Raskere tilgang enn browser!
20 relasjoner: Den estiske uavhengighetskrigen, Den russisk-japanske krig, Det russiske keiserdømmet, Estland, Estlands forsvar, Første verdenskrig, Finland, Frihetskorset (Estland), Sovjetunionen, Tallinn, Tartu, Vilnius, 17. april, 1875, 1899, 1917, 1918, 1934, 1941, 30. juni.
Den estiske uavhengighetskrigen
Den estiske uavhengighetskrigen (estisk: Vabadussõda; frihetskrigen, russisk: Эстонская война за независимость) var en forsvarskrig hvor den estiske og den allierte hvite russiske nordvestlige hæren kjempet mot sovjetiske og tyske styrker under den sovjetiske vestoffensiven og baltisktyske landeswehr-offensiver i 1919 i Latvia i forbindelse med den russiske borgerkrigen og ettervirkningene av den første verdenskrigen.
Ny!!: Aleksander Tõnisson og Den estiske uavhengighetskrigen · Se mer »
Den russisk-japanske krig
Den russisk-japanske krig var en konflikt mellom Russland og Japan grunnet de to landenes imperialistiske ambisjoner i Asia, særlig knyttet til Korea og Mandsjuria.
Ny!!: Aleksander Tõnisson og Den russisk-japanske krig · Se mer »
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Ny!!: Aleksander Tõnisson og Det russiske keiserdømmet · Se mer »
Estland
Republikken Estland er et land i Nord-Europa.
Ny!!: Aleksander Tõnisson og Estland · Se mer »
Estlands forsvar
Estlands riksvåpen Estlands forsvar (på estisk Eesti Kaitsevägi) er de militære styrkene til republikken Estland.
Ny!!: Aleksander Tõnisson og Estlands forsvar · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Aleksander Tõnisson og Første verdenskrig · Se mer »
Finland
Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.
Ny!!: Aleksander Tõnisson og Finland · Se mer »
Frihetskorset (Estland)
Plansje over Frihetskorsets ordenstegn fra ''Eesti Entsüklopeedia'', 1937. Frihetskorset (estisk: Vabadusrist) er en estisk orden.
Ny!!: Aleksander Tõnisson og Frihetskorset (Estland) · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Aleksander Tõnisson og Sovjetunionen · Se mer »
Tallinn
Ralf Roletschek Tallinn (tidligere også Reval, gammelsvensk: Lindanäs, gammeldansk: Lyndanisse) er hovedstaden og den største havnebyen i Estland.
Ny!!: Aleksander Tõnisson og Tallinn · Se mer »
Tartu
Tartu (historisk tysk eller svensk: Dorpat, russisk: Дерпт/Derpt) er den nest største byen i Estland, med innbyggere (2020) fordelt på 38,8 km².
Ny!!: Aleksander Tõnisson og Tartu · Se mer »
Vilnius
Vilnius er Litauens hovedstad.
Ny!!: Aleksander Tõnisson og Vilnius · Se mer »
17. april
17.
Ny!!: Aleksander Tõnisson og 17. april · Se mer »
1875
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Aleksander Tõnisson og 1875 · Se mer »
1899
1899 (MDCCCXCIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Aleksander Tõnisson og 1899 · Se mer »
1917
1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Aleksander Tõnisson og 1917 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Aleksander Tõnisson og 1918 · Se mer »
1934
1934 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Aleksander Tõnisson og 1934 · Se mer »
1941
1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og begynte på en onsdag.
Ny!!: Aleksander Tõnisson og 1941 · Se mer »
30. juni
30.
Ny!!: Aleksander Tõnisson og 30. juni · Se mer »
