Raskere tilgang enn browser!
27 relasjoner: Akkadisk, Amoritter, Aratta, Assyria, Babels tårn, Babylon, Berossos, Bibelen, Claudius Aelianus, David Rohl, Den sumeriske kongeliste, Det akkadiske rike, Eridu, Gilgamesj, Gilgamesj (konge), Kaldea, Kileskrift, Legende, Lugalbanda, Mesh-ki-ang-gasher, Nimrod, Shamash, Sumer, Sumerisk, Ur (Mesopotamia), Uruk, Ziggurat.
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Ny!!: Enmerkar og Akkadisk · Se mer »
Amoritter
Par som omfavner hverandre, kanskje Inanna og Dumuzi, 11 cm høy terrakottastatuett fra Girsu fra amorittisk periode, rundt 2000-1600 f.Kr. Louvre. Ødeleggelsen av amorittenes hær, illustrasjon av Gustave Doré. Amoritter (sumerisk: 𒈥𒌅, MAR.TU, akkadisk: Tidnum eller Amurrūm, egyptisk; Amar, hebraisk:, ʼĔmōrī; gresk: Ἀμορραῖοι) var et folkeslag i oldtiden som snakket semittisk og som var bosatt i oldtidens Syria og i sørlige Mesopotamia fra omkring 2000-tallet f.Kr.
Ny!!: Enmerkar og Amoritter · Se mer »
Aratta
Gudinnen Inanna er stridens kjerne mellom Uruk og landet Aratta. Aratta er et mytisk og eventyrland som opptrer i sumerisk og mesopotamisk mytologi og myter som forteller om Enmerkar og Lugalbanda, to tidlige og antagelig legendariske konger i Uruk som også nevnes i den sumeriske kongeliste.
Ny!!: Enmerkar og Aratta · Se mer »
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Ny!!: Enmerkar og Assyria · Se mer »
Babels tårn
«Babels tårn» av Pieter Brueghel den eldre, malt omkring 1525-1530. Kunsthistorisches Museum i Wien. «Babels tårn» ved Gustave Doré 1863 Babels tårn (hebraisk:, Migdal Bavel) er en etiologisk fortelling i Første MosebokNettbibelen: i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) som skal forklare hvorfor verdens folk snakker forskjellige språk.
Ny!!: Enmerkar og Babels tårn · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Enmerkar og Babylon · Se mer »
Berossos
Berossos (akkadisk: Bēl-rē'ušu, «Bel er hans hyrde»; gresk: Βήρωσσος; latin: Berossus/Berosus, fl. sent 4. årh./tidlig 3. årh. f.Kr.) var en babylonsk forfatter i hellenistisk tid, en prest av Bel Marduk og en astrolog/astronom som skrev på gresk.
Ny!!: Enmerkar og Berossos · Se mer »
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Ny!!: Enmerkar og Bibelen · Se mer »
Claudius Aelianus
Claudius Aelianus (gresk: Κλαύδιος Αἰλιανός; født ca. 175, død 235 e.Kr.) var en romersk forfatter og lærer i retorikk som virket under keiser Septimius Severus, og levde trolig også under keiser Elagabalus.
Ny!!: Enmerkar og Claudius Aelianus · Se mer »
David Rohl
David Rohl (født 12. september 1950 i Manchester i England) er en britisk egyptolog og historiker.
Ny!!: Enmerkar og David Rohl · Se mer »
Den sumeriske kongeliste
Den sumeriske kongeliste er en liste over kongene av Sumer og andre riker.
Ny!!: Enmerkar og Den sumeriske kongeliste · Se mer »
Det akkadiske rike
Det akkadiske rike var et av de tidligste storrikene i oldtidens Midtøsten og hadde sitt hovedsenter i byen Akkad.
Ny!!: Enmerkar og Det akkadiske rike · Se mer »
Eridu
Hammurabis Babylonia. Eridu (sumerisk: eriduki; akkadisk: irîtu) er en oldtidsby i Sumer i hva som i dag er Tell Abu Shahrain i provinsen Dhi Qar i Irak.
