Raskere tilgang enn browser!
36 relasjoner: Andre verdenskrig, Auschwitz, Auschwitzprosessen i Krakow, Berlin, Columbia-Haus, Dødsstraff, Ernst Klee, Første verdenskrig, Feldwebel, Forbrytelser mot menneskeheten, Handelsskole, Inspektoratet for konsentrasjonsleirene, Kraków, Majdanek, Monowitz, Nürnbergprosessen, NSDAP, Obersturmbannführer, Odilo Globocnik, Operasjonssone Adriaterhavskysten, Oswald Pohl, Polen, Poznań, Reichswehr, Richard Glücks, Rudolf Höß, Schutzstaffel, SS-Totenkopf-Verbände, SS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt, Theodor Eicke, Trieste, Tyskland, 1901, 1948, 24. januar, 25. november.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Andre verdenskrig · Se mer »
Auschwitz
utryddelsesleirer i Oświęcim i Polen under andre verdenskrig. Bildet er tatt i 2002 og viser inngangen til hovedleiren Auschwitz II (Birkenau). Togtransporten av fanger gikk fram til hovedporten, gjennom huset under tårnet og rett inn på området hvor fangene ble jaget ut av vognene. sitat.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Auschwitz · Se mer »
Auschwitzprosessen i Krakow
Auschwitzprosessen i Krakow Auschwitzprosessen i Krakow var en serie rettssaker mot 40 personer med kobling til konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleiren Auschwitz-Birkenau, hvor minst én million mennesker ble drept under andre verdenskrig.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Auschwitzprosessen i Krakow · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Berlin · Se mer »
Columbia-Haus
Columbia-Haus (eller KZ Columbia-Haus eller KZ Columbia) var en konsentrasjonsleir, ved Tempelhofer Feld i bydelen Tempelhof i Berlin.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Columbia-Haus · Se mer »
Dødsstraff
Verdenskart over land med dødsstraff pr 2012 – blått: avskaffet; grønt: avskaffet i fredstid; oransje: ikke avskaffet, men ikke i bruk; rødt: i bruk. Dødsstraff er en straffemetode som innebærer at man tar livet av en person som straff for en eller flere forbrytelser etter en dødsdom.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Dødsstraff · Se mer »
Ernst Klee
Ernst Klee (født 15. mars 1942 i Frankfurt am Main i Tyskland, død 18. mai 2013 samme sted) var en tysk journalist og forfatter.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Ernst Klee · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Første verdenskrig · Se mer »
Feldwebel
Deutsches Bundesarchiv, Bild 101I-089-3779-07 / Finke / CC-BY-SA Feldwebel er en tysk militær grad som har eksistert minst siden det 18. århundre.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Feldwebel · Se mer »
Forbrytelser mot menneskeheten
Den internasjonale straffedomstolen i Den Haag i Nederland, dømmer i straffesaker som gjelder forbrytelser mot menneskeheten. Forbrytelser mot menneskeheten (også Forbrytelser mot menneskeligheten) er i folkeretten betegnelsen på umenneskelige handlinger begått mot sivilbefolkningen, uansett om de er straffbare etter nasjonal rett i det land handlingene fant sted.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Forbrytelser mot menneskeheten · Se mer »
Handelsskole
Handelsskole er et ord som dekker flere skoleslag med en betydelig tradisjon.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Handelsskole · Se mer »
Inspektoratet for konsentrasjonsleirene
IKL:s huvudkontor i Oranienburg. Theodor Eicke, sjefen for IKL. Inspektoratet for konsentrasjonsleirene (Inspektion der Konzentrationslager), forkortet IKL, var den politi- og SS-myndighet som forvaltet og drev de nazistiske konsentrasjonsleirer.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Inspektoratet for konsentrasjonsleirene · Se mer »
Kraków
Kraków er en av de største og eldste byer i Polen.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Kraków · Se mer »
Majdanek
Majdanek om vinteren, 2005 Tilintetgjørelsesleirer i Polen Konzentrationslager Majdanek (tysk navn: Konzentrationslager Lublin) var en tysk konsentrasjons-og tilintetgjørelsesleir i utkanten av den polske byen Lublin.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Majdanek · Se mer »
Monowitz
Monowice var en underleir ved den tyske konsentrasjonsleiren Auschwitz, og den ble åpnet i oktober 1942.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Monowitz · Se mer »
Nürnbergprosessen
Nürnbergprosessen var rettssakene mot de ledende tyske nasjonalsosialistene etter andre verdenskrig.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Nürnbergprosessen · Se mer »
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og NSDAP · Se mer »
Obersturmbannführer
Fullt uniformert SS-Obersturmbannführer, med jernkorsets ridderkors Kragespeil for SS-Obersturmbannführer Skulderklaff for SS-Obersturmbannführer Obersturmbannführer var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA).
