Raskere tilgang enn browser!
28 relasjoner: Autonomi, Østromerriket, Bagdad, Den armenske apostoliske kirke, Den økumeniske patriark av Konstantinopel, Den ortodokse kirke, Det osmanske rike, Første verdenskrig, Folkemordet på armenerne, Hellas, Istanbul, Katolikos, Katolikos av Aghtamar, Katolikos av hele Armenia, Katolikos av Kilikia, Konstantinopel, Kreta, Mehmet II, Mesrob II av Konstantinopel, Millet, Patriark, Patriarken av Konstantinopel, Sede vacante, Tyrkia, Vagharsjapat, 1453, 1461, 1916.
Autonomi
Autonomi kan vise til.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Autonomi · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Østromerriket · Se mer »
Bagdad
Bagdad (arabisk: بغداد, Baġdād; fra persisk bāġ-e dād, "gudegave") er Iraks hovedstad.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Bagdad · Se mer »
Den armenske apostoliske kirke
Den armenske apostoliske kirke er en orientalsk-ortodoks kirke som er Armenias dominerende trossamfunn.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Den armenske apostoliske kirke · Se mer »
Den økumeniske patriark av Konstantinopel
Patriark Bartholomeos i 2004 Den økumeniske patriark av Konstantinopel er åndelig leder for den ortodokse kirke i Konstantinopel og æresoverhodet for hele den ortodokse kommunion.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Den økumeniske patriark av Konstantinopel · Se mer »
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Den ortodokse kirke · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Det osmanske rike · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Første verdenskrig · Se mer »
Folkemordet på armenerne
Armenske flyktninger under beskyttelse av franske styrker. Lange lenker av armenere deporterte bevoktet av paramilitært politi i Harput vilayet. Folkemordet på armenerne (armensk: Հայոց Ցեղասպանություն, tyrkisk: Ermeni (Soy)kırımı), også kjent som den armenske deportasjonen, Armenia-massakren(e) eller det armenske holocaust, var den tvungne massedeportasjonen av osmanske armenere i det osmanske riket under det ungtyrkiske styret fra mars 1915 til januar 1917.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Folkemordet på armenerne · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Hellas · Se mer »
Istanbul
Istanbul (tyrkisk: İstanbul, tidligere Konstantinopel, tyrkisk: Konstantiniyye) er med sine ca.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Istanbul · Se mer »
Katolikos
Katolikos (flertall katolikoi; av gresk καθολικός, «ansvarlige for det hele») er en tittel som brukes om den geistlige lederen av enkelte kristne østkirker.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Katolikos · Se mer »
Katolikos av Aghtamar
Christian Koehn, 2001 Katolikos av Aghtamar var en av fire biskoper i den armenske apostoliske kirke som innehadde kirkens høyeste tittel, katolikos.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Katolikos av Aghtamar · Se mer »
Katolikos av hele Armenia
Katolikos av hele Armenia (armensk Կաթողիկոս Ամենայն Հայոց) er overhodet (katolikos) for den armenske apostoliske kirke.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Katolikos av hele Armenia · Se mer »
Katolikos av Kilikia
St. Gregor Lysbringerens katedral i Antelias er setet for katolikos av Kilikia Katolikos av Kilikia er en av to biskoper i den armenske apostoliske kirke som innehar kirkens høyeste tittel, katolikos.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Katolikos av Kilikia · Se mer »
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Konstantinopel · Se mer »
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Kreta · Se mer »
Mehmet II
Mehmet II Erobreren (محمد بن مراد / Meḥemmed b. Murād; født 30. mars 1432 i Edirne, død 3. mai 1481 i Gebze) var en osmansk sultan i tre måneder i 1444 og igjen fra 1451 til sin død.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Mehmet II · Se mer »
Mesrob II av Konstantinopel
Mesrob II Mutafyan (østarmensk: Mesrop; født 16. juni i 1956 i Istanbul i Tyrkia, død 8. mars 2019) var armensk-apostolisk patriark av Konstantinopel.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Mesrob II av Konstantinopel · Se mer »
Millet
Millet kan vise til.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Millet · Se mer »
Patriark
En patriark er en biskop med særskilt høy status.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Patriark · Se mer »
Patriarken av Konstantinopel
Patriarken av Konstantinopel var én av oldkirkens fem patriarker.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Patriarken av Konstantinopel · Se mer »
Sede vacante
Våpen for paveembetet under sedesvakans Sede vacante eller sedesvakans er en betegnelse på perioden hvor et embetssete står tomt (vakant) i påvente av valg eller oppnevnelse av en ny person.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Sede vacante · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Tyrkia · Se mer »
Vagharsjapat
Vagharsjapat (armensk: Վաղարշապատը – det offisielle navnet, eller Edzjmiatsin Էջմիածին – det religiøse og mest benyttete navnet) er Armenias fjerde største by og ligger ca.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og Vagharsjapat · Se mer »
1453
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og 1453 · Se mer »
1461
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og 1461 · Se mer »
1916
1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Det armenske patriarkatet Konstantinopel og 1916 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Armensk-apostolisk patriark av Konstantinopel, Den armensk-ortodokse patriark av Konstantinopel, Den armensk-ortodokse patriark i Konstantinopel, Den armensk-ortodokse patriarken i Konstantinopel, Den armenske patriark av Konstantinopel, Den armenske patriark i Konstantinopel, Den armenske patriarken i Konstantinopel, Det armensk-ortodokse patriarkat Konstantinopel, Det armensk-ortodokse patriarkat av Konstantinopel, Det armensk-ortodokse patriarkat i Konstantinopel, Det armensk-ortodokse patriarkatet Konstantinopel, Det armensk-ortodokse patriarkatet av Konstantinopel, Det armensk-ortodokse patriarkatet i Konstantinopel, Det armenske patriarkat Konstantinopel, Det armenske patriarkat av Konstantinopel, Det armenske patriarkat i Konstantinopel, Det armenske patriarkatet av Konstantinopel, Det armenske patriarkatet i Konstantinopel.