Ny!!: Enmerkar og Eridu · Se mer »
Gilgamesj
Gilgamesj er et sumerisk og babylonsk epos som handler om den legendariske kong Gilgamesj av Uruk.
Ny!!: Enmerkar og Gilgamesj · Se mer »
Gilgamesj (konge)
Gilgamesj (kileskrift: 𒄑𒂆𒈦, Gilgameš, opprinnelig kileskrift: 𒄑𒉈𒂵𒈩, Bilgamesj, «stamfar er en ung mann», fra Bil.ga, stamfar/eldre» + Mes/Mesh3, «ung mann» var en legendarisk og samtidig opprinnelig en historisk konge av den sumeriske bystaten Uruk, en betydelig helt i oldtidens mesopotamiske mytologi og hovedfigur i ''Gilgamesj-eposet'', et episk dikt skrevet på akkadisk i løpet av slutten av andre millennium f.Kr. Som konge styrte han antagelig i tidsrommet mellom 2800 og 2500 f.Kr. og ble etter sin død opphøyd til en gud. Han ble en betydelig figur i sumeriske legender i løpet av det tredje dynasti i Ur (ca. 2112 – ca. 2004 f.Kr.). Fortellingene om Gilgamesjs legendariske bedrifter er fortalt i fem bevarte sumeriske dikt. Det eldste av disse er antagelig «Gilgamesj, Enkidu, og underverden» hvor Gilgamesj kommer til gudinnen Inannas hjelp og fordrev skapninger som hadde befestet hennes huluppu-tre. Hun ga ham to ukjente objekter som ble kalt for en mikku og en pikku, som han mister. Etter Enkidus død forteller hans skygge om de forblåste forholdene i underverden. Diktet «Gilgamesj og Agga» forteller om Gilgamesjs opprør mot sin overherre kong Agga. Andre sumeriske dikt forteller om Gilgamesjs nederlag for trollet Huwawa og himmeloksen, og et femte, dårlig ebvart dikt beskrev hans død og begravelse. I senere babylonsk tider begynte disse fortellingene å bli vevd sammen til en samlet historie. Det standardiserte akkadiske Gilgamesj-eposet ble skrevet av en skriver ved navn Sîn-lēqi-unninni («Måneguden, hør min bønn»), antagelig i løpe av midtre babylonske periode (ca. 1600 – ca. 1155 f.Kr.), basert på langt eldre kildemateriale. I eposet er Gilgamesj en halvgud med overmenneskelig styrke (beskrevet som to tredjedeler gud og en tredjedel menneske) som ble venn med villmannen Enkidu. Sammen drar de på eventyr, beseirer Humbaba (det østsemittiske navnet på Huwawa) og himmeloksen, som i eposet ble sendt av Ishtar (østsemittiske navnet på Inanna) etter at Gilgamesj avslo hennes tilbud om å bli hennes gemal. Etter Enkidu døde av en sykdom som ble sendt som straff av gudene begynte Gilgamesj å frykte sin egen død, og besøkte vismannen Utnapishtim, som hadde overlevd den store oversvømmelsen, da Gilgamesj håpet å finne udødelighet. Gilgamesj feiler deretter gjentatte ganger de prøvelser er satt for ham og vendte tilbake til Uruk da han innså at udødelighet for hinsides å få tak. De fleste historikerne er enige om at Gilgamesj-eposet har hatt betydelig innflytelse på både Iliaden og Odysseen, to episke dikt som ble skrevet ned på gammelgresk i løpet av 700-tallet f.Kr., men hadde sirkulert som muntlig litteratur lenge før den tid. Fortellingen om Gilgamesjs fødsel er beskrevet i en anekdote fra 100-tallet e.Kr. Om dyrenes vesen av den gresk-romerske forfatteren Claudius Aelianus. Forfatteren forteller at Gilgamesjs bestefar under bevoktning for å forhindre at hun ble gravid ettersom han hadde blitt fortalt av et orakel at hans sønnesønn ville gjøre opprør mot ham. Hun ble gravid og vokterne kastet et barn fra et tårn, men en ørn reddet ham midt i fallet og avleverte ham uskadd i en frukhage hvor en gartner oppfostret ham. Gilgamesj-eposet ble gjenoppdaget i Ashurbanipals bibliotek i 1849. Etter å ha blitt oversatt tidlig på 1870-tallet førte det til stor oppstandelse grunnet likhetene mellom deler av den og Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Gilgamesj forble hovedsakelig ukjent fram til midten av 1900-tallet, men har siden blitt en økende framtredende figur i moderne kultur.
Ny!!: Enmerkar og Gilgamesj (konge) · Se mer »
Kaldea
Kaldea (assyrisk Kaldu, hebraisk Kasdim, latin Chaldæa, gresk Χαλδαία) var betegnelsen på et område i det sørlige Mesopotamia.
Ny!!: Enmerkar og Kaldea · Se mer »
Kileskrift
Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.
Ny!!: Enmerkar og Kileskrift · Se mer »
Legende
En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.
Ny!!: Enmerkar og Legende · Se mer »
Lugalbanda
Lugalbanda var en legendarisk konge i byen Uruk omkring 2800 f.Kr..
Ny!!: Enmerkar og Lugalbanda · Se mer »
Mesh-ki-ang-gasher
Mesh-ki-ang-gasher var hersker i Sumer og grunnlegger av det første dynasti i Uruk, og var far til Enmerkar i henhold til sumerske kongelister.
Ny!!: Enmerkar og Mesh-ki-ang-gasher · Se mer »
Nimrod
Babels tårn'' viser en tradisjonell Nimrod i forgrunnen mens han mottar steinhuggernes hyldest. Nimrod (hebraisk: נִמְרוֹדֿ Nimrōḏ, arameisk: ܢܡܪܘܕ, arabisk: نمرود, Namrood) er en person som omtales i Bibelen som en oldesønn av Noah, og den første som dannet et stort rike etter vannflommen.
Ny!!: Enmerkar og Nimrod · Se mer »
Shamash
Shamash på et assyrisk relieff fra ca. 900 f.Kr. Shamash var i mesopotamisk mytologi en solgud, og også den som hadde rollen som en gud for lov og orden.
Ny!!: Enmerkar og Shamash · Se mer »
Sumer
Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.
Ny!!: Enmerkar og Sumer · Se mer »
Sumerisk
Sumerisk (endonym: eme-ĝir) var et språk som ble snakket av oldtidsfolket sumererne i det sørlige Mesopotamia (dagens Irak) siden 3000-tallet f.Kr.
Ny!!: Enmerkar og Sumerisk · Se mer »
Ur (Mesopotamia)
Ur (sumerisk: Urim; sumerisk kileskrift: 𒋀𒀕𒆠 URIM2KI eller 𒋀𒀊𒆠 URIM5KI; akkadisk: Uru; arabisk: أور; hebraisk) var en viktig sumerisk bystat i oldtidens Mesopotamia, beliggende på samme sted som dagens Tell el-Muqayyar (arabisk: تل المقير) i Iraks sørlige provins Dhi Qar.
Ny!!: Enmerkar og Ur (Mesopotamia) · Se mer »
Uruk
Uruk (Unug), som tilsvarer den bibelske byen Erek omtalt i 1. Mosebok 10,10., var en stor og mektig sumerisk bystat, grunnlagt i det sørlige Sumer, en historisk region i det sørlige Mesopotamia.
Ny!!: Enmerkar og Uruk · Se mer »
Ziggurat
En zig·gu·rat (zĭg`ə-răt) er et tempel-tårn i antikkens Mesopotamia og Persia, som har form som en pyramide med terrasser.
Ny!!: Enmerkar og Ziggurat · Se mer »
