33 relasjoner: Edinburgh, England, Ernest Rutherford, Faradaymedaljen, Første verdenskrig, Forsker, Fysiker, Fysikk, Haakon VIIs Frihetskors, Hughesmedaljen, Ionosfæren, Joseph John Thomson, Nobelprisen, Nobelprisen i fysikk, Rektor, Royal Medal, Royal Society, Skottland, University of Edinburgh, Vitenskapsåret 1933, Vitenskapsåret 1946, Vitenskapsåret 1947, Vitenskapsåret 1950, West Yorkshire, 12. mai, 1892, 1927, 1947, 1949, 1965, 1974, 21. april, 6. september.
Edinburgh
Edinburgh (uttales IPA: ˈɛdɪnb(ə)ɹə) (skotsk-gælisk Dùn Èideann) er hovedstad og nest største by i Skottland (etter Glasgow).
Ny!!: Edward Victor Appleton og Edinburgh · Se mer »
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Ny!!: Edward Victor Appleton og England · Se mer »
Ernest Rutherford
Ernest Rutherford (født 30. august 1871 i Brightwater i New Zealand, død 19. oktober 1937 i Cambridge i England) var en newzealandsk fysiker.
Ny!!: Edward Victor Appleton og Ernest Rutherford · Se mer »
Faradaymedaljen
Faradaymedaljen (På engelsk: Faraday Medal) er en medalje som tildeles av Institution of Electrical Engineers (nå Institution of Engineering and Technology) Bronsemedaljen blir tildelt (enten for bemerkelsesverdige vitenskapelige eller industrielle prestasjoner innen ingeniørkunst eller for fremstående bidrag til fremme av vitenskap, ingeniørkunst og teknologi) uten restriksjoner når det gjelder nasjonalitet, hvilket land mottakeren bor i eller medlemskap i institusjonen.
Ny!!: Edward Victor Appleton og Faradaymedaljen · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Edward Victor Appleton og Første verdenskrig · Se mer »
Forsker
En forsker er generelt en person som arbeider med forskning, og brukes ofte som en bred og generisk betegnelse på en rekke typer vitenskapelige stillinger og aktiviteter.
Ny!!: Edward Victor Appleton og Forsker · Se mer »
Fysiker
Albert Einstein anses for å være én av de største fysikerne som har levd Fysiker En fysiker er en person som på yrkesmessig basis jobber med fysikk.
Ny!!: Edward Victor Appleton og Fysiker · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Edward Victor Appleton og Fysikk · Se mer »
Haakon VIIs Frihetskors
Båndstripe Haakon VIIs Frihetskors er en norsk utmerkelse fra den andre verdenskrig.
Ny!!: Edward Victor Appleton og Haakon VIIs Frihetskors · Se mer »
Hughesmedaljen
Hughesmedaljen er en pris innstiftet i 1902 av det britiske Royal Society.
Ny!!: Edward Victor Appleton og Hughesmedaljen · Se mer »
Ionosfæren
Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.
Ny!!: Edward Victor Appleton og Ionosfæren · Se mer »
Joseph John Thomson
Joseph John «J.J.» Thomson (født 18. desember 1856 i Cheetham Hill i Manchester i England, død 30. august 1940 i Cambridge i England) var en britisk fysiker og oppdageren av elektronet i 1897.
Ny!!: Edward Victor Appleton og Joseph John Thomson · Se mer »
Nobelprisen
Nobelprisene er fem priser innstiftet av industrimannen Alfred Nobel og prisene utdeles årlig som anerkjennelse av kulturelle, vitenskapelige og politiske fremskritt.
Ny!!: Edward Victor Appleton og Nobelprisen · Se mer »
Nobelprisen i fysikk
Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923), den første mottakeren av nobelprisen i fysikk. Nobelprisen i fysikk er en av de fem opprinnelige nobelprisene og tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien til én eller flere personer som har gitt fremragende bidrag til fysikken.
Ny!!: Edward Victor Appleton og Nobelprisen i fysikk · Se mer »
Rektor
Rektor er en tittel med flere forskjellige betydninger, som har det til felles at de indikerer en akademisk eller religiøs eller politisk lederfunksjon.
Ny!!: Edward Victor Appleton og Rektor · Se mer »
Royal Medal
Royal Medal, også benevnt som King's Medal eller Queen's Medal (utfra om perioden hadde mannlig eller kvinnelig regent), er en medalje som deles ut for framstående bidrag til naturvitenskapen av Storbritannias monark foreslått av Royal Society.
Ny!!: Edward Victor Appleton og Royal Medal · Se mer »
Royal Society
Royal Society (fullt navn The Royal Society of London for the Improvement of Natural Knowledge) er et vitenskapssamfunn i London som ble grunnlagt i 1660 ved Gresham College rett etter en forelesning av Christopher Wren.
Ny!!: Edward Victor Appleton og Royal Society · Se mer »
Skottland
Skottland (engelsk/skotsk: Scotland, skotsk-gælisk: Alba) er et delvis selvstyrt landområde (konstituert land) i den nordlige delen av landet Storbritannia og øya Storbritanna.
Ny!!: Edward Victor Appleton og Skottland · Se mer »
University of Edinburgh
University of Edinburgh (skotsk-gælisk: Oilthigh Dhùn Èideann) ble grunnlagt i 1582.
Ny!!: Edward Victor Appleton og University of Edinburgh · Se mer »
Vitenskapsåret 1933
Vitenskapsåret 1933 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1933.
Ny!!: Edward Victor Appleton og Vitenskapsåret 1933 · Se mer »
Vitenskapsåret 1946
Vitenskapsåret 1946 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1946.
Ny!!: Edward Victor Appleton og Vitenskapsåret 1946 · Se mer »
Vitenskapsåret 1947
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Edward Victor Appleton og Vitenskapsåret 1947 · Se mer »
Vitenskapsåret 1950
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Edward Victor Appleton og Vitenskapsåret 1950 · Se mer »
West Yorkshire
West Yorkshire er et grevskap i England.
Ny!!: Edward Victor Appleton og West Yorkshire · Se mer »
12. mai
12.
Ny!!: Edward Victor Appleton og 12. mai · Se mer »
1892
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Edward Victor Appleton og 1892 · Se mer »
1927
1927 (MCMXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Edward Victor Appleton og 1927 · Se mer »
1947
1947 (MCMXLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Edward Victor Appleton og 1947 · Se mer »
1949
1949 (MCMXLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Edward Victor Appleton og 1949 · Se mer »
1965
1965 (MCMLXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Edward Victor Appleton og 1965 · Se mer »
1974
1974 (MCMLXXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Edward Victor Appleton og 1974 · Se mer »
21. april
21.
Ny!!: Edward Victor Appleton og 21. april · Se mer »
6. september
6.
Ny!!: Edward Victor Appleton og 6. september · Se mer »
Omdirigeringer her:
Edward Appleton, Edward V Appleton, Edward V. Appleton.