28 relasjoner: Andre verdenskrig, Canada, Canadas forsvar, Canadas parlament, Defence Scheme No. 1, Diepperaidet, Diplomat, Første verdenskrig, McGill University, Montréal, Nordvestterritoriene, Norge, Offiser, Operasjon Jupiter, Québec, William Lyon Mackenzie King, Winston Churchill, 11. juli, 1887, 1909, 1914, 1920, 1929, 1942, 1943, 1945, 1966, 25. februar.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Andrew McNaughton og Andre verdenskrig · Se mer »
Canada
Canada er et land i Nord-Amerika.
Ny!!: Andrew McNaughton og Canada · Se mer »
Canadas forsvar
Canadiske soldater i Afghanistan Canadas forsvar består av et integrert militærvesen uten særegne forsvarsgrener.
Ny!!: Andrew McNaughton og Canadas forsvar · Se mer »
Canadas parlament
Canadas parlament er den føderale lovgivende nasjonalforsamlingen i Canada, med sete i rikshovedstaden Ottawa.
Ny!!: Andrew McNaughton og Canadas parlament · Se mer »
Defence Scheme No. 1
Defence Scheme No.
Ny!!: Andrew McNaughton og Defence Scheme No. 1 · Se mer »
Diepperaidet
Bundesarchiv, Bild 101I-291-1229-12 / Meyer; Wiltberger / CC-BY-SA 3.0 Diepperaidet (også kjent som slaget ved Dieppe og Operasjon Jubilee) var en alliert landgangsaksjon under den andre verdenskrig ved det naziokkuperte havnebyen Dieppe i nordlige Frankrike den 19. august 1942.
Ny!!: Andrew McNaughton og Diepperaidet · Se mer »
Diplomat
En ambassadør er en diplomat. Her ses Estlands ambassadør i Helsingfors overlevere sine akkreditiver til Finlands president Tarja Halonen En diplomat er en representant som er utsendt av en senderstat til en vertsstat eller til en internasjonal organisasjon, for å representere senderstatens særinteresser.
Ny!!: Andrew McNaughton og Diplomat · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Andrew McNaughton og Første verdenskrig · Se mer »
McGill University
McGill Universitys eldste bygning McGill University er et offentlig universitet i Montréal i Canada, institusjonen har om lag 7 300 ansatte og 40 000 studenter.
Ny!!: Andrew McNaughton og McGill University · Se mer »
Montréal
Montréal Montréal (engelsk skriveform: Montreal, uttales // på fransk og // på engelsk) er den største byen i provinsen Québec i Canada.
Ny!!: Andrew McNaughton og Montréal · Se mer »
Nordvestterritoriene
Nordvestterritoriene (engelsk: Northwest Territories, fransk: Territoires du Nord-Ouest) er et kanadisk territorium.
Ny!!: Andrew McNaughton og Nordvestterritoriene · Se mer »
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Andrew McNaughton og Norge · Se mer »
Offiser
Norsk offiser i Hæren (2021) ISAF (2009) En offiser i den kinesiske hær (2007) En offiser er en militær tjenestemann som utleder sin makt direkte fra en suveren myndighet, og således innehar en offisersfullmakt fra denne myndigheten.
Ny!!: Andrew McNaughton og Offiser · Se mer »
Operasjon Jupiter
Operasjon Jupiter var Winston Churchills plan fra andre verdenskrig om å invadere og frigjøre Norge i 1942.
Ny!!: Andrew McNaughton og Operasjon Jupiter · Se mer »
Québec
Québec er en canadisk provins.
Ny!!: Andrew McNaughton og Québec · Se mer »
William Lyon Mackenzie King
Statue av William Lyon Mackenzie King på Parliament Hill i Ottawa William Lyon Mackenzie King (født 17. desember 1874 i Kitchener i Ontario i Canada, død 22. juli 1950 i Wright County i Quebec) var statsminister i Canada fra 1935 til 1948.
Ny!!: Andrew McNaughton og William Lyon Mackenzie King · Se mer »
Winston Churchill
Winston Leonard Spencer Churchill (født 30. november 1874 i Blenheim Palace i Oxfordshire, død 24. januar 1965 i Kensington i London) var en britisk konservativ politiker, offiser og forfatter med aristokratisk familiebakgrunn, mest kjent som statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig.
Ny!!: Andrew McNaughton og Winston Churchill · Se mer »
11. juli
11.
Ny!!: Andrew McNaughton og 11. juli · Se mer »
1887
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Andrew McNaughton og 1887 · Se mer »
1909
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Andrew McNaughton og 1909 · Se mer »
1914
1914 (MCMXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Andrew McNaughton og 1914 · Se mer »
1920
1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Andrew McNaughton og 1920 · Se mer »
1929
1929 (MCMXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Andrew McNaughton og 1929 · Se mer »
1942
1942 (MCMXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Andrew McNaughton og 1942 · Se mer »
1943
1943 (MCMXLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Andrew McNaughton og 1943 · Se mer »
1945
1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.
Ny!!: Andrew McNaughton og 1945 · Se mer »
1966
1966 (MCMLXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Andrew McNaughton og 1966 · Se mer »
25. februar
25.
Ny!!: Andrew McNaughton og 25. februar · Se mer »