Raskere tilgang enn browser!
155 relasjoner: Ablativ, Adjektiv, Affiks, Akademi, Akkusativ, Alfabet, Alveolarer, Andre Vatikankonsil, Antikken, Artikulasjonssted, Aspekt (grammatikk), Aspirasjon, Bilabialer, Catullus, Commentarii de Bello Gallico, Dante Alighieri, Dativ, Deklinasjon (astronomi), Den europeiske union, Den katolske kirke, Den romerske republikk, Det greske alfabetet, Det internasjonale fonetiske alfabetet, Det latinske alfabetet, Det romerske kongedømme, Dialekt, Diatese, Diftong, Diplomati, Engelsk, Erasmus, Etruskisk, Europa, Europaparlamentet, Examen artium, Femininum, Frankerriket, Fransk, Futurum, Galle (biologi), Garonne, Genitiv, Genus, Germanere, Grammatisk modus, Gresk, Historisk lingvistikk, Horats, Imperativ, Indikativ, ..., Indoeuropeiske språk, Isolerende språk, Italia, Italiensk, Italiske språk, Jazz, Julius Cæsar, Jyväskylä, Kalevala, Kasus, Keltere, Keltiske språk, Kirkelatin, Kjønn, Klassisk latin, Komedie, Konge, Konjugasjon, Konjunktiv, Labiodentaler, Latinsk litteratur, Lazio, Lingua franca, Liste over latinske uttrykk brukt i norsk, Litteratur, Lokativ, Makron, Marcus Terentius Varro, Marcus Tullius Cicero, Marne, Maskulinum, Menneske, Middelalderen, Morsmål, Mumie, Nasal vokal, Nøytrum, Nominativ, Norge, Norsk, Oversettelse, Palataler, Perfektum, Petronius, Plosiver, Pluralis, Polen, Portugal, Portugisisk, Postalveolar konsonant, Presens, Preteritum, Preteritum perfektum, Pronomen, Provins, Radio, Rhinen, Roma, Romanske språk, Romerriket, Russisk, Samson Eitrem, Satyricon, Seine, Singularis, Skriftspråk, Språk, Språkdød, Stemt konsonant, Substantiv, Svensk, Syntetisk, Syntetisk språk, Tall, Tarragona, Tiber, Tid, Tolk, Tonelag, Traktaten i Verdun, Tysk, Ungarn, Ustemt konsonant, Uvularer, Vatikanstaten, Velarer, Verb, Vesten, Vibeke Roggen, Vokal, Vokativ, Vulgærlatin, 1296, 1680, 1795, 18. århundre, 1844, 19. århundre, 1960-årene, 2. århundre f.Kr., 20. århundre, 300, 600, 842, 9. århundre. Utvid indeks (105 mer) »
Ablativ
Ablativ (av latin ab latus – båret fra) er en kasus som blir brukt til å merke visse adverbiale setningsledd.
Ny!!: Latin og Ablativ · Se mer »
Adjektiv
Adjektiv er en ordklasse som defineres utfra morfologiske og syntaktiske egenskaper.
Ny!!: Latin og Adjektiv · Se mer »
Affiks
Affiks (fra latin affixus, feste til) er et morfem som er bundet til en ordstamme for å forme et ord.
Ny!!: Latin og Affiks · Se mer »
Akademi
Rafaels berømte freske «Skolen i Athen» fremstiller Platons akademi. Et akademi (gresk akademeia) er en utdanningsinstitusjon eller forening til støtte for høyere læring innenfor ulike disipliner som vitenskap eller kunst.
Ny!!: Latin og Akademi · Se mer »
Akkusativ
Akkusativ er en grammatisk kasus.
Ny!!: Latin og Akkusativ · Se mer »
Alfabet
Ikke-alfabetiske skriftsystemer Et alfabet er en ordnet rekke av bokstaver.
Ny!!: Latin og Alfabet · Se mer »
Alveolarer
En alveolar konsonant uttales ved at tunga føres sammen med tannkjøttet, ved festet til fortennene.
Ny!!: Latin og Alveolarer · Se mer »
Andre Vatikankonsil
Andre Vatikankonsil var et konsil for Den katolske kirke, som ble holdt i Vatikanet fra 1962 til 1965.
Ny!!: Latin og Andre Vatikankonsil · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr..
Ny!!: Latin og Antikken · Se mer »
Artikulasjonssted
Artikulasjonssteder (passive og aktive):1. Ekso-labial, 2. Endo-labial, 3. Dental, 4. Alveolar, 5. Post-alveolar, 6. Pre-palatal, 7. Palatal, 8. Velar, 9. Uvular, 10. Faryngal, 11. Glottal, 12. Epiglottal, 13. Radikal, 14. Postero-dorsal, 15. Antero-dorsal, 16. Laminal, 17. Apikal, 18. Sub-apikal I fonetikk er en språklyds artikulasjonssted det stedet i munnen det lages en innsnevring når lyden uttales.
Ny!!: Latin og Artikulasjonssted · Se mer »
Aspekt (grammatikk)
Aspekt eller aksjonsart betegner i grammatikken måten en verbalhandling forløper på, for eksempel om den er varig (durativ), umiddelbar (momentan), begynnende (inkoativ), eller gjentagende (iterativ).
Ny!!: Latin og Aspekt (grammatikk) · Se mer »
Aspirasjon
Aspirasjon er en fonetisk betegnelse som henspiller til luftstrømmen som kan følge en obstruent.
Ny!!: Latin og Aspirasjon · Se mer »
Bilabialer
En bilabial er en konsonant som artikuleres med begge leppene.
Ny!!: Latin og Bilabialer · Se mer »
Catullus
Gaius Valerius Catullus (født ca. 84. f.Kr., død ca. 54 f.Kr.), også kjent som Catull, var en av de mest innflytelsesrike romerske diktere i det 1. århundre f.Kr. Hans dikt studeres stadig, og hans innflytelse kan stadig gjenfinnes innenfor diktningen og andre kunstformer.
Ny!!: Latin og Catullus · Se mer »
Commentarii de Bello Gallico
C. Iulii Caesaris quae extant, 1678 Commentarii de Bello Gallico (Norsk: Kommentarer til gallerkrigen, men også utgitt på norsk som Gallerkrigen) er Julius Cæsars beretning om gallerkrigen, det vil si de ni årene han kjempet i Gallia.
Ny!!: Latin og Commentarii de Bello Gallico · Se mer »
Dante Alighieri
Durante di Alighiero degli Alighieri (født mai/juni 1265, død 14. september 1321), mer kjent som Dante Alighieri, var en italiensk forfatter og poet i middelalderen, kjent for Den guddommelige komedie (La Divina Commedia), det fremste litterære verk på italiensk språk og et av verdenslitteraturens høydepunkter.
Ny!!: Latin og Dante Alighieri · Se mer »
Dativ
Dativ (fra latin dare, på norsk «å gi») er i språkvitenskapen en morfologisk kasus.
Ny!!: Latin og Dativ · Se mer »
Deklinasjon (astronomi)
Deklinasjon Deklinasjon (forkortet DEC eller δ) betegner innen astronomi breddegrad i himmelkoordinater, projisert på himmelhvelvingen.
Ny!!: Latin og Deklinasjon (astronomi) · Se mer »
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Ny!!: Latin og Den europeiske union · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke (av gresk: καθολικός, katholikos: allmenn eller universell), også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Latin og Den katolske kirke · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Latin og Den romerske republikk · Se mer »
Det greske alfabetet
Det greske alfabetet er alfabetet som brukes til å skrive gresk.
Ny!!: Latin og Det greske alfabetet · Se mer »
Det internasjonale fonetiske alfabetet
Den offisielle IPA-tabellen (engelsk) Det internasjonale fonetiske alfabetet (IFA; engelsk: International Phonetic Alphabet, forkortes uoffisielt til IPA) er et fonetisk alfabet som lingvister bruker til å representere språklyder.
Ny!!: Latin og Det internasjonale fonetiske alfabetet · Se mer »
Det latinske alfabetet
Det latinske alfabetet, også kalt romerske alfabet, er et alfabet som ble utviklet fra det greske alfabetet over en lengre periode fra etruskernes tid.
Ny!!: Latin og Det latinske alfabetet · Se mer »
Det romerske kongedømme
Det romerske kongedømmet (latin Regnum Romanum) var det monarkiske styret av byen Roma og dets territorier.
Ny!!: Latin og Det romerske kongedømme · Se mer »
Dialekt
Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norr. mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks. sosiolekt eller standardspråk).
