Raskere tilgang enn browser!
26 relasjoner: Andre verdenskrig, Čakavisk, Østerrike-Ungarn, De facto, De jure, Første verdenskrig, Frankrike, Fristat, Gabriele D’Annunzio, Italiensk, Italiensk lira, Komintern, Kondominium, Kongedømmet Italia, Kongeriket Jugoslavia, Kroatia, Rapalloavtalen, Republikk, Rijeka, Roma-traktaten, Storbritannia, Tysk, Ungarsk, USA, Venetiansk, Woodrow Wilson.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Fristaten Fiume og Andre verdenskrig · Se mer »
Čakavisk
Kart over områder hvor Čakavisk snakkes Čakavisk (kroatisk:čakavica, čakavski) er en av tre hoveddialekter i Kroatia.
Ny!!: Fristaten Fiume og Čakavisk · Se mer »
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Ny!!: Fristaten Fiume og Østerrike-Ungarn · Se mer »
De facto
De facto er et latinsk uttrykk som betyr «faktisk», «i virkeligheten» eller «i praksis».
Ny!!: Fristaten Fiume og De facto · Se mer »
De jure
De jure (opprinnelig bokstavert de iure) er et fast uttrykk som kommer fra latin i betydningen «av rett/ifølge loven».
Ny!!: Fristaten Fiume og De jure · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Fristaten Fiume og Første verdenskrig · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Fristaten Fiume og Frankrike · Se mer »
Fristat
Fristat (tysk: Freistaat, engelsk: Free State) er en benevnelse som gjennom tidene er blitt benyttet om en rekke land og provinser, men med ulike meninger.
Ny!!: Fristaten Fiume og Fristat · Se mer »
Gabriele D’Annunzio
Gabriele D'Annunzio (født 12. mars 1863 i Pescara i Abruzzo i Italia, død 1. mars 1938 i Gardone Riviera) var en italiensk forfatter, dramatiker og politiker.
Ny!!: Fristaten Fiume og Gabriele D’Annunzio · Se mer »
Italiensk
Italiensk er et romansk språk, som tales av ca.
Ny!!: Fristaten Fiume og Italiensk · Se mer »
Italiensk lira
Italiensk lira (flertall: lire) var den offisielle myntenheten i Italia frem til 1. januar 1999, da den ble byttet ut med euro (euromynter og sedler ble ikke introdusert før i 2002).
Ny!!: Fristaten Fiume og Italiensk lira · Se mer »
Komintern
Komintern (fra Den kommunistiske internasjonale; også kalt Den tredje internasjonale) var en internasjonal sammenslutning av kommunistiske og venstresosialistiske partier, stiftet 4. mars 1919.
Ny!!: Fristaten Fiume og Komintern · Se mer »
Kondominium
Kondominium (av latin con-dominium, «felles eiendom», også kondominat) er flere staters felles styre over et område.
Ny!!: Fristaten Fiume og Kondominium · Se mer »
Kongedømmet Italia
Kongedømmet Italia er en betegnelse som har blitt brukt av flere forskjellige stater opp gjennom årene.
Ny!!: Fristaten Fiume og Kongedømmet Italia · Se mer »
Kongeriket Jugoslavia
Kongeriket Jugoslavia var et kongerike på Balkan som eksisterte fra slutten av første verdenskrig til andre verdenskrig.
Ny!!: Fristaten Fiume og Kongeriket Jugoslavia · Se mer »
Kroatia
Kroatia, offisielt Republikken Kroatia, er et land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst.
Ny!!: Fristaten Fiume og Kroatia · Se mer »
Rapalloavtalen
Fra forhandlingene, den tyske rikskansler Joseph Wirth (andre fra venstre) med Krassin, Georgij Tsjitsjerin og Adolf Ioffe fra den russiske delegasjonen, fotografi tatt i april 1922 av Bernhard Hossner, Deutsches Bundesarchiv, Bild 183-R14433 / CC-BY-SA Rapallotraktaten (uten det hemmelige tillegg) i det tyske Reichsgesetzblatt, Teil II, av 28. juli 1922. Rapalloavtalen var en traktat underskrevet 16.
Ny!!: Fristaten Fiume og Rapalloavtalen · Se mer »
Republikk
Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.
Ny!!: Fristaten Fiume og Republikk · Se mer »
Rijeka
Rijeka (italiensk Fiume) ved Kvarnerbukten i Adriaterhavet er Kroatias største havneby med blant annet skipsverft, rederier, oljeraffineri, petrokjemisk industri, tobakksfabrikker og et viktig trafikknutepunkt.
Ny!!: Fristaten Fiume og Rijeka · Se mer »
Roma-traktaten
Fra undertegningen av traktaten. Hallen der traktaten ble undertegnet Roma-traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC/EØF), ble inngått 25.
Ny!!: Fristaten Fiume og Roma-traktaten · Se mer »
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Ny!!: Fristaten Fiume og Storbritannia · Se mer »
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Ny!!: Fristaten Fiume og Tysk · Se mer »
Ungarsk
Ungarsk (ungarsk: magyar nyelv) er et finsk-ugrisk språk som tales av omkring 14,5 millioner mennesker, hvorav 10 millioner i Ungarn, hvor det er offisielt språk.
Ny!!: Fristaten Fiume og Ungarsk · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Fristaten Fiume og USA · Se mer »
Venetiansk
Et skilt som forteller at «Her snakker vi også venetiansk» Venetiansk (vèneto på venetiansk og veneto på italiensk), ikke til å forveksle med venetisk, er et romansk språk som snakkes som morsmål av over to millioner mennesker, hovedsakelig i regionen Veneto i nordlige Italia, hvor fem millioner innbyggere bortimot kan forstå det.
Ny!!: Fristaten Fiume og Venetiansk · Se mer »
Woodrow Wilson
Thomas Woodrow Wilson (født 28. desember 1856, død 3. februar 1924) var en amerikansk jurist, statsviter og politiker (demokrat) som var USAs president fra 1913 til 1921.
Ny!!: Fristaten Fiume og Woodrow Wilson · Se mer »
