Raskere tilgang enn browser!
14 relasjoner: Andre verdenskrig, Dødsstraff, Den jugoslaviske kongelige hæren i faderlandet, Første verdenskrig, Harry S. Truman, Krigsforbrytelse, Legion of Merit, Partisaner (Jugoslavia), Serbisk, Tysklands historie (1933–1945), 17. juli, 1893, 1946, 27. april.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Draža Mihailović og Andre verdenskrig · Se mer »
Dødsstraff
Verdenskart over land med dødsstraff pr 2012 – blått: avskaffet; grønt: avskaffet i fredstid; oransje: ikke avskaffet, men ikke i bruk; rødt: i bruk. Dødsstraff er en straffemetode som innebærer at man tar livet av en person som straff for en eller flere forbrytelser etter en dødsdom.
Ny!!: Draža Mihailović og Dødsstraff · Se mer »
Den jugoslaviske kongelige hæren i faderlandet
Den jugoslaviske kongelige hæren i faderlandet var en geriljahær som ble grunnlagt 13. mai 1941 av Dragoljub Mihajlović.
Ny!!: Draža Mihailović og Den jugoslaviske kongelige hæren i faderlandet · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Draža Mihailović og Første verdenskrig · Se mer »
Harry S. Truman
Harry S. Truman (1884–1972) var en amerikansk demokratisk politiker.
Ny!!: Draža Mihailović og Harry S. Truman · Se mer »
Krigsforbrytelse
SS-Sturmbrigade «Dirlewanger» i 1944. (Warszawaoppstanden). Krigsforbrytelse er en straffbar handling under internasjonale lover, i form av brudd på lover og skikker for krigføring.
Ny!!: Draža Mihailović og Krigsforbrytelse · Se mer »
Legion of Merit
Legionærmedaljen (laveste grad) av Legion of Merit Legion of Merit er en militær medalje fra USA innstiftet 20. juli 1942 av USAs kongress.
Ny!!: Draža Mihailović og Legion of Merit · Se mer »
Partisaner (Jugoslavia)
rød stjerne som symbol på kommunismen. Dette flagget, med gullkantet stjerne, var Jugoslavias nasjonalflagg 1945-1992. Partisaner var hovedmotstandsbevegelsen som kjempet mot aksemaktene under andre verdenskrig i Jugoslavia.
Ny!!: Draža Mihailović og Partisaner (Jugoslavia) · Se mer »
Serbisk
Serbisk er et slavisk språk som snakkes i Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Draža Mihailović og Serbisk · Se mer »
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Ny!!: Draža Mihailović og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »
17. juli
17.
Ny!!: Draža Mihailović og 17. juli · Se mer »
1893
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Draža Mihailović og 1893 · Se mer »
1946
1946 (MCMXLVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Draža Mihailović og 1946 · Se mer »
27. april
27.
Ny!!: Draža Mihailović og 27. april · Se mer »
Omdirigeringer her:
Dragoljub Mihailović, Dragoljub Mihajlović, Draza Mihailovic, Draza Mihajlovic, Draža Mihajlović.