Ny!!: Latin og Dialekt · Se mer »
Diatese
Diatese (eller verbgenus) er en bøyningskategori for verb som viser forholdet mellom subjektet over verbhandlingen.
Ny!!: Latin og Diatese · Se mer »
Diftong
En diftong (fra gresk δίφθογγος; «diphthongos»; «med to lyder/toner») eller tvelyd er to vokaler uttalt etter hverandre i samme stavelse.
Ny!!: Latin og Diftong · Se mer »
Diplomati
Bilateralt stammer fra ordningen med at herskere sender representanter, diplomater, til hverandre. Her ses den franske ambassadør Charles Gravier, greve av Vergennes, i osmansk drakt. Han ble sendemann til Det osmanske rike i 1755. Maleria av Antoine de Favray fra 1766, nå i Pera-museet i Istanbul Steve Cadman Diplomati er det system som er utviklet for å ivareta den formelle kontakten mellom stater.
Ny!!: Latin og Diplomati · Se mer »
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Ny!!: Latin og Engelsk · Se mer »
Erasmus
Desiderius Erasmus Roterodamus (Erasmus, eller Desiderius Erasmus av Rotterdam, opprinnelig Geert Geertsen; født 27. oktober 1466 (eller i 1469) i Gouda nær Rotterdam, død 12. juli 1536 i Basel) var en nederlandsk augustinerkorherre, teolog, 1500-tallets mest betydningsfulle humanist, og en glitrende latinist.
Ny!!: Latin og Erasmus · Se mer »
Etruskisk
Etruskisk er et utdødd oldtidsspråk i Italia som ble snakket og skrevet av den etruskiske sivilisasjon i oldtidsregionen EtruriaRenfrew, Colin (1992), s. 76 (dagens Toscana, foruten vestlige Umbria og nordlige Latium) og i deler av Lombardia, Veneto, og Emilia-Romagna (hvor etruskerne ble fortrengt av gallere/keltere).
Ny!!: Latin og Etruskisk · Se mer »
Europa
Europas plassering og utbredelse på jorden Europaflagget brukes av Europarådet og den europeiske union. Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia, og omfatter omkring 10 millioner km² med ca.
Ny!!: Latin og Europa · Se mer »
Europaparlamentet
Europaparlamentet (EP eller Det europeiske parlament) er en av EUs institusjoner.
Ny!!: Latin og Europaparlamentet · Se mer »
Examen artium
De frie kunstene, dvs. grammatikk, retorikk, dialektikk, musikk, aritmetikk, geometri og astronomi. Examen artium (ofte bare omtalt som «artium») var i Danmark og Norge tidligere betegnelsen på opptakseksamenen ved universitetet.
Ny!!: Latin og Examen artium · Se mer »
Femininum
Femininum (hunkjønn) er et grammatisk kjønn som finnes på mange språk, deriblant tysk, romanske språk og nynorsk samt bokmål.
Ny!!: Latin og Femininum · Se mer »
Frankerriket
Diakronisk framstilling av Frankerriket med hovedstad i Tournai (431–508) og fra Paris (508–768) Frankerriket (latin: Regnum Francorum), også omtalt som Frankia, henviser til kongeriket til frankerne i senantikken og tidlig middelalder.
Ny!!: Latin og Frankerriket · Se mer »
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Ny!!: Latin og Fransk · Se mer »
Futurum
Futurum (latin for «fremtid») er former av verbet som uttrykker en handling i fremtiden.
Ny!!: Latin og Futurum · Se mer »
Galle (biologi)
E van Herk Galle i botanisk betydning er deformasjoner på planter, ofte formet som en oppsvulming av en plantedel, f.eks.
Ny!!: Latin og Galle (biologi) · Se mer »
Garonne
Garonne (katalansk og oksitansk: Garona/Garunɵ) er en elv i Sydvest-Frankrike og Nord-Spania med en lengde på 575 kilometer.
Ny!!: Latin og Garonne · Se mer »
Genitiv
Genitiv (fra latin casus genetivus, på norsk: bøyningen som angir opprinnelse) er en kasus som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et substantiv i genitiv og et annet substantiv.
Ny!!: Latin og Genitiv · Se mer »
Genus
Genus kan sikte til.
Ny!!: Latin og Genus · Se mer »
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (fra latin: Germani) er en kategori nordeuropeiske etniske grupper, først omtalt av gresk-romerske forfattere.
Ny!!: Latin og Germanere · Se mer »
Grammatisk modus
Modus (latin modus, flertall modi) beskriver innenfor lingvistikken et verbs forhold til virkeligheten og intensjoner.
Ny!!: Latin og Grammatisk modus · Se mer »
Gresk
Greske bokstaver på et kar. Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Latin og Gresk · Se mer »
Historisk lingvistikk
Historisk lingvistikk, også kalt historisk språkvitenskap, språkhistorie, diakronisk språkvitenskap, diakron lingvistikk, sammenlignende lingvistikk og komparativ lingvistikk, er den gren av lingvistikken som studerer hvordan språk forandrer seg over tid.
Ny!!: Latin og Historisk lingvistikk · Se mer »
Horats
Horatius, portrettert av Giacomo Di Chirico Quintus Horatius Flaccus (født 65 f.Kr., død 8 f.Kr.), som regel bare kalt Horats, var blant de aller fremste romerske diktere og en betydelig litteraturteoretiker.
Ny!!: Latin og Horats · Se mer »
Imperativ
Imperativ er i grammatikken en av verbets modi.
Ny!!: Latin og Imperativ · Se mer »
Indikativ
Indikativ (latin indicatīvus, av indicāre, «påpeke») er en modus av verbet, som brukes for å beskrive en virkelig handling.
Ny!!: Latin og Indikativ · Se mer »
Indoeuropeiske språk
1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.
Ny!!: Latin og Indoeuropeiske språk · Se mer »
Isolerende språk
Isolerende språk, også omtalt som analytiske språk, kjennetegnes ved at orda i liten grad tar bøyningsendelser eller avledningssuffikser.
Ny!!: Latin og Isolerende språk · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk (italiensk: Repubblica italiana) er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Latin og Italia · Se mer »
Italiensk
Italiensk er et romansk språk, som tales av ca.
Ny!!: Latin og Italiensk · Se mer »
Italiske språk
Antatt spredning av språkgrupper i jernalderens Italia i løpet av 500-tallet f.Kr. Italiske språk var de språk som ble talt i Italia i oldtiden, og er en underfamilie av de indoeuropeiske språkfamilienes Centum-gren.
Ny!!: Latin og Italiske språk · Se mer »
Jazz
Louis Armstrong (1901–1971) er betraktet som en av de sentrale musikerne i jazzen for hans bidrag som trompetist, komponist og sanger. Jazz er en musikksjanger.
Ny!!: Latin og Jazz · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale; født juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De senere biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Latin og Julius Cæsar · Se mer »
Jyväskylä
Jyväskylä er en by og kommune i Finland som ligger i landskapet Mellersta Finland.
Ny!!: Latin og Jyväskylä · Se mer »
Kalevala
Kalevala har inspirert en rekke finske kunstnere. Her er helten Väinämöinen framstilt i ''Forsvaret av Sampo'', malt av Akseli Gallen-Kallela. Moren til Lemminkäinen samler sammen restene etter den døde sønnen ved Tuonelaelva. Tuonela-svanen til venstre. Illustrasjon fra 1897 til Kalevala av Akseli Gallen-Kallela. Kalevala er et finsk episk dikt samlet av legen Elias Lönnrot i første halvdel av 1800-tallet.
Ny!!: Latin og Kalevala · Se mer »
Kasus
Kasus (av latin casus, som betyr: «tilfelle») er en grammatisk kategori som reflekterer den grammatiske funksjonen et substantiv, adjektiv eller pronomen har i en setning, for eksempel om de er subjekt eller direkte objekt.
Ny!!: Latin og Kasus · Se mer »
Keltere
Irland. Keltere er et moderne begrep for å beskrive de stammer i Europa som snakket et keltisk språk.
Ny!!: Latin og Keltere · Se mer »
Keltiske språk
De keltiske språkenes utbredelse i Europa i dag Keltiske språk er en gruppe indoeuropeiske språk som ble talt av folkegruppen keltere.
Ny!!: Latin og Keltiske språk · Se mer »
Kirkelatin
Kirkelatin, også kjent som middelalderlatin, er den kirkelige varianten av det språket som opprinnelig ble benyttet i Romerriket.
Ny!!: Latin og Kirkelatin · Se mer »
Kjønn
Hos mennesket formes forskjellene mellom kjønnene igjennom biologi, og sosiale og kulturelle påvirkninger.
Ny!!: Latin og Kjønn · Se mer »
Klassisk latin
Latinsk inskripsjon på en steinplate på Colosseum. Klassisk latin er den formen for latin som ble brukt av antikkens Roma til det som regnes som «klassisk» latinsk litteratur.
Ny!!: Latin og Klassisk latin · Se mer »
Komedie
Scenebilde fra en komedie fra antikken Komedie (gammelgresk κωμῳδία, av κῶμος fest til Dionysos' ære og ᾠδή: egentlig «syngende opptog») i klassisk forstand er et lystig skuespill, gjerne med en lykkelig slutt.
Ny!!: Latin og Komedie · Se mer »
Konge
En konge (norrønt konungr, av konr, mann eller ætling av fornem byrd) er vanligvis et livsvarig statsoverhode i en monarkisk stat som benevnes et kongerike eller kongedømme.
Ny!!: Latin og Konge · Se mer »
Konjugasjon
Konjugert og konjugasjon kommer fra latin conjugatus, conjugare som betyr "å binde noe sammen i et par.
Ny!!: Latin og Konjugasjon · Se mer »
Konjunktiv
Konjunktiv (latin coniunctīvus, av coniungere, «sammenbinde»; også kalt subjunktiv) er i mange språk et eget modus av verbet.
Ny!!: Latin og Konjunktiv · Se mer »
Labiodentaler
I fonetikk er labiodentaler konsonanter som artikuleres med underleppen og overtennene.
Ny!!: Latin og Labiodentaler · Se mer »
Latinsk litteratur
La Bocca della Verità - Sannhetens munn - i Roma. Latinsk litteratur er den litteratur som er skrevet på latin.
Ny!!: Latin og Latinsk litteratur · Se mer »
Lazio
Lazio (også kjent som Latium) er en region i Italia.
Ny!!: Latin og Lazio · Se mer »
Lingua franca
Lingua franca (uttales lingva franka; italiensk, bokstavelig «frankisk språk»), Bokmålsordboka var opprinnelig en betegnelse for et blandingsspråk eller fellesspråk, som oppsto i korsfarertiden (middelalderen) rundt om i Middelhavet.
Ny!!: Latin og Lingua franca · Se mer »
Liste over latinske uttrykk brukt i norsk
Latin har hatt stor innflytelse på mange språk i verden.
Ny!!: Latin og Liste over latinske uttrykk brukt i norsk · Se mer »
Litteratur
Litteratur er skrifter som tradisjonelt har blitt samlet i trykte bøker, men i moderne tid også på digitale medier og Internett. Litteratur betraktes som viktig for et samfunn og en av de fremste prisene er nobelprisen i litteratur, her fra utdelingen i Stockholm, 2008 Litteratur (fra latin «skrift, skriftlig framstilling» av littera, det vil si «bokstav») er et begrep som omfatter et bredt spekter av menneskelige ytringer.
Ny!!: Latin og Litteratur · Se mer »
Lokativ
Lokativ (også kalt den sjuende kasus) er en grammatikalsk kasus som indikerer lokalisasjon.
Ny!!: Latin og Lokativ · Se mer »
Makron
En makron er en diakritisk ¯ plassert over en vokal, opprinnelig for å betegne at vokalen er lang.
Ny!!: Latin og Makron · Se mer »
Marcus Terentius Varro
Marcus Terentius Varro (født 116 f.Kr., død 27 f.Kr.), også kjent som Varro Reatinus for å skille ham fra hans samtidige, poeten Varro Atacinus, var en romersk forfatter og lærd som romerne kom til å kalle «den mest lærde av alle romere».
Ny!!: Latin og Marcus Terentius Varro · Se mer »
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Ny!!: Latin og Marcus Tullius Cicero · Se mer »
Marne
Marne er et fransk departement i regionen Grand Est.
Ny!!: Latin og Marne · Se mer »
Maskulinum
Maskulinum (hankjønn) er et grammatisk kjønn som finnes på mange språk, deriblant tysk, romanske språk og nynorsk samt bokmål.
Ny!!: Latin og Maskulinum · Se mer »
Menneske
* ? H. s. denisova.
