Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Folketyskere

Index Folketyskere

Bosetningsområdet for etniske tyskere pr. 1937, uten baltiske tyskere, Volgatyskere, oversjøiske områder og tidligere kolonier Deutsches Bundesarchiv Folketyskere (Volksdeutsche) betegner, særlig historisk, alle etnisk tyske minoriteter som bor utenfor de tyskbefolkede statene Tyskland, Østerrike, Luxembourg, Sveits og Liechtenstein.

56 relasjoner: Adolf Hitler, Alsace, Andre verdenskrig, Athen, Auschwitz, Østerrike, Østerrike-Ungarn, Baltiske tyskere, Bayern, Belgia, Blut und Boden, Donauschwabere, Etnisitet, Etnisk rensing, Etniske tyskere, Eupen-Malmédy, Europa, Fallskjerm, Første verdenskrig, Frankrike, Galicja, Heinrich Himmler, Italia, Jugoslavia, Julegave, Krimtyskere, Lebensraum, Liechtenstein, Lorraine, Luxembourg, Mark Mazower, Minoritet, Otto I av Hellas, Passau, Polen, Reichsgau Wartheland, Romania, Russland, Sovjetunionen, Sudettyskere, Sveits, Syd-Tirol, Transilvania, Tsjekkoslovakia, Tyskland, Ukraina, Ungarn, Völkischbevegelsen, Vestpreussen, Volksgemeinschaft, ..., Waffen-SS, Zamość, 1940, 1942, 1944, 1945. Utvid indeks (6 mer) »

Adolf Hitler

Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.

Ny!!: Folketyskere og Adolf Hitler · Se mer »

Alsace

Alsace (fransk uttale IPA:, tysk Elsass) er en historisk provins og en tidligere administrativ region i Frankrike langs grensen mot Tyskland og Sveits.

Ny!!: Folketyskere og Alsace · Se mer »

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Ny!!: Folketyskere og Andre verdenskrig · Se mer »

Athen

Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.

Ny!!: Folketyskere og Athen · Se mer »

Auschwitz

utryddelsesleirer i Oświęcim i Polen under andre verdenskrig. Bildet er tatt i 2002 og viser inngangen til hovedleiren Auschwitz II (Birkenau). Togtransporten av fanger gikk fram til hovedporten, gjennom huset under tårnet og rett inn på området hvor fangene ble jaget ut av vognene. sitat.

Ny!!: Folketyskere og Auschwitz · Se mer »

Østerrike

Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.

Ny!!: Folketyskere og Østerrike · Se mer »

Østerrike-Ungarn

Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.

Ny!!: Folketyskere og Østerrike-Ungarn · Se mer »

Baltiske tyskere

Baltiske tyskere var en tysktalende minoritet i Baltikum og mer spesifikt det området som nå utgjør statene Estland og Latvia.

Ny!!: Folketyskere og Baltiske tyskere · Se mer »

Bayern

Fristaten Bayern (latin Bavaria) er den sørøstligste av de tyske delstatene.

Ny!!: Folketyskere og Bayern · Se mer »

Belgia

Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa.

Ny!!: Folketyskere og Belgia · Se mer »

Blut und Boden

Blut und Boden (uttales blot ont båden, tysk for «blod og grunn» eller «ætt og jord») var en ideologisk retning og et politisk uttrykk som ble slagord i den tyske, nasjonalsosialistiske propagandaen før og under andre verdenskrig.

Ny!!: Folketyskere og Blut und Boden · Se mer »

Donauschwabere

alt.

Ny!!: Folketyskere og Donauschwabere · Se mer »

Etnisitet

Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.

Ny!!: Folketyskere og Etnisitet · Se mer »

Etnisk rensing

Begrepet etnisk rensning kom i bruk under jugoslaviakrigene og betyr den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, tidligere også omtalt som befolkningsoverføring eller -forflytting (''population transfer'') Etnisk rensning ble definert av en FN-kommisjon i 1993 som «den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, ved maktbruk eller trusler, for å gjøre området etnisk homogent».

Ny!!: Folketyskere og Etnisk rensing · Se mer »

Etniske tyskere

Etniske tyskere er personer som betegner seg selv eller oppfattes av andre som tyskere, til tross for at de selv ikke nødvendigvis bor eller har bodd i Tyskland.

Ny!!: Folketyskere og Etniske tyskere · Se mer »

Eupen-Malmédy

Kart over området, med de delene av Vennbahn som er inne i Tyskland avmerket Eupen-Malmédy (tysk: die Ostkantone, fransk: les Cantons de l'Est, nederlandsk, de Oostkantons,vallonsk, les Redîmés Payis) er et område i Belgia mot grensen til Tyskland som består av de forhenværende prøyssiske og senere tyske kretsene Malmedy og Eupen i tillegg til det Nøytrale Moresnet.

Ny!!: Folketyskere og Eupen-Malmédy · Se mer »

Europa

Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.

Ny!!: Folketyskere og Europa · Se mer »

Fallskjerm

Mer en 270 amerikanske fallskjermsoldater hopper fra fire Lockheed C-141 Starlifter-fly under en øvelse i Australia. En fallskjerm er en sammenleggbar ikke-avstivet innretning av duk og liner, som kan foldes ut under fritt fall, og som bremser en persons eller gjenstands frie fall i en atmosfære ved å øke luftmotstanden (runde skjermer) eller skape aerodynamisk løft (vingeskjermer).

Ny!!: Folketyskere og Fallskjerm · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Folketyskere og Første verdenskrig · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Ny!!: Folketyskere og Frankrike · Se mer »

Galicja

Det rutenske voivodskaps våpen, (1366-1772), Polen Galicia og Lodomerias våpen, (1772-1914), Østerrike Lwów-voivodskapets våpen, (1918-1939), Polen Galicja er en historisk region i østlige Sentral-Europa, som er delt mellom Polen og Ukraina.

Ny!!: Folketyskere og Galicja · Se mer »

Heinrich Himmler

Heinrich Luitpold Himmler (født 7. oktober 1900 i München i Tyskland, død 23. mai 1945 i Lüneburg) var en tysk nazist og en av de aller mektigste personene i det tredje riket (Tyskland 1933–1945).

Ny!!: Folketyskere og Heinrich Himmler · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Ny!!: Folketyskere og Italia · Se mer »

Jugoslavia

Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.

Ny!!: Folketyskere og Jugoslavia · Se mer »

Julegave

Juletre i et tysk hjem med julegaver pakket i gavepapir under. En julegave, eller julepresang, er en gave som gis i forbindelse med jul.

Ny!!: Folketyskere og Julegave · Se mer »

Krimtyskere

Krimtyskere (tysk: Krimdeutsche) var etniske tyskere som ble invitert til å bosette seg på Krim som en del av den større koloniseringen i øst som hadde vart helt fra 1300-tallet (Ostsiedlung), mens til Krim begynte denne prosessen først på slutten av 1700-tallet.

Ny!!: Folketyskere og Krimtyskere · Se mer »

Lebensraum

Lebensraum er et tysk ord som betyr «livsrom» eller «leveområde».

Ny!!: Folketyskere og Lebensraum · Se mer »

Liechtenstein

Fyrstedømmet Liechtenstein er et lite land i fjellkjeden Alpene i Sentral-Europa mellom Sveits og Østerrike.

Ny!!: Folketyskere og Liechtenstein · Se mer »

Lorraine

Lorraine (fransk uttale:, tysk Lothringen) er en historisk provins og en tidligere administrativ region i det nordøstre Frankrike.

Ny!!: Folketyskere og Lorraine · Se mer »

Luxembourg

Luxemburg, offisielt Storhertugdømmet Luxembourg, er et land i Vest-Europa.

Ny!!: Folketyskere og Luxembourg · Se mer »

Mark Mazower

Mark Mazower (født 20. februar 1958) er en britisk historiker som er professor i historie ved Columbia University i New York City.

Ny!!: Folketyskere og Mark Mazower · Se mer »

Minoritet

Minoritet utgjøres av de som er i mindretall, og som utgjør mindre enn 50 % av en populasjon eller forsamling.

Ny!!: Folketyskere og Minoritet · Se mer »

Otto I av Hellas

Otto I av Hellas; i eksil i Bayern, bilde fra 1865 Otto I av Hellas (gresk: Ὄθων, Βασιλεὺς τῆς Ἑλλάδος, født 1. juni 1815 i Salzburg, død 1867 i Bamberg) var konge av Hellas 1832–62.

Ny!!: Folketyskere og Otto I av Hellas · Se mer »

Passau

Passau er en by i Regierungsbezirk Niederbayern i det sørøstre hjørne av den tyske delstaten Bayern på grensen til Østerrike.

Ny!!: Folketyskere og Passau · Se mer »

Polen

Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).

