Raskere tilgang enn browser!
32 relasjoner: Antimilitarisme, Avignon, Blankenberge, Ekspresjonisme, Første verdenskrig, Flamsk, Gouache, Grafikk, Humanisme, Maler, Nice, Oljemaling, Overflødighetshorn, Tegneserie, Tresnitt, Villeroy & Boch, 1889, 1918, 1919, 1920, 1921, 1925, 1945, 1947, 1953, 1955, 1956, 1964, 1972, 1989, 3. januar, 30. juli.
Antimilitarisme
intervensjoner i Somalia, Bosnia og Irak, arrangert av den britiske, delvis kommunistiske ''Campaign Against Militarism'' («Kampanje mot militarisme»). Antimilitarisme (sammensatt av gresk anti, «mot», og militarisme, «overdreven militærinteresse») er en oppfatning at et lands militærvesen ikke må prioriteres på bekostning av andre viktige samfunnsinteresser, at myndighetene bør unngå krig og bruk av militære maktmidler og at man generelt bør unngå militærvelder og dyrking av det militære.
Ny!!: Frans Masereel og Antimilitarisme · Se mer »
Avignon
Avignon (provençalsk Avignoun) er en kommune i departementet Vaucluse i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sørøst i Frankrike.
Ny!!: Frans Masereel og Avignon · Se mer »
Blankenberge
Blankenberge er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
Ny!!: Frans Masereel og Blankenberge · Se mer »
Ekspresjonisme
Det dramatiske og fortegnede billeduttrykket i den spanske maleren El Grecos ''Utsikt over Toledo'' fra 1595/1610 minner i slående grad om ekspresjonismen på 1900-tallet. Kunsthistorisk tilhører bildet likevel manierismen. ''Lyrikeren'' av Egon Schiele 1911 '' Rådyr i skogen (II)'' (''Rehe im Walde (II)'' av Franz Marc 1914 Den tysk-norske billedkunstneren Rolf Nesch' ''Bro over Elben I'' fra 1932 (335x595mm) Ekspresjonisme og ekspresjonistisk betegner en kunstretning og en uttrykksform, og har preget de fleste kunstneriske disipliner som billedkunst, litteratur, musikk, teater, film, dans og arkitektur.
Ny!!: Frans Masereel og Ekspresjonisme · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Frans Masereel og Første verdenskrig · Se mer »
Flamsk
Flamsk brukes i hovedsak om den flamske delstaten Flandern i forbundsstaten Belgia.
Ny!!: Frans Masereel og Flamsk · Se mer »
Gouache
Gouache, også skrevet guache og guasj, er en maleteknikk der en bruker dekkende vannfarger.
Ny!!: Frans Masereel og Gouache · Se mer »
Grafikk
Grafikk er en fellesbetegnelse på alle reproduksjonsmåter av skrift og tegning.
Ny!!: Frans Masereel og Grafikk · Se mer »
Humanisme
Illustrasjon fra den engelske humanisten Thomas Mores verk ''Utopia'', en skildring av idealsamfunnet tuftet på humanistiske idealer. Humanisme er en bred og vanskelig avgrensbar betegnelse som spenner over en rekke og ofte innbyrdes motstridende tankesystemer.
Ny!!: Frans Masereel og Humanisme · Se mer »
Maler
''Kunstneren i atelieret'' av Rembrandt van Rijn ca. 1627. Maler er en yrkestittel som brukes både på yrkes- og håndverksmalere, som maler bygninger, interiører, konstruksjoner, fartøyer osv., og på kunstmalere, som maler bilder.
Ny!!: Frans Masereel og Maler · Se mer »
Nice
Nice (italiensk: Nizza eller Nizza Marittima, gresk: Νίκαια, latin: Nicaea) er den femte største byen etter befolkning i Frankrike etter Paris, Marseille, Lyon og Toulouse.
Ny!!: Frans Masereel og Nice · Se mer »
Oljemaling
Oljemaleri av Rembrandt Oljemaling (latin oleum, gresk elaion, «olivolje») lages ved at fargestoffer blandes med en herdende olje, for eksempel nøtteolje, linfrøolje (populært kalt linolje eller dagens alkydbaserte oljer).
Ny!!: Frans Masereel og Oljemaling · Se mer »
Overflødighetshorn
Gresk pelike fra 440-430 f. Kr. dekorert med vasemaleri av gudene Plouton (Hades) med et overflødighetshorn og Demeter med septer og plog. Overflødighetshorn (gresk κέρας Ἀμαλθείας, keras Amaltheias, «Amaltheias horn»; latin cornu copiæ, «Copias horn» eller «overflodshorn»),, Online Etymology Dictionary i henhold til gresk mytologi, opprinnelig hornet til geita Amaltheia som diet guden Zevs som spedbarn.
Ny!!: Frans Masereel og Overflødighetshorn · Se mer »
Tegneserie
tegninger i en serie eller rekkefølge, har blitt en svært populær form for massekommunikasjon over store deler av verden, særlig blant barn og unge. Bildet viser en gutt som leser en superhelt-serie fra det amerikanske tegneserieforlaget Marvel Comics. Tegneserie er en kunstart der en historie eller situasjon blir skildret gjennom flere tegninger eller bilderuter som er stilt etter hverandre i en rekkefølge eller serie.
Ny!!: Frans Masereel og Tegneserie · Se mer »
Tresnitt
A3-størrelse. Tresnitt-teknikken hadde sin storhetstid i middelalderen og en av de fremste Tresnitt er en av de eldste grafiske trykkteknikkene for bilder.
Ny!!: Frans Masereel og Tresnitt · Se mer »
Villeroy & Boch
Villeroy & Boch AG, ofte forkortet V&B, er en tysk produsent av keramikkvarer, med sete i Mettlach i delstaten Saarland.
Ny!!: Frans Masereel og Villeroy & Boch · Se mer »
1889
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Frans Masereel og 1889 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Frans Masereel og 1918 · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Frans Masereel og 1919 · Se mer »
1920
1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Frans Masereel og 1920 · Se mer »
1921
1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.
Ny!!: Frans Masereel og 1921 · Se mer »
1925
1925 (MCMXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Frans Masereel og 1925 · Se mer »
1945
1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.
Ny!!: Frans Masereel og 1945 · Se mer »
1947
1947 (MCMXLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Frans Masereel og 1947 · Se mer »
1953
1953 (MCMLIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Frans Masereel og 1953 · Se mer »
1955
1955 (MCMLV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Frans Masereel og 1955 · Se mer »
1956
1956 (MCMLVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.
Ny!!: Frans Masereel og 1956 · Se mer »
1964
1964 (MCMLXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: Frans Masereel og 1964 · Se mer »
1972
1972 (MCMLXXII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Frans Masereel og 1972 · Se mer »
1989
1989 (MCMLXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Frans Masereel og 1989 · Se mer »
3. januar
3.
Ny!!: Frans Masereel og 3. januar · Se mer »
30. juli
30.
Ny!!: Frans Masereel og 30. juli · Se mer »
