Raskere tilgang enn browser!
29 relasjoner: Dáil Éireann, Den britiske monarken, Den irske fristaten, Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Engelsk, Fianna Fáil, Gaelic Athletic Association, General Post Office (Dublin), God Save the King/Queen, Ireland’s Call, Irish Rugby Football Union, Irland, Irland (øy), Irsk, Irsk nasjonalisme, Irsk pund, MP3, Nord-Irland, Påskeopprøret, Peadar Kearney, Taoiseach, Trinity College (Dublin), Unionisme (Irland), 1907, 1912, 1916, 1922, 1926, 1934.
Dáil Éireann
Dáil Éireann samles i Leinster House i Dublin Dáil Éireann (irsk «Irlands forsamling») er underhuset i Oireachtas, Irlands parlament.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og Dáil Éireann · Se mer »
Den britiske monarken
Irland fra 1760 til 1801, og konge av Det forente kongerike Storbritannia og Irland fra 1801 til 1820. Georg V var konge av Det forente kongerike Storbritannia og Irland fra 1910 til 1922 og konge av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland fra 1922 til 1936. Den britiske monarken er statsoverhode i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og i britiske oversjøiske territorier og kronbesittelser.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og Den britiske monarken · Se mer »
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Ny!!: Amhrán na bhFiann og Den irske fristaten · Se mer »
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Det forente kongerike Storbritannia og Irland var en suveren stat som ble opprettet 1. januar 1801, da kongeriket Storbritannia og kongeriket Irland ble slått sammen til en felles stat ved Unionsloven av 1800.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og Det forente kongerike Storbritannia og Irland · Se mer »
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og Engelsk · Se mer »
Fianna Fáil
Fianna Fáil (irsk for «Skjebnens soldater») er et republikansk politisk parti i Irland, og fra 2007 også Nord-Irland.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og Fianna Fáil · Se mer »
Gaelic Athletic Association
Gaelic Athletic Association (GAA, irsk Cumann Lúthchleas Gael) er en irsk organisasjon som fremmer gæliske idretter, spesielt hurling, camogie, gælisk fotball, gælisk håndball og rounders.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og Gaelic Athletic Association · Se mer »
General Post Office (Dublin)
General Post Office i 2002 General Post Office (forkortet til GPO, irsk: Ard-Oifig an Phoist) er hovedpostkontoret i hovedstaden Dublin, hovedkvarteret for An Post, Irlands postvesen.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og General Post Office (Dublin) · Se mer »
God Save the King/Queen
«God Save the King/Queen» er de facto nasjonalsangen i Storbritannia og en rekke andre stater.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og God Save the King/Queen · Se mer »
Ireland’s Call
«Ireland's Call» er en hymne laget på oppdrag fra den irske rubgyføderasjonen IRFU.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og Ireland’s Call · Se mer »
Irish Rugby Football Union
Irish Rugby Football Union(IRFU) (irsk: Cumann Rugbaí na hÉireann) er en organisasjon som administrerer idretten Rugby Union i Irland.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og Irish Rugby Football Union · Se mer »
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og Irland · Se mer »
Irland (øy)
Irland (irsk: Éire; ulster-gælisk: Airlann) er den tredje største øya i den nordlige delen av Atlanterhavet.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og Irland (øy) · Se mer »
Irsk
Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og Irsk · Se mer »
Irsk nasjonalisme
øya Irland. Regjeringsbygningene i Dublin Irsk nasjonalisme refererer til den politiske strømning og bevegelse som forsikrer at det irske folk er en nasjon og virker for irsk autonomi eller uavhengighet fra Storbritannia.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og Irsk nasjonalisme · Se mer »
Irsk pund
Irsk pund (irsk: Punt Éireannach) var myntenheten i Irland fra 1928 til 2002.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og Irsk pund · Se mer »
MP3
MP3 (Moving Picture Experts Group, Audio Layer III) er et komprimert filformat for lagring av lyd.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og MP3 · Se mer »
Nord-Irland
Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann) er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og Nord-Irland · Se mer »
Påskeopprøret
Påskeopprøret (irsk: Éirí Amach na Cásca; engelsk: Easter Rising eller Easter Rebellion) var et mislykket forsøk på å bringe det britiske styret i Irland til ende.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og Påskeopprøret · Se mer »
Peadar Kearney
Peadar Kearney (født 12. desember 1883 i Dublin i Irland, død 24. november 1942 i Dublin) var en irsk republikaner og sangforfatter.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og Peadar Kearney · Se mer »
Taoiseach
Taoiseach (pluralis Taoisigh) er den irske regjeringssjefen.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og Taoiseach · Se mer »
Trinity College (Dublin)
Trinity College (irsk: Coláiste na Tríonóide), formelt Provost, Fellows and Scholars of the College of the Holy and Undivided Trinity of Queen Elizabeth near Dublin,, Trinity College Dublin er det eneste konstituerende høyskolen (kollegiet) ved Universitet i Dublin, som er Irlands eldste universitet og et forskningsuniversitet.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og Trinity College (Dublin) · Se mer »
Unionisme (Irland)
Unionistisk veggmaleri i Nord-Irland Unionisme betegner på Irland den holdning at det beste for øya ville vært å beholde det konstitusjonelle og institusjonelle båndet, unionen, Irland hadde med Storbritannia fra innlemmelsen i Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1801.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og Unionisme (Irland) · Se mer »
1907
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og 1907 · Se mer »
1912
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og 1912 · Se mer »
1916
1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og 1916 · Se mer »
1922
1922 (MCMXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en søndag.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og 1922 · Se mer »
1926
1926 (MCMXXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og 1926 · Se mer »
1934
1934 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Amhrán na bhFiann og 1934 · Se mer »
Omdirigeringer her:
A Soldier's Song, Irlands nasjonalsang.
