Raskere tilgang enn browser!
49 relasjoner: Alfred den store, Allegori, Analogi, Antikken, Østgotere, Boëthius, Canterbury-fortellingene, Dante Alighieri, Den guddommelige komedie, Determinisme, Elizabeth I av England, Engelsk, Europa, Fatalisme, Filosofi, Fri vilje, Fuglenes parlament, Gammelengelsk, Gammelfransk, Geoffrey Chaucer, Gud, Hedenskap, Hellas, J.R.R. Tolkien, Jean de Meun, John Kennedy Toole, John Milton, Kanon, Karolingerne, Kristendom, Latin, Mellomengelsk, Middelalderen, Middelalderens allegori, Platon, Prosa, Renessansen, Ringenes herre, Roma, Seneca den yngre, Stoisisme, Symbol, Teoderik den store, Thomas Aquinas, Troilus og Criseyde, Vers, 19. århundre, 20. århundre, 524.
Alfred den store
Alfred den store (angelsaksisk: Ælfrēd, Ælfrǣd, «alveråd» eller «vis alv»; født 849, død 26. oktober 899) var konge av Wessex fra 871 og til sin død i 899.
Ny!!: Filosofiens trøst og Alfred den store · Se mer »
Allegori
Uffizi-galleriet i Firenze Allegori (fra gresk allos, «annet» og agorein, «å tale»; dvs. «å si noe med andre ord») er en gjennomført billedlig fremstilling eller en utvidet metafor.
Ny!!: Filosofiens trøst og Allegori · Se mer »
Analogi
Analogi kan vise til.
Ny!!: Filosofiens trøst og Analogi · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Filosofiens trøst og Antikken · Se mer »
Østgotere
250px Østgoterne, også kalt Ostrogoterne, var en av de to hovedstammene av goterne, den andre var vestgoterne («visigoterne»).
Ny!!: Filosofiens trøst og Østgotere · Se mer »
Boëthius
Boëthius i fengslet (fra et manuskript av ''Filosofiens trøst'' fra 1385) Anicius Manlius Severinus Boëthius (født ca. 480 i Roma, død 524 eller 525) var en kristen filosof på 500-tallet.
Ny!!: Filosofiens trøst og Boëthius · Se mer »
Canterbury-fortellingene
Et tresnitt for Canterbury-fortellingene, 1484.Canterbury-fortellingene (The Canterbury Tales) er en samling med fortellinger skrevet av den engelske forfatteren Geoffrey Chaucer på 1300-tallet (to av dem i prosa, de øvrige på vers).
Ny!!: Filosofiens trøst og Canterbury-fortellingene · Se mer »
Dante Alighieri
prerafaelittisk mesterverk av Cesare Saccaggi fra Tortona. Dante Alighieri, fullstendig navn Durante di Alighiero degli Alighieri (født mai/juni 1265, død 14. september 1321), var en italiensk forfatter og poet i middelalderen, kjent for Den guddommelige komedie (La Divina Commedia), det fremste litterære verk på italiensk språk og et av verdenslitteraturens høydepunkter.
Ny!!: Filosofiens trøst og Dante Alighieri · Se mer »
Den guddommelige komedie
Dante med et eksemplar av ''Den guddommelige komedie''. Bak ham sees helvetes porter, Skjærsildsbergets syv terrasser og byen Firenze. Over ham sees himmelens sfærer. Dante skuer mot Skjærsildberget på et allegorisk portrett av Agnolo Bronzino, malt rundt 1530. Den guddommelige komedie (italiensk: La Divina commedia), skrevet av florentineren Dante Alighieri mellom 1308 og hans død i 1321, regnes som det viktigste epos i italiensk litteratur såvel som et av de mest betydningsfulle verker i verdenslitteraturen.
Ny!!: Filosofiens trøst og Den guddommelige komedie · Se mer »
Determinisme
Determinisme (av latin determinare.
Ny!!: Filosofiens trøst og Determinisme · Se mer »
Elizabeth I av England
Elizabeth I av England (1533–1603) var regjerende dronning av England fra 1558 til sin død i 1603.
Ny!!: Filosofiens trøst og Elizabeth I av England · Se mer »
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Ny!!: Filosofiens trøst og Engelsk · Se mer »
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Ny!!: Filosofiens trøst og Europa · Se mer »
Fatalisme
Fatalisme er en filosofisk tanke eller holdning som forutsetter at alle handlinger er bestemt på forhånd for all tid og at mennesker er maktesløse i å endre hva som skal skje.
