33 relasjoner: Anthony James Leggett, Det russiske vitenskapsakademi, Finland, Fluks, Fritz London, Fysikk, Illinois, Kondenserte fasers fysikk, Leninprisen, London, Magnetfelt, Magnetoresistans, Moskva, National Academy of Sciences, Nobelprisen i fysikk, Plasma (fysikk), Royal Academy, Russisk, Sony, Sovjetunionen, Statsuniversitetet i Moskva, Teoretisk fysikk, Vitalij Ginzburg, 1928, 1966, 1972, 1982, 2000, 2003, 2006, 2017, 25. juni, 29. mars.
Anthony James Leggett
Anthony James Leggett (født 26. mars 1938 i London i Storbritannia) er professor i fysikk ved University of Illinois og har vært det siden 1983.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og Anthony James Leggett · Se mer »
Det russiske vitenskapsakademi
Akademiets hovedkvarter i Moskva. Det første hovedkvarteret til Det keiserlige vitenskapsakademi - Kunstkammer i St. Petersburg. Det russiske vitenskapsakademi (russisk: Российская академия наук (РАН), Rossijskaja akademija nauk (RAN) består av Russlands nasjonalakademi, og et nettverk av vitenskapelige institutter fra hele Russland, som er opptatt av forskning, så vel som støtteinsitusjoner som vitenskapelige biblioteker og forlag. Akademiet har sitt hovedkvarter i Moskva, og er en sivil, selvstyrt, ikke-kommersiell organisasjon. opprettet av den russiske regjeringen Akademiets president er Gennadij Krasnikov (siden 2022).
Ny!!: Aleksej Abrikosov og Det russiske vitenskapsakademi · Se mer »
Finland
Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og Finland · Se mer »
Fluks
Fluks av et vektorfelt '''F''' gjennom flaten ''d'''''A'''. Fluks (fra latin flux: flyt, strømning) er et mål for transport av en størrelse gjennom en tenkt eller virkelig flate.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og Fluks · Se mer »
Fritz London
Fritz London (1900–1954) var en tysk teoretisk fysiker.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og Fritz London · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og Fysikk · Se mer »
Illinois
Illinois (uttales) er en delstat i Midtvesten i USA, med tilnavnet Praire State (prærie-staten).
Ny!!: Aleksej Abrikosov og Illinois · Se mer »
Kondenserte fasers fysikk
Kondenserte fasers fysikk (kondenserte mediers fysikk) er en gren av fysikken som beskriver oppbygningen av stoff (materie) ved moderate og lave energier og temperaturer, typisk mindre enn 100 °C.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og Kondenserte fasers fysikk · Se mer »
Leninprisen
Se også: Lenins fredspris (Stalinprisen) Leninmedaljen Leninprisen (russisk: Ле́нинская пре́мия, Leninskaja premija) blei utdelt som en av de høyeste utmerkingene en kunne få i Sovjetunionen.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og Leninprisen · Se mer »
London
London er hovedstaden i Storbritannia og England.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og London · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og Magnetfelt · Se mer »
Magnetoresistans
Når magnetfeltet er slått av, strømmer en radialstrøm i den ledende ringen på grunn av batteriet som er koblet mellom (uendelige) konduktivitetsringer. Når et magnetfelt langs aksen er slått på (b peker direkte ut av skjermen), vil Lorentz-kraften drive en sirkulær komponent av strøm, og motstanden mellom den indre og den ytre ringen øker. Denne økningen i motstand på grunn av magnetfeltet kalles ''magnetoresistans''. Magnetoresistans er en målbar tendens til at et materiale (ofte ferromagnetisk) endrer verdien av dens elektriske motstand når materialet blir utsatt for et ytre magnetfelt.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og Magnetoresistans · Se mer »
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og Moskva · Se mer »
National Academy of Sciences
National Academy of Sciences (NAS) er et amerikansk vitenskapsakademi.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og National Academy of Sciences · Se mer »
Nobelprisen i fysikk
Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923), den første mottakeren av nobelprisen i fysikk. Nobelprisen i fysikk er en av de fem opprinnelige nobelprisene og tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien til én eller flere personer som har gitt fremragende bidrag til fysikken.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og Nobelprisen i fysikk · Se mer »
Plasma (fysikk)
Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og Plasma (fysikk) · Se mer »
Royal Academy
Royal Academy kan vise til.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og Royal Academy · Se mer »
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og Russisk · Se mer »
Sony
Sony Corporation er et internasjonalt elektronikkonsern med hovedkontor i Tokyo i Japan.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og Sony · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og Sovjetunionen · Se mer »
Statsuniversitetet i Moskva
Lomonosov-universitetets hovedbygning på Spurvehøyden Statsuniversitetet i Moskva (Московский государственный университет имени М. В. Ломоносова («Moskva statsuniversitet M. V. Lomonosov»), ofte forkortet МГУ, MGU) er Russlands største universitet og et av de eldste.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og Statsuniversitetet i Moskva · Se mer »
Teoretisk fysikk
Sorte hull er et begrep man har kommet frem til gjennom teoretisk fysikk. Teoretisk fysikk er en gren av fysikken som bruker matematiske modeller og abstraksjon av fysikk i et forsøk på å forklare naturfenomener og prøve ut teorier.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og Teoretisk fysikk · Se mer »
Vitalij Ginzburg
Vitalij Ginzburg (til høyre) sammen med Aleksej Abrikosov i 2003. Vitalij Lazarevitsj Ginzburg, russisk Виталий Лазаревич Гинзбург, (født i Moskva, død 8. november 2009 i Moskva) var en russisk fysiker.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og Vitalij Ginzburg · Se mer »
1928
1928 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og 1928 · Se mer »
1966
1966 (MCMLXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og 1966 · Se mer »
1972
1972 (MCMLXXII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og 1972 · Se mer »
1982
1982 (MCMLXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og 1982 · Se mer »
2000
2000 (MM) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og 2000 · Se mer »
2003
2003 (MMIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og 2003 · Se mer »
2006
2006 (MMVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og 2006 · Se mer »
2017
2017 (MMXVII) i den gregorianske kalender var et normalår som begynte på en søndag.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og 2017 · Se mer »
25. juni
25.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og 25. juni · Se mer »
29. mars
29.
Ny!!: Aleksej Abrikosov og 29. mars · Se mer »
Omdirigeringer her:
Aleksej Abrikosov (død 29. mars 2017), Aleksej Abrikosov (født 25. juni 1928), Alexei A. Abrikosov, Alexei Abrikosov, Alexei Alexeevich Abrikosov, Alexei Alexejevich Abrikosov.