Innholdsfortegnelse
21 relasjoner: Adel, Dekan, Det humanistiske fakultet (UiO), Det Norske Videnskaps-Akademi, Folkloristikk, Fredrikstad, Gravlund, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Kirkehistorie, Kulturhistorie, Nord-Europa, Opplysningstiden, Pietisme, Ritual, Teolog, Universitetet i Oslo, Vekkelse, 13. august, 16. århundre, 1900-årene, 1955.
Adel
Adel er betegnelsen på en samfunnsklasse, en elite med nedarvet politisk og sosial forrang begrunnnet med avstamning eller militær tjenesteplikt.
Se Arne Bugge Amundsen og Adel
Dekan
Dekan (fra latin decanus, eg. «leder for ti soldater») er en betegnelse med en rekke betydninger.
Se Arne Bugge Amundsen og Dekan
Det humanistiske fakultet (UiO)
Nils Treschows hus, som sammen med P.A. Munchs hus, Sophus Bugges hus og Henrik Wergelands hus utgjør det såkalte «HF-komplekset». Det humanistiske fakultet (HF) er Universitetet i Oslos fakultet for humaniora.
Se Arne Bugge Amundsen og Det humanistiske fakultet (UiO)
Det Norske Videnskaps-Akademi
Vitenskapsakademiets hus sett fra hagen. Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA), ofte bare kalt Vitenskapsakademiet eller Akademiet, er en norsk organisasjon som har til formål å fremme vitenskapens plass i samfunnet.
Se Arne Bugge Amundsen og Det Norske Videnskaps-Akademi
Folkloristikk
Folkloristikk er den akademiske betegnelsen på faget som tidligere også var omtalt som folkeminnevitenskap eller folkeminnegransking.
Se Arne Bugge Amundsen og Folkloristikk
Fredrikstad
Fredrikstad er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge.
Se Arne Bugge Amundsen og Fredrikstad
Gravlund
Gjemnes kirkegård Gravlund, gravplass eller leggplass er et område som er satt av til begravelser av avdøde mennesker.
Se Arne Bugge Amundsen og Gravlund
Institutt for kulturstudier og orientalske språk
Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) er et institutt ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Se Arne Bugge Amundsen og Institutt for kulturstudier og orientalske språk
Kirkehistorie
Kirkehistorie (Historia ecclesiastica) er en av de klassiske fire teologiske disipliner, og er sammen med studiet av Det gamle testamente og Det nye testamente en av de historiske disipliner innenfor kristen teologi.
Se Arne Bugge Amundsen og Kirkehistorie
Kulturhistorie
Hagegnom ved Oslofjorden, 2006. Kulturhistorie er tradisjonelt betegnelsen på en disiplin innen historiefaget, som beskjeftiger seg med den menneskelige kulturs historie.
Se Arne Bugge Amundsen og Kulturhistorie
Nord-Europa
Syd-Europa Baltiske språk (Latvia, Litauen) Nord-Europa betetegner den nordlige delen av den europeiske verdensdel, med uklar avgrensing.
Se Arne Bugge Amundsen og Nord-Europa
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten.
Se Arne Bugge Amundsen og Opplysningstiden
Pietisme
Pietismen fikk en sterk posisjon blant allmuen i Norge. Tavler med religiøse motiver i soverom på Fosnes Bygdemuseum. Pietisme, avledet av latin pietas som betyr «fromhet»Molland, Einar; Flottorp, Haakon; Langhelle, Svein Ivar: «pietisme» i Store norske leksikon på snl.no.
Se Arne Bugge Amundsen og Pietisme
Ritual
Ritual, tidligere også skrevet rituale på riksmål, er en handling som har et symbolsk innhold og som blir gjentatt etter bestemte regler.
Se Arne Bugge Amundsen og Ritual
Teolog
En teolog er i vid forstand en utøver av teologi som akademisk displin eller teoretisk felt.
Se Arne Bugge Amundsen og Teolog
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo (forkortet UiO) er et norsk forskningsintensivt statlig universitet.
Se Arne Bugge Amundsen og Universitetet i Oslo
Vekkelse
Maleriet «Baptistene» (''Baptisterna'') av Gustaf Cederström 1886 viser troende dåp av baptister i Sverige. Vekkelse brukes i religiøst språk om noe som har med å bli vekket, våkne, bli bevisst, være beredt eller forberedt og omvende seg i åndelig forstand, særlig om «masseomvendelser» og i forhold til å tro på dogmene i kristendommen og den teologiske tolkningen av Bibelen.
Se Arne Bugge Amundsen og Vekkelse
13. august
13.
Se Arne Bugge Amundsen og 13. august
16. århundre
Kolonimaktenes områder omkring 1550.
Se Arne Bugge Amundsen og 16. århundre
1900-årene
-- 1900 -- 1901 -- 1902 -- 1903 -- 1904 -- 1905 -- 1906 -- 1907 -- 1908 -- 1909 ---- Tiårsoversikt.
Se Arne Bugge Amundsen og 1900-årene
1955
1955 (MCMLV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Se Arne Bugge Amundsen og 1955