Ny!!: Folketyskere og Polen · Se mer »

Reichsgau Wartheland

Reichsgau rundt 1941 Bundesarchiv, Bild 137-058154 / Spahn, Boris Reichsgau Wartheland (opprinnelig Reichsgau Posen, noen ganger referert til kun som Warthegau) var navnet den tyske regjering gav til den vestlige og største av de delene av Polen som ble innlemmet i det tyske riket etter okkupasjonen av Polen under andre verdenskrig i 1939.

Ny!!: Folketyskere og Reichsgau Wartheland · Se mer »

Romania

Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.

Ny!!: Folketyskere og Romania · Se mer »

Russland

Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.

Ny!!: Folketyskere og Russland · Se mer »

Sovjetunionen

Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Ny!!: Folketyskere og Sovjetunionen · Se mer »

Sudettyskere

Områder med tysk etnisk majoritet i tiden før andre verdenskrig markert i svart innenfor de nåværende grensene til Tsjekkia Sudettyskere er den etnisk tyske befolkningen som bosatte seg i Sudetenland i løpet av 1100- og 1200-tallet, da dette var en del av Det tysk-romerske rike.

Ny!!: Folketyskere og Sudettyskere · Se mer »

Sveits

Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.

Ny!!: Folketyskere og Sveits · Se mer »

Syd-Tirol

Syd-Tirol eller Sør-Tyrol (tysk Südtirol; italiensk Alto Adige, Tirolo del Sud eller Sudtirolo; ladinsk Südtirol eller Sudtirol), offisielt Den autonome provinsen Bolzano-Syd-Tirol, er Italias nordligste og største provins, og utgjør en del av alpelandskapet Tirol.

Ny!!: Folketyskere og Syd-Tirol · Se mer »

Transilvania

Landskap i Transilvania. Kart over Romania, hvor '''Transilvania''' er markert med de to gule fargene. Den lysegule fargen viser det egentlige Transilvania, mens den mørkere gule også inkluderer områdene Banat, Crișana og Maramureș. Transilvania er et historisk landskap i det nåværende Romania.

Ny!!: Folketyskere og Transilvania · Se mer »

Tsjekkoslovakia

Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.

Ny!!: Folketyskere og Tsjekkoslovakia · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Folketyskere og Tyskland · Se mer »

Ukraina

Ukraina er et land i Øst-Europa.

Ny!!: Folketyskere og Ukraina · Se mer »

Ungarn

Ungarn er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Folketyskere og Ungarn · Se mer »

Völkischbevegelsen

Historisches Lexikon Bayerns Völkisch-bevegelsen (på tysk Die völkische Bewegung, «den tysk-folkelige bevegelse») er et samlebegrep for ulike tyske, nasjonalistiske, rasistiske og populistiske grupperinger og idéstrømninger i årene før og etter første verdenskrig.

Ny!!: Folketyskere og Völkischbevegelsen · Se mer »

Vestpreussen

Vestpreussen (markert med rødt), innen kongeriket Preussen, som igjen var en del av det tyske keiserriket (1871) Vestpreussen er et historisk landskap som ligger i dagens Polen.

Ny!!: Folketyskere og Vestpreussen · Se mer »

Volksgemeinschaft

Vilhelm II å samle alle tyskere i et folkefellesskap som støtte bak keiserdømmet og krigsinnsatsen. Volksgemeinschaft (tysk for «folkefellesskap») var en politisk idé i Tyskland på første halvdel av 1900-tallet.

Ny!!: Folketyskere og Volksgemeinschaft · Se mer »

Waffen-SS

Deutsches Bundesarchiv Himmler, er blant de mest kjente fra andre verdenskrig. Tilfangetatte soldater fra Waffen-SS i kamuflasje­uniform i september 1944. Død Waffen SS-soldat i Normandie juni 1944. Waffen-SS («Det bevæpnede SS») var den militære grenen av den tyske nasjonalsosialistiske organisasjonen Schutzstaffel (SS).

Ny!!: Folketyskere og Waffen-SS · Se mer »

Zamość

Torget i Zamość Zamość (også kalt «Renessansens perle», «Arkadenes by» og «Nordens Padova», ukr. Замостя) er en by i det sørøstlige Polen med 65 149 innbyggere (2014).

Ny!!: Folketyskere og Zamość · Se mer »

1940

1940 (MCMXL) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.

Ny!!: Folketyskere og 1940 · Se mer »

1942

1942 (MCMXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Ny!!: Folketyskere og 1942 · Se mer »

1944

1944 (MCMXLIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en lørdag.

Ny!!: Folketyskere og 1944 · Se mer »

1945

1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.

Ny!!: Folketyskere og 1945 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Folketyske, Volksdeutsch, Volksdeutsche.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »