Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Czardasfyrstinnen

Index Czardasfyrstinnen

Naima Wifstrand som Czardasfurstinnan. Czardasfyrstinnen (tysk: Die Csárdásfürstin, ungarsk: A Csárdáskirálynő) er en operette i tre akter av den ungarske komponisten Emmerich Kálmán.

13 relasjoner: Emmerich Kálmán, Første verdenskrig, Komponist, Leo Stein, Libretto, Moll, Operette, Tysk, Ungarsk, Vals, Wien, 17. november, 1915.

Emmerich Kálmán

Emmerich Kálmán eller Imre Kálmán (født 24. oktober 1882 i Siófok Ungarn, død 30. oktober 1953 i Paris) var en ungarsk komponist særlig kjent for sine operetter.

Ny!!: Czardasfyrstinnen og Emmerich Kálmán · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Czardasfyrstinnen og Første verdenskrig · Se mer »

Komponist

Ludwig van Beethoven var en svært kjent komponist, i et maleri av Joseph Karl Stieler fra 1820 hvor Beethoven komponerer ''Missa Solemnis''. Komponist er en person som skriver (det vil si komponerer) musikk.

Ny!!: Czardasfyrstinnen og Komponist · Se mer »

Leo Stein

Leo Stein, egentlig Leo Rosenstein, (født 23. februar 1861 i Lemberg, død 28. juli 1921 i Wien) skrev librettoen til flere kjente operetter.

Ny!!: Czardasfyrstinnen og Leo Stein · Se mer »

Libretto

Cover av en libretto fra 1921, for filmen ''Andrea Chenier''. En libretto (uttales «liˈbretto», norsk flertall librettoer) er en tekst som brukes til en opera, operette, musikal eller et oratorium.

Ny!!: Czardasfyrstinnen og Libretto · Se mer »

Moll

Moll (gj ty. fra lat., av mollis 'myk, mild') er et adjektiv som brukes i vestlig musikkteori om følgende: en type skala, den relative størrelsen på intervallene ters eller sekst, en av de elementære treklangene og om tonearter.

Ny!!: Czardasfyrstinnen og Moll · Se mer »

Operette

Den franske komponisten Jacques Offenbach regnes som operettens far. Han skrev en rekke populære «komiske operaer» fra 1850-tallet og utover. Plakat til Gilbert and Sullivans operette ''H. M. S. Pinafore'', opprinnelig fra 1878. Teaterplakat for Johann Strauss den yngres operette ''Der Zigeunerbaron'' fra 1885 som ble satt opp som ''La tzigane'', «en komisk opera i tre akter», i Paris i 1895. Fra en oppsetning av den enkle, italienske operetten ''Il Paese dei Campanelli'' opprinnelig fra 1923. Fra en framføring av Franz Lehárs ''Giuditta'', opprinnelig fra 1934, under den tradisjonsrike østerrikske operettefestivalen Seefestspielen Mörbisch seks mil fra Wien i 2006. ''Operettenhaus'' i Hamburg i Tyskland er i dag et moderne musikalteater. Plakaten reklamerer for ABBA-musikalen ''Mamma mia!'' i 2005. Operette (fra italiensk «liten opera» eller «lite verk») er et musikalsk lystspill med sang, tale og ofte også dans.

Ny!!: Czardasfyrstinnen og Operette · Se mer »

Tysk

Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.

Ny!!: Czardasfyrstinnen og Tysk · Se mer »

Ungarsk

Ungarsk (ungarsk: magyar nyelv) er et finsk-ugrisk språk som tales av omkring 14,5 millioner mennesker, hvorav 10 millioner i Ungarn, hvor det er offisielt språk.

Ny!!: Czardasfyrstinnen og Ungarsk · Se mer »

Vals

Vals er en selskapsdans og folkedans i takt utført primært i tett posisjon.

Ny!!: Czardasfyrstinnen og Vals · Se mer »

Wien

Wien (uttales /viːn/, bairisk: Wean) er Østerrikes hovedstad og største by.

Ny!!: Czardasfyrstinnen og Wien · Se mer »

17. november

17.

Ny!!: Czardasfyrstinnen og 17. november · Se mer »

1915

1915 (MCMXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Ny!!: Czardasfyrstinnen og 1915 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Die Csárdásfürstin.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »