Raskere tilgang enn browser!
29 relasjoner: Aleksander den store, Æresdoktorgrad, Bellmanprisen, De Nios Stora Pris, Djengis Khan, Doblougprisen, Francisco Goya, Gunnar Ekelöf, Katarina Frostenson, Lenins fredspris, Litteraturåret 1958, Litteraturåret 1961, Litteraturåret 1963, Litteraturåret 1964, Litteraturåret 1982, Litteraturfrämjandets store pris, Litteris et Artibus, Maria Wine, Modernisme, Stockholms universitet, Svenska Akademien, 11. desember, 1906, 1958, 1962, 1968, 1987, 1991, 3. mars.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Artur Lundkvist og Aleksander den store · Se mer »
Æresdoktorgrad
Forfatteren J.K. Rowling idet hun blir æresdoktor ved University of Aberdeen En æresdoktorgrad er en doktorgrad som tildeles av et universitet uten at den som tildeles graden på forhånd har forsvart en avhandling i en disputas.
Ny!!: Artur Lundkvist og Æresdoktorgrad · Se mer »
Bellmanprisen
Vilhelm Ekelund, pristaker 1944 Pär Lagerkvist, pristaker 1945 Anders Österling, pristaker 1947 & 1969 Bertil Malmberg, pristaker 1949 Gunnar Harding, pristaker 1992 Kristina Lugn, pristaker 2002 Bellmanprisen, (svensk) er en svensk kulturpris som ble innstiftet i 1920 av ekteparet Emma og Anders Zorn "för att hedra en verkligt framstående svensk skald".
Ny!!: Artur Lundkvist og Bellmanprisen · Se mer »
De Nios Stora Pris
Tua Forsström, prismottaker 2007 Klas Östergren, prismottaker 2005 Bo Carpelan, prismottaker 1995 P.O. Equist, prismottaker 1994 Thomas Tranströmer, prismottaker 1979 Anders Österling, prismottaker 1959 Olle Hedberg, prismottaker 1941 Vilhelm Moberg, prismottaker 1939 Pär Lagerkvist, prismottaker 1928 Hilma Angered Strandberg, prismottaker 1916 De Nios Stora Pris er en svensk litteraturpris som deles ut av Samfundet De Nio.
Ny!!: Artur Lundkvist og De Nios Stora Pris · Se mer »
Djengis Khan
Djengis Khan eller Dsjengis-khan (mongolsk: Чингис хаан, Çingis hán, uttalt), opprinnelig navn Temüdjin (eller Temüüdjin) Borjigin (mongolsk: Тэмүжин (Тэмүүжин) Боржигин; navnet blir vanligvis oversatt som «universell hersker», eller «den største hersker») var født ca.
Ny!!: Artur Lundkvist og Djengis Khan · Se mer »
Doblougprisen
Doblougprisen er en litteraturpris som deles ut av Svenska Akademien.
Ny!!: Artur Lundkvist og Doblougprisen · Se mer »
Francisco Goya
Francisco de Goya (1746–1828), selvportrett 1815. Francisco de Goyas signatur. Francisco José de Goya y Lucientes (født 30. mars 1746, død 16. april 1828), av mange kalt «den moderne kunstens far», var en spansk maler og grafiker.
Ny!!: Artur Lundkvist og Francisco Goya · Se mer »
Gunnar Ekelöf
Gunnar Ekelöf (født 15. september 1907 i Stockholm, død 16. mars 1968) var en svensk forfatter, oversetter og medlem av Svenska Akademien (fra 1958).
Ny!!: Artur Lundkvist og Gunnar Ekelöf · Se mer »
Katarina Frostenson
Katarina Frostenson (født 5. mars 1953 i Stockholm) er en svensk lyriker, oversetter og medlem av Svenska Akademien siden 1992.
Ny!!: Artur Lundkvist og Katarina Frostenson · Se mer »
Lenins fredspris
Medaljen for Lenins fredspris (advers). Denne medaljen ble gitt til Linus Pauling og har hans navn inngravert Prismedaljen bar opprinnelig portrett av Stalin. Her fra et sovjetisk frimerke (1953) Lenins fredspris, opprinnelig Stalins fredspris, kjent som Stalinprisen, var en pris som ble utdelt av Sovjetunionen fra 1949 til 1990.
Ny!!: Artur Lundkvist og Lenins fredspris · Se mer »
Litteraturåret 1958
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Artur Lundkvist og Litteraturåret 1958 · Se mer »
Litteraturåret 1961
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Artur Lundkvist og Litteraturåret 1961 · Se mer »
Litteraturåret 1963
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Artur Lundkvist og Litteraturåret 1963 · Se mer »
Litteraturåret 1964
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Artur Lundkvist og Litteraturåret 1964 · Se mer »
Litteraturåret 1982
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Artur Lundkvist og Litteraturåret 1982 · Se mer »
Litteraturfrämjandets store pris
Litteraturfrämjandets store pris (Svensk navn: Litteraturfrämjandets stora pris), fra begynnelsen kalt Stora priset, ble innstiftet av Boklotteriet i 1953.
Ny!!: Artur Lundkvist og Litteraturfrämjandets store pris · Se mer »
Litteris et Artibus
rammeløs Litteris et Artibus (lat. for vitenskap og kunst), LetA, er en kongelig medalje som ble innstiftet 1852/1853 av kronprins Karl, senere kong Karl XV.
Ny!!: Artur Lundkvist og Litteris et Artibus · Se mer »
Maria Wine
Britt-Marie Jerns byste av Maria Wine i Maria Wine-parken i Solna Maria Wine, egentlig Karla Marie LundkvistSveriges Dödbok 1901–2009, DVD-ROM; Version 5.00, Sveriges Släktforskarförbund (2010).
Ny!!: Artur Lundkvist og Maria Wine · Se mer »
Modernisme
Modernisme betegner en mengde kulturelle bevegelser med opphav i de store endringene som fant sted i vesten mot slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet.
Ny!!: Artur Lundkvist og Modernisme · Se mer »
Stockholms universitet
Stockholms universitet er et statlig universitet i Stockholm i Sverige med humanistisk, samfunnsvitenskapelig, juridisk og matematisk-naturvitenskapelige fakulteter.
Ny!!: Artur Lundkvist og Stockholms universitet · Se mer »
Svenska Akademien
Svenska Akademien er et svensk språklig-litterært vitenskapelig akademi som ble stiftet den 20. mars 1786 av kong Gustav III.
Ny!!: Artur Lundkvist og Svenska Akademien · Se mer »
11. desember
11.
Ny!!: Artur Lundkvist og 11. desember · Se mer »
1906
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Artur Lundkvist og 1906 · Se mer »
1958
1958 (MCMLVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag.
Ny!!: Artur Lundkvist og 1958 · Se mer »
1962
1962 (MCMLXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Artur Lundkvist og 1962 · Se mer »
1968
1968 (MCMLXVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.
Ny!!: Artur Lundkvist og 1968 · Se mer »
1987
1987 (MCMLXXXVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Artur Lundkvist og 1987 · Se mer »
1991
1991 (MCMXCI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Artur Lundkvist og 1991 · Se mer »
3. mars
3.
Ny!!: Artur Lundkvist og 3. mars · Se mer »
