Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Felix Hartmann

Index Felix Hartmann

Felix Hartmann (født 30. september 1893, død 8. mars 1974) var en norsk frontkjemper og offiser i Waffen-SS under andre verdenskrig.

18 relasjoner: Andre verdenskrig, Belarus, Det norske landssvikoppgjøret, Første verdenskrig, Frontkjemper, Generalkonsul, Hirden, Holocaust, Jernkorset, Lagmannsrett, Norges Høyesterett, Sturmbannführer, Tvangsarbeid, Waffen-SS, 1893, 1974, 30. september, 8. mars.

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Ny!!: Felix Hartmann og Andre verdenskrig · Se mer »

Belarus

Belarus, offisielt Republikken Belarus, frem til 2022 Hviterussland på norsk, er et land i Øst-Europa.

Ny!!: Felix Hartmann og Belarus · Se mer »

Det norske landssvikoppgjøret

dømt til døden i landssvikoppgjøret etter krigen. Det norske landssvikoppgjøret var et rettslig oppgjør med medlemmer av Nasjonal Samling (NS) og den tyske okkupasjonsmaktens medhjelpere i Norge etter andre verdenskrig.

Ny!!: Felix Hartmann og Det norske landssvikoppgjøret · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Felix Hartmann og Første verdenskrig · Se mer »

Frontkjemper

Frontkjemper er en betegnelse på en soldat som kjemper ved fronten i en krig.

Ny!!: Felix Hartmann og Frontkjemper · Se mer »

Generalkonsul

Nederlands Generalkonsul Dirk de Graeff van Polsbroek i Japan omkring 1863. Han bærer diplomatuniform En generalkonsul er en stats stedlige representant i en fremmed stat, og leder av et generalkonsulat.

Ny!!: Felix Hartmann og Generalkonsul · Se mer »

Hirden

Hirden var en ideologisk, paramilitær særorganisasjon i det norske fascistpartiet Nasjonal Samling (NS) fra 1934 til 1945.

Ny!!: Felix Hartmann og Hirden · Se mer »

Holocaust

Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk, tilintetgjørelse) (jiddisk, halokaust, eller mer korrekt, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945.

Ny!!: Felix Hartmann og Holocaust · Se mer »

Jernkorset

Jernkorset som symbol for det tyske forsvaret Bundeswehr i dag Jernkorset (Eisernes Kreuz) er dels et symbol og dels en tysk militær utmerkelse.

Ny!!: Felix Hartmann og Jernkorset · Se mer »

Lagmannsrett

Lagmannsretten er andre nivå i det norske domstolssystemet og ankedomstol for saker fra tingretten, i både sivile saker og straffesaker.

Ny!!: Felix Hartmann og Lagmannsrett · Se mer »

Norges Høyesterett

Høyesteretts hus Norges Høyesterett er landets øverste domstol og har hele landet som sin rettskrets.

Ny!!: Felix Hartmann og Norges Høyesterett · Se mer »

Sturmbannführer

Distinksjoner Sturmbannführer («Stormenhetsfører») var en paramilitær grad som ble brukt i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA).

Ny!!: Felix Hartmann og Sturmbannführer · Se mer »

Tvangsarbeid

Russiske krigsfanger i brakke på Saltfjellet 1945, utklipp fra Aktuell juni 1945. Tvangsarbeid ble oftest benyttet som en straff/frihetsstraff men også i hensikt å omdanne folk til nyttige medlemmer av samfunnet.

Ny!!: Felix Hartmann og Tvangsarbeid · Se mer »

Waffen-SS

Deutsches Bundesarchiv Himmler, er blant de mest kjente fra andre verdenskrig. Tilfangetatte soldater fra Waffen-SS i kamuflasje­uniform i september 1944. Død Waffen SS-soldat i Normandie juni 1944. Waffen-SS («Det bevæpnede SS») var den militære grenen av den tyske nasjonalsosialistiske organisasjonen Schutzstaffel (SS).

Ny!!: Felix Hartmann og Waffen-SS · Se mer »

1893

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Felix Hartmann og 1893 · Se mer »

1974

1974 (MCMLXXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Ny!!: Felix Hartmann og 1974 · Se mer »

30. september

30.

Ny!!: Felix Hartmann og 30. september · Se mer »

8. mars

8.

Ny!!: Felix Hartmann og 8. mars · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »