Raskere tilgang enn browser!
23 relasjoner: Advers, Bydel Frogner, Einar Haffner, Emil Schjøth, Første verdenskrig, Fredrik Gjertsen, Frogner (strøk), Gjertsens skole, Gymnasium, Haagaas Artiumskursus, Hartvig Nissens skole, Johan Borgen, Niels Juels gate (Oslo), Numismatikk, Oslo, Ove Ekman, President Harbitz’ gate (Oslo), Riksantikvaren, St. Olavs plass (Oslo), Theodor Haagaas, Thorvald Prebensen, 1899, 1970.
Advers
Advers og revers av en mynt Advers eller avers er forsiden av et merke, medalje, flagg, bilde, mynt eller annen tosidet gjenstand.
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og Advers · Se mer »
Bydel Frogner
Flyfoto av bydelen (2015) Bydel Frogner er en administrativ bydel i Oslo, navnet kommer fra strøket Frogner, som igjen kommer fra Frogner hovedgård som i sin tid dekte store deler av området i dagens bydel, samt større skogsområder nordover.
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og Bydel Frogner · Se mer »
Einar Haffner
Einar Haffner (født 14. mars 1869 i Horten, død 27. januar 1935) var en norsk geograf, skolemann, lærebokforfatter og rektor for Frogner skole fra 1919 til sin død.
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og Einar Haffner · Se mer »
Emil Schjøth
Peter Emil Steen Schjøth (født 28. mai 1885 i Kristiania, død 26. desember 1970) var en norsk filosof.
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og Emil Schjøth · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og Første verdenskrig · Se mer »
Fredrik Gjertsen
Fredrik Gjertsen (født 1. november 1831 i Mandal, død 2. juli 1904 i Kristiania) var en norsk skolemann, oversetter og forfatter.
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og Fredrik Gjertsen · Se mer »
Frogner (strøk)
Frogner (lokal uttale «Frång-ner») er et strøk i Oslo, som både befinner seg i og har gitt navn til bydel Frogner.
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og Frogner (strøk) · Se mer »
Gjertsens skole
Gjertsens skole for den høiere almendannelse var en norsk privatskole som ble grunnlagt av cand.philol. Fredrik Gjertsen i 1869 ved St. Olavs plass i Kristiania.
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og Gjertsens skole · Se mer »
Gymnasium
Gymnasium, i Norge også kjent under kortformen gymnas (fra gresk gymnos, «naken»), er i en rekke land betegnelsen på et høyere skoleslag som kvalifiserer for opptak til høyere utdannelse.
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og Gymnasium · Se mer »
Haagaas Artiumskursus
Haagaas Artiumskursus, til vanlig kalt Haagaas, også kalt Haagaas skole, Haagaas privatskole, Haagaas private gymnas og Haagaas' studentfabrikk, var et privat ettårig artiumsforberedende gymnasium i Oslo, som eksisterte fra 1915 til 1955.
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og Haagaas Artiumskursus · Se mer »
Hartvig Nissens skole
Hartvig Nissens skole (vanligvis omtalt under kortformen «Nissen») er en videregående skole i Niels Juels gate/President Harbitz’ gate på Frogner i Oslo.
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og Hartvig Nissens skole · Se mer »
Johan Borgen
Johan Collett Müller Borgen (født 28. april 1902 i Kristiania, død 16. oktober 1979) var en norsk forfatter, journalist, oversetter, teatermann og litteraturkritiker.
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og Johan Borgen · Se mer »
Niels Juels gate (Oslo)
Oslo Museum Narve Skarpmoen/Oslo byarkiv Anders Beer Wilse (1919) Ukjent (ca. 1934) Leif Ørnelund (1957) Leif Ørnelund Fra Nasjonalbibliotekets samling Atelier Rude Oslo Museum Oslo Museum Leif Ørnelund Anders Beer Wilse, 1904 Niels Juels gate (1A–51, 2–70B) er en gate på Frogner i Oslo.
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og Niels Juels gate (Oslo) · Se mer »
Numismatikk
Mynter fra Romerriket, attraktive for numismatikere Numismatikk er læren om mynter, pengesedler og medaljer, og fritidsinteressen myntsamling.
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og Numismatikk · Se mer »
Oslo
Operahuset Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by.
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og Oslo · Se mer »
Ove Ekman
Uranienborg skole, tegnet av Ove Ekman i 1886. Ove Laurentius Ekman (født 10. september 1847 i Christiania, død 19. juni 1921 på Bygdøy ved Kristiania) var en norsk arkitekt.
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og Ove Ekman · Se mer »
President Harbitz’ gate (Oslo)
Sett fra Eilert Sundts gate President Harbitz’ gate er en gate på Frogner og Briskeby i Oslo.
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og President Harbitz’ gate (Oslo) · Se mer »
Riksantikvaren
Organisasjonskart per august 2022 MS «Nordstjernen», et hurtigruteskip, et av flere fartøy som er fredet Riksantikvar Hanna Geiran 2018 -. Foto: Øyvind Aase Fluge, Riksantikvaren Riksantikvaren (Direktoratet for kulturminneforvaltning) er et norsk statlig direktorat med ansvar for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer.
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og Riksantikvaren · Se mer »
St. Olavs plass (Oslo)
St.
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og St. Olavs plass (Oslo) · Se mer »
Theodor Haagaas
Theodor Christian Petersen Haagaas (født 15. juni 1873 i Tistedalen, død 25. desember 1961 i Oslo) var en norsk skolemann, lektor i matematikk og lærebokforfatter.
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og Theodor Haagaas · Se mer »
Thorvald Prebensen
Thorvald Prebensen (født 27. mai 1860, død 26. oktober 1934) var en norsk privatskoleeier og offiser, som var mest kjent som hovedeier og bestyrer for Frogner skole (Frogner Høiere Almenskole).
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og Thorvald Prebensen · Se mer »
1899
1899 (MDCCCXCIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og 1899 · Se mer »
1970
1970 (MCMLXX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Frogner skole (Oslo) og 1970 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Frogner gymnas, Frogner realskole og gymnas.
