Raskere tilgang enn browser!
36 relasjoner: Andre Mosebok, Avgudsdyrkelse, Bel, Betel, Bilde, Bildeforbudet i islam, Dan, De ti bud, Den hebraiske bibelen, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Det deuteronomistiske historieverk, Det gamle testamentet, Dionysos, Exodus, Femte Mosebok, Gud, Gullkalven (avgudsbilde), Hellighet, Ikonoklasme, Israel, Israelitter, Jahve, Jødedom, Jeroboam av Israel, Jerusalem, Jesajaboken, Kirkekunst, Kongebøkene, Kulten i Det gamle testamentet, Martin Luther, Morgenbladet, Moses, Nebo, Symbol, Tawhid.
Andre Mosebok
Andre Mosebok eller Eksodus (hebraisk: – Šĕmôṯ, «Navn»; gresk:, «Utferden»; latin: Exodus) er den andre boken i Bibelen.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Andre Mosebok · Se mer »
Avgudsdyrkelse
Benedikt av Nursia ødelegger et hedensk idol, framstilt av Juan Rizi (1600–1681) Avgudsdyrkelse betyr, i religiøs forstand, dyrkelsen av falske eller hedenske guder.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Avgudsdyrkelse · Se mer »
Bel
Bel (symbol: B) er en måleenhet for logaritmen til forholdet mellom to effekter.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Bel · Se mer »
Betel
Levninger av det historiske Betel, fotografert 2011. Levninger av det historiske Betel, fotografert av Daniel B. Shepp. 1894. Betel (ugarittisk: «Peter», «Els hus» eller «Guds hus»; hebraisk: בֵּית אֵל, også transkribert som Pet-El, Pet-Egb, Beth El, Beth-El, eller Beit El; gresk: Βαιθηλ; latin: Bethel) er det historiske navnet på stedet Beitin et stykke nord for Jerusalem.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Betel · Se mer »
Bilde
forestilling en «ser inne i seg». Et bilde er et synsinntrykk, altså det vi ser.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Bilde · Se mer »
Bildeforbudet i islam
Koranen, muslimenes hellige tekstsamling, sier: «Frembring intet som har likhet med Gud, for Gud vet alt, men dere vet ingenting.»tr Bildet viser en tyrkisk bokillustrasjon fra 1595 av profeten Muhammed ved Kaba, islams viktigste helligdom, i hovedmoskéen i Mekka. I samsvar med billedforbudet og av respekt for profeten, er ansiktet skjult bak et slør. Glorien av ildtunger symboliserer «Allahs virksomme kraft». Bilde- eller avbildningsforbudet i islam er et religiøst forbud mot å avbilde Allah (Gud) og hans skaperverk, særlig levende vesener som mennesker og dyr.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Bildeforbudet i islam · Se mer »
Dan
Dan er et mannsnavn med flere betydninger.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Dan · Se mer »
De ti bud
Papyrusfragmenter med forskjellige religiøse tekster skrevet ned omkring år 200 f. Kr. viser en annen nummerekkefølge på budene. Jødisk pergament fra 1768 med de ti bud. Denne enkle treskulpturen av Moses fra en kirke i Rybnik i Polen viser tydelig oppdelinga av budene på steintavlene. De tre første bud handler om menneskenes forhold til Gud, mens de sju neste gjelder forholdet mellom mennesker. Profeten Moses med steintavlene der de de ti bud var risset inn, framstilt av den spanske maleren José de Ribera i 1638. Moses har to stråler ut av pannen. Dette fordi det i bibelteksten står: «Da han kom ned, lyste det av ansiktet hans, fordi Herren hadde talt med ham…» Michelangelos berømte skulptur av Moses fra 1545 viser profeten med kraftfulle horn i panna og to steintavler under armen. hebraiske skrifttegn. De ti bud, eller dekalogen, er en liste av korte religiøse og moralske leveregler.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og De ti bud · Se mer »
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Den hebraiske bibelen · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Den katolske kirke · Se mer »
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Den ortodokse kirke · Se mer »
Det deuteronomistiske historieverk
Det deuteronomistiske historieverk (ofte forkortet enten DtrH eller DtrG) er en betegnelse på følgende historiske bøker i Det gamle testamente: Deutronomium (5. Mosebok), Josvas bok, Dommernes bok, Samuelsbøkene, og Kongebøkene.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Det deuteronomistiske historieverk · Se mer »
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Det gamle testamentet · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Dionysos · Se mer »
Exodus
Exodus (gresk: «utreise») kan ha flere betydninger.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Exodus · Se mer »
Femte Mosebok
Moses beskuer det lovede land, Femte Mosebok 34:1–5, akvarell av James Tissot. Femte Mosebok eller Deuteronomium (hebraisk: – ʾḖllæ̂ haddĕḇārîm, «Dette er ordene», eller – Dĕḇārîm, «Ord»; gresk) er den femte boken i Den hebraiske Bibelen (jødedommens Tora) og det kristne Det gamle testamentet.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Femte Mosebok · Se mer »
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Gud · Se mer »
Gullkalven (avgudsbilde)
Gullkalven er et gudebilde beskrevet i Bibelens 2. Mosebok, kapittel 32, under utferden fra Egypt.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Gullkalven (avgudsbilde) · Se mer »
Hellighet
Hellighet er en egenskap ved personer, gjenstander, steder, handlinger, ord eller forestillinger som er knyttet til en guddom og som er religiøst opphøyde og ikke hverdagslige.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Hellighet · Se mer »
Ikonoklasme
Mosaikken i apsiden i Hagia Sofia i Istanbul er blant de første som ble laget etter ikonoklasmen Irenekirken i Istanbul har bevart apsiden med kors slik det var tillatt under ikonoklasmen Ikonoklasme eller billedstorm er ødeleggelse og fjerning av bilder, synlige symboler og monumenter på grunn av religiøse eller politiske oppfatninger.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Ikonoklasme · Se mer »
Israel
Israel, offisielt Staten Israel, er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Israel · Se mer »
Israelitter
Veggmosaikk i en synagoge i Jerusalem som viser til de tolv stammene til israelittene, et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten. Israelitter var et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten som var bosatt i Israels land i løpet av den monarkiske tid (1000-tallet f.Kr. til 600-tallet f.Kr.). Israelitter er bokstavelig en sønn eller etterkommer av patriarken Jakob, også kalt for «Israel» i Bibelen.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Israelitter · Se mer »
Jahve
Guds navn skrevet inni en davidsstjerne i St Anne's Church i Manchester. Jahve (hebraisk) eller Jehova er Guds egennavn i Det gamle testamente (jødisk Tanak), og nevnes over ganger der.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Jahve · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Jødedom · Se mer »
Jeroboam av Israel
Jeroboam (hebraisk:, Yarobh`am; gresk: Ιεροβοάμ, Hieroboam) var den første kongen av det nordlige israelittiske Israel etter opprøret til de ti nordlige israelittiske stammene mot kong Rehabeam, hvilket førte til at det jødiske forente kongedømme Israel ble avsluttet.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Jeroboam av Israel · Se mer »
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Jerusalem · Se mer »
Jesajaboken
Inngangen til 30 Rockefeller Plaza i New York viser et sitat fra Jesaja 33:6: «Da skal trygge tider komme til deg, rikdom av frelse, visdom og kunnskap, frykt for Herren, det er hans skatt.» Jesaja (hebraisk: – Yĕšaʿyā́hû; gresk: – Ēsaḯas) er en av profetbøkene i Den hebraiske Bibelen og i Det gamle testamentet.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Jesajaboken · Se mer »
Kirkekunst
Kirkekunst eller kirkelig kunst omfatter billedkunst og kunstgjenstander til utsmykning av kirkebygg, både utvendig og innvendig i kirkerommet.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Kirkekunst · Se mer »
Kongebøkene
Jerusalems ødeleggelse 586 f.Kr., akvarell av James Tissot. Kongebøkene (hebraisk: – Mĕlāḵîm, «Konger») er den ellevte og tolvte bok, henholdsvis Første Kongebok og Andre Kongebok, men var opprinnelig en bok i Den hebraiske Bibelen (jødiske Tanakh) og den kristne Bibelens gamle testamente.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Kongebøkene · Se mer »
Kulten i Det gamle testamentet
Kulten i Det gamle testamentets tekster (altså trosutøvelsen man møter i teksten) betegner normalt en «sosial tilbedelse gjennom ritualer».
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Kulten i Det gamle testamentet · Se mer »
Martin Luther
Martin Luthers personlige segl fra 1530, også kalt lutherrose, har blitt et utbredt symbol for den evangelisk-lutherske kirke. Martin Luther (født 10. november 1483 i Eisleben, Kurfyrstedømmet Sachsen i Det tysk-romerske rike, død 18. februar 1546 i Eisleben) var en tysk reformator og teolog som var en av de mest sentrale personene under reformasjonen og en innflytelsesrike person i kristendommens historie.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Martin Luther · Se mer »
Morgenbladet
Morgenbladet er en norsk riksdekkende ukeavis for samfunn, kultur, debatt og forskning.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Morgenbladet · Se mer »
Moses
Moses (מֹשֶׁה, Móshe; gresk: Mωϋσῆς, Mōÿsēs; latin: Moyses; arabisk Mûsa) var ifølge fortellingene i de fem Mosebøkene (kalt Tora på hebraisk) en jødisk profet, religiøs leder og lovgiver som grunnla den israelittiske nasjonen.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Moses · Se mer »
Nebo
Nabu, tegning av statue på British Museum. Nebo eller Nabu var en gud i Mesopotamia som omtales som visdommens og skrivekunstens gud.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Nebo · Se mer »
Symbol
Religiøse symboler i form av grafiske tegn: Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (Davidstjerne), hinduisme (om), Bahai Nest øverste linje: Islam, hedenske religioner (solkors), kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii) Nest nederste linje: Buddhisme, sikhisme, jainisme (både svastika og ahimsa-symbolet) Nederste linje: Ayyavazhi, wicca (Diane de Poitiers' emblem), kristendommen (mantuansk kors), polsk naturreligion (Ręce Boga) de tyske nazistene før og under den annen verdenskrig, og et enkelt, grafisk tegn har dermed fått voldsom, følelsesmessig symbolkraft. Bildet viser et hakekors brukt som dekor, kanskje uten symbolsk betydning, på keramikk fra den minoiske kulturen på Kreta et par tusen år før Kristi fødsel. Totenkopf-regimentet'' ektesenga. Hunden symboliserer trofashet. Et symbol er et tegn, en gjenstand, eller en handling som har en dypere mening, det vil si noe som henviser til eller representerer noe annet enn seg selv, og som dette på en konkret måte.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Symbol · Se mer »
Tawhid
Tawhīd (arabisk: توحيد); også transkribert som tawheed, toheed og tauheed; (tyrkisk: Tevhid) er et uttrykk for islamsk forståelse av Guds enhet.
Ny!!: Bildeforbudet i Det gamle testamentet og Tawhid · Se mer »
Omdirigeringer her:
Bildeforbudet i Det gamle testamente, Bildeforbudet i kristendommen, Billedforbudet (GT), Billedforbudet i Det gamle testamentet.