Ny!!: Filosofiens trøst og Fatalisme · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Filosofiens trøst og Filosofi · Se mer »
Fri vilje
Fri vilje eller viljesfrihet er et filosofisk begrep som beskriver bevisste individers evne til å styre tanker, valg og handlinger uavhengig av naturlige eller overnaturlige faktorer.
Ny!!: Filosofiens trøst og Fri vilje · Se mer »
Fuglenes parlament
Fuglenes parlament, opprinnelige titler har vært Parlement of Foules, Parliament of Fowls, Parlement of Briddes, Assembly of Fowls eller Assemble of Foules, er et dikt på mellomengelsk av Geoffrey Chaucer (1343? – 1400) og består av nøyaktig 699 linjer.
Ny!!: Filosofiens trøst og Fuglenes parlament · Se mer »
Gammelengelsk
Gammelengelsk eller helst angelsaksisk (Ænglisc, Anglisc, Englisc) er den eldste historiske formen for engelsk språk, snakket i England og i sørlige og østlige Skottland i tidlig middelalder.
Ny!!: Filosofiens trøst og Gammelengelsk · Se mer »
Gammelfransk
Gammelfransk er en betegnelse for et historisk fransk språk og på den periode i det franske språkets utvikling i tiden rundt år 800 til år 1300.
Ny!!: Filosofiens trøst og Gammelfransk · Se mer »
Geoffrey Chaucer
Geoffrey Chaucer (født ca. 1343 i London, død 25. oktober 1400 samme sted) var en engelsk forfatter, poet, filosof, hoffmann og diplomat.
Ny!!: Filosofiens trøst og Geoffrey Chaucer · Se mer »
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Ny!!: Filosofiens trøst og Gud · Se mer »
Hedenskap
Vindhelleveien, fra en tid da hedninger fortsatt fantes og vandret opp i heiene. Hedenskap eller hedendom er en betegnelse på eldre religioner som ikke lenger blir praktisert i nevneverdig grad, eller for andre religioner enn kristendom.
Ny!!: Filosofiens trøst og Hedenskap · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Filosofiens trøst og Hellas · Se mer »
J.R.R. Tolkien
John Ronald Reuel Tolkien (navnet uttales: /ˈtɒlkiːn/) (født 3. januar 1892 i Bloemfontein i Oranjefristaten, død 2. september 1973 i Bournemouth i England) var en britisk forfatter, dikter, filolog og universitetsprofessor.
Ny!!: Filosofiens trøst og J.R.R. Tolkien · Se mer »
Jean de Meun
Jean de Meun (eller de Meung), også kjent som Jean Clopinel (eller Chopinel) (ca. 1240 – ca. 1305) var en fransk forfatter, oversetter og lærd i middelalderen som er mest kjent for hans fortsettelse av Roman de la Rose, på norsk Roseromanen.
Ny!!: Filosofiens trøst og Jean de Meun · Se mer »
John Kennedy Toole
John Kennedy Toole (født 17. desember 1937, død 26. mars 1969) var en amerikansk forfatter fra New Orleans i Louisiana.
Ny!!: Filosofiens trøst og John Kennedy Toole · Se mer »
John Milton
Portrett av John Milton John Milton (født 9. desember 1608, død 8. november 1674) var en engelsk poet, polemiker, en lærd intellektuell og embetsmann for det engelske samveldet under Oliver Cromwell.
Ny!!: Filosofiens trøst og John Milton · Se mer »
Kanon
Branden P. O'Brien, U.S. Marine Corps. Kanon i moderne terminologi er et skytevåpen med et riflet løp i kaliber 20 millimeter eller mer, som beskyter et mål med direkte/indirekte ild.
Ny!!: Filosofiens trøst og Kanon · Se mer »
Karolingerne
Karolingerne, eller karolingernes dynasti, var en frankisk adelsslekt med opphav i slektene pipiniderne og arnulfingerne på 600-tallet.
Ny!!: Filosofiens trøst og Karolingerne · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Filosofiens trøst og Kristendom · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Filosofiens trøst og Latin · Se mer »
Mellomengelsk
Mellomengelsk (Middle English) er et begrep som omfatter det engelske språk fra omkring begynnelsen av 1100-tallet til slutten av det 1400-tallet.
Ny!!: Filosofiens trøst og Mellomengelsk · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Filosofiens trøst og Middelalderen · Se mer »
Middelalderens allegori
Den allegoriske personifiseringen av Ilden, ved Giuseppe Arcimboldo fra 1500-talletMiddelalderens allegori var et vitalt element i syntesen av de bibelske og de klassiske tradisjoner i hva som skulle bli kjent som middelalderens kultur.
Ny!!: Filosofiens trøst og Middelalderens allegori · Se mer »
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Ny!!: Filosofiens trøst og Platon · Se mer »
Prosa
Prosa (fra lat. prosa, «rett frem», og oratio, «tale») betegner språklig fremstilling i ubunden, ikke-metrisk form, som en formell karakteristikk av tekster som en motsetning til poesi og drama.
Ny!!: Filosofiens trøst og Prosa · Se mer »
Renessansen
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.
Ny!!: Filosofiens trøst og Renessansen · Se mer »
Ringenes herre
Den ene ringen. Ringenes herre er et romanverk av J.R.R. Tolkien, utgitt 1954–55, i sjangeren fantastisk litteratur.
Ny!!: Filosofiens trøst og Ringenes herre · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Filosofiens trøst og Roma · Se mer »
Seneca den yngre
Lucius Annaeus Seneca (Seneca den yngre) (født ca. 4 f.Kr. i Córdoba i Spania, død 65) var en romersk dramatiker, og i et verk humorist, filosof og politiker, sønn av Seneca den eldre og yngre bror av Junius Gallio som henla jødenes anklager mot apostelen Paulus (Apostelgjerningene 18:12–17).
Ny!!: Filosofiens trøst og Seneca den yngre · Se mer »
Stoisisme
Rekonstrueret Stoa i Athen. Stoisisme (fra gresk Στοά) er en retning innenfor hellenistisk filosofi, grunnlagt i Athen av Zenon fra Kition tidlig på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Filosofiens trøst og Stoisisme · Se mer »
Symbol
Religiøse symboler i form av grafiske tegn: Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (Davidstjerne), hinduisme (om), Bahai Nest øverste linje: Islam, hedenske religioner (solkors), kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii) Nest nederste linje: Buddhisme, sikhisme, jainisme (både svastika og ahimsa-symbolet) Nederste linje: Ayyavazhi, wicca (Diane de Poitiers' emblem), kristendommen (mantuansk kors), polsk naturreligion (Ręce Boga) de tyske nazistene før og under den annen verdenskrig, og et enkelt, grafisk tegn har dermed fått voldsom, følelsesmessig symbolkraft. Bildet viser et hakekors brukt som dekor, kanskje uten symbolsk betydning, på keramikk fra den minoiske kulturen på Kreta et par tusen år før Kristi fødsel. Totenkopf-regimentet'' ektesenga. Hunden symboliserer trofashet. Et symbol er et tegn, en gjenstand, eller en handling som har en dypere mening, det vil si noe som henviser til eller representerer noe annet enn seg selv, og som dette på en konkret måte.
Ny!!: Filosofiens trøst og Symbol · Se mer »
Teoderik den store
Teoderik den store (født 12. mai 454, død 30. august 526) var konge over østgoterne (475–526), konge av Italia (493–526), regent av vestgoterne (511–526) på vegne av sitt barnebarn Amalarik, og en patricius av Romerriket.
Ny!!: Filosofiens trøst og Teoderik den store · Se mer »
Thomas Aquinas
Thomas Aquinas (1225–1274) var en katolsk filosof og teolog innenfor den skolastiske tradisjonen.
Ny!!: Filosofiens trøst og Thomas Aquinas · Se mer »
Troilus og Criseyde
Chaucer leser fra sitt ''Troylus og Criseyde'': fra et tidlig manuskript fra 1400-tallet nå oppbevart ved Corpus Christi College, Cambridge. Troilus og Criseyde er et kongelig rimdikt (rime royale) av Geoffrey Chaucer som gjenforteller den tragiske fortellingen om Troilus, en prins fra Troja, og Criseyde, en kvinne fra Troja.
Ny!!: Filosofiens trøst og Troilus og Criseyde · Se mer »
Vers
Vers (av latin: versus, «mot») kan ha flere betydninger.
Ny!!: Filosofiens trøst og Vers · Se mer »
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Ny!!: Filosofiens trøst og 19. århundre · Se mer »
20. århundre
Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått. Det 20.
Ny!!: Filosofiens trøst og 20. århundre · Se mer »
524
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Filosofiens trøst og 524 · Se mer »
