Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Demokrati

Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.

31 relasjoner: Andre verdenskrig, Antikkens Hellas, Aristokrati, Barn, Chile, Demokrati (teaterstykke), Direkte demokrati, Eiendomsrett, Første verdenskrig, Finland, Frihet, Gammelgresk, Immanuel Kant, Josef Stalin, Karl Popper, Kirkedemokrati, Likestilling, Marxisme, Medborgerskap, Representativt demokrati, Rettsstat, Robert A. Dahl, Slaveri, Solon, Storbritannia, Styreform, The Economist, USA, Valg, Venezuela, Ytringsfrihet.

Andre verdenskrig

Andre eller annen verdenskrig regnes som den siste av to globale væpnede konflikter, og pågikk i årene 1939 til 1945.

Ny!!: Demokrati og Andre verdenskrig · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Ny!!: Demokrati og Antikkens Hellas · Se mer »

Aristokrati

Aristokrati (gresk: ἀριστοκρατία, aristokratía, fra ἄριστος, aristos, «beste» og κράτος, kratos, «makt»), Bokmålsordboka er en form for regjering som blir utøvet ved en liten, privilegert herskerklasse.

Ny!!: Demokrati og Aristokrati · Se mer »

Barn

Den primære læringsmetoden for barn er lek. Barn blir vanligvis fra et biologisk perspektiv definert til et menneske som befinner seg i fasen mellom fødsel og pubertet.

Ny!!: Demokrati og Barn · Se mer »

Chile

Chile, offisielt Republikken Chile (spansk: República de Chile), er et land i den Sørlige Kjegle i Sør-Amerika som okkuperer en lang, smal kyststripe mellom Andesfjellene i øst og Stillehavet i vest.

Ny!!: Demokrati og Chile · Se mer »

Demokrati (teaterstykke)

Demokrati er et teaterstykke av briten Michael Frayn.

Ny!!: Demokrati og Demokrati (teaterstykke) · Se mer »

Direkte demokrati

Direkte demokrati er en demokratisk styreform der folket direkte har rett til å være med på å fatte beslutninger, uten å arbeide innenfor rammene av et representativt styresett.

Ny!!: Demokrati og Direkte demokrati · Se mer »

Eiendomsrett

Eiendomsrett er retten til å eie, kontrollere og styre eiendom.

Ny!!: Demokrati og Eiendomsrett · Se mer »

Første nyttårsdag

Rob Chandler Første nyttårsdag, eller bare nyttårsdag, viser til den første dagen i det nye året etter den gregorianske kalenderen, 1. januar.

Ny!!: Demokrati og Første nyttårsdag · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, med sentrum i Europa, som varte fra 28. juli 1914 til 11. november 1918. Mer enn 70 millioner soldater, blant dem rundt 60 millioner europeere, ble mobilisert i løpet av krigen. Over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept. Den var en av historiens mest omfattende konflikter og førte til store endringer i mange av de involverte landene. Krigen omfattet datidens stormakter, gruppert i to stridende allianser: ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia) og sentralmaktene (Tyskland og Østerrike-Ungarn). Etter hvert sluttet Japan, Italia og USA seg til ententemaktene, mens Det osmanske rike sluttet seg til sentralmaktene. Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet i rustningsfabrikker og ellers i samfunnet, mens mennene var ved fronten. Krigen ble utløst av attentatet på erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Este i Sarajevo den 28. juni 1914, kjent som skuddene i Sarajevo, utført av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip. Mordet førte til julikrisen, hvor Østerrike-Ungarn stilte ultimatum overfor Serbia. Krisen utviklet seg ved at Østerrike-Ungarn og andre land mobiliserte. Underliggende grunner for krigen var europeiske stormakters opprustning og konflikter om omstridte områder, spesielt på Balkan. En generell usikkerhet mellom de to alliansegruppene, hvor særlig Østerrike-Ungarn og Tyskland fryktet omringing fra den sterkere ententen, var også medvirkende.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia og invaderte landet. Mens Russland mobiliserte for å hjelpe Serbia, invaderte Tyskland det nøytrale Belgia og Luxembourg, for så å angripe Frankrike. Det førte til at Storbritannia erklærte Tyskland krig. Etter at den tyske fremrykkingen ble stanset i slaget ved Marne i september 1914, utviklet kampene på vestfronten seg til en skyttergrav- og utmattelseskrig. Frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret (bortsett fra tysk retrett til Hindenburglinjen i februar 1917). På østfronten hadde den russiske hæren fremgang mot de østerriksk-ungarske styrkene, men ble stoppet i slaget ved Tannenberg da de forsøkte å invadere Tyskland. I november 1914 sluttet Det osmanske rike seg til sentralmaktene og åpnet fronter i Kaukasus, Mesopotamia og Sinaihalvøya. Italia ble en del av ententemaktene i 1915 og kjempet mot Østerrike-Ungarn i slagene ved Isonzo. Bulgaria sluttet seg til sentralmaktene samme år, mens Romania slo seg sammen med ententemaktene i 1916. Fra 1915 massakrerte og deporterte Det osmanske rike et stort antall av sine innbyggere med armensk bakgrunn, i ettertid kjent som folkemordet på armenerne. Etter at Tyskland gjenopptok uinnskrenket ubåtkrig i februar 1917, sluttet USA seg til ententemaktene. Årsaken var at USA ønsket å bidra til en fredsløsning med et kollektivt sikkerhetssystem, demokrati og selvbestemmelsesrett for små nasjoner. Som en følge av februarrevolusjonen ble tsaren tvunget til å abdisere i mars 1917, og Det russiske keiserdømmet ble oppløst. En påfølgende revolusjon i november førte til at russerne undertegnet freden i Brest-Litovsk, og ved landavståelser mistet Russland om lag en tredjedel av sin befolkning. Russlands uttreden av krigen var en massiv tysk seier, og Tyskland kunne konsentrere sine styrker på vestfronten. Etter at en tysk våroffensiv på vestfronten i 1918 mislyktes i å tvinge britene ut av krigen, gikk ententemaktene til motangrep i hundredagersoffensiven i august. De tyske styrkene hadde hatt store tap under våroffensiven, så ententestyrkene var overlegne både med hensyn til soldater og materiell, og presset den tyske hæren tilbake. Østerrike-Ungarn undertegnet våpenhvile med Italia den 3. november 1918, og etter utbruddet av novemberrevolusjonen ble Tyskland tvunget til å undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og flere nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske riket ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk, og landets kolonier ble fordelt blant krigens seierherrer. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår som ble pålagt de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten). Den internasjonale organisasjonen Folkeforbundet ble opprettet for å løse internasjonale konflikter. En rekke faktorer knyttet til ettervirkningene av første verdenskrig, som store økonomiske svingninger (den store depresjonen) og tysk følelse av å ha blitt ydmyket, bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Demokrati og Første verdenskrig · Se mer »

