Raskere tilgang enn browser!
50 relasjoner: Armégruppe sentrum, Belarus, Belarus’ voblastser, Berlin, Brest voblasts, Bug (elv), Den belarusiske gresk-katolske kirke, Den polsk-sovjetiske krig, Den ukrainske gresk-katolske kirke, Første verdenskrig, Freden i Brest-Litovsk, Heinz Guderian, Jaltakonferansen, Liturgi, Metropolitt, Mikael Rohoza, Molotov–Ribbentrop-pakten, Moskva, Mukhavjets, Operasjon Barbarossa, Polen, Polen-Litauen, Polen-Litauens tre delinger, Pripjatmyrene, Przemyśl, Rapalloavtalen, Russland, Sigismund III av Polen, Sovjetunionen, Storfyrstedømmet Litauen, Synode, Tadeusz Kościuszko, Tyskland, Versaillestraktaten, 1017, 1241, 1319, 1569, 1596, 17. september, 1795, 1915, 1918, 1919, 1921, 1939, 1941, 1944, 1945, 22. juni.
Armégruppe sentrum
Armégruppe sentrum (tysk: Heeresgruppe Mitte) var en tysk armégruppe under annen verdenskrig.
Ny!!: Brest (Belarus) og Armégruppe sentrum · Se mer »
Belarus
Belarus, offisielt Republikken Belarus, frem til 2022 Hviterussland på norsk, er et land i Øst-Europa.
Ny!!: Brest (Belarus) og Belarus · Se mer »
Belarus’ voblastser
Belarus er inndelt i seks regioner, voblastser.
Ny!!: Brest (Belarus) og Belarus’ voblastser · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Brest (Belarus) og Berlin · Se mer »
Brest voblasts
Brest voblasts (belarusisk: Брэ́сцкая во́бласць – Brestskaja voblasts (Берасьце́йская во́бласьць)) eller Brest oblast (russisk: Бре́стская о́бласть – Brestskaja oblast) er en provins (voblasts) i Belarus.
Ny!!: Brest (Belarus) og Brest voblasts · Se mer »
Bug (elv)
Bug (polsk), Vestre Buh (ukrainsk: За́хідний Буг – Zakhidnyj Buh; belarusisk: Захо́дні Буг – Zakhodni Buh) eller Vestre Bug (russisk: За́падный Буг – Zapadnyj Bug) er ei elv i Ukraina, Belarus og Polen.
Ny!!: Brest (Belarus) og Bug (elv) · Se mer »
Den belarusiske gresk-katolske kirke
Den belarusiske gresk-katolske kirke (eller belarusisk-katolske kirke) er én av den katolske kirkens 23 særkirker.
Ny!!: Brest (Belarus) og Den belarusiske gresk-katolske kirke · Se mer »
Den polsk-sovjetiske krig
Den polsk-sovjetiske krig (februar 1919 til mars 1921) var en væpnet konflikt mellom Sovjet-Russland og Sovjet-Ukraina mot den andre polske republikken og Den ukrainske folkerepublikk, fire nye stater i Europa etter den første verdenskrigs avslutning.
Ny!!: Brest (Belarus) og Den polsk-sovjetiske krig · Se mer »
Den ukrainske gresk-katolske kirke
Den ukrainske gresk-katolske kirke (eller ukrainsk-katolske kirke) er én av den katolske kirkens 23 særkirker.
Ny!!: Brest (Belarus) og Den ukrainske gresk-katolske kirke · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Brest (Belarus) og Første verdenskrig · Se mer »
Freden i Brest-Litovsk
Kartskisse over områder dominert av sentralmaktene etter fredsavtalen i Brest-Litovsk, den røde linjen angir frontlinjen ved sentralmaktenes offensiv etter forhandlingsbruddet i februar Freden i Brest-Litovsk var en fredsavtale mellom sentralmaktene og Den russiske føderative sovjetrepublikk.
Ny!!: Brest (Belarus) og Freden i Brest-Litovsk · Se mer »
Heinz Guderian
Brest i 23. september 1939 Heinz Wilhelm Guderian (født 17. juni 1888 i Kulm i Vest-Preussen, død 14. mai 1954 i Schwangau ved Füssen i Bayern) var en tysk general i den tyske hæren under andre verdenskrig, og en av grunnleggerne av blitzkrieg-konseptet.
Ny!!: Brest (Belarus) og Heinz Guderian · Se mer »
Jaltakonferansen
Jaltakonferansen (også kalt Krimkonferansen) var et ukeslangt møte fra 4. til 11. februar 1945 – tre måneder før den andre verdenskrig var over i Europa – mellom statslederne i USA (Franklin D. Roosevelt), Storbritannia (Winston Churchill) og Sovjetunionen (Josef Stalin).
Ny!!: Brest (Belarus) og Jaltakonferansen · Se mer »
Liturgi
Messefeiring i et katolsk presteseminar Langfredagsliturgi i Stift Heiligenkreuz Liturgi, fra gresk leitourgia (λειτουργία), «offentlig arbeid», er den i vestlige språk vanligste betegnelse for gudstjeneste og religiøse seremonier.
Ny!!: Brest (Belarus) og Liturgi · Se mer »
Metropolitt
Metropolitt er en geistlig tittel som forekommer i flere kristne kirker.
Ny!!: Brest (Belarus) og Metropolitt · Se mer »
Mikael Rohoza
Mikael Rahoza (polsk: Michał Rahoza, ukrainsk: Михайло Рогоза, Mykhajlo Rohoza, russisk: Михаил Рогоза, Mikhail Rogoza, født 1540 i Volhynia i kongedømmet Polen; død mellom juni og august 1599 i Nowogródek i kongedømmet Polen-Litauen) var en ortodoks og med Roma forent metropolitanepark av Kiev (1589–1599).
Ny!!: Brest (Belarus) og Mikael Rohoza · Se mer »
Molotov–Ribbentrop-pakten
Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.
Ny!!: Brest (Belarus) og Molotov–Ribbentrop-pakten · Se mer »
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Ny!!: Brest (Belarus) og Moskva · Se mer »
Mukhavjets
Mukhavjets (belarusisk: Мухавец), eller Mukhavets (russisk: Мухаве́ц; polsk: Muchawiec), er en elv vest i Belarus, og en av Vestre Buhs sideelver.
Ny!!: Brest (Belarus) og Mukhavjets · Se mer »
Operasjon Barbarossa
Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.
Ny!!: Brest (Belarus) og Operasjon Barbarossa · Se mer »
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Ny!!: Brest (Belarus) og Polen · Se mer »
Polen-Litauen
Polen-Litauen (egentlig Det polsk-litauiske samvelde, også kjent som «Tonasjonsrepublikken»: på polsk, Rzeczpospolita Obojga Narodów; på litauisk, Žečpospolita eller Abiejų tautų respublika; på latin, Regnum Serenissimum Poloniae; på belarusisk, Рэч Паспалі́тая eller Рэч Паспалітая АбодвухНародаў) var en føderal monarki-republikk dannet av Kongedømmet Polen og Storfyrstedømmet Litauen i 1569.
Ny!!: Brest (Belarus) og Polen-Litauen · Se mer »
Polen-Litauens tre delinger
Polens tre delinger; russiske deler i rødt, østerrikske deler i grønt, prøyssiske deler i blått Polen-Litauens tre delinger er hvordan monarki-republikken Polen-Litauen mot slutten av 1700-tallet ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrike.
Ny!!: Brest (Belarus) og Polen-Litauens tre delinger · Se mer »
Pripjatmyrene
Sumpene malt av Ivan Sjisjkin i 1890. Sårede tyske soldater evakueres fra myrene, 1944. Pripjatmyrene eller Pripjatsumpene (også kalt Rokitnomyrene og Pinskmyrene) er et vidstrakt våtmarksområde som dekker store deler av det sørlige Belarus og det nordvestlige Ukraina.
Ny!!: Brest (Belarus) og Pripjatmyrene · Se mer »
Przemyśl
Przemyśl (ukrainsk Перемишль – Peremysjl) er en by sørøst i Polen med om lag innbyggere (2005).
Ny!!: Brest (Belarus) og Przemyśl · Se mer »
Rapalloavtalen
Fra forhandlingene, den tyske rikskansler Joseph Wirth (andre fra venstre) med Krassin, Georgij Tsjitsjerin og Adolf Ioffe fra den russiske delegasjonen, fotografi tatt i april 1922 av Bernhard Hossner, Deutsches Bundesarchiv, Bild 183-R14433 / CC-BY-SA Rapallotraktaten (uten det hemmelige tillegg) i det tyske Reichsgesetzblatt, Teil II, av 28. juli 1922. Rapalloavtalen var en traktat underskrevet 16.
Ny!!: Brest (Belarus) og Rapalloavtalen · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Brest (Belarus) og Russland · Se mer »
Sigismund III av Polen
Sigismund (født 20. juni 1566 på Gripsholms slott, død 19. april 1632 i Warszawa i Polen) var konge av Sverige fra 1592 til 1599 og som Sigismund III Vasa (på polsk Zygmunt III Waza; på litauisk Zigmantas Vaza) konge av Polen og storfyrste av Litauen fra 1587.
Ny!!: Brest (Belarus) og Sigismund III av Polen · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Brest (Belarus) og Sovjetunionen · Se mer »
Storfyrstedømmet Litauen
Vytis'' på litauisk og ''Pogoń'' på polsk Storfyrstedømmet Litauen (litauisk: Lietuvos Didžioji Kunigaikštystė, belarusisk: Вялі́кае Кня́ства Літо́ўскае (ВКЛ), ukrainsk: Велике Князівство Литовське (ВКЛ), polsk: Wielkie Księstwo Litewskie rutensk: Великое князство Литовъское) var en østeuropeisk stat som eksisterte fra 1200- til 1500-tallet.
Ny!!: Brest (Belarus) og Storfyrstedømmet Litauen · Se mer »
Synode
Synode (via latin synodus, «møte», fra gresk synodos, «sammenkomst», sammensatt av syn-; og gresk hodos, «vei»), NAOB kan bety forsamling eller møte.
Ny!!: Brest (Belarus) og Synode · Se mer »
Tadeusz Kościuszko
Kościuszko-haugen i Kraków Andrzej Tadeusz Bonawentura Kościuszko (født 4. februar 1746 i Mereszowszczyzna i Polen-Litauen som senere ble del av Belarus, død 15. oktober 1817 i Solothurn i Sveits) var en polsk nasjonalhelt, general og anfører for Kościuszko-oppstanden mot Russland og Preussen i 1794.
Ny!!: Brest (Belarus) og Tadeusz Kościuszko · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Brest (Belarus) og Tyskland · Se mer »
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Ny!!: Brest (Belarus) og Versaillestraktaten · Se mer »
1017
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Brest (Belarus) og 1017 · Se mer »
1241
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Brest (Belarus) og 1241 · Se mer »
1319
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Brest (Belarus) og 1319 · Se mer »
1569
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Brest (Belarus) og 1569 · Se mer »
1596
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Brest (Belarus) og 1596 · Se mer »
17. september
17.
Ny!!: Brest (Belarus) og 17. september · Se mer »
1795
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Brest (Belarus) og 1795 · Se mer »
1915
1915 (MCMXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Brest (Belarus) og 1915 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Brest (Belarus) og 1918 · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Brest (Belarus) og 1919 · Se mer »
1921
1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.
Ny!!: Brest (Belarus) og 1921 · Se mer »
1939
1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Brest (Belarus) og 1939 · Se mer »
1941
1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og begynte på en onsdag.
Ny!!: Brest (Belarus) og 1941 · Se mer »
1944
1944 (MCMXLIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Brest (Belarus) og 1944 · Se mer »
1945
1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.
Ny!!: Brest (Belarus) og 1945 · Se mer »
22. juni
22.
Ny!!: Brest (Belarus) og 22. juni · Se mer »
Omdirigeringer her:
Bjerastsie, Brest (Hviterussland), Brest (by) i Hviterrussland, Brest Litovsk, Brest, Belarus, Brest-Litovsk, Brześć, Brześć nad Bugiem.