Ny!!: Latin og Menneske · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Latin og Middelalderen · Se mer »
Morsmål
Morsmål er det flere definisjoner av.
Ny!!: Latin og Morsmål · Se mer »
Mumie
Salta-provinsen nordvest i Argentina. Dette og to barnelik ble oppdaget i 1999 i en høyde av 6700 m. Alle kroppene var usedvanlig godt bevart. En balsamert mumie fra Det gamle Egypt utstilt i Louvre i Paris. Mumier er døde og mer eller mindre intakte menneske- eller dyrekropper der den naturlige forråtnelsesprosessen er blitt stanset som et resultat av fysikalske eller kjemiske omstendigheter.
Ny!!: Latin og Mumie · Se mer »
Nasal vokal
En nasal vokal er en vokal som produseres ved at velum åpnes, slik at lufta passerer både gjennom nesa og munnen.
Ny!!: Latin og Nasal vokal · Se mer »
Nøytrum
Intetkjønn eller nøytrum (av latin (genus) neutrum «ingen av to (kjønn)») er et grammatisk kjønn i mange språk, deriblant norsk.
Ny!!: Latin og Nøytrum · Se mer »
Nominativ
Nominativ er en grammatisk kasus.
Ny!!: Latin og Nominativ · Se mer »
Norge
Kongeriket Norge (nynorsk:, nordsamisk:, lulesamisk:, sørsamisk) er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Latin og Norge · Se mer »
Norsk
Norsk er et nordisk språk som er offisielt språk i Norge og morsmål til rundt 90 % av befolkningen (i 2012 morsmål til omtrent 4 320 000 personer).
Ny!!: Latin og Norsk · Se mer »
Oversettelse
Rosettasteinen er et tidlig eksempel på samme tekst på tre forskjellige språk. Åoversette betyr å tolke eller gjengi meningen i en tekst eller et utsagn på et annet språk, som regel skriftlig.
Ny!!: Latin og Oversettelse · Se mer »
Palataler
En palatal konsonant uttales ved at tunga trykkes mot ganen.
Ny!!: Latin og Palataler · Se mer »
Perfektum
Perfektum (fra latin (tempus) perfectum, «fullendt eller tilbakelagt (tid)»), også kalt presens perfektum, er en grammatisk tid og bøyingsform for verb.
Ny!!: Latin og Perfektum · Se mer »
Petronius
Petronius, Gaius Petronius Arbiter eller Titus Petronius (født ca. 27, død 66) var en romersk forfatter på keiser Neros tid, kjent som en satiriker.
Ny!!: Latin og Petronius · Se mer »
Plosiver
Skjematisk tegning av hvordan lukkelyden t̼ og d̼ blir laget ved at tunga stenger luftvegen med leppene. Plosiv (fra engelsk (ex)plosive) eller lukkelyd er i språkvitenskapen en betegnelse for en språklyd laget ved at luftveien gjennom strupehodet, svelget eller munnhulen blir helt blokkert.
Ny!!: Latin og Plosiver · Se mer »
Pluralis
Pluralis er et grammatisk trekk i kategorien Numerus.
Ny!!: Latin og Pluralis · Se mer »
Polen
Polen (polsk Polska), offisielt Republikken Polen (polsk Rzeczpospolita Polska) er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Hviterussland, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Ny!!: Latin og Polen · Se mer »
Portugal
Portugal, offisielt Republikken Portugal (portugisisk: República Portuguesa) er et land i det sydvestlige Europa.
Ny!!: Latin og Portugal · Se mer »
Portugisisk
Portugisisk (eller på portugisisk) er et iberoromansk språk i den indoeuropeiske språkfamilien.
Ny!!: Latin og Portugisisk · Se mer »
Postalveolar konsonant
Postalveolar frikativ Et postalveolar fonem uttales ved at tungen trykkes mot området mellom tannkjøttet og gommen.
Ny!!: Latin og Postalveolar konsonant · Se mer »
Presens
Presens er en grammatisk tid som på norsk vanligvis brukes til å uttrykke at handlingen skjer i nåtid, eller noe som er en generell sannhet.
Ny!!: Latin og Presens · Se mer »
Preteritum
Preteritum er en grammatisk tid.
Ny!!: Latin og Preteritum · Se mer »
Preteritum perfektum
Preteritum perfektum, tidligere kalt pluskvamperfektum (av latin plūs quam perfectum, «mer enn fullført»), er en tidsform av et verb som er vanlig i mange språk, deriblant norsk.
Ny!!: Latin og Preteritum perfektum · Se mer »
Pronomen
Pronomen (fra pro, «i stedet for» og nomen, «substantiv») er en ordklasse som består av ord som enten viser til noe i selve talesituasjonen (jeg, dere), eller står istedenfor eller peker tilbake på et substantiv.
Ny!!: Latin og Pronomen · Se mer »
Provins
En provins er en undernasjonal regjeringsform som i noen tilfeller er under direkte kontroll av nasjonens høyeste regjering.
Ny!!: Latin og Provins · Se mer »
Radio
Eldre radiomottaker av Truetone-model Radio er en teknologi som tillater sending av signaler ved å modulere elektromagnetiske bølger som ikke trenger et medium å forplante seg i, men brer seg gjennom luft og vakuum like godt.
Ny!!: Latin og Radio · Se mer »
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Ny!!: Latin og Rhinen · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstad i Italia og i tillegg hovedstad for Den hellige stol og Malteserordenen, som begge er suverene.
Ny!!: Latin og Roma · Se mer »
Romanske språk
rumensk Romanske språk er språkene som stammer fra latin.
Ny!!: Latin og Romanske språk · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Latin og Romerriket · Se mer »
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Ny!!: Latin og Russisk · Se mer »
Samson Eitrem
Samson Eitrem (født 28. desember 1872 i Kragerø, død 8. juli 1966 i Oslo) var en norsk klassisk filolog og professor ved universitetet i Oslo.
Ny!!: Latin og Samson Eitrem · Se mer »
Satyricon
Satyricon kan vise til.
Ny!!: Latin og Satyricon · Se mer »
Seine
Seine er ei elv i det nordlige Frankrike.
Ny!!: Latin og Seine · Se mer »
Singularis
Singularis (på norsk brukes ofte begrepet «entall» eller «entallsform» i stedet for singularis) er et grammatisk trekk i kategorien numerus.
Ny!!: Latin og Singularis · Se mer »
Skriftspråk
Skriftspråk (ubestemt) er språk som blir uttrykt eller representert av tegn.
Ny!!: Latin og Skriftspråk · Se mer »
Språk
skriftlig språk, men muntlig språk regnes å være flere titusener av år eldre enn skriftspråket. Et språk er et dynamisk sett av synlige, hørbare eller følbare symboler for kommunikasjon og elementer som brukes for å manipulere dem.
Ny!!: Latin og Språk · Se mer »
Språkdød
Språkdød forekommer når det ikke lenger finnes morsmålsbrukere av et språk.
Ny!!: Latin og Språkdød · Se mer »
Stemt konsonant
En stemt konsonant er en lyd som fremkommer ved at stemmebåndene vibrerer, i motsetning til en ustemt konsonant.
Ny!!: Latin og Stemt konsonant · Se mer »
Substantiv
Substantiv er en morfosyntaktisk ordklasse som kan defineres ved hjelp av en del karakteristiske grammatiske kjennetegn.
Ny!!: Latin og Substantiv · Se mer »
Svensk
Svensk er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 9 000 000 mennesker.
Ny!!: Latin og Svensk · Se mer »
Syntetisk
Syntetisk kan vise til.
Ny!!: Latin og Syntetisk · Se mer »
Syntetisk språk
Syntetiske språk er i morfologisk typologi språk der syntaktiske forhold i setningen i stor grad uttrykkes gjennom morfologi.
Ny!!: Latin og Syntetisk språk · Se mer »
Tall
Tall er aritmetikkens grunnbegrep og et tall er en abstrakt matematisk enhet som beskriver en størrelse, måling eller opptelling.
Ny!!: Latin og Tall · Se mer »
Tarragona
Tarragona er en by i det sørlige Catalonia i Spania.
Ny!!: Latin og Tarragona · Se mer »
Tiber
Tiber (italiensk: Tevere, latin: Tiberis) er den tredje lengste elven i Italia på 406 km.
Ny!!: Latin og Tiber · Se mer »
Tid
Klokker angir tiden i form av tidspunkt slik at man kan beregne tidsforløp. Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fremtid til nåtid til fortid.
Ny!!: Latin og Tid · Se mer »
Tolk
Simultantolker i arbeid under rettssaken i Nürnberg. En tolk er en person som overfører mening fra ett språk til et annet.
Ny!!: Latin og Tolk · Se mer »
Tonelag
Tonelag eller tonem er en betydningsdifferensierende intonasjonsforskjell i uttalen av visse ord.
Ny!!: Latin og Tonelag · Se mer »
Traktaten i Verdun
Delingen av Karl den stores rike Traktaten i Verdun av 10.
Ny!!: Latin og Traktaten i Verdun · Se mer »
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Nederland, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Ny!!: Latin og Tysk · Se mer »
Ungarn
Ungarn (ungarsk: Magyarország) er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Latin og Ungarn · Se mer »
Ustemt konsonant
I fonetikk er en ustemt konsonant en konsonant som uttales uten stemme, det vil si uten at stemmebåndene vibrerer.
Ny!!: Latin og Ustemt konsonant · Se mer »
Uvularer
Uvularer er konsonanter som uttales med bakre del av tunga mot drøvelen (uvula), altså lenger bak i munnen enn velarer.
Ny!!: Latin og Uvularer · Se mer »
Vatikanstaten
Vatikanstaten (italiensk: Stato della Città del Vaticano) er en innlandsstat i Sør-Europa som ligger i Roma og dermed grenser kun til Italia.
Ny!!: Latin og Vatikanstaten · Se mer »
Velarer
En velar konsonant uttales ved at tungeryggen trykkes mot den myke ganen.
Ny!!: Latin og Velarer · Se mer »
Verb
Verb er en ordklasse som defineres ut fra morfologiske og syntaktiske egenskaper.
Ny!!: Latin og Verb · Se mer »
Vesten
date.
Ny!!: Latin og Vesten · Se mer »
Vibeke Roggen
Roggen har forsket på Catullus. Anne Vibeke Roggen (født 1. februar 1952) er en norsk filolog, kjent for sine oversettelser fra latin og blant landets fremste eksperter på humanisten Niels Thomessøn, presten fra Toten og påviser at boka «Cestus Sapphicus» er en rebusbok, og ikke en lærebok i latin, slik hevdet av Francis Bull.
Ny!!: Latin og Vibeke Roggen · Se mer »
Vokal
En vokal eller selvlyd er en fon (en lyd) som produseres med en ubrutt luftstrøm gjennom munnen.
Ny!!: Latin og Vokal · Se mer »
Vokativ
Vokativ (latin (casus) vocativus, avledet av vocare: "kalle, rope på") er en "kasus for person som en tiltaler, tiltalekasus".
Ny!!: Latin og Vokativ · Se mer »
Vulgærlatin
Vulgærlatin, her i form av politisk graffiti i Pompeii, var en folkelig talt form av latin. Vulgærlatin (fra latin sermo vulgaris, «alminnelig språk») eller lavlatin er en fellesbetegnelse for de dialekter av latin som ble talt først og fremst i de vestre provinsene av Romerriket inntil disse dialektene utviklet seg til de enkelte romanske språkene omkring 800-tallet.
Ny!!: Latin og Vulgærlatin · Se mer »
1296
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Latin og 1296 · Se mer »
1680
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Latin og 1680 · Se mer »
1795
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Latin og 1795 · Se mer »
18. århundre
Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.
Ny!!: Latin og 18. århundre · Se mer »
1844
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Latin og 1844 · Se mer »
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Ny!!: Latin og 19. århundre · Se mer »
1960-årene
*Cubakrisen ryster verden.
Ny!!: Latin og 1960-årene · Se mer »
2. århundre f.Kr.
Den romerske republikkens utstrekning når omkring hele Middelhavet.
Ny!!: Latin og 2. århundre f.Kr. · Se mer »
20. århundre
Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lyegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått. Det 20.
Ny!!: Latin og 20. århundre · Se mer »
300
Året 300 var et skuddår som startet på en mandag i den julianske kalenderen.
Ny!!: Latin og 300 · Se mer »
600
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Latin og 600 · Se mer »
842
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Latin og 842 · Se mer »
9. århundre
9.
Ny!!: Latin og 9. århundre · Se mer »
Omdirigeringer her:
Lat., Latin (språk), Latin språk, Latinsk, Latinsk sprog, Latinsk språk, Latinske.
