Innholdsfortegnelse
6 relasjoner: Barnlig pietet, Forfedrekult, Jyutping, Konfusianisme, Kulturrevolusjonen, Reform og åpning.
Barnlig pietet
Illustrasjon fra ''«De 24 eksempler på barnlig pietet»'', 1846 Barnlig pietet eller filial pietet eller barnlig hengivenhet (kinesisk: xiao 孝, pinyin: xiào) er et grunnbegrep innen konfucianismen og inntar en sentral stilling i Konfucius' etikk.
Forfedrekult
En forfedrekult er en rituelt regulert kultus der levende enten ærer (venererer) eller tilber en eller flere døde forfedre.
Jyutping
Jyutping (kinesisk: 粵拼) er et system for transkripsjon av kantonesisk som ble utviklet av LSHK (Linguistic Society of Hong Kong) i 1993.
Konfusianisme
Konfutse. Konfusianisme eller konfutsianisme, også kalt ruisme (tradisjonell kinesisk: 儒學, pinyin: og tradisjonell kinesisk: 儒家思想, pinyin: rújiā sīxiǎng) eller «ideene til tilhengerne av skolen til den lærde», regnes av mange som en kinesisk religion.
Kulturrevolusjonen
Den proletære kulturrevolusjon (kinesisk: 无产阶级文化大革命; pinyin: Wúchǎn Jiējí Wénhuà Dà Gémìng), ofte forkortet til kulturrevolusjonen (文化大革命; Wénhuà Dà Gémìng) var en serie gjennomgripende politiske kampanjer i det kommunistiske Kina med den hensikt å forandre samfunnet fra bunnen av.
Se Citang og Kulturrevolusjonen
Reform og åpning
Deng Xiaoping, leder i Kina fra 1976 til 1997, innførte økonomiske reformer i Kina fra 1978. Reform og åpning (kinesisk: 改革開放, pinyin: Găigé kāifàng) er det slagordsmessige stikkord for de makroøkonomiske reformer som ble lansert av den såkalte «sosialisme med kinesiske særtrekk» med «de fire moderniseringer» som ble lansert i Folkerepublikken Kina i 1978 av pragmatikere innen det kinesiske kommunistparti under ledelse av Deng Xiaoping.
Også kjent som Anetempel, Anetempelet, Citong, Familietempel, Forfedrehall, Forfedretempel, Forfedretempler, Slektstempel, Zong Ci, Zongci.