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Obersturmbannführer · Se mer »
Odilo Globocnik
Odilo Lotario (Lothar Ludovicus) Globocnik, også skrevet Globočnik, kallenavn «Globus», (1904-1945) var en østerriksk nazistisk politiker og SS-offiser (Brigadeführer, tilsvarende brigader).
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Odilo Globocnik · Se mer »
Operasjonssone Adriaterhavskysten
Operasjonssone Adriaterhavskysten (tysk: Operationszone Adriatisches Küstenland eller Operationszone Adria, italiensk: Zona d'operazioni del Litorale adriatico, kroatisk: Operativna zona Jadransko primorje, slovensk: Operacijska cona Jadransko primorje) var et tysk distrikt ved det nordlige Adriaterhavet etablert under andre verdenskrig i 1943.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Operasjonssone Adriaterhavskysten · Se mer »
Oswald Pohl
Oswald Pohl (født 30. juni 1892 i Duisburg i Tyskland, død 7. juni 1951 i Landsberg fengsel) var en tysk NSDAP-funksjonær, marineoffiser og SS-general.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Oswald Pohl · Se mer »
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Polen · Se mer »
Poznań
Rådhuset er et av byens mest kjente landemerker Poznań er en by i det vestlige Polen ved elven Warta, den er en av landets eldste og største byer.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Poznań · Se mer »
Reichswehr
Reichswehrs flagg. Bayrischer Reichswehrkalender 1920. Reichswehr feltøvelse i 1930. Reichswehr (norsk: Riksvernet) var det tyske forsvaret fra 1919 til 1935 (fra 1919 til 1921 under navnet Vorläufige Reichswehr).
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Reichswehr · Se mer »
Richard Glücks
Richard Glücks (født 22. april 1889 i Odenkirchen ved Mönchengladbach, død 10. mai 1945 i Flensburg) var en tysk SS-general tilknyttet i Waffen-SS og kommandør av SS-Totenkopfverbände.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Richard Glücks · Se mer »
Rudolf Höß
Rudolf Franz Ferdinand Höß (også skrevet Höss, født 25. november 1900 i Baden-Baden, død 16. april 1947 i Auschwitz) var en tysk nasjonalsosialist (nazist), Obersturmbannführer i Allgemeine-SS og Waffen-SS.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Rudolf Höß · Se mer »
Schutzstaffel
Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1972-061-38 / CC-BY-SA 3.0 Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt), forkortet SS (i blant skrevet med doble sieg-runer 14px), oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAP som livvakt for lederen Adolf Hitler i 1920-årene.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Schutzstaffel · Se mer »
SS-Totenkopf-Verbände
Totenkopf''. SS-Totenkopf-Verbände (forkortet SS-TV, «dødninghodeavdelinger») var enheter i Schutzstaffel (SS) som sto for vaktholdet i konsentrasjonsleirene.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og SS-Totenkopf-Verbände · Se mer »
SS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt
SS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt, WVHA (SS's Økonomi- og forvaltningsstyre), tok seg av SS' administrasjon, økonomi, forretningsdrift og konsentrasjonsleirer.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og SS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt · Se mer »
Theodor Eicke
Theodor Eicke (født 17. oktober 1892 i Hudingen i Elsass-Lothringen, død 26. februar 1943 i Mikhajlovka sør for Kharkov i Sovjetunionen) var en tysk SS-Obergruppenführer og general i Waffen-SS.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Theodor Eicke · Se mer »
Trieste
Trieste (italiensk; slovensk/kroatisk Trst, tysk Triest, latin Tergeste) er en havneby helt i det nordøstlige hjørnet av Italia med ca.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Trieste · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og Tyskland · Se mer »
1901
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og 1901 · Se mer »
1948
1948 (MCMXLVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og 1948 · Se mer »
24. januar
24.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og 24. januar · Se mer »
25. november
25.
Ny!!: Arthur Liebehenschel og 25. november · Se mer »
Omdirigeringer her:
Arthur Liebehenschel (født 25. november 1901), Artur Liebehenschel (død 24. januar 1948).
