Raskere tilgang enn browser!
11 relasjoner: Bibelen, De synoptiske evangelier, Det nye testamentet, Dokumenthypotesen, Evangeliet etter Lukas, Evangeliet etter Markus, Evangeliet etter Matteus, Evangelium, Lukas, Matteus, Q-kilden.
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Ny!!: Det synoptiske problem og Bibelen · Se mer »
De synoptiske evangelier
Et av Jesu mirakler; «Jesus stiller stormen». Det er tilsvarende fortalt i hver av de tre evangeliene, men ikke hos Evangeliet etter Johannes.Nettbibelen: http://www.bibel.no/Nettbibelen?query.
Ny!!: Det synoptiske problem og De synoptiske evangelier · Se mer »
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Ny!!: Det synoptiske problem og Det nye testamentet · Se mer »
Dokumenthypotesen
Manuskript fra 1000-tallet e.Kr. med Den hebraiske Bibelen. Dokumenthypotesen (også kjent som flerkildehypotesen) er en av tre modeller brukt til å forklare opphavet til Bibelens fem første bøker, samlet kjent som Mosebøkene, Pentateuken eller Toraen; de to andre er «fragmenthypotesen» og «supplementhypotesen».
Ny!!: Det synoptiske problem og Dokumenthypotesen · Se mer »
Evangeliet etter Lukas
ikonmaleren. Maleri av Guercino fra 1562. Evangeliet etter Lukas (gresk: – Euangélion katà Loukân), også kalt Lukasevangeliet og forkortet Luk, er i den kanoniske rekkefølge den tredje boken i Det nye testamente i Bibelen.
Ny!!: Det synoptiske problem og Evangeliet etter Lukas · Se mer »
Evangeliet etter Markus
Evangeliet etter Markus (gresk: – Euangélion katà Mârkon), også kalt Markusevangeliet og forkortet Mark, er den andre boken i Det nye testamentet i den kristne Bibelen.
Ny!!: Det synoptiske problem og Evangeliet etter Markus · Se mer »
Evangeliet etter Matteus
Evangelieteksten ble skrevet på gresk av en anonym forfatter omkring år 80 og bygger på det eldre ''Markusevangeliet''. Evangeliet etter Matteus (gresk: – Euangélion katà Maththaîon), også kalt Matteusevangeliet og forkortet Matt, er et av de synoptiske evangelier og er i den kanoniske rekkefølge den første boken i Det nye testamentet i Bibelen.
Ny!!: Det synoptiske problem og Evangeliet etter Matteus · Se mer »
Evangelium
Med evangeliene mener man vanligvis de fire bøkene i NT Det nye testamentet som direkte omhandler Jesu liv og virke, nemlig Evangeliet etter Matteus, Evangeliet etter Markus, Evangeliet etter Lukas og Evangeliet etter Johannes.
Ny!!: Det synoptiske problem og Evangelium · Se mer »
Lukas
Selvportrett av den tyske renessansemaleren Lucas Cranach den eldre (født 1472, død 16. oktober 1553). Luca Signorellis "Kjødets oppstandelse" fra perioden 1499 til 1502. Cappella di San Brizio, Duomo, Orvieto. Lucas van Leydens selvportrett fra første halvdel av 1500-tallet. Herzog-Anton-Ulrich-Museum, Braunschweig, Tyskland. Lukas, (fra romersk Lukanus eller Lukius), er et vanlig mannsnavn i den kristne verden.
Ny!!: Det synoptiske problem og Lukas · Se mer »
Matteus
Matteus er et mannsnavn som kommer av en latinsk form fra gresk Matthaios, og av det tilsvarende semittiske navnet Mattityahu.
Ny!!: Det synoptiske problem og Matteus · Se mer »
Q-kilden
Q, eller Q-kilden (q av tysk quelle som betyr kilde) er et hypotetisk tapt evangelium, eller et evangeliefragment.
Ny!!: Det synoptiske problem og Q-kilden · Se mer »