Finland

Finland (finsk: Suomi, svensk: Finland), offisielt Republikken Finland (finsk: Suomen tasavalta, svensk: Republiken Finland) er et nordisk land, nordøst i Europa og grenser til Norge i nord, Sverige i nordvest og Russland i øst.

Ny!!: Demokrati og Finland · Se mer »

Frihet

Frihetsgudinnen er et symbol for frihet. Internasjonalt farvann er områder utenfor noen stats jurisdiksjon. Frihet er avledet fra ordet fri, et begrep som er kommet til norsk språk fra lavtysk, og betegner det motsatte av være fanget, bundet, eller begrenset.

Ny!!: Demokrati og Frihet · Se mer »

Gammelgresk

Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.

Ny!!: Demokrati og Gammelgresk · Se mer »

Immanuel Kant

Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi.

Ny!!: Demokrati og Immanuel Kant · Se mer »

Josef Stalin

Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (russisk: Иосиф Виссарионович Сталин, georgisk: იოსებ სტალინი Iosseb Stalini), opprinnelig: Josef (Iosef) Vissarionovitsj Dzjugasjvili (russisk: Иосиф Виссарионович Джугашвили, georgisk: იოსებ ბესარიონის ძე ჯუღაშვილი Ioseb Besarionis Dze Jughashvili) (født i Gori i Georgia som da var del av Det russiske riket, død 5. mars 1953 i Kuntsevo utenfor Moskva), var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.

Ny!!: Demokrati og Josef Stalin · Se mer »

Jul

Jesu Kristi fødsel. Bildet viser Albrecht Dürers maleri «Jesu fødsel» fra 1503. Julenissen har blitt det fremste folkereligiøse og ikkereligiøse symbolet på og personifikasjonen av vestlig julefeiring. Tegningen er fra 1800-tallet og viser en gammeldags ''Father Christmas'' med granbar eller kristtorn i håret, julemat og et barn i armene, ridende på en julebukk i et vinterlandskap. Jul er den tidligere norrøne feiringen av midtvinterdagen 12.

Ny!!: Demokrati og Jul · Se mer »

Julaften

Tradisjonell norsk julefeiring med sanger og juletregang ved Vesterheim Norwegian-American Museum i Iowa i USA «Julaftonen», akvarelltegning av den svenske kunstneren Carl Larsson viser tradisjonell svensk julaften og julemat 1904. juletrær dekoreres fremdeles med levende lys på julaften. Julaften, eller julekvelden, er den 24. desember, dagen før er lille julaften og dagen etter er første juledag.

Ny!!: Demokrati og Julaften · Se mer »

Karl Popper

Karl Raimund Popper (født 28. juli 1902 i Wien, død 17. september 1994 i London) var en østerriksk-britisk filosof og vitenskapsteoretiker.

Ny!!: Demokrati og Karl Popper · Se mer »

Kirkedemokrati

Kirkedemokrati eller kirkelig demokrati gjelder spørsmålet om demokratiske ordninger i en kirke og mulighetene for at kirkens medlemmer kan involvere seg i kirkens virksomhet, organer og valg.

Ny!!: Demokrati og Kirkedemokrati · Se mer »

Likestilling

Likestilling er at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter innen alle vesentlige livsområder.

Ny!!: Demokrati og Likestilling · Se mer »

Marxisme

Det røde flagget symboliserer sosialisme. Marxisme er en betegnelse for en rekke politiske og filosofiske teorier utarbeidet av de tyske filosofene Karl Marx (1818–1883) og Friedrich Engels (1820-1895), og senere tolkninger og videreføringer av disse teoriene.

Ny!!: Demokrati og Marxisme · Se mer »

Medborgerskap

Medborgerskap omfatter sider ved menneskers liv som identitet, tillit, tilhørlighet og deltaking.

Ny!!: Demokrati og Medborgerskap · Se mer »

Nyttår

Nyttår betegner feiringen av starten på et nytt år og er en gammel tradisjon.

Ny!!: Demokrati og Nyttår · Se mer »

Nyttårsaften

Fyrverkerioppskyting i Sydney. Nyttårsaften, den 31. desember, er årets siste dag og markerer slutten på det gregorianske kalenderåret og begynnelsen på et nytt, som innledes med 1. nyttårsdag.

Ny!!: Demokrati og Nyttårsaften · Se mer »

Representativt demokrati

Et representativt demokrati, også kalt indirekte demokrati, er et demokrati der folket velger representanter til å styre for seg.

Ny!!: Demokrati og Representativt demokrati · Se mer »

Rettsstat

Kjennelse etter habeas corpus-begjæring fra innsatt i Guantánamobukten fangeleir. En rettsstat er en stat med et velutviklet og sivilisert rettssystem.

Ny!!: Demokrati og Rettsstat · Se mer »

Robert A. Dahl

Robert Alan Dahl (født 17. desember 1915 død 5. februar 2014) var en amerikansk statsviter av norske aner.

Ny!!: Demokrati og Robert A. Dahl · Se mer »

Slaveri

Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794 Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.

Ny!!: Demokrati og Slaveri · Se mer »

Solon

Solon Solon (gresk: Σόλων, uttales sŏ'lōn; ca. 638–558 f.Kr.) var en kjent athensk lovgiver og poet.

Ny!!: Demokrati og Solon · Se mer »

Storbritannia

Storbritannia (Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland), offisielt United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland, er en stat i Vest-Europa.

Ny!!: Demokrati og Storbritannia · Se mer »

Styreform

Styreform er måten en styresmakt, for eksempel en stat eller kommune, styres på.

Ny!!: Demokrati og Styreform · Se mer »

The Economist

The Economist er et ukentlig nyhetsmagasin som utgis av The Economist Newspaper Limited i London.

Ny!!: Demokrati og The Economist · Se mer »

USA

USA, offisielt Amerikas forente stater (engelsk: United States of America), De forente stater (engelsk: The United States) eller Sambandsstatene, er en forbundsrepublikk i Nord-Amerika som består av 50 delstater, forbundsdistriktet District of Columbia (som også er hovedstad og er bedre kjent under navnet Washington, D.C.) og en rekke mindre territorier.

Ny!!: Demokrati og USA · Se mer »

Valg

Et valg er en prosess for beslutningstaking hvor et elektorat utpeker personer til politiske verv.

Ny!!: Demokrati og Valg · Se mer »

Venezuela

Republikken Venezuela (offisielt den Bolivarianske Republikken Venezuela) er et land i Sør-Amerika.

Ny!!: Demokrati og Venezuela · Se mer »

Ytringsfrihet

Grunnlovens §100 har siden 1814 vært det rettslige grunnlaget for yringsfriheten i Norge. Her en faksimile av trykt utgave fra 1814 med opprinnelig dansk språk og fraktur. Ytringsfrihet omhandler retten til å ytre seg og til å gi eller motta opplysninger (informasjonsfrihet), uansett hva slags medium man benytter, og uten innblanding fra myndighetene.

Ny!!: Demokrati og Ytringsfrihet · Se mer »

2018

2018 (MMXVIII) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynte på en mandag.

Ny!!: Demokrati og 2018 · Se mer »

2019

2019 (MMXIX) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynner på en tirsdag.

Ny!!: Demokrati og 2019 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Demokrat, Demokratisk, Folkestyre, Kjennetegn på demokrati.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »