan, oldtidsporten. Dan (hebraisk) er en by nevnt i Bibelen, beskrevet som den nordligste byen i kongedømmet Israel, tilhørende Dans stamme.
Ny!!: Ajjalon og Tel Dan · Se mer »
Tutankhamon
Tutankhamon var farao i oldtidens Egypt under 18. dynasti i epoken kjent som det nye riket.
Ny!!: Ajjalon og Tutankhamon · Se mer »
Vestbredden
Kart over Vestbredden Vestbredden (Cisjordan) er et landområde i Palestina, vest for elven Jordan.
Ny!!: Ajjalon og Vestbredden · Se mer »
1595
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ajjalon og 1595 · Se mer »
1938
1938 (MCMXXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Ajjalon og 1938 · Se mer »
