Innholdsfortegnelse
28 relasjoner: Alemannisk, Bairisk, Benrathlinjen, Den katolske kirke, Doksologi, Engelsk, Fader vår, Gammelengelsk, Gammelnederlandsk, Gammelsaksisk, Høytysk, Høytysk lydforskyvning, Katekisme, Konsonant, Middelalderen, Middelhøytysk, Nedertysk, Substantiv, Tysk, Verb, Vestgermanske språk, Vokal, Vulgata, Wissembourg, 11. århundre, 5. århundre, 6. århundre, 950-årene.
- Språk i Tyskland
Alemannisk
Alemannisk er en dialektgruppe av høytysk som tales lengst sydvest i høytyskens utbredelsesområde.
Se Gammelhøytysk og Alemannisk
Bairisk
Språkeksempel: «Dette ølet tilhører min herre!» Bairisk er et vestgermansk språk som tales lengst sydøst i tyskens utbredelsesområde.
Benrathlinjen
Benrathlinjen utgjør den språklige grensen mellom de nordtyske dialekter og det høytyske/mellomtyske dialektområdet.
Se Gammelhøytysk og Benrathlinjen
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Se Gammelhøytysk og Den katolske kirke
Doksologi
Doksologi (av gresk doxologia, sammensatt av doksa, «forestilling, mening» og logos, «ord, utsagn, beretning, lære») er en kort religiøs lovprisning av for eksempel Gud, Jesus Kristus, gjerne i en gudstjenestesammenheng.
Engelsk
Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.
Fader vår
Fader Vår på hebraisk i Fadervårkirken i JerusalemFader vår (gr. pater hēmōn, la. pater noster, sp. padre nuestro) eller Herrens bønn er en av de mest kjente og viktigste kristne bønner; Jesus lærte sine disipler bønnen.
Gammelengelsk
Gammelengelsk eller helst angelsaksisk (Ænglisc, Anglisc, Englisc) er den eldste historiske formen for engelsk språk, snakket i England og i sørlige og østlige Skottland i tidlig middelalder.
Se Gammelhøytysk og Gammelengelsk
Gammelnederlandsk
Gammelnederlandsk er språket som ble snakket og skrevet i den tidlige delen av middelalderen (ca. 500 – 1150) i en del av områdene som nå utgjør Nederland og Belgia samt på den franske Nordsjøkysten, i området ved Dunkerque som kalles Fransk-flandern.
Se Gammelhøytysk og Gammelnederlandsk
Gammelsaksisk
Gammelsaksisk, også kalt gammelnedertysk, er et germansk språk.
Se Gammelhøytysk og Gammelsaksisk
Høytysk
Høytysk (Hochdeutsch) brukes i lingvistikken som betegnelse på en gruppe tyske dialekter i de høyereliggende tyske områdene, dvs.
Høytysk lydforskyvning
Det høytyske språkområdet deles inn i overtysk (grønt) og middeltysk (blått), og skiller seg fra det nedertyske språkområdet (gult). Den høytyske lydforskyvning er en regelrett forskyvning av konsonanter som har gitt regelmessige og systematiske forskjeller mellom høytysk og alle andre germanske språk.
Se Gammelhøytysk og Høytysk lydforskyvning
Katekisme
''Luthers lille katekisme''; svensk utgave fra 1878 En katekisme er en samlet fremstilling av en religiøs lære, noen ganger svært omfattende og andre ganger en heller enkel sammenfatning av en religiøs lære.
Konsonant
En konsonant (også kalt medlyd) er fonetisk sett en lyd i talespråket som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen.
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Se Gammelhøytysk og Middelalderen
Middelhøytysk
Middelhøytysk eller mellomhøytysk (ty. Mittelhochdeutsch, Mhd.) betegner det høytyske språket mellom 1050 og 1350.
Se Gammelhøytysk og Middelhøytysk
Nedertysk
Nedertysk, lavtysk eller plattysk (Platt(düütsch) eller Nedderdüütsch) er en fellesbetegnelse for det vestgermanske språket som hovedsakelig tales i Nord-Tyskland og Nederland, og som i motsetning til det høytyske språket i Syd- og Midt-Tyskland ikke har gjennomgått en historisk konsonantforskyvning på 700- og 800-tallet.
Substantiv
Substantiv er en morfosyntaktisk ordklasse som kan defineres ved hjelp av en del karakteristiske grammatiske kjennetegn.
Se Gammelhøytysk og Substantiv
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis.
Verb
Verb er en ordklasse som defineres ut fra morfologiske og syntaktiske egenskaper.
Vestgermanske språk
De vestgermanske språkene er en undergruppe i den germanske språkgruppen.
Se Gammelhøytysk og Vestgermanske språk
Vokal
En vokal eller selvlyd er en fon (en lyd) som produseres med en ubrutt luftstrøm gjennom munnen.
Vulgata
Vulgata Sixtina Johannesevangeliet i ''Vulgata Clementina'', en latinutgave fra 1922. Biblia Vulgata, den alminnelige Bibel eller folkets Bibel, er navnet på den latinske oversettelse av Det gamle testamente fra hebraisk og Det nye testamente fra gresk.
Wissembourg
Det tidligere klosterets kirke Wissembourg er en by og kommune i departementet Bas-Rhin i regionen Grand Est øst i Frankrike.
Se Gammelhøytysk og Wissembourg
11. århundre
11.
Se Gammelhøytysk og 11. århundre
5. århundre
5.
Se Gammelhøytysk og 5. århundre
6. århundre
Statsdannelser ved begynnelsen av 6. århundre. 6.
Se Gammelhøytysk og 6. århundre
950-årene
-- 950 -- 951 -- 952 -- 953 -- 954 -- 955 -- 956 -- 957 -- 958 -- 959 ---- Tiårsoversikt Kategori:Tiår på 900-tallet.
Se også
Språk i Tyskland
- Østmellomtysk
- Alemannisk
- Bairisk
- Berlinisch
- Dansk
- Frankisk språk
- Frisisk
- Gammelfrisisk
- Gammelhøytysk
- Gammelnederlandsk
- Gammelsaksisk
- Jenischespråket
- Jiddisch
- Lavschlesisk
- Limburgsk
- Lingua ignota
- Mecklenburgisch-Vorpommersch
- Nederalemannisk
- Nedertysk
- Nordfrisisk
- Plautdietsch
- Polabisk
- Romanes
- Sønderjysk
- Schlesisk
- Schwabisk
- Sorbisk
- Standardtysk
- Sydslesvigsk
- Tyrkisk
- Tysk
- Tysk tegnspråk
- Westfalisk
Også kjent som Gammalhøgtysk, Gammelhøgtysk.