Raskere tilgang enn browser!
66 relasjoner: Andre slesvigske krig, Østerrike-Ungarn, Berlin, Christian X av Danmark, Christiansfeld, Danevirke, Danmark, Danmarks amter (1970–2006), Dansk, Dansk krone, Det tyske keiserrike, England, Europa, Föhr, Første verdenskrig, Flensburg, Folkeavstemning, Frankrike, Frisisk, Grænseforeningen, Hamburg, Henrik Pontoppidan, Hertugdømme, Hertugdømmet Lauenburg, Hertugdømmet Slesvig, Historiesenter Dybbøl Banke, Holstein, Joakim Skovgaard, Klausul, Kolding, Len, Napoleon III av Frankrike, Norge, Novemberrevolusjonen, Påskekrisen, Preussen, Provinsen Schleswig-Holstein, Regjeringen Zahle II, Riksdag, Sønderjylland, Slien, Sosialdemokrati, Sverige, Tysk, Tysk mark, Tyskland, USA, USAs president, Valdemarsdag, Versaillestraktaten, ..., Woodrow Wilson, 10. februar, 10. juli, 12. juli, 14. mars, 15. juni, 1864, 1866, 1876, 1879, 19. århundre, 1900, 1918, 1919, 1920, 1921. Utvid indeks (16 mer) »
Andre slesvigske krig
Andre slesvigske krig ble utkjempet av Danmark mot Østerrike og Preussen i tidsrommet 1. februar til 20. juli 1864.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Andre slesvigske krig · Se mer »
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Østerrike-Ungarn · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Berlin · Se mer »
Christian X av Danmark
Christian X (født 26. september 1870, død 20. april 1947) var Danmarks konge fra 1912 til 1947.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Christian X av Danmark · Se mer »
Christiansfeld
Prospekt av Christianfeld av Meno Haas fra 1780. Fra Det Kongelige Bibliotek. Christiansfeld er en by i Sønderjylland med innbyggere (2013).
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Christiansfeld · Se mer »
Danevirke
Kart over Danevirke Danevirke og Hærvejen. Danevirke (også Dannevirke, tysk: Danewerk) var et dansk forsvarsverk i tidlig middelalder og høymiddelalderen, som strakk seg fra vestre Jylland til handelssenteret Hedeby i øst, det senere Slesvig ved Slien.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Danevirke · Se mer »
Danmark
Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Danmark · Se mer »
Danmarks amter (1970–2006)
Danmark var fra 1. mai 1970 inndelt i seksten amt som ble nedlagt 31. desember 2006 som en følge av kommunalreformen.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Danmarks amter (1970–2006) · Se mer »
Dansk
Dansk er et østnordisk språk av den østskandinaviske (kontinentale) gruppe som tales av rundt 6 millioner mennesker, fortrinnsvis i Danmark, i Sydslesvig, på Færøyene, Grønland og på Island.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Dansk · Se mer »
Dansk krone
Danske kroner (forkortes kr eller DKK) er valutaen i Danmark.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Dansk krone · Se mer »
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Det tyske keiserrike · Se mer »
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og England · Se mer »
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Europa · Se mer »
Föhr
Föhr (dansk Før, frisisk Feer) er en av De nordfrisiske øyer i Schleswig-Holstein i Tyskland.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Föhr · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Første verdenskrig · Se mer »
Flensburg
Flensburg (dansk og norsk: Flensborg, sønderjysk: Flensborre) er en kretsfri by som ligger ved bunnen av Flensburgfjorden nær grensen mot Danmark i Slesvig-Holsten i Tyskland og har omtrent 89 000 innbyggere.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Flensburg · Se mer »
Folkeavstemning
En folkeavstemning, eller et referendum, er en funksjon i et demokrati der de stemmeberettigede i et samfunn blir bedt om å ta stilling til forhåndsbestemte politiske alternativer.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Folkeavstemning · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Frankrike · Se mer »
Frisisk
Frisisk (vestfrisisk: Frysk; saterfrisisk: Fräisk; nordfrisisk: Friisk, fresk, freesk, frasch, fräisch, freesch) er et vestgermansk språk som tales av deler av den nederlandske og tyske befolkningen.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Frisisk · Se mer »
Grænseforeningen
Dybbøl mølle er symbol for både Nordslesvig og Grænseforeningen Grænseforeningen er en dank-nasjonal forening som ble stiftet i 1920 etter folkeavstemningen om Slesvig som medførte at den nordlige delen av det tidligere hertugdømmet Slesvig ble en del av Danmark, mens den søndre delen forble i Tyskland.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Grænseforeningen · Se mer »
Hamburg
Hamburg omkring 1900 Wolfgang Meinhart Magnus Manske Speicherstadt Dammtor stasjon rådhuset og St. Michaelis, sett fra Aussenalster. St. Nikolaikirche på bildet er som hovedkirke erstattet av St. Nikolaikirken i Hamburg-Harvestehude. Wolfgang Meinhart Hamburg 1800 Hamburg, offisielt Freie und Hansestadt Hamburg (dansk: Hamborg) er Tysklands nest største by og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Hamburg · Se mer »
Henrik Pontoppidan
Henrik Pontoppidan (latinisering av «Broby») (født 24. juli 1857 i Fredericia, oppvokst i Randers, død 21. august 1943 i Ordrup) var en dansk forfatter.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Henrik Pontoppidan · Se mer »
Hertugdømme
Hertugen og hertuginnen av Skåne, fotografi fra 1905 Et hertugdømme er et landområde styrt av en hertug eller hertuginne.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Hertugdømme · Se mer »
Hertugdømmet Lauenburg
Hertugdømmet Lauenburg (Herzogtum Lauenburg eller dansk: Lauenborg) er et distrikt (Landkreis) i delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Hertugdømmet Lauenburg · Se mer »
Hertugdømmet Slesvig
Hertugdømmet Slesvig, ≈ 1200-1866 Hertugdømmet Slesvig, først Hertugdømmet Sønderjylland, var først et jarldømme mellom Eider i syd og Skodborg Å(senere Kongeå) i nord.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Hertugdømmet Slesvig · Se mer »
Historiesenter Dybbøl Banke
Düppel Denkmal i 1895, tegnet av Julius Fürst Historiecenter Dybbøl Banke er opprettet på Dybbøl Banke og ligger midt i skanserekken på Dybbøl (tysk: Düppel), en liten by i Sønderjylland i Danmark.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Historiesenter Dybbøl Banke · Se mer »
Holstein
Kartskisse som viser Holstein, i forhold til Schleswig, Danmark og Tyskland Holstein (dansk: Holsten (uttales med lang e), nedertysk Holsteen) er et område i Nord-Tyskland, i delstaten Schleswig-Holstein.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Holstein · Se mer »
Joakim Skovgaard
Christian Bickel Joakim Frederik Skovgaard (født 18. november 1856 i København, død 9. mars 1933 samme sted) var en dansk billedkunstner, maler, billedhugger og kunsthåndverker.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Joakim Skovgaard · Se mer »
Klausul
En klausul er en tilleggsbestemmelse eller et forbehold i et rettslig dokument, eksempelvis et skjøte eller en avtale.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Klausul · Se mer »
Kolding
S.Juhl Kolding er en havneby og kjøpstad i Sydjylland i Danmark med (2013) innbyggere.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Kolding · Se mer »
Len
Len (latinsk feudum, derav føydalsamfunnet, av norrønt lén, fra middelnedertysk lēn, «lån»; samme ord som lån; i denne betydningen jf. tilsvarende svenske län) er en råderett som gis over land og inntekter av dette fra Kongen til en vasall mot visse forpliktelser.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Len · Se mer »
Napoleon III av Frankrike
Charles Louis Napoléon Bonaparte (født 20. april 1808 i Paris, død 9. januar 1873 i Chislehurst ved London) var president i Frankrike fra 1848 til 1852, og keiser av Frankrike under navnet Napoleon III fra 1852 til 1870.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Napoleon III av Frankrike · Se mer »
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Norge · Se mer »
Novemberrevolusjonen
Novemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Novemberrevolusjonen · Se mer »
Påskekrisen
Christian X utløste påskekrisen den 29. mars, men måtte gi opp allerede den 4. april.http://www.venstre.dk/partiet/skoleweb/politisk-historie/verden-i-krig/paaskekrisen Påskekrisen Venstre Hendelsen ble et stort nederlag for monarkiet, som heretter kun kom til å spille en seremoniell rolle i dansk politikk. Påskekrisen betegner den parlamentariske krise som oppsto i Danmark mellom 29.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Påskekrisen · Se mer »
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Preussen · Se mer »
Provinsen Schleswig-Holstein
Provinsen Schleswig-Holstein (tysk: Provinz Schleswig-Holstein) var en provins som eksisterte fra 1815 til 1918 innenfor kongeriket Preussen, og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen og Weimarrepublikken.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Provinsen Schleswig-Holstein · Se mer »
Regjeringen Zahle II
Regjeringen Zahle II var Danmarks regjering 21.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Regjeringen Zahle II · Se mer »
Riksdag
Riksdag har flere betydninger:;Sverige.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Riksdag · Se mer »
Sønderjylland
Sønderjylland Sønderjylland i 1913 Sønderjylland er den sørligste del av Jylland, og svarer til Hertugdømmet Slesvig.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Sønderjylland · Se mer »
Slien
Slien eller Schlei er en fjord i Sør-Slesvig i Slesvig-Holsten.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Slien · Se mer »
Sosialdemokrati
Knyttneven og rosen er siden 1969 brukt som symbol av mange sosialdemokratiske partier. Sosialdemokrati er en politisk ideologi på venstresiden i politikken.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Sosialdemokrati · Se mer »
Sverige
Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Sverige · Se mer »
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Tysk · Se mer »
Tysk mark
Tysk mark, på tysk Deutsche Mark, forkortet DM som symbol eller DEM som kode ifølge ISO-standard, var den offisielle myntenheten i Tyskland fra 1948 til den ble erstattet av euro i perioden 1999 til 2002.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Tysk mark · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Tyskland · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og USA · Se mer »
USAs president
USAs president er et embete i Amerikas forente stater.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og USAs president · Se mer »
Valdemarsdag
Dannebrog faller ned fra himmelen under slaget ved Lyndanisse. Maleri av Christian August Lorentzen i Statens Museum for Kunst. Valdemarsdag (15. juni) er en offisiell høytidsdag i Danmark, innført 1912 ved Cirk.Nr.391 24/12 1912). Ifølge myten var det på denne dagen i 1219 at Dannebrog falt ned fra himmelen i Estland, hvor den danske konge Valdemar Seier kjempet mot de estiske venderne i slaget ved Lyndanisse. 15. juni var helgendag for Sankt Vitus, eller som kristne og hedenske vendere kalte ham, Svantevit. På denne dato i 1168 erobret Valdemar den store Arkona på Rügen, og lot vendernes gud Svantevit rive ned. Korstogsdagen den 15. juni stammer opprinnelig trolig fra denne begivenheten, men har siden skiftet fokus over på flaggmyten fra Lyndanisse. Frem til 1948 var valdemarsdag offisiell fridag for danske skoler.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Valdemarsdag · Se mer »
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Versaillestraktaten · Se mer »
Woodrow Wilson
Thomas Woodrow Wilson (født 28. desember 1856, død 3. februar 1924) var en amerikansk jurist, statsviter og politiker (demokrat) som var USAs president fra 1913 til 1921.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og Woodrow Wilson · Se mer »
10. februar
10.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og 10. februar · Se mer »
10. juli
10.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og 10. juli · Se mer »
12. juli
12.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og 12. juli · Se mer »
14. mars
14.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og 14. mars · Se mer »
15. juni
15.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og 15. juni · Se mer »
1864
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og 1864 · Se mer »
1866
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og 1866 · Se mer »
1876
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og 1876 · Se mer »
1879
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og 1879 · Se mer »
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og 19. århundre · Se mer »
1900
1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og 1900 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og 1918 · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og 1919 · Se mer »
1920
1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og 1920 · Se mer »
1921
1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.
Ny!!: Folkeavstemningen om Slesvig og 1921 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Det sønderjyske spørsmål, Folkeavstemmingen om Slesvig, Genforeningen, Genforeningen i 1920.
