Raskere tilgang enn browser!
23 relasjoner: Adolf Hitler, Øst-Preussen, Berlin, Ełk, Første verdenskrig, Flensburg, Franz Gürtner, Hans Lammers, Humboldt-Universität zu Berlin, Kaliningrad, Leipzig, Nürnberg, NSDAP, Protestantisme, Reichsmark, Tvangssterilisering, Tyskland, Tysklands historie (1933–1945), 14. desember, 1876, 1946, 1970, 23. oktober.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Ny!!: Franz Schlegelberger og Adolf Hitler · Se mer »
Øst-Preussen
Kart over Østpreussen Øst-Preussen (Ostpreußen), sydøst ved Østersjøen, var en provins i kongeriket Preussen, og identisk med det tidligere hertugdømmet Preussen.
Ny!!: Franz Schlegelberger og Øst-Preussen · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Franz Schlegelberger og Berlin · Se mer »
Ełk
Marek og Ewa Wojciechowscy Ełk (historisk polsk Łęg, Łęk, tysk: Lyck) er en by i det nordøstlige Polen med innbyggere (2004).
Ny!!: Franz Schlegelberger og Ełk · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Franz Schlegelberger og Første verdenskrig · Se mer »
Flensburg
Flensburg (dansk og norsk: Flensborg, sønderjysk: Flensborre) er en kretsfri by som ligger ved bunnen av Flensburgfjorden nær grensen mot Danmark i Slesvig-Holsten i Tyskland og har omtrent 89 000 innbyggere.
Ny!!: Franz Schlegelberger og Flensburg · Se mer »
Franz Gürtner
Franz Gürtner (født 26. august 1881 i Regensburg i Bayern i Tyskland, død 29. januar 1941 i Berlin) var justisminister i Tyskland fra 1932 til 1941.
Ny!!: Franz Schlegelberger og Franz Gürtner · Se mer »
Hans Lammers
Hans Heinrich Lammers (født 27. mai 1879 i Lublinitz i Preussen i Tyskland, død 4. januar 1962 i Düsseldorf i Vest-Tyskland) var en tysk jurist og nazist.
Ny!!: Franz Schlegelberger og Hans Lammers · Se mer »
Humboldt-Universität zu Berlin
Humboldt-Universität zu Berlin (Humboldt-universitetet i Berlin) er Berlins eldste universitet.
Ny!!: Franz Schlegelberger og Humboldt-Universität zu Berlin · Se mer »
Kaliningrad
Kaliningradkatedralen fra 1300-tallet, tidligere Köningsbergerdomen. Kaliningrad (litauisk: Karaliaučius; tysk: Königsberg; polsk: Królewiec; russisk (siden 1946): Калининград, på folkemunne kalt Кениг – Kenig) er administrasjonssenter i Kaliningrad oblast i Russland.
Ny!!: Franz Schlegelberger og Kaliningrad · Se mer »
Leipzig
Leipzig skyline Johanna-parken Leipzig er en by i delstaten Sachsen øst i Tyskland med over en halv million innbyggere.
Ny!!: Franz Schlegelberger og Leipzig · Se mer »
Nürnberg
Bymuren i Nürnberg fra middelalderen Det eldste trykte bilde av Nürnberg. Et tresnitt publisert i Hartmann Schedels Nürnbergkrøniken fra 1493. Nürnberg har historisk vært et viktig trafikk-knutepunkt i Mellom-Europa, og tangeres i dag av tre store Autobahn-forbindelser: A3, A6 og ikke minst A9, Berlin – München. Nürnberg er en by i Regierungsbezirk Mittelfranken i delstaten Bayern i Tyskland.
Ny!!: Franz Schlegelberger og Nürnberg · Se mer »
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
Ny!!: Franz Schlegelberger og NSDAP · Se mer »
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Ny!!: Franz Schlegelberger og Protestantisme · Se mer »
Reichsmark
Den tyske Reichsmark (norsk: riksmark), symbol RM, var Tysklands valuta fra 1924 til 20. juni 1948.
Ny!!: Franz Schlegelberger og Reichsmark · Se mer »
Tvangssterilisering
Tvangssterilisering er når stat, organisasjon eller individer tvinger en person til sterilisering.
Ny!!: Franz Schlegelberger og Tvangssterilisering · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Franz Schlegelberger og Tyskland · Se mer »
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Ny!!: Franz Schlegelberger og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »
14. desember
14.
Ny!!: Franz Schlegelberger og 14. desember · Se mer »
1876
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Franz Schlegelberger og 1876 · Se mer »
1946
1946 (MCMXLVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Franz Schlegelberger og 1946 · Se mer »
1970
1970 (MCMLXX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Franz Schlegelberger og 1970 · Se mer »
23. oktober
23.
Ny!!: Franz Schlegelberger og 23. oktober · Se mer »
Omdirigeringer her:
Franz Schlegelberger (død 24. desember 1970), Franz Schlegelberger (født 23. oktober 1876).
