Innholdsfortegnelse
17 relasjoner: Bot, Bygdeting, Høy- og senmiddelalder i Norge, Korrupsjon, Lagmann, Lagrettemann, Len, Lensherre, Lensmann, Norgeshistorie.no, Rettssak, Steinar Imsen, Store norske leksikon, Syssel, Sysselmann, Tiende, 17. århundre.
Bot
En syklist i Berlin får bot for brudd på veitrafikkloven. En bot er en straffereaksjon der den siktede pålegges å betale et bestemt beløp til det offentlige.
Bygdeting
Bygdeting var i flere århundrer sentrum for lokalsamfunnet samt et organ for lokalt selvstyre og statlig kontroll med bygdene i Norge.
Se Bondekommunalisme og Bygdeting
Høy- og senmiddelalder i Norge
Høy- og senmiddelalderen betegner perioden i Norges historie mellom ca.
Se Bondekommunalisme og Høy- og senmiddelalder i Norge
Korrupsjon
Oversikt over oppfattet korrupsjon internasjonalt, land i mørk blått oppfattes som minst korrupte; land i mørk rødt oppfattes som mest korrupte, fra 2018.https://www.transparency.org/en/ (https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/df/Corruption_Perception_index_2018.svg/2560px-Corruption_Perception_index_2018.svg.png større kart) FNs konvensjon mot korrupsjon Korrupsjon (utledet fra å korrumpere, latin corrumpere) er å bestikke eller motta bestikkelser, i form av penger, gaver eller tjenester, for at en person i en maktrolle skal gi en annen person fordeler utenom reglene.
Se Bondekommunalisme og Korrupsjon
Lagmann
En lagmann er i moderne tid en fast utnevnt embetsdommer i en lagmannsrett.
Se Bondekommunalisme og Lagmann
Lagrettemann
Lagrettemenn var i unionstiden med Danmark norske bønder som ble utpekt for å være meddommere på tingene, bevitne dokumenter, fordele skattlegging m.m. Disse bøndene måtte møte opp og delta som lagrettemenn under tingsamlingene.
Se Bondekommunalisme og Lagrettemann
Len
Len (latinsk feudum, derav føydalsamfunnet, av norrønt lén, fra middelnedertysk lēn, «lån»; samme ord som lån; i denne betydningen jf. tilsvarende svenske län) er en råderett som gis over land og inntekter av dette fra Kongen til en vasall mot visse forpliktelser.
Lensherre
Keiser Sigismunds lensherre, pfalzgreven Ludwig 3. Lensherre betegnet i europeisk historie, herunder eldre norsk og dansk statsskikk, lenets øverste herre, dvs.
Se Bondekommunalisme og Lensherre
Lensmann
Lensmann er et ord som har flere adskilte betydninger i norsk språkbruk.
Se Bondekommunalisme og Lensmann
Norgeshistorie.no
Norgeshistorie.no er et nettsted opprettet av Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved Universitetet i Oslo.
Se Bondekommunalisme og Norgeshistorie.no
Rettssak
Rettssak i «gamle dager», maleriet «En Retsscene paa Landet» av Adolph Tidemand, fra 1850-tallet i Norge En rettssak er et formelt møte mellom to motstående parter, ledet av en dommer som etter å ha hørt partenes forklaringer avsier en dom.
Se Bondekommunalisme og Rettssak
Steinar Imsen
Steinar Imsen (født 3. april 1944) er en norsk historiker som er professor emeritus ved Institutt for moderne samfunnshistorie, NTNU.
Se Bondekommunalisme og Steinar Imsen
Store norske leksikon
Store norske leksikon (forkortet SNL) er et nettbasert leksikon som utgis av Foreningen Store norske leksikon.
Se Bondekommunalisme og Store norske leksikon
Syssel
Syssel eller Sysle (norrønt: sýsla) betegner et i hovedsak historisk forvaltningsområde i Norge som ble ledet av en sysselmann.
Se Bondekommunalisme og Syssel
Sysselmann
Håkon V Magnussons segl. Han prøvde ved lovverk i 1293 å verne befolkningen mot sysselmennenes maktmisbruk. En sysselmann eller syslemann var kongens fremste ombudsmann i syslet (eller syslen) som fra annen halvpart av 1100-tallet var de administrasjonsenheter Norge ble oppdelt i. Sysselmannen sørget for at kongens inntekter kom inn (i form av såvel skatter som bøter), og han hadde viktige oppgaver innenfor rettsvesenet (men dømte selv bare i ekstraordinære tilfeller).
Se Bondekommunalisme og Sysselmann
Tiende
Gammel tysk oversikt over tiende Tiende er en skatteform tidligst brukt i Mesopotamia.
Se Bondekommunalisme og Tiende
17. århundre
Kolonimaktenes områder omkring 1